Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Audun Otterstad, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Norge har hatt et
totalforbud mot blyhagl siden 2005. Blyforbudet framgår av Forskrift
om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften). I forskriften § 2–5 Bly og blyforbindelser
heter det:
«Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner. Fra
1. januar 2005 er det forbudt å produsere, importere, eksportere,
omsette og bruke blyhagl.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det over tid har vært en
stor debatt i offentligheten om helseeffektene ved bruk av blyhagl
utenfor våtmarksområder og skytebaner. Blant annet henviser ulike
aktører til erfaringene fra Sverige som i utgangspunktet hadde et
forbud av samme type som Norge, hvor en valgte å åpne for mer bruk
av blyhagl.
Flertallet viser til Representantforslag
55 S (2013–2014), hvor regjeringen bes om å innhente ny kunnskap
og på dette grunnlaget åpne for bruk av blyhagl til jakt utenfor
våtmarksområder og skytebaner.
Flertallet viser til at det den
22. oktober 2014 ble avholdt høring med relevante aktører i sakens
anledning. Flertallet har merket seg at forbudet
har vært omdiskutert. Jeger- og fiskeorganisasjonene har ønsket
å myke opp forbudet ved jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Flertallet er
kjent med at det i det offentlige ordskiftet om forbudet har vært
skapt betydelig usikkerhet rundt skadeeffektene ved bruk av blyhagl
utenfor våtmarksområder og skytebaner, og at det var denne usikkerheten
som var foranledningen til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at det i bakgrunnen for representantforslaget sies at
ny kunnskap om virkninger av en slik opphevelse av deler av dagens
forbud bør innhentes i forbindelse med oppfølging av forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
regjeringen følge dette videre opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at Miljødirektoratet
etter at representantforslaget ble lagt fram, i juni 2014, foretok
en ny vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl. Miljødirektoratet
viser i sin rapport til at ny forskning på skadeeffekter av bly
bekrefter tidligere kunnskap og avdekker nye bekymringer for helsemessige
konsekvenser. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det
ingen trygg nedre grense der en kan si at bly i blodet ikke er skadelig.
Blyforurensning kan medføre høyt blodtrykk, konsentrasjonsvansker
og hukommelsestap, psykiske lidelser og kreft.
Flertallet merker seg at barn,
gravide og kvinner i fruktbar alder utgjør en særlig utsatt gruppe ved
blyeksponering, og at selv lave eksponeringer kan gi effekter.
Flertallet viser til at faginstansene
som uttalte seg i høringen 22. oktober 2014, og som har kommunisert
med flertallet i brevs form, antyder at usikkerheten
i helseeffektene i større grad dreier seg om økt fare, og ikke mindre
slik inntrykket ble skapt i det offentlige ordskiftet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at det har
oppstått usikkerhet rundt begrunnelsen for forbudet, og mener det
er viktig å sikre høy tillitt til reguleringer begrunnet ut fra helse
og miljø.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er av den oppfatning at varsler om helse- og
miljøfare må tas på det største alvor, og at usikkerheter rundt
bruk av blyammunisjon må avklares på en grundig måte. På grunnlag
av en slik avklaring kan Stortinget først ta stilling til eventuelle
endringer i regelverket for bruk av slik ammunisjon.
Dette medlem mener med bakgrunn
i de faglige rådene som har fremkommet gjennom høring og brev, at
det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å åpne for bruk av blyhagl
i norsk natur.
Dette medlem mener det er avgjørende
– før en eventuelt gjør endringer – å få avklart på en betryggende
måte om en oppmyking medfører at mer bly kommer inn i næringskjeden,
og dermed potensielt øker faren for negativ helseeffekt for dyr
og mennesker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppdatert og
forskningsbasert kunnskap om helse- og miljøeffektene ved bruk av
blyammunisjon til jakt, og på det grunnlaget legge frem for Stortinget
en sak om rammer og reguleringer for bruk.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er opptatt av ivaretakelsen av dyrevelferd
også for vilt, og ønsker å legge opp til en human jaktutøvelse og
en mest mulig effektiv avliving av viltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, erkjenner
at jakt med blyhagl medfører miljøutfordringer og kan medføre helseskader.
Bly er et tungmetall som ikke brytes ned i naturen og som hoper
seg opp i næringskjedene. På grunn av de negative effektene til
bly utgjør blyhagl en fare for dyr og fugler som får det i seg.
Fugler kan få i seg blyhagl ved at de inntar blyhagl istedenfor
småstein til kråsen. Dette flertallet viser til at
på denne bakgrunn ble det innført totalforbud mot blyhagl fra 2005.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet v/statsråden
til Miljødirektoratet, datert 11. desember 2014, hvor statsråden
ber Miljødirektoratet vurdere en fornuftig differensiering av blyhaglforbudet, som
ivaretar både nødvendige miljøhensyn og gir mulighet for et rimelig
og godt haglmateriale til bruk i skogen og på fjellet. Dette
flertallet viser til at det over tid har vært et ønske om
en differensiering av blyhaglforbudet og imøteser Miljødirektoratets
rapport.
Dette flertallet tar opp forslaget
fremsatt i Dokument 8:55 S (2013–2014).
