Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda
Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti
Bergstø, mener Representantforslag 47 S (2015–2016) fra
stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen, Heikki
Eidsvoll Holmås og Audun Lysbakken om tiltak for et anstendig arbeidsliv
og mot sosial dumping peker på flere urovekkende sider ved norsk
arbeidsliv, der økende innslag av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
undergraver den seriøse delen av arbeidslivet. Komiteen mener
et godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
er avgjørende for å møte utviklingen og for å stanse undergravingen
av et anstendig og godt arbeidsliv innen den norske modellen.
Komiteen støtter forslagsstillerne
i at det offentlige har et viktig ansvar for å sørge for at sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet ikke foregår når det offentlige
kjøper varer og tjenester. Det er derfor positivt at en rekke kommuner og
fylkeskommuner har vedtatt gode anskaffelsesrutiner i tråd med Telemarksmodellen.
Komiteen vil også peke på viktigheten
av at Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), KS og
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har blitt enige om en
rekke felles bestemmelser i forbindelse med offentlige bygge- og
anleggsanskaffelser, noe som vil gjøre at de samme kontraktsbestemmelsene
kan bli benyttet over hele landet. Det vil gjøre det enklere for
offentlige oppdragsgivere å anskaffe bygge- og anleggsarbeid fra
seriøse leverandører, og heve terskelen for hvilke bedrifter som
kan delta i offentlige konkurranser. Det vil bidra til å utestenge
useriøse aktører. Hensikten er å sikre større forutsigbarhet, bedre
kvalitet på det som bygges, og å fremme en ryddig og seriøs næring for
både de ansatte og for bedriftene. Bestemmelsene stiller blant annet
krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, begrensninger
i adgangen til bruk av underleverandører og pliktig medlemskap i
StartBANK eller tilsvarende leverandørregister.
Komiteen viser også til at Stortinget
har til behandling Prop. 51 L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser
(anskaffelsesloven), som har som mål å øke samfunnsansvaret i offentlige innkjøp,
herunder med krav til hvor mange ledd leverandørkjeden kan ha, krav
til lærlinger m.m.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne omtaler
bemanningsbransjen og kontraktstypen der man er ansatt uten at man
har lønn mellom oppdrag. Komiteen viser i denne sammenheng til
Stortingets behandling av Representantforslag 104 S (2014–2015)
om å forby visse typer ansettelseskontrakter i norskregistrerte foretak,
der en enstemmig komité uttalte:
«…, mener at Representantforslag 104 S (2014–2015)
om å forby visse typer ansettelseskontrakter i norskregistrerte
foretak peker på en utfordrende utvikling i dagens arbeidsmarked.
Komiteen
deler forslagsstillernes bekymring for utviklingen i deler av arbeidsmarkedet
med økende tendens til bruk av kontraktsformer av typen «fast ansettelse
uten garantilønn». Komiteen merker seg at det under komiteens høring var
bred enighet om at lovens intensjon for faste ansettelser ikke ivaretas
av disse kontraktsformene.
Komiteen anser at dette
understøttes av forarbeidene til Prop. 74 L (2011–2012) Endringer
i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. – (likebehandling
ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.) der
denne kontraktsformen beskrives på side 45, sitat:
'Uten
tilstrekkelig garantilønn og forutsigbarhet med hensyn til tilgang
på oppdrag, vil en 'fast ansettelse' i vikarbyrå i realiteten ikke
innebære mer enn midlertidig ansettelse.'»
Komiteen viser til at deltakerne
i høringen 2. mars 2016 var positive til at det tas aktive grep for
å sikre et seriøst arbeidsliv, og fremhevet at det finnes ulike
modeller som vil bidra til dette, herunder Telemarksmodellen og
seriøsitetskravene som er fremlagt av KS, Fellesforbundet, Difi
og BNL.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av
at arbeidslivet skal være trygt og at lov og orden følges. Flertallet ser
derfor med uro på at det avdekkes uverdige og utrygge arbeidsforhold.
I tillegg avsløres det forhold som preges av grov kriminalitet og
utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon.
Flertallet viser til at norsk
arbeidsliv i hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, men at
ethvert kritikkverdig forhold er ett for mye. I enkelte bransjer
er det langt større utfordring med arbeidslivskriminalitet enn andre.
Flertallet minner om at useriøse
aktører også utgjør en trussel mot seriøse arbeidsgivere, noe som
igjen vil gå ut over arbeidstagerne.
Flertallet viser til regjeringsplattformen,
der arbeidet mot sosial dumping fremheves som en prioritet i arbeidslivspolitikken.
