I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i alkoholloven slik at det åpnes for salg av øl med alkoholinnhold
inntil 7 volumprosent i dagligvareforretninger.»
Forslagsstillerne viser til at det frem til
1993 var tillatt å selge sterkøl (øl med alkoholinnhold opptil 7
volumprosent) i dagligvareforretninger. I 1992 vedtok Stortinget
å redusere grensen for alkoholinnhold i øl som kunne selges i dagligvareforretningene
til 4,7 volumprosent. Vinmonopolet har i dag enerett på salg av
øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent.
Forslagsstillerne mener at bryggerinæringen
på dette tidspunktet så svært annerledes ut enn den gjør i dag.
Den gangen fantes det 15 bryggerier i Norge, som alle brygget de
samme øltypene med omtrent samme alkoholstyrke. I dag finnes det over
160 norske bryggerier, som brygger et stort antall øltyper og -stiler.
Disse øltypene passer ofte ikke inn i et regelverk laget med utgangspunkt
i den klassiske pilsneren. De nye bryggeriene lager øltyper som
ofte ligger mellom 5,5 og 7 volumprosent alkohol. For disse aktørene
er det ikke alltid enkelt å få innpass på Vinmonopolet, og de fleste
er derfor henvist til å selge ølet sine til puber og utesteder.
Dagens ordning er laget med utgangspunkt i de øltypene
som produseres av de store industribryggeriene, og forslagsstillerne
mener derfor ordningen favoriserer disse. Små- og mikrobryggerier
er etter hvert blitt en betydelig næring i Norge, men sliter med
et regelverk som ikke lar dem slippe til for å selge de varene de
produserer. De får heller ikke selge store deler av egen produksjon
fra eget bryggeri.
Ifølge forslagsstillerne vil et mer moderne regelverk
for omsetning av øl i dagligvareforretninger være gunstig for den
voksende bryggerinæringen. Om man går tilbake til en grense på 7 volumprosent
alkoholinnhold i øl som tillates solgt i dagligvareforretninger,
slik regelverket var før 1993, vil bryggeriene kunne selge en vesentlig
større del av sitt sortiment til butikker. De vil også, dersom de
har salgsbevilling, kunne selge en større del av egen portefølje
fra eget bryggeri eller i spesialforretninger for øl, som det i
dag er vanskelig å etablere på grunn av grensen for alkoholinnhold
i varer solgt utenfor Vinmonopolet. Det er også flere steder i landet lang
avstand til nærmeste vinmonopol, og en økt alkoholgrense vil gi
et bedre utvalg av drikkevarer med lavt alkoholinnhold i slike områder,
i tillegg til en generelt større valgfrihet for forbrukere.