Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Dokument 8:73 S
(2014–2015) om kvalitet i krisesentertilbudet.
Komiteen viser til at ansvaret
for krisesentertilbudet ble overført til kommunene fra 2010, og
at Stortinget samtidig vedtok at krisesentertilbudet skulle være
en lovpålagt oppgave for norske kommuner.
Komiteen viser videre til at
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har
gjennomført en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven,
etter oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Oppdraget
var å vurdere om krisesentertilbudene i kommunene har utviklet seg
i tråd med lovens krav etter innføringen av krisesenterloven. Komiteen viser
til at evalueringens hovedkonklusjon er at de fleste kommunene nå
bidrar til å finansiere et krisesentertilbud til både menn og kvinner,
slik loven krever. NOVA skriver i sin rapport at hovedbildet er
at kommunene søker å oppfylle kravene i krisesenterlova gjennom
å overta eller knytte seg til eksisterende krisesenter.
Komiteen viser til svarbrevet
fra statsråd Horne (vedlegg). I sitt svar påpeker statsråden at kommunene,
jf. krisesenterlova, er pålagt å gi personer utsatt for vold i nære
relasjoner et krisesentertilbud uavhengig av tilleggsproblematikk,
men at hun er klar over at praksis fra senter til senter varierer. Komiteen er
bekymret for dette og er glad for at statsråden nå vil utdype nærmere
forslaget om å utrede modeller for krisesentertilbud for voldsutsatte med
tilleggsproblematikk, herunder rusmiddelavhengighet og psykiske
lidelser, og eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med
de årlige budsjettprosesser.
Komiteen viser videre til at
regjeringen i 2015 har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp tiltak
40 i handlingsplanen Et liv uten vold, som går ut på at erfaringer med
bruk av individuell plan for personer utsatt for vold i nære relasjoner,
skal kartlegges. Komiteen er positiv til at Bufdir
nå skal se på hvordan individuell plan kan bidra til å sikre at
voldsutsatte får et helhetlig og individuelt tilpasset hjelpetilbud,
og at Bufdir nå etablerer et samarbeid med Nav om dette.
Komiteen er også opptatt av at
brukere av krisesentrene får hjelp til å skaffe bolig hvis de trenger det,
slik at færre voldsutsatte personer drar tilbake til voldsutøveren
etter endt opphold på krisesenteret. Det er kommunene som har ansvaret
for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og statlige aktører
bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Komiteen vil
fremheve at Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2014 økte engangsbevilgningen til tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner, og at Stortinget, i forbindelse med nasjonalbudsjettet
for 2015, økte tilskuddsordningen ytterligere med 50 mill. kroner. Dette
gir kommunene, som har ansvaret for å prioritere bruken av tilgjengelige
midler ut fra en lokal behovsvurdering, et større spillerom.
Komiteen merker seg at samtidig
viser evalueringen også til utfordringer og mål som ikke ser ut til
å være nådd. Det vises til utfordringer knyttet til kommunenes tilbud
til grupper med tilleggsproblematikk, at kommunene ikke er i mål
med å samordne hjelpetiltak for voldsutsatte i en sammenhengende tiltakskjede,
og at ansvarsforholdene i reetableringsfasen er uklare. Evalueringen
viser også at mange kommuner mangler handlingsplaner for arbeid
mot vold i nære relasjoner. Også informasjon om krisesentertilbudene
mangler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at dette er bakgrunnen
for forslagene som behandles i denne innstillingen. Disse
medlemmer viser til at forslagsstillerne Lene Vågslid, Christian Tynning
Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen,
Sonja Mandt og Knut Storberget er opptatt av å sikre kvaliteten
i krisesentertilbudet som skal gis i alle landets kommuner, for
alle innbyggere, og mener det er viktig å innføre nye tiltak for
å sikre både kvalitet og likhet i tilbudet over hele landet.
Komiteen deler forslagsstillernes
intensjoner om å sikre et godt innhold og kvalitet i krisesentertilbudet
i alle landets kommuner, for alle innbyggere.