Flertallet viser til at Oslo
kommune i en lang rekke år har stilt krav om blant annet lærlinger når
anbud for kommunen lyses ut, antall kontraktsledd i bransjer med
utfordringer mv. Flertallet viser i tillegg til at
regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet vil stille samme
krav for staten. Flertallet mener slike klausuler
kan være et virkemiddel for å sikre at offentlige anbud går til
seriøse og lovlydige aktører. Samtidig er det viktig å ikke hindre
at mindre aktører utelukkes fra offentlige anbudsprosesser.
Flertallet advarer mot en debatt
der arbeidsinnvandrere får skylden for situasjonen i enkelte bransjer,
og minner i den forbindelse om at mange av arbeidstagerne som blir
utsatt for useriøse arbeidsgivere, nettopp er arbeidsinnvandrere.
EØS-avtalen gir mulighet for både norske og utenlandske arbeidstagere
å søke jobb andre steder i Europa. Flertallet mener
det er et gode. Avtalens viktighet, blant annet for norsk eksport,
og derfor også norske arbeidsplasser, gjør at det verken er et godt
eller realistisk alternativ å gå ut av avtalen for å bekjempe sosial dumping.
Useriøse aktører kan og må bekjempes innenfor EØS-samarbeidet. Å
kombinere et nasjonalt og overnasjonalt søkelys på problemstillingen
forsterker etter flertallets syn mulighetene for
å lykkes i arbeidet.
Flertallet mener det er positivt
at regjeringen Solberg sammen med partene i arbeidslivet har utarbeidet
en strategi mot arbeidslivskriminalitet, og viser til de positive
tilbakemeldingene strategien fikk fra partene. Flertallet merker seg,
og er positive til, at regjeringen ønsker et bredt og varig samarbeid
mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet
og useriøse arbeidsforhold. Samarbeidet følges opp blant annet innenfor
rammene av regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet.
I denne forbindelse vil flertallet også
understreke at for at partssamarbeidet skal være vellykket, er det
viktig med en god organisasjonsgrad. Organisasjonsgraden har vært
dalende over flere år. Flertallet viser til samarbeidet
med arbeidslivsorganisasjonene om en innsats i utsatte bransjer
for å heve organisasjonsgraden.
Flertallet mener treparts bransjeprogrammer er
en viktig del av arbeidet mot useriøsitet. I 2012 startet et treparts
bransjeprogram i renholdsbransjen, og fra 2014 er det også bransjeprogrammer
i utelivsbransjen og transportbransjen. Samarbeidet mellom partene og
myndighetene har ført til flere viktige tiltak innen renhold, bl.a.
regionale verneombud, godkjenningsordning og at tariffavtalen er
allmenngjort. I transportbransjen er det vedtatt allmenngjøringsforskrifter
for godstransport på vei og persontransport med turbil. I utelivsbransjen
er det igangsatt flere viktige informasjonstiltak.
Flertallet viser også til tilsynets
viktighet, og at flertallet i hvert statsbudsjett har foreslått
og vedtatt økte bevilgninger til Arbeidstilsynet. Arbeidet mot sosial
dumping er en hovedprioritering for tilsynet, og i 2014 økte antall
tilsyn på området med 15 pst.
Flertallet viser også til viktigheten
av at ulike etater samarbeider, og at Arbeidstilsynet i denne strategiperioden
skal samarbeide med skatteetaten, Nav og politiet for å motvirke
og avdekke useriøsitet og uanstendige arbeidsforhold.
Flertallet mener diskusjonen
om et anstendig arbeidsliv bør være tverrpolitisk, og at dette er
en debatt som i liten grad egner seg for partipolitiske polariseringer. Flertallet viser
til den konsensus som har vært rådende på feltet, og at partiene
har vært enige om mange viktige forslag i kampen for vårt felles
arbeidsliv. Flertallet mener den norske konsensustradisjonen
er avgjørende for å løse en problemstilling av en slik viktighet.
