Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen datert
29. mars 2016. I brevet ber komiteen om en vurdering av dokument
8:64 S (2015-2016) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild
Grande, Anette Trettebergstuen, Sonja Mandt og Hege Haukeland Liadal.
I forslaget bes det om at ordningens minstesatser økes,
slik at avisene som i dag mottar under én million kroner får økt
sine tilskudd. Forslagsstillerne viser bl.a. til at disse avisene har
en særlig svak økonomi. Det vises også til at det generelt er et
kraftig prispress i annonsemarkedet og at lokalavisene er spesielt
sårbare i den digitale omstillingen. I følge forslagsstillerne vil
økt støtte til de minste avisene bidra til at disse sikres videre
drift og midler til en nødvendig digital omstilling.
Formålet med produksjonstilskuddet er å opprettholde
et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy
kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder
som er for små til å være bærekraftige og alternativer til ledende
medier i større markeder. Fra og med 2014 har ordningen vært plattformnøytral,
dvs. at tilskudd gis både for publisering på papir og digitale plattformer.
I løpet av 2016 vil også produksjonstilskuddet til ukeaviser innarbeides
i ordningen
En utvidelse av
ordningen til å omfatte ukeaviser har blitt notifisert til EFTAs
overvåkningsorgan (ESA). Departementet tar sikte på at ESA vil komme
en beslutning om dette før sommeren 2016..
Fordelingen av produksjonstilskuddet er regulert i
forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.
Produksjonstilskuddet til det enkelte medium beregnes på bakgrunn
av medienes opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning
og lokal konkurranseposisjon, jf. forskriften § 9:
Nummerén- og alenemedier
(dvs. medier som er størst eller alene på sitt utgiversted) med
mellom 1 000 og 6 000 i opplag får et fast beløp med utgangspunkt
i antall ukentlige utgivelser. Nummerén- og alenemedier som har
mindre enn 4 000 i opplag mottar et ekstra tilskudd.
Nummertomedier (dvs. medier som har en
større konkurrent på utgiverstedet) som utkommer med minst én utgave
per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på minst 1 000 beregnes
på bakgrunn av samlet årsopplag multiplisert med en tilskuddssats.
Fordelingen til nummertoavisene beregnes iht. tre ulike tilskuddssatser
som skal gjenspeile de ulike avisenes konkurranseposisjon: 1) riksspredte
dagsaviser, 2) medier i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og
3) medier som utkommer i øvrige deler av landet.
Jeg vurderer i det følgende om det er behov
for å endre produksjonstilskuddets innretning, slik at mediene som
mottar under én million kroner får økt sine tilskudd, og hvorvidt
dette er en treffsikker måte å innrette ordningen på.
Jeg har bedt Medietilsynet utrede om medier som
i dag mottar mindre enn en million kroner har behov for økt produksjonstilskudd,
og om disse mediene har større behov for tilskudd enn andre medier
som mottar produksjonstilskudd. Tilsynet har vurdert behovet for
tilskudd ut fra driftsøkonomien i de enkelte medium og i henhold
hvilke ressurser mediene har for å møte den forventede framtidige
utviklingen. Medietilsynet har lagt til grunn siste tilgjengelige
regnskapstall for mediene (2014). Medietilsynet konkluderer med
at mediene som mottar mindre enn én mill. kroner i tilskudd ikke
har et større driftsøkonomisk behov for økning av tilskuddet enn
de øvrige mediene som mottar produksjonstilskudd. I følge tilsynet
er den negative utviklingen i medieøkonomien ikke isolert til bestemte
grupper av medier. Tilsynet viser videre til at flertallet av de
tilskuddsberettigede mediene har en beskjeden digital tilstedeværelse,
og at utviklingen på annonsemarkedet vil øke presset for å få på
plass digitale løsninger. Tilsynet mener at det er vanskelig å anslå
hvor mye en slik satsning i de enkelte mediehus vil koste. Det pekes
imidlertid på at medier som tilhører mediekonsern stiller sterkere enn
medier som står utenfor konsern. Konsernene har ofte allerede utviklet
digitale fellesløsninger som det enkelte medium kan delta i. Konsernene
har også finansielle ressurser til å videreutvikle disse løsningene
når behovene oppstår.