Komiteen viser til svarbrevet
fra statsråd Horne (vedlegg). Statsråden viser til at arbeidet med å
vurdere anbefalingene fra evalueringsrapporten som ble lagt frem
2. februar 2015, er igangsatt, men ikke ferdigstilt. Statsråden
gir på denne bakgrunn sine foreløpige vurderinger og kommentarer
til forslagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at i svarbrevet til statsråd Horne er det en avventende holdning
til om evalueringsrapporten fra NOVA skal følges opp, og hvordan. Disse
medlemmer mener at rapporten er så tydelig at de foreslåtte
punktene i representantforslaget vil ivareta det som er pekt på
som utfordringer, og bør iverksettes.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at evalueringsrapporten fra NOVA peker på utfordringer og mål
som ikke er nådd innen dagens krisesentertilbud, og mener dette er
mangler og behov som må rettes opp og følges opp. Dette medlem viser
til at statsråden i sitt svarbrev informerer om at hun har igangsatt
arbeidet med å vurdere rapportens anbefalinger, og dette medlem imøteser
at regjeringen kommer til Stortinget med forslag til hvordan rapporten
skal følges opp når disse vurderingene er gjennomført.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen fremme forslag til ny forskriftshjemmel i krisesenterlova,
slik at innhold og kvalitet i kommunenes krisesentertilbud kan reguleres
nærmere. Komiteen viser til at statsråden i sitt
svarbrev skriver at en ny forskriftshjemmel for å regulere innhold
og kvalitet er et av forslagene i evalueringsrapporten som hun nå
vurderer nærmere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at evalueringsrapporten foreslår en ny forskriftshjemmel. Disse
medlemmer mener at dette er en naturlig oppfølging av at
det allerede finnes forskrift om kompetanse og om politiattest,
og et igangsatt arbeid med utkast til forskrift om fysisk sikring
innen 1. juli 2015. Disse medlemmer mener likevel
det er viktig å legge en viss standard til grunn for hva slags tilbud
kommunene skal gi, og opprettholder derfor sitt forslag om en ny forskriftshjemmel
om innhold og kvalitet.
Disse medlemmer støtter subsidiært
statsråd Horne i at en faglig veileder eller et rundskriv kan være
en måte å gi føringer på, og som kan bidra til et mer enhetlig tilbud,
men mener at dette ikke er sterkt nok virkemiddel.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen utgi et rundskriv som påpeker ansvaret kommunene
har for å gi et akutt krisesentertilbud. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev peker på at veiledere er utgitt,
men at statsråden på bakgrunn av evalueringen vil vurdere behovet
for sterkere føringer for kommunenes ansvar, enten det er i form
av nye forskrifter, rundskriv, veiledninger eller lovendringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at statsråden vil avvente med å utarbeide nærmere føringer og
eventuelle lovendringer for å påpeke det ansvaret kommunene har for
å gi akutt krisesentertilbud. Disse medlemmer er
kjent med at kommunene i dag får informasjon om ansvaret de har,
men at dette ansvaret ikke alltid følges opp. Derfor vil disse
medlemmer opprettholde sitt forslag om et rundskriv som
påpeker dette viktige ansvaret kommunene har.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen sørge for at utviklingen i krisesentertilbudene følges
tett over tid. Komiteen viser til at statsråden i
sitt svarbrev skriver at hun mener det er viktig å følge utviklingen
i krisesentertilbudet tett, og hun gjør rede for dagens statistikkrutiner,
samt KOSTRA-rapporteringen. Statsråden informerer om at departementet
vil gi Bufdir i oppgave å lede et utviklingsarbeid knyttet til kommunenes
rapportering på krisesenterområdet i KOSTRA 2015, samt at departementet
også løpende vil vurdere behovet for forskning og utviklingsprosjekter
i videreutviklingen av krisesentertilbudet.
