I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger
i Norge, ifølge tall fra Animalia. De aller fleste er av kyllingrasen
Ross 308, en hurtigvoksende hybrid som er avlet frem for å bli mest
mulig kjøttrik fortest mulig.
Mens salget av hvitt kjøtt har økt i mange år,
opplever næringen nå redusert salg. Den økonomiske situasjonen for
kyllingnæringen er utfordrende. På den ene siden oppleves fall i
etterspørsel, på den andre siden er mulighetene til å differensiere
til mer saktevoksende raser begrenset av tilgangen på annet avlsmateriale.
Forslagsstiller mener situasjonen bør møtes
med langsiktige tiltak som svarer til forbrukernes forventninger
til kvalitet og etikk. I stedet for å arbeide for kortsiktig og
fortsatt vekst i kyllingnæringen med mål om økt volum, bør oppmerksomheten
mer enn noen gang rettes mot kvalitet, reduksjon i medisinbruk,
god dyrehelse og god dyrevelferd. Forslagsstiller foreslår derfor
at regjeringen sammen med næringen og Mattilsynet setter i gang
et arbeid for å fase ut rasen Ross 308 til fordel for mer saktevoksende raser,
samt redusere dyretettheten for slaktekylling og sikre bedre miljøberiking
i kyllinghusene.
Dyrevelferdslovens avlsparagraf (§ 25) har til hensikt
å unngå at selektiv avl for produksjonsdyr går ut over dyrevelferden.
I Ross 308 er arveanlegget etter forslagsstillers mening endret slik
at dyrets fysiske og mentale funksjoner er påvirket negativt, og
dyrets mulighet til å utøve naturlig atferd er redusert. Forslagsstiller
mener dyrevelferdsloven er klar på at avl og import av dyreraser
som genetisk medfører vesentlige helseskader eller lidelser for
dyrene, ikke bør tillates i Norge. Kyllingnæringen bør derfor stimuleres
til en overgang til raser med lavere intensitet og lavere produksjon.
En slik overgang vil i tillegg bidra til å øke tilliten til norsk
mat hos forbrukerne, noe som er et viktig mål i landbruks- og matpolitikken.
Da Ross-kyllingene er genetisk disponert for bein-
og hjertelidelser, er et godt levemiljø som stimulerer til mosjon
også spesielt viktig for å forebygge dårlig dyrehelse. Likevel ble dyretettheten
økt ved siste oppdatering av forskrift om hold av høns og kalkun.
Forslagsstiller mener dette ikke er i tråd med forbrukernes forventninger,
og at regjeringen bør revurdere dette.
Dyrevelferdsloven § 23 stiller krav om at dyrets levemiljø
skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk aktivitet. Også i forskrift
om hold av høns og kalkun er det tydelige bestemmelser om å sikre dyrets
atferds- og aktivitetsbehov. Forskning viser at enkle tiltak for
å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig økt trivsel,
og er viktig for å forebygge helselidelser.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
planlegge for en gradvis utfasing av kyllingrasen Ross 308 og sikre
god tilgjengelighet til avlsmaterialer fra sunnere og mer saktevoksende
raser.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre
at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for
å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.»