Flertallet viser for øvrig til
statsrådens svarbrev av 2. mars 2016, og slutter seg til vurderingene
som gjøres der.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det stadig avdekkes alvorlige eksempler på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i det norske arbeidslivet. Noen av sakene har blitt avslørt av offentlige kontrollmyndigheter,
mens andre er avdekket av tillitsvalgte og media. Disse eksemplene
viser at det fortsatt trengs en aktiv politikk og flere tiltak for
å forhindre at useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet skal
bre om seg i det norske arbeidslivet. Disse medlemmer mener
vi på denne bakgrunn trenger sterkere grep overfor sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet, og viser til sine forslag i saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser samtidig til at tiltak
mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet flere ganger tidligere
er fremmet i denne stortingsperioden, men at regjeringspartiene
har stemt mot tiltak som ville vært effektive virkemidler mot den
alvorlige utviklingen i deler av norsk arbeidsliv. Dette gjelder
blant annet Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan mot sosial dumping
og arbeidslivkriminalitet med 22 nye og konkrete tiltak overfor
Stortinget som beskrevet i Representantforslag 20 S (2014–2015)
fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen,
Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari
Henriksen og Arild Grande om utarbeiding av en handlingsplan med
tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
svekkelsene av arbeidsmiljøloven som regjeringen Solberg har gjennomført,
undergraver arbeidet for et seriøst og organisert arbeidsliv. Flere
midlertidige ansatte og mer innleie av arbeidskraft vil gi en negativ effekt
for det seriøse og organiserte arbeidslivet. Flere midlertidig ansatte
vil bety færre som tør å varsle om kriminelle forhold. Flere innleide
arbeidstakere blir lettere å utnytte for useriøse arbeidsgivere.
I tillegg fjernet regjeringen og støttepartiene et treffsikkert
tiltak mot den negative utviklingen, nemlig kollektiv søksmålsrett. Kollektiv
søksmålsrett gir fagforeningene rett til å reise sak mot arbeidsgivere
ved mistanke om ulovlig innleie av arbeidskraft.
For disse medlemmer er det viktig
å bygge videre på den norske modellen med det gode partssamarbeidet
i norsk arbeidsliv, et samarbeid som dessverre har blitt svekket
under nåværende regjering. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte
er viktige aktører for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv
og bør støttes opp av myndighetene, ikke motarbeides slik det er mange
eksempler på at dagens regjering gjør.
Disse medlemmer kjenner til regjeringens løfter
om økt kontrollvirksomhet, men ser at løftene i liten grad følges
opp med bevilgninger. Disse medlemmer viser derimot
til partienes respektive alternative statsbudsjett for 2016 med kraftfulle
tiltakspakker overfor sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge praksis ved
offentlige anskaffelser som bidrar til et seriøst arbeidsliv ved
å følge opp krav til innkjøp i tråd med Telemarksmodellen og seriøsitetsbestemmelsene
fremlagt av Difi, KS, BNL og Fellesforbundet.»
«Stortinget ber regjeringen innføre solidaransvar for
offentlige byggherrer.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene
i arbeidslivet forsterke godkjenningskravene i bemanningsforetaksregisteret
og sørge for at det stilles krav til bemanningsforetakene om soliditet
(kapitalkrav).»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), slik at avtaler om tidsbegrenset
innleie bare kan inngås der det er hjemlet i en landsomfattende
overenskomst.»
«Stortinget ber regjeringen sammen med partene i
arbeidslivet gjennomføre en helhetlig gjennomgang av regelverket
rundt innleie.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene
foreslå tiltak som kan øke organiseringsgraden i det norske arbeidslivet,
som for eksempel å heve fagforeningsfradraget.»
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
for å styrke sanksjonsmulighetene overfor bedrifter som begår alvorlige
lovbrudd, herunder vurdere å innføre mulighet for tvangsoppløsing
av slike bedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen utrede å styrke
muligheten for å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger
alvorlig bryter allmenngjøringsloven.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene
i arbeidslivet fremme forslag om å redusere dokumentasjonskravet
i allmenngjøringsloven.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene
i arbeidslivet sørge for at vedtak i Tariffnemnda gjøres for fire
år om gangen.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene
sørge for at beviskravet ved forlengelse av et vedtak i Tariffnemnda
endres, slik at den part som krever at et allmenngjøringsvedtak
skal bortfalle, har bevisbyrden overfor nemnda.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i representantforslaget fremmes 11 anmodningsforslag
for å motvirke det økte omfanget av arbeidslivskriminalitet inkludert
sosial dumping i norsk arbeidsliv. Dette medlem vil understreke
at problemene med arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv har
økt kraftig etter at det norske arbeidsmarkedet ble tilgjengelig
for millioner av østeuropeiske arbeidstakere med utvidelsen av Den
europeiske union (EU) og Norges tilslutning til Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS) med fri bevegelse av personer. Tilbudssjokket på det norske
arbeidsmarkedet som EU-utvidelsene østover i 2004 og 2007 ga, har
gitt økt arbeidslivskriminalitet i Norge, slik de offentlige etatene
Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets
utlendingsenhet, skatteetaten, tollvesenet, Utlendingsdirektoratet
og Økokrim ser det (Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge – Situasjonsbeskrivelse
2014):
«Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket
utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også
til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen
av (billig) utenlandsk arbeidskraft. Dette gir større spillerom
for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns-
og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører
til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.»
