Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i alkoholloven slik at det åpnes for salg av øl med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent i dagligvareforretninger.»

Forslagsstillerne viser til at det frem til 1993 var tillatt å selge sterkøl (øl med alkoholinnhold opptil 7 volumprosent) i dagligvareforretninger. I 1992 vedtok Stortinget å redusere grensen for alkoholinnhold i øl som kunne selges i dagligvareforretningene til 4,7 volumprosent. Vinmonopolet har i dag enerett på salg av øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent.

Forslagsstillerne mener at bryggerinæringen på dette tidspunktet så svært annerledes ut enn den gjør i dag. Den gangen fantes det 15 bryggerier i Norge, som alle brygget de samme øltypene med omtrent samme alkoholstyrke. I dag finnes det over 160 norske bryggerier, som brygger et stort antall øltyper og -stiler. Disse øltypene passer ofte ikke inn i et regelverk laget med utgangspunkt i den klassiske pilsneren. De nye bryggeriene lager øltyper som ofte ligger mellom 5,5 og 7 volumprosent alkohol. For disse aktørene er det ikke alltid enkelt å få innpass på Vinmonopolet, og de fleste er derfor henvist til å selge ølet sine til puber og utesteder.

Dagens ordning er laget med utgangspunkt i de øltypene som produseres av de store industribryggeriene, og forslagsstillerne mener derfor ordningen favoriserer disse. Små- og mikrobryggerier er etter hvert blitt en betydelig næring i Norge, men sliter med et regelverk som ikke lar dem slippe til for å selge de varene de produserer. De får heller ikke selge store deler av egen produksjon fra eget bryggeri.

Ifølge forslagsstillerne vil et mer moderne regelverk for omsetning av øl i dagligvareforretninger være gunstig for den voksende bryggerinæringen. Om man går tilbake til en grense på 7 volumprosent alkoholinnhold i øl som tillates solgt i dagligvareforretninger, slik regelverket var før 1993, vil bryggeriene kunne selge en vesentlig større del av sitt sortiment til butikker. De vil også, dersom de har salgsbevilling, kunne selge en større del av egen portefølje fra eget bryggeri eller i spesialforretninger for øl, som det i dag er vanskelig å etablere på grunn av grensen for alkoholinnhold i varer solgt utenfor Vinmonopolet. Det er også flere steder i landet lang avstand til nærmeste vinmonopol, og en økt alkoholgrense vil gi et bedre utvalg av drikkevarer med lavt alkoholinnhold i slike områder, i tillegg til en generelt større valgfrihet for forbrukere.