Komiteen merker seg
at det i 2015 kan gis oppdatert informasjon om barn som benytter
seg av krisesentertilbudet. Dette mener komiteen er
positivt, men viser til statsrådens kommentar om at det er behov
for et utviklingssamarbeid knyttet til kommunens rapportering på
krisesenterområdet i KOSTRA i 2015. Komiteen er fornøyd
med at Bufdir skal lede et slikt arbeid, slik at en kan få bedre
grunnlag for videre utvikling.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen utarbeide forskrift om kompetansekrav som pålegger
kommunene å ha personale med barnefaglig kompetanse ved sitt krisesentertilbud,
for å sørge for at barn gis individuell oppfølging og at barnets
rettigheter blir ivaretatt. Komiteen viser til at
statsråden i sitt svarbrev påpeker at det er hjemmel i loven for
å gi forskrift om krav til kompetanse, men at det så langt ikke
er utarbeidet en slik forskrift. Statsråden understreker et en på
generelt grunnlag bør være tilbakeholden med å stille krav til spesifikk
formell kompetanse i kommunale stillinger fordi det kan gjøre rekruttering
av personell vanskelig i noen kommuner. Statsråden peker også på
at mange av de ansatte ved krisesentrene vil kunne ha viktig realkompetanse etter
mange års erfaring fra arbeid ved krisesenter. Statsråden vil vurdere
nærmere forslaget om utarbeidelse av forskrift om kompetansekrav,
sett i lys av at svært mange barn oppholder seg på krisesentre og
at det er viktig at barn i denne særlig sårbare situasjonen blir
ivaretatt på en god måte og fulgt opp etter behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig at ansatte på krisesentrene har barnefaglig kompetanse,
og mener at det bør utarbeides en forskrift om kompetansekrav som
pålegger kommunene dette. Barn som kommer til krisesentrene har
ulike behov for hjelp, og er, slik disse medlemmer ser
det, avhengig av at ansatte har god barnefaglig kompetanse. Disse
medlemmer er kjent med at mange ansatte har stor realkompetanse,
og er enig med statsråden i at for rigide krav til formell kompetanse
kan gjøre det vanskelig å rekruttere i noen deler av landet. Disse
medlemmer mener likevel at i en slik forskrift kan det gis
mulighet for unntak der slik kompetanse kan dokumenteres, men at
hovedregelen skal være ansatte med barnefaglig kompetanse. Disse
medlemmer opprettholder dermed sitt forslag.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen sørge for at barn som kommer til krisesenteret sammen
med mor eller far, får individuell tilrettelagt informasjon, herunder
informasjon om hva de kan tilbys, hvem de kan henvende seg til,
og hvordan de skal forholde seg til en eventuell hemmelig adresse. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev skriver at eventuelle faglige
anbefalinger til kommunene om hvordan tilbudet til barn kan utformes,
bør inngå i det generelle materialet som utarbeides til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig med god informasjon og ber statsråden legge inn i
det faglige materialet til kommunene anbefalinger om hvordan tilbudet til
barn skal utformes og sikres. Det er viktig, slik disse medlemmer ser
det, med en individuell tilrettelagt informasjon, slik at rett kunnskap
om tilbudet gis den som har behov for det. Disse medlemmer opprettholder
derfor sitt forslag for å sette fortgang i arbeidet mot kommunene.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen sørge for at barn som benytter krisesentertilbudet,
får ivaretatt sine rettigheter, herunder at de får fortsette å gå
på skole eller barnehage, enten ved å fortsette på sin egen eller
en annen skole eller barnehage. Komiteen viser til
at statsråden i sitt svarbrev skriver at hun har bedt Bufdir gjennomgå
tilbudet til barn på krisesentrene nærmere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at barns rettigheter som barnehage og skole opprettholdes
i tiden de er på krisesenter. Disse medlemmer er
kjent med at dette ikke alltid skjer, og at kommunene ikke oppfyller
disse rettighetene. Derfor opprettholder disse medlemmer sitt
forslag slik at kommunenes ansvar tydeliggjøres.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen iverksette tiltak som formaliserer samarbeidet mellom
krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet, slik at
kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner, vil få
en helhetlig bistand og oppfølging i den tiden de benytter dagtilbud
eller heldøgns overnattingstilbud, og i reetableringsfasen. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev skriver at lovverket etter hennes
syn er tilstrekkelig klart på dette punktet, men at dagens utfordringer
bunner i mangel på oppfølging fra enkelte kommuners side. Komiteen vil
vise til at det i § 4 Samordning av tjenester står at:
«Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn
som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjoner,
får ei heilskapelig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom
krisesentertilbodet og andre deler av tjenesteapparatet.»
