Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils
Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Willfred Nordlund, og fra Venstre,
Abid Q. Raja, viser til at representantforslaget omhandler 49
forslag til vedtak, der målet er å oppnå 50 pst. reduksjon i klimagassutslipp
fra transportsektoren. Komiteen viser også til statsrådens
uttalelse til saken, datert 25. april 2016.
Komiteen viser til at Norge skal
realisere lavutslippssamfunnet innen 2050. Komiteen legger
til grunn en ambisjon om tilnærmet null utslipp fra transportsektoren
på sikt. Komiteen viser til at Stortinget har bestemt
at Norge skal slutte seg til EUs klimapolitikk frem til 2030, og komiteen deler
forslagsstillernes vurdering av at de største kuttene i ikke-kvotepliktig
sektor må tas i transportsektoren.
Komiteen mener Norge må føre
en politikk for transportsektoren som gjør det mulig å nå målet om
inntil 40 pst. reduksjon i utslippene i ikke-kvotepliktig sektor
innen 2030 sammenlignet med 1990. Komiteen viser
til transportetatenes ambisjon om å redusere utslippene med 50 pst. innen
2030 sammenlignet med dagens nivå, og mener regjeringen må følge
opp denne ambisjonen, blant annet gjennom kommende statsbudsjetter,
Nasjonal transportplan for 2018–2029 og på andre egnede måter.
Komiteen viser til at teknologisk
utvikling innenfor fornybare drivstoff, motorteknologi, materialteknologi
og intelligente transportsystemer vil være en avgjørende forutsetning
for å nå 2030-målene. Komiteen legger til grunn at regjeringen
vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at ny teknologi
utvikles og tas i bruk i alle deler av transportsektoren. Komiteen mener
det er viktig at offentlig sektor bidrar til at ny teknologi fases
inn ved utlysning av nye anbud i transportsektoren. Komiteen mener Norge
har særlige forutsetninger for å bidra med ny teknologi innen grønn
skipsfart, og mener dette feltet fortsatt må prioriteres i årene
fremover. Komiteen viser til Grønn skattekommisjon, og
legger til grunn at regjeringen fortsetter omleggingen til et grønt
skatte- og avgiftssystem, og at denne omleggingen bidrar til at
klimamålene for 2030 nås. Komiteen mener det er nødvendig
å se hele avgiftssystemet i sammenheng, og viser til at dette skjer
gjennom den årlige behandlingen av statsbudsjett.
Komiteen viser til at det fremste
prioriteringsverktøyet for samferdselsinvesteringene er Nasjonal
transportplan og at denne planen har flere mål, herunder særlig
fremkommelighet, transportsikkerhet og miljø. Komiteen viser
til at regjeringen vil legge frem et forslag til Nasjonal transportplan
for perioden 2018–2029 til behandling i vårsesjonen 2017.
Komiteen viser til at mange av
forslagene som er fremmet i denne saken, bør sees i sammenheng med
behandlingen av Nasjonal transportplan, og kommende statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det i stortingssesjonen 2015–2016
er fremmet en rekke representantforslag fra ulike partier som omhandler
tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge. Dette er en konsekvens
av at regjeringen Solberg ikke synes å ha ambisjoner om å utvikle
ny politikk og nye tiltak før etter at en avtale med EU er på plass. Disse
medlemmer mener det haster med å ta nye grep for å redusere
klimagassutslippene. Regjeringens manglende initiativ gjør at Stortinget
må gjøre det arbeidet som normalt bør være regjeringens oppgave. Disse
medlemmer mener derfor representantforslaget er et prisverdig
initiativ fra representantene Holmås og Lysbakken. Disse medlemmer støtter
intensjonen og formålet med representantforslaget.
Samtidig viser komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet til Representantforslag 51 S (2015–2016)
Tiltak for å redusere klimautslipp fra Arbeiderpartiet, som er til
behandling i energi- og miljøkomiteen.
Disse medlemmer viser til at
mange av forslagene fra Heikki Eidsvoll Holmås og Audun Lysbakken
er ivaretatt der.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre til at flere av forslagene
i representantforslaget legger føringer for den kommende stortingsmeldingen om
Nasjonal transportplan 2018–2029. Disse medlemmer går
i hovedsak ikke inn i de konkrete føringene, men forventer at regjeringen
i NTP kommer med konkrete forslag på transportområdet for å nå klimamålene
frem til 2030. Videre gås det ikke inn i de forslag som er knyttet til
skatte- og avgiftssystemet. Denne typen forslag er det naturlig
at behandles i forbindelse med statsbudsjettprosessen.