Dette flertallet foreslår videre:
«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen
i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvenser
ved bruk av blyhagl på jakt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet peker på at blyhagl er den mest effektive
ammunisjonen som er tilgjengelig i dag når det gjelder å ta livet
av byttedyrene raskt. Disse medlemmer peker på at
stålammunisjon, som er det mest aktuelle alternativet til blyammunisjon,
øker risikoen for skadeskyting, og dermed øker potensialet for lidelser
hos byttedyrene betraktelig.
Disse medlemmer støtter Norges
Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) som mener at bruk av blyhagl ved
jakt på småvilt sikrer en mer dyreetisk jakt, og er sikrere for
jegerne da det er større rikosjettfare ved bruk av ulike typer alternativ ammunisjon. Disse
medlemmer støtter på denne bakgrunn en oppmykning av forbudet
mot bruk av bly til jakt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at blant annet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) oppgir
at de blyfrie alternativene er like gode eller bedre enn blyhagl,
jf. brosjyren «Alternativ haglammunisjon», utgitt av NJFF i 2008,
og basert bl.a. på deres eget testjegerprosjekt. NJFF skriver også
i brosjyren «Nye haglpatroner – en veiledning» at det er avstanden
til dyret, hastigheten og spredningen på haglsvermen som er viktigst
for å unngå skadeskyting, uavhengig av hagltype. På energi- og miljøkomiteens
høring om forslaget 22. oktober 2014 forfektet NJFF at alternative hagltyper
ikke er dårligere enn bly innenfor anbefalt sikkert skuddhold.
Disse medlemmer viser videre
til at Miljødirektoratets anbefaling om å ikke tillate blyhagl er
i samsvar med anbefalingene fra enstemmige internasjonale forskningsmiljøer.
I 2009 ble det i Storbritannia publisert en oppsummering av studier
globalt om landfugler forgiftet av blyhagl og annen blyammunisjon.
Denne konkluderte med at til tross for reguleringer på våtmarksområder,
tilsa den samlede kunnskapen at det haster med å fase ut all bruk
av blyholdig ammunisjon.
Disse medlemmer viser til at
europeiske forskere med ekspertise på helseeffekter av bly i mennesker
og naturmiljø har utarbeidet et konsensusdokument som ble publisert
høsten 2014. I dokumentet anbefales det entydig at bruk av blyholdig
ammunisjon fases ut for å beskytte helsen til mennesker og miljø.
Undersøkelser fra flere europeiske land, inkludert Norge, har videre
vist at nivået av bly i blodet øker hos mennesker som spiser mye
viltkjøtt. Et tilsvarende dokument som det europeiske konsensusdokumentet,
ble produsert i 2013 av amerikanske forskere med ekspertise på helserisiko.
Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet advarer mot å
oppheve blyhaglforbudet.
Disse medlemmer peker på at ammunisjon gjenstår
som den viktigste kilden til bly som bevisst blir spredt i Europas
naturmiljø uten regulering fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
videre til at i forskeroppropet fra europeiske forskere fremheves
det at tre land i Europa – Danmark, Nederland og Norge – er foregangsland
som har innført totalforbud mot jakt med blyhagl. Å oppheve forbudet
i Norge vil sende svært uheldige signaler inn i den internasjonale
debatten om bruk av blyammunisjon.
Disse medlemmer er derfor forbauset
over at Arbeiderpartiet har lagt frem et representantforslag som
vil øke utslippene av bly til norsk natur, og som kommer til behandling
i energi- og miljøkomiteen omtrent samtidig som et annet representantforslag
der Arbeiderpartiet har foreslått at det skal lages en «Handlingsplan
for en giftfri hverdag».
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslagsstillerne
fra Arbeiderpartiet hevder at bruk av blyhagl vil kunne bidra til
en mer dyreetisk jakt og redusert rikosjettfare. Disse medlemmer mener
forslagsstillerne tar beviselig feil, og mener en oppheving av forbudet
mot bruk av blyhagl vil være en oppsiktsvekkende reversering for
arbeidet med å redusere miljøgiftproblemene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener at forslaget fra Arbeiderpartiet
bør forkastes, og at Stortinget tvert om bør vurdere mulighetene
for å utvide forbudet mot blyammunisjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at bly ikke er forbudt
i andre typer jaktkuler, og at alle typer blyholdige jaktkuler avgir
bly i dyret. Det er godt dokumentert at dagens bruk av blyammunisjon
er problematisk. Til tross for at det ble innført forbud mot blyhagl i
2005 utgjorde blyholdig ammunisjon omkring 55 pst. av utslippene
av bly i 2010, ifølge Miljødirektoratet. Det er gjort studier som
indikerer at blyfrie kuler er like gode som blyholdige, og blyfrie
jaktkuler er tilgjengelige i stort utvalg for flere kalibre.
Disse medlemmer viser til at
det imidlertid også er flere utfordringer knyttet til en eventuell utvidelse
av forbudet mot blyholdig ammunisjon. Det er derfor nødvendig med
flere studier på blyfrie alternativer og hvilke konsekvenser et
utvidet forbud vil få for norske jegere.