Komiteen vil understreke at det
er et stort utviklingspotensial i å sikre at dette faktisk skjer
på en god måte. Det er nødvendig at lederne ved sentrene blir inkludert
i samarbeid med andre hjelpetiltak, og det påhviler kommunene et
ansvar for å sikre dette.
Komiteen viser til
at mange ikke får den oppfølgingen som er hjemlet i krisesenterlovens
§ 4, og viser til statsrådens svar der hun viser til at kommunene
ikke følger opp selv om loven er klar. Det er positivt at det nå
er etablert et samarbeidsprosjekt i Oslo som skal følgeevalueres,
og komiteen håper at dette er et tiltak som kan gjennomføres
flere steder om det lykkes.
Det er likevel, slik komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det, viktig at dette ikke blir
det eneste tiltaket, men at det settes i gang flere samarbeidstiltak
uavhengig av det nevnte.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen sette kommunene i stand til å hente inn etterslepet
i fysisk standard og sikkerhet som finnes ved flere krisesentre
i dag, for blant annet å bedre krisesentertilbudet til menn og deres
barn. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev
peker på at Bufdir i tildelingsbrevet for 2015 har fått i oppdrag
å utarbeide utkast til forskrift om fysisk sikring av lokalene innen
1. juli 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det fremdeles er ulik kvalitet på den fysiske standarden
og sikkerheten i krisesentrene, og at det er viktig å gjøre noe
med dette. Disse medlemmer er fornøyd med at Bufdir
i tildelingsbrev for 2015 har fått oppdrag om å lage utkast til
forskrift om fysisk sikring innen 1. juli 2015. Disse medlemmer mener
at også den fysiske standarden bør bedres, og opprettholder derfor
sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å be regjeringen
redegjøre for Stortinget på egnet måte om hvorvidt dagens geografiske dekning
er i tråd med forutsetningen om at krisesentertilbudet skal være
et reelt lavterskeltilbud. Disse medlemmer viser
til at statsråden i sitt svarbrev peker på at utviklingen de siste
årene har medført færre, men større sentre. Hun peker også på at
kommunereformen vil kunne gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede
økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke
behovet for at krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud. Dersom
de geografiske avstandene blir for store, vil tilbudet oppleves
som irrelevant for mange, spesielt for barn som vil få utfordringer
med skolegang og kontakt med venner og lokalmiljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til evalueringen
av krisesenterlova, hvor det fremgår at seks krisesentre er lagt
ned i perioden 2008–2014. Flertallet viser videre
til svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg), hvor hun skriver at
bortfallet av de seks krisesentrene imidlertid ikke har resultert
i en reell kapasitetsreduksjon på landsbasis. Videre skriver hun
at interkommunalt samarbeid er en strategi som mange kommuner benytter
for å kunne ivareta lovpålagte tilbud med tilstrekkelig kompetanse
og kapasitet. Flertallet er enig i en strategi hvor
kvalitet prioriteres foran kvantitet, og mener det er svært viktig
at ofre for vold, både barn og voksne, mottas av kompetent personell
som kan gi god hjelp og veiledning. Flertallet er
samtidig tilfreds med at det i embetsoppdraget for fylkesmannen
2015 fremgår at fylkesmannen, dersom etaten kommer over tilfeller hvor
krisesentre er lagt ned eller tilbudet er redusert, skal gi en kort
redegjørelse for bakgrunn for og konsekvenser av dette i årsrapporten.