Disse medlemmer er positive til
at representantforslaget har stort fokus på tilrettelegging for landstrøm
ved norske havner, og viser til nevnte Representantforslag 51 S
(2015–2016).
Disse medlemmer mener det er
viktig å stille strenge krav til utslipp fra cruisetrafikken i norske
fjorder.
Disse medlemmer vil i tillegg,
basert på representantforslaget, fremme følgende forslag til vedtak:
1. Stortinget ber regjeringen
legge til grunn et langsiktig mål om nullutslipp fra transportsektoren.
2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018–2029 legge
fram en samlet oversikt over mulige virkemidler og hvilke utslippsreduksjoner
disse vil kunne gi i 2020, 2025 og 2030.
3. Stortinget ber regjeringen i den kommende stortingsmeldingen
om Nasjonal transportplan 2018–2029 komme med forslag til en forpliktende
opptrapping av tilskuddsordning for bygging av sykkelveier på kommunale
og fylkeskommunale veier, slik at målene for økt sykkelandel kan
nås.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til at det innen person- og/eller godstransport på jernbane prøves
ut hydrogentog på én av strekningene som ikke er elektrifisert.
5. Stortinget ber regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2017 legge fram en plan for hvordan Stortingets
vedtak nr. 388 (2014–2015) om at kollektivtrafikk som hovedregel
benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff,
skal gjennomføres.
6. Stortinget ber regjeringen stille krav
om landstrøm for alle fartøyer i neste anbud på kystruten Bergen–Kirkenes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at staten
støtter store kollektivinvesteringer i de store byene med opptil
70 prosent av investeringsutgiftene for disse prosjektene mot at
byene forplikter seg til nullvekstmålet innen persontrafikken og
bidrar til en miljøvennlig byutvikling.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at samarbeidspartiene har tatt flere grep for å legge
til rette for en grønnere transportsektor, og at det har vært et
taktskifte i klimapolitikken etter regjeringsskiftet. Klimaforliket
er overoppfylt på flere punkter.
Flertallet viser til at som følge
av retningslinjene (R2) til transportetatene for grunnlagsdokumentet
for Nasjonal transportplan, er det for første gang lagt frem en
egen klimastrategi og at denne estimerer hvor store utslippsreduksjoner ulike
tiltak kan gi. Denne forutsetter flertallet at regjeringen
følger opp i fremleggelsen av Nasjonal transportplan for 2018–2029,
med konkrete forslag.
Flertallet viser videre til at
regjeringen og samarbeidspartiene gjennom behandlingen av statsbudsjettet
for 2015 slo fast at staten gjennom bymiljøavtalene skal bidra med
50 pst. investeringsstøtte til store kollektivinvesteringer i de
fire største byområdene. Flertallet viser til at
det før regjeringsskiftet ikke fantes noen konkrete løfter for storbyområdene
om størrelse på tilskudd, og at Bybanen i Bergen fikk kun 15 pst.
støtte fra den rød-grønne regjeringen.
Flertallet viser til at satsingen
på sykkel er økt kraftig gjennom flere budsjettforlik mellom samarbeidspartiene,
og viser til at tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier har
sørget for 85 mill. kroner i 2015 og 162,5 mill. kroner i 2016 til
slike tilskudd. Flertallet minner om at de rød-grønne
partiene stemte ned forslag om en slik ordning da Nasjonal transportplan
2014–2023 ble behandlet i 2013, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Videre
viser flertallet til at bevilgningene til sykkelveibyggingen
langs riksveinettet er økt med 60 pst. fra 2015 til 2016, og at mens
det i perioden 2010 til 2013 ble bygget kun 73 pst. av planlagte
kilometer sykkelvei, er det i 2014 og 2015 bygget mer enn planlagt.
I 2016 er det planlagt bygget 49 km gang- og sykkelvei.
