Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
§ 1 Rett
til nasjonalt ID-kort
Norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, har etter
søknad rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig
reisedokument i EØS-området (reiserett).
Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med
reiserett, men fyller lovens øvrige vilkår, har etter søknad rett
til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett.
§ 2 Ansvarlig myndighet
Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt
ID-kort (ID-kortmyndighet).
§ 3 Søknad om nasjonalt ID-kort
Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig oppmøte
med mindre særlige grunner vanskeliggjør fremmøte.
Søker plikter å godtgjøre sin identitet og statsborgerskap,
blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som
ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Det kan innhentes biometrisk
personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk
for senere kontroll av kortinnehaverens identitet.
Tidligere nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering
før nytt utleveres.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om søknaden, godtgjøring
av identitet og statsborgerskap og innhenting av biometrisk personinformasjon.
§ 4 Mindreårige og personer
uten rettslig handleevne
For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige
under 18 år og personer uten rettslig handleevne kreves samtykke
fra verge. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige,
må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene
til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. Når
barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-8
eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.
Samtykke fra verge kreves også for utstedelse av nasjonalt
ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene
felles foreldreansvar, må begge samtykke.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller
utstedes til person som nevnt i første ledd uten samtykke dersom
det er åpenbart ubetenkelig.
§ 5 Hindringer for å få nasjonalt
ID-kort med reiserett
Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes
a) når søkeren er etterlyst med henblikk på pågripelse,
er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket
i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller
konkursloven § 102
c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig
myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når
søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av
a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av
offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse
b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34,
39, 45, 46, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3), straffegjennomføringsloven § 43
eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan også nektes utstedt
når
a) det foreligger vedtak om passnektelse eller
tilbakekall av pass etter passloven § 5 tredje ledd, jf. § 7 første
ledd bokstav b
b) omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet
med reisen er ulovlig virksomhet
c) søkeren tidligere har forfalsket eller brukt falskt nasjonalt
ID-kort med reiserett, rettsstridig har overlatt kortet til tredjemann
eller på annen måte har misbrukt det.
Nasjonalt ID-kort med reiserett må ikke nektes uten at
tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas
i betraktning hvilken betydning kortet vil ha for søkeren. Etter
annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse
av den lovhjemlede forpliktelsen.
§ 6 Innholdet i nasjonalt ID-kort
Nasjonalt ID-kort skal bare inneholde opplysninger som
er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens
identitet. Biometriske personopplysninger innhentet etter § 3 annet
ledd lagres i det nasjonale ID-kortet på en slik måte at hensynet til
informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Utfylling av personopplysninger i de enkelte nasjonale
ID-kortene skal gjøres i Norge.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om innholdet i
nasjonalt ID-kort, blant annet om hvordan biometriske personopplysninger
kan lagres og hvilke opplysninger som skal fremgå på kortet.
§ 7 Oppbevaring og tap
Det nasjonale ID-kortet skal oppbevares på betryggende
måte. Kortinnehaver skal straks skriftlig eller ved personlig oppmøte
melde tap av kortet til ID-kortmyndigheten.
Kort som er meldt tapt kan ikke tas i bruk på nytt.
§ 8 Tilbakekall, innlevering
og beslag
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan tilbakekalles når
a) det foreligger hindring som nevnt i § 5
b) kortet er utstedt med, eller på bakgrunn av, informasjon
som ikke var, eller lenger er, riktig
c) kortets utseende eller innhold er endret
d) kortet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke
er tjenlig som identitetsbevis
e) kortet finnes i uvedkommendes besittelse.
Første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder for alle nasjonale
ID-kort.
Når det er fattet vedtak om tilbakekall av nasjonalt ID-kort
etter første ledd, skal kortet innleveres. Når kortet ikke innleveres
frivillig, kan politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i nasjonalt ID-kort med reiserett
som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene etter
første ledd antas oppfylt. Kortet skal tilbakeleveres hvis ID-kortmyndigheten
ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen 3 uker. Straffeprosessloven
§ 208 gjelder tilsvarende.
§ 9 Nasjonalt ID-kortregister
Det skal opprettes et nasjonalt ID-kortregister. Registeret
kan kobles mot passregisteret.
Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger som
er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av nasjonalt
ID-kort, blant annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, ansiktsfoto, høyde,
øyenfarge, hårfarge, serienummer eller annen entydig referanse for
tilknyttet eID, og opplysninger om tap og tilbakekall av kortet.
Ved endring av navn eller andre opplysninger, og ved utstedelse
av nytt nasjonalt ID-kort, kan tidligere data beholdes i registeret.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om
a) hvilke opplysninger som kan registreres
b) hvem som er behandlingsansvarlig
c) innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger.
§ 10 Tilgang (rett til direkte
søk)
ID-kortmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte
i politiet som utfører grensekontroll kan gis tilgang til opplysninger
i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte
gjøres tilgjengelig for dem når det er tjenestemessig behov for opplysningene
til utstedelse av nasjonalt ID-kort eller utførelse av grensekontroll.
§ 11 Utlevering av opplysninger
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres
når det er nødvendig for å kontrollere identiteten til innehavere
av nasjonalt ID-kort eller kortets ekthet.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved
direkte søk som går ut på treff eller ikke-treff.
§ 12 Utlevering av opplysninger
til andre formål
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres
til politiet til bruk
a) i arbeid med å finne savnet person eller med
å identifisere en død person eller en person som det hører under
politiets oppgaver å hjelpe
b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes
eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
c) ved forebygging eller etterforskning av en handling som
etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder
d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten
til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
e) ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det
sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
f) når den opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig
samtykke som er basert på frivillighet og informasjon
g) for utførelse av oppgaver etter passloven.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved
direkte søk.
Opplysninger som er hentet fra nasjonalt ID-kortregister
etter denne bestemmelsen, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig
for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningen eller dokumentere
behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra nasjonalt
ID-kortregister utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter
og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen
skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og
annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere
opplysninger på annet grunnlag.
§ 13 Klage
Avgjørelser om å nekte eller tilbakekalle nasjonalt ID-kort,
og om innsyn, retting, sperring og sletting etter denne loven, kan
påklages til Politidirektoratet.
§ 14 Forskrifter
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om
a) gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort, blant
annet om begrenset eller forlenget gyldighetstid
b) fastsetting og betaling av gebyr for søknad om nasjonalt
ID-kort.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere regler om
a) tildeling og bruk av tilknyttet eID ved utstedelse av
nasjonalt ID-kort, blant annet om aldersgrenser, gyldighet, sertifikatutsteder,
sikkerhetsnivå, tilbakekall og klage
b) utenlandske statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort,
blant annet om særlige vilkår om tilknytning til Norge
c) hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister
d) gjennomføring av loven, blant annet om søknads- og klagesaksbehandling
e) adgang til å få nasjonalt ID-kort ved norsk fagutenriksstasjon
f) adgang til å få midlertidig ID-dokument ved tap av nasjonalt
ID-kort med reiserett.
§ 15 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler
Norge er bundet av.
§ 16 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17 Endring i andre lover
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 8 fjerde
ledd lyde:
Bare passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos
og norsk grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret
med mindre annet er bestemt i lov eller i forskrift i medhold av
lov.