Flertallet vil samtidig påpeke
at opphold på krisesenter er midlertidig, og at botilbudet er ment
å være for kortere perioder. Lengre avstand til skole/barnehage/venner
i en kort periode bør derfor ikke være et argument mot å sikre et
kvalitativt godt og sterkt tilbud til både forelder/foresatt og
barn i en akutt krisesituasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for at lang reisevei til krisesenter kan gjøre det vanskelig
for noen å bruke disse, og merker seg at også flere små krisesentre
er lagt ned. Det er viktig å følge utviklingen nøye, selv om kapasiteten
er opprettholdt. Disse medlemmer mener at statsråden
må gi fylkesmennene i oppgave å sjekke hvordan dekningen er, og
komme tilbake på egnet måte til Stortinget dersom tilbudet er redusert eller
svekket. På denne bakgrunn opprettholdes forslaget.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen utrede ulike modeller for krisesentertilbud
for voldsutsatte med tilleggsproblematikk, herunder rusmiddelavhengighet
og psykiske lidelser. Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev uttrykker bekymring over de utfordringer evalueringen
avdekker når det gjelder tilbudet til voldsutsatte med tilleggsproblematikk
knyttet til rus og psykiatri. Statsråden skriver at dette er brukergrupper
som i mange kommuner ikke får et godt nok tilbud, at staten bør
bistå kommunene i arbeidet med å møte utfordringene på dette feltet,
og at hun derfor vil vurdere nærmere forslaget om å utrede modeller
for krisesentertilbud for voldsutsatte med tilleggsproblematikk,
herunder rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser, og eventuelt
komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettprosesser. Komiteen vil
i denne sammenheng påpeke at det kan være svært gode grunner til
at mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller som aktivt ruser
seg eller er i abstinens, bør ivaretas i psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB) i stedet for å plasseres på et
krisesenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for de utfordringene evalueringen avdekket når det gjelder
tilbudet til voldsutsatte med tilleggsproblematikk knyttet til rus
og psykiatri. Disse medlemmer opprettholder derfor
forslaget om å utrede ulike modeller, da tilbudet til disse ikke
er tilfredsstillende.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen følge opp anbefalinger om bedring av tilbud
til voldsutsatte med funksjonsnedsettelser, jf. NOVAs evaluering
av kommunenes implementering av krisesenterlova. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev skriver at evalueringen viser
at personer med funksjonsnedsettelser møter en høy terskel ved krisesentrene,
samt at hun ser behovet for å vurdere hvordan staten eventuelt kan
bistå kommunene i arbeidet med å bedre tilbudet til voldsutsatte
med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at personer med funksjonsnedsettelser får tilgang
til krisesentertilbudet, og ber derfor regjeringen om å følge opp
de anbefalinger som er gitt i NOVAs evaluering (NOVA rapport nr.
6/14). Disse medlemmer opprettholder forslaget.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen utgi rundskriv om omfanget av fylkesmennenes tilsyn
med at kommunene oppfyller pliktene pålagt etter krisesenterlova
§§ 2, 3, 4 og 8, samt forslaget om å be regjeringen vurdere lovendring
som regulerer hyppigheten av tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene
pålagt etter krisesenterlova §§ 2, 3, 4 og 8.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev anfører at erfaring så langt viser at fylkesmennenes tilsyn
med kommunenes oppfølging av krisesenterlova prioriteres i ulik
grad, og at statsråden derfor mener det er behov for å vurdere nærmere
hvordan fylkesmennenes tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene
etter krisesenterlova kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
der er viktig at det utgis et rundskriv om omfanget av tilsynet
når det gjelder krisesentre, og merker seg at statsråd Horne vil
se videre på hvordan dette kan gjøres. Det er viktig at kontroll gjennomføres
regelmessig, og disse medlemmer ønsker derfor at
det vurderes å gjøre en lovendring slik at dette blir pålagt. Disse
medlemmer opprettholder derfor forslagene.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen sørge for at krisesenterstatistikken også inkluderer
informasjon om barna ved krisesentertilbudene og hvilke tilbud disse
gis. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev
skriver at krisesenterstatistikken for 2014 vil gi omfattende informasjon
om barna som oppholder seg i krisesentertilbudet, samt at Bufdir
har fått i oppdrag å gjennomgå tilbudet til barn på krisesentrene,
inkludert barns rett til hjelp fra andre tjenester.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen evaluere og kartlegge bruken av individuell