Flertallet viser til at samarbeidspartiene
har sørget for en kraftig satsing på jernbane i sine budsjetter,
og at oppfyllingsgraden av NTP er på over 80 pst. etter 3 av 4 år. Flertallet vil
også konkurranseutsette driften av jernbane, og merker seg at regjeringen
legger opp til at jernbanepakke nord omfatter de fleste dieseldrevne strekningene. Flertallet mener
det er naturlig å stille strenge miljøkrav i disse anbudene, som
på andre anbud som lyses ut.
Flertallet viser til at en omfattende
styrking av Enova, gjennom en nær dobling av klimateknologifondet
og sammenslåing av Transnova og Enova, har bidratt til langt raskere
utbygging av miljøvennlige løsninger innen transportsektoren. Flertallet merker
seg at Enova i 2015 lanserte sju ulike støtteprogram for en grønnere transportsektor,
og at disse per mai 2016 har tildelt mer i støtte enn Transnova
gjorde i hele sin levetid. Blant annet er det satt i gang et eget
program for grønn skipsfart, produksjon av biodrivstoff og for utbygging
av ladestasjoner i alle transportkorridorene på riksveinettet, som
medfører at man innen 1. november 2017 vil kunne kjøre uten rekkeviddeangst
på alle riksveier i Norge. Videre viser flertallet til
at Enova 13. mai 2016 tildelte 82 mill. kroner til 13 ulike landstrømprosjekter
over hele landet, og har tidligere tildelt Hordaland fylkeskommune
270 mill. kroner for utbygging av infrastruktur for elferger på
fylkesveinettet.
Flertallet viser avslutningsvis
til at flere av virkemidlene for en grønnere transportsektor handler
om å innrette avgiftssystemet for å oppnå grønn omstilling. I denne
sammenheng vises det til at avgiften på biodiesel, som ble innført
av den rød-grønne regjeringen, er fjernet, samt at naturgass er
avgiftsbelagt for å gjøre biogass til et konkurransedyktig alternativ. Flertallet merker
seg at som en konsekvens av dette skapes det nye grønne arbeidsplasser
landet over, blant annet på Skogn i Nord-Trøndelag, hvor Europas største
biogassanlegg nå bygges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til forslaget og minner om at klimaproblemene
ikke er et byproblem, men et globalt problem der Norge må finne
løsninger i hele landet. Vi har merket oss at regjeringen har små
ambisjoner, og tiltakene uteblir. Det er derfor nødvendig for Stortinget
å ta et utvidet ansvar i jobben med å redusere klimagassutslippene.
Transportsektoren står for en stor del av de norske utslippene.
Det offentlige er en stor transportkjøper, enten som stat, fylkeskommune
eller kommune, og disse aktørene må settes i økonomisk stand til
å i større grad etterspørre klimavennlige transportløsninger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til det vedtatte målet om at persontransportveksten i byområdene
skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing, som i dag gjelder
for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler.
Dette medlem viser videre til
grunnlagsdokumentet for ny Nasjonal transportplan (2018–2029) der
fagetatene Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen samt Avinor
anbefaler at nullvekstmålet
«utvides til å omfatte alle byregioner der miljø- og
kapasitetsutfordringene gjør det formålstjenlig å håndtere persontransporten
med kollektivtransport, gåing og sykling. Nullvekstmålet bør som
et minimum legges til grunn i alle byer der det er aktuelt med bypakker.»
Dette medlem viser til grunnlagsdokumentet for
ny Nasjonal transportplan (2018–2029) utarbeidet av fagetatene Jernbaneverket,
Kystverket og Statens vegvesen samt Avinor, der man foreslår å redusere
utslippene i transportsektoren med 50 prosent innen 2030, og at
transporten skal være utslippsfri innen 2050.
Dette medlem støtter målsettingene,
og ber regjeringen legge disse til grunn for utviklingen av Nasjonal
transportplan.
Dette medlem viser til at det
ikke kan stemmes over forslag to ganger i én og samme stortingssesjon.
Derfor vil dette medlem vise til at det i energi-
og miljøkomiteen foreligger en rekke forslag som berører samme tema,
som dette representantforslaget tar opp, blant annet i Energimeldingen. Dette
medlem vil derfor vise til disse sakene, hvor Venstre vil
fremme en rekke forslag om redusert klimautslipp fra transportsektoren.