Etter mitt syn tilsier Medietilsynets utredning
at det ikke er behov for å særskilt øke tilskuddet til medier som
mottar mindre enn én million i tilskudd. Jeg viser for øvrig til
at særlig en gruppe blant de minste mediene, nr. 1 og alenemediene med
mellom 4 000 og 6 000 i opplag, har en langt bedre økonomisk stilling
enn de andre mediene i ordningen. Flere av disse mediene mottar mindre
enn én million kroner i tilskudd i året. For disse avisene spiller
produksjonstilskuddet også en begrenset rolle i driftsøkonomien.
I 2014 utgjorde produksjonstilskuddet 2,8 prosent av driftsinntektene
i nr. 1 og aleneaviser med mellom 4 000 og 6 000 i opplag.
Beregning av tilskudd skjer på grunnlag av opplysninger
om antall utgivelsesdager, årsopplag og konkurranseposisjon i året
før tilskuddsåret. Tilskuddsbeløp og -satser til de ulike mediene fastsettes
av departementet på bakgrunn av bevilgningen for det enkelte år
og den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av nyhets- og
aktualitetsmedier. Et forslag til fordeling av midlene forelegges
hvert år mediebedriftenes hovedorganisasjoner for uttalelse.
Etter min vurdering vil en generell justering
av tilskuddet ut i fra hvor mye tilskudd det enkelte medium har
mottatt i tilskudd foregående år være en lang mindre treffsikker
løsning enn hva som følger av dagens ordning. Dagens ordning er
treffsikker og fleksibel, fordi tilskuddssatsene for hvert enkelt
år fastsettes på bakgrunn av den økonomiske utviklingen i de ulike
gruppene av tilskuddsmottakere. Dette åpner bl.a. for at tilskuddsbeløpene
og satsene kan endres dersom den økonomiske situasjonen i en gruppe
av medier forverres i forhold til andre grupper. Jeg understreker
at beregning av støtte slik forslagsstillerne foreslår vil kreve
en omfattende omlegging av produksjonstilskuddet, siden dette fundamentalt
vil endre ordningens system for beregning av tilskudd. Jeg vil på
dette grunnlag fraråde en beregning av tilskudd basert på hvor mye
tilskudd mottakerne tidligere har mottatt. Etter mitt syn gir dagens
ordning, hvor tilskuddssatser og beløp fastsettes årlig av departementet,
en tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta særskilte behov mellom
de ulike gruppene av tilskuddsmottakere.
Forslagsstillerne viser til at dersom endringene skal
gjøres innfor dagens ramme, vil de største avisene måtte ta store
kutt. Forslagsstillerne tar derfor til orde for å øke ordningens
totale ramme, samtidig som omleggingen bør skje over noe tid. Det
følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen ønsker at pressestøtten
over tid skal omlegges og nivået reduseres.
I september 2015 oppnevnte regjeringen Mediemangfoldsutvalget.
Utvalget skal bl.a. utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og
hvordan statens økonomiske virkemidler, herunder kringkastingsavgiften
og produksjonstilskuddet best kan innrettes for å stimulere til
et fortsatt mediemangfold i Norge. Utvalget skal levere sin utredning
i form av en NOU til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017. Etter
min mening bør vi avvente utvalgets innstilling før det gjøres vesentlige
endringer i dagens tilskuddsordninger.
Jeg mener at det ikke kan påvises et behov for
en generell økning av tilskuddet til medier som i dag mottar mindre
enn én million kroner. I alle tilfeller vil jeg fraråde at beregning
av tilskudd knyttes til tidligere mottatt tilskudd. Dette vil kreve
en fullstendig omlegging av tilskuddsordningen. Vesentlige endringer
i tilskuddsordningene bør avvente Mediestøtteutvalgets innstilling.