Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
27. november 2014 vedlagt Dokument 8:29 S (2014-2015).
Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Gerd Eli
Berge fremmer følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
innen utgangen av 2015 innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig
drikk i Norge.
Jeg ønsker og mener det er viktig å merke alle
alkoholholdige drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler
både ut fra forbruker- og folkehelsehensyn. Det er generelt viktig
med god forbrukerinformasjon på alle mat- og drikkevarer for å legge
til rette for at forbrukerne kan ta informerte valg.
Regelverket for merking av mat- og drikkevarer er
harmonisert i EØS-området gjennom EUs matinformasjonsforordning
(forordning (EU) nr. 1169/2011). Regelverket er gitt i form av en forordning
som stiller harmoniserte og detaljerte krav til merking, og er ikke
minimumskrav. Matinformasjonsforordningen kapittel VI setter grenser
for EØS-statenes adgang til å fastsette nasjonale regler om merking
av mat- og drikkevarer, både når det gjelder vilkår og prosedyre.
Matinformasjonsforordningen er gjennomført i norsk
rett gjennom matinformasjonsforskriften (forskrift 28. november
2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne), som trådte i kraft
i Norge 13. desember 2014 (samme tidspunkt som i EU). Mattilsynet
er tilsynsmyndighet.
Matinformasjonsforordningens krav til merking gjelder
også for alkoholholdige drikkevarer.
Artikkel 9 stiller blant annet krav om at alkoholinnhold
skal angis i volumprosent på drikke-varer som inneholder mer enn
1,2 volumprosent alkohol. Videre skal innhold av ingredienser eller
stoffer som kan utløse allergier eller intoleranser, merkes på alkoholholdige
drikkevarer på lik linje med andre næringsmidler. Allergimerking
gjelder følgelig for alkoholholdige drikkevarer i Norge i dag. For
alkoholholdige drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent
alkohol, fastsetter likevel artikkel 16(4) unntak fra kravet om
merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Det er derfor ikke
krav om angivelse av ingredienser i produktene (ingrediensliste).
Det er heller ikke krav om angivelse av energiinnhold, mengde fett,
mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt
i produktene (næringsdeklarasjon).
Europakommisjonen skal i følge matinformasjonsforordningen
utarbeide en rapport til Rådet og Europaparlamentet hvor det skal
vurderes om alkoholholdige drikkevarer også skal underlegges matinformasjonsforordningens
krav til merking med ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Rapporten
skulle vært lagt frem senest 13. desember 2014, men har dessverre
blitt forsinket. Jeg er kjent med at Europakommisjonen skal redegjøre
for oppfølging av de prosessene som pågår for å følge opp matinformasjonsforordningen,
i et arbeidsgruppemøte 15. januar 2015. Mattilsynet deltar for Norge
i disse møtene. Jeg antar status for denne rapporten blir omtalt.
Jeg anser det som naturlig å avvente rapporten fra Europakommisjonen.
Jeg vil i tiden fremover arbeide for at alkoholholdige
drikkevarer blir omfattet av de aktuelle kravene i matinformasjonsforordningen
og ta opp spørsmålet om merking av alkoholholdige drikkevarer når
jeg treffer mine kolleger i EU i aktuelle møtesammenhenger. Jeg
ser det ikke som hensiktsmessig med nasjonale bestemmelser om merking
av alkoholenheter per flaske. Grunnen til dette er blant annet at
det ikke er gitt harmoniserte eller nasjonale regler eller standarder
som definerer en alkoholenhet.
Matinformasjonsforordningen er ikke til hinder for
at alkoholholdige drikkevarer på frivillig grunnlag kan merkes med
ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. I påvente av en avklaring om
forordningens regulering av alkoholholdige drikker, er det derfor
mulig for bransjen å merke slike drikkevarer. Jeg har registrert
at flere alkoholholdige drikkevarer som selges i Norge, har slik
merking. Det ser jeg positivt på.
Jeg kjenner for øvrig så langt ikke til at land
i EØS-området har utviklet og notifisert nasjonale regler om merking
av alkoholholdige drikker med ingrediensliste og næringsdeklarasjon
etter at matinformasjonsforordningen ble vedtatt i 2011. Etter matinformasjonsforordningen
artikkel 41 kan nasjonale krav til merking med ingredienser, som
gjaldt før forordningen ble vedtatt, videreføres. Norge har ikke
vedtatt slike bestemmelser.
Jeg anser det ikke hensiktsmessig å påbegynne arbeid
med en eventuell nasjonal regulering av merking av alkoholholdige
drikkevarer med ingrediensliste og næringsdeklarasjon nå. Jeg tar imidlertid
forbehold dersom prosessen i EU skulle vise seg å ta urimelig lang
tid.
For ordens skyld vil jeg nevne at det i høringen om
endringer i reklameforbudet for alkoholholdig drikk er foreslått
at omtale av spesifikke alkoholholdige produkter på produsenters
og grossisters hjemmesider også må omfatte informasjon om blant
annet ingredienser og energiinnhold.
Når det gjelder spørsmålet om eventuell advarselsmerking
av alkoholholdige drikkevarer, følger jeg med på utviklingen som
foregår i EU og i andre land.