plan for voldsutsatte som har eller har hatt behov for flere tjenester. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev viser til at erfaringer med bruk
av individuell plan for personer utsatt for vold i nære relasjoner
i henhold til tiltak 40 i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
«Et liv uten vold», skal kartlegges, blant annet gjennom evalueringen
av kommunenes implementering av krisesenterlova. Statsråden viser
også til at Bufdir arbeider med oppfølging av dette og er i ferd
med å etablere et samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet
om dette.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen innføre krav om at alle kommuner skal utarbeide handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner, der kommunens krisesentertilbud og rutiner
for samarbeid mellom de relevante etater også er omtalt. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev skriver at hun mener kommunale
handlingsplaner er et nyttig verktøy og at de fleste av landets
kommuner mangler slike planer. Statsråden mener imidlertid det bør
være opp til kommunene selv å vurdere behovet for en egen handlingsplan
mot vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at kommunene lenge nok har blitt oppfordret til å lage egne handlingsplaner
om vold i nære relasjoner, og ser at dette ikke har ført fram. Vold
i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og er særlig alvorlig
for dem som rammes. Kommunene må ta sitt ansvar for å forebygge
og lage tiltak, slik noen kommuner allerede har gjort, som for eksempel
Skien. Det er grunn til å være bekymret over at ikke kommunene selv
ser nødvendigheten av en slik plan. Disse medlemmer mener
derfor at et pålegg om å lage handlingsplan er nødvendig. Disse
medlemmer opprettholder derfor sitt forslag.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen utrede behovet for overgangsboliger og vurdere øremerkede
midler til kommunene for å etablere behovsprøvde overgangsboliger
til voldsutsatte etter opphold på krisesenter, og fremme sak om
det. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev
svarer at regjeringen ikke vil foreslå øremerking av kommunale midler
til dette formålet på nåværende tidspunkt.
Komiteen er opptatt av at brukere
av krisesentrene får hjelp til å skaffe bolig hvis de trenger det, slik
at færre voldsutsatte personer drar tilbake til voldsutøveren etter
endt opphold på krisesenteret. Det er kommunene som har ansvaret
for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og statlige aktører
bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Komiteen vil
fremheve at Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2014, økte engangsbevilgningen til tilskudd til utleieboliger
med 100 mill. kroner, og at Stortinget, i forbindelse med nasjonalbudsjettet
for 2015, økte tilskuddsordningen ytterligere med 50 mill. kroner. Dette
gir kommunene, som har ansvaret for å prioritere bruken av tilgjengelige
midler ut fra en lokal behovsvurdering, et større spillerom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det bør utredes hvor stort behovet for overgangsboliger er, og eventuelt
øremerke midler til kommunene for å etablere dette. Selv om kun
1 prosent pr. i dag drar til overgangsbolig, mener disse
medlemmer at behovet kan være større. Disse medlemmer er
kjent med at mangel på bolig forlenger oppholdet på krisesentrene
unødvendig, og viser til undersøkelsen JURK (Juridisk rådgivning
for kvinner) har gjort om dette. Disse medlemmer opprettholder
derfor forslaget.
Komiteen viser til forslaget
om å be regjeringen innføre krav om at alle kommuner skal ha egne boligplaner
hvor sosial boligpolitikk og kommunenes oppfølging av ofre for vold
i nære relasjoner som har behov for bolig i reetableringsfasen,
bør inngå. Komiteen viser til at statsråden i sitt
svarbrev understreker at det er opp til kommunene selv å vurdere om
deres behov tilsier egne boligplaner eller om de ønsker å bruke
andre verktøy. Hun viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ikke ser behovet for å lovfeste krav om egne boligplaner.
Komiteen mener det er behov for
ytterligere oppmerksomhet på voldsutsattes situasjon etter oppholdet
på krisesenteret. Mange voldsutsatte går tilbake til en vanskelig
relasjon, mens andre skal etablere seg helt på nytt. De fleste har
uansett behov for mer omfattende bistand etter oppholdet. Dette
kan være i hele spekteret fra hjelp til bolig til psykologisk behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det bør innføres krav om at alle kommuner skal ha egne sosiale
boligplaner, der ofre i reetableringsfasen også inngår. Det er,
etter disse medlemmers mening, et viktig verktøy for
kommunene. Disse medlemmer er kjent med Husbankens
tilskudd til dette. Disse medlemmer er opptatt av
at voldsutsatte også får tilbud, og opprettholder derfor forslaget,
siden mange kommuner ikke har slike planer pr. i dag, selv om behovet tilsier
at de burde hatt dette.