Dette medlem viser til at dette
er svært negative konsekvenser av Norges tilslutning til EØS med
fri bevegelse av personer, kapital, varer og tjenester. Dette
medlem vil understreke at Senterpartiet var og er imot Norges
tilslutning til EØS fordi nasjonal selvstendighet til blant annet å
regulere det norske arbeidsmarkedet med Norges tilslutning til EØS
ble overført fra Stortinget til Den europeiske union (EU) i Brüssel.
Dette medlem vurderer det slik
at den negative utviklingen i norsk arbeidsliv som følge av Norges
tilslutning til EØS er så omfattende at den undergraver grunnleggende
positive kvaliteter i norsk arbeidsliv. Kvaliteter som trygghet
for inntekt og balanserte maktforhold mellom arbeidsgivere og arbeidsfolk
undergraves. Dette medlem viser til at en undergraving
av disse, etter dette medlems syn, positive kvalitetene
ved norsk arbeidsliv over tid medfører at det som kjennetegnes ved
den norske modellen, over tid svinner hen. Dette medlem vil understreke
at det over tid ikke vil være mulig å opprettholde vår velferdsmodell
med en omfattende innvandring. Dette medlem viser
til at økt innvandring til Norge fra ikke-vestlige land gir økte
forskjeller i Norge.
Dette medlem viser til at lov
om allmenngjøring av tariffavtale ble vedtatt i juni 1993 i forbindelse
med at EØS-avtalen åpnet for Norges deltakelse i EØS-arbeidsmarkedsområdet
fra 1. januar året etter. Målsettingen med allmenngjøringsloven
var å sikre utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge likeverdige lønns-
og arbeidsvilkår med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre
konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Dette
var en av forutsetningene for at Landsorganisasjonen i Norge aksepterte
EØS-avtalen.
Dette medlem vil peke på at allmenngjøringsloven
følgelig ble vedtatt som et forsvarsverk mot de negative konsekvensene
et større tilbud av utenlandsk arbeidskraft ville komme til å få på
det norske arbeidsmarkedet, i form av press på lønns- og arbeidsvilkår
for enkelte arbeidstakergrupper i det norske arbeidslivet. Dette medlem vil
understreke at allmenngjøringsloven ikke ble tatt i bruk – ved at
allmenngjøring fant sted – før etter de store utvidelsene av EU østover
i 2004 og 2007.
Dette medlem vil vise til at
allmenngjøringslovens bestemmelser er utsatt for et stadig press.
Overvåkningsorganet ESA har varslet omkamp om Høyesteretts dom i
verftsaken som sa at allmenngjorte regler også gjelder for reise, kost
og losji, fordi ESA mener dette er i strid med EØS-avtalen. Videre
mener dette medlem bestemmelser i EUs håndhevingsdirektiv med
implementeringen i norsk lov og rett utfordrer sentrale virkemidler
for å føre kontroll i og med norsk arbeidsliv. Dette medlem vil
her nevne som eksempel at direktivets bestemmelser gir et svakere
solidaransvar sammenlignet med norsk lov.
Dette medlem er helt enig med
forslagsstillerne i at bemanningsforetakene må begrenses av hensyn
til arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. Dette
medlem vil her vise til det fremsatte lovforslaget om å
oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd med virkning fra 1. juli
2016, jf. Innst. 210 L (2015–2016), Representantforslag 32 L (2015–2016). Lovforslaget
ble nedstemt i Stortinget 5. april 2016 mot Senterpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis stemmer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bemanningsforetak som ansetter personer i faste stillinger med kontrakter
som ikke gir trygghet for stilling og inntekt, jf. kontraktsformer
som «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag», undergraver det som tidligere
har vært en felles forståelse mellom partene i arbeidslivet av hva
som menes med faste ansettelser i norsk arbeidsliv. Disse
medlemmer mener dette fremtvinger en presisering av «fast
ansatt» i arbeidsmiljøloven, jf. Innst. 368 S (2014–2015), Representantforslag
104 S (2014–2015).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som
presiserer begrepet «fast ansatt» i arbeidsmiljøloven.»