Forhandlinger med EU om nye finansieringsordninger
og utvidet markedsadgang for fisk og fiskeprodukter ble innledet
i januar 2014. Forhandlingene ble sluttført 17. juli 2015 ved at partene
paraferte:
a) Avtale
mellom Den europeiske union, Island, Fyrstedømmet Liechtenstein
og Kongeriket Norge om en EØS-finansieringsordning 2014–2021,
b) Avtale mellom Kongeriket Norge og Den
europeiske union om en norsk finansieringsordning for perioden 2014–2021,
og
c) Tilleggsprotokoll til avtalen mellom
Kongeriket Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel
med fisk.
En teknisk endring som presiserte innholdet
i artikkel 10 i Protokoll 38C ble foretatt i de paraferte avtalene
gjennom en brevveksling 13. november 2015.
Endelige avtaler ble undertegnet 3. mai 2016. Siden
programperioden for finansieringsordningene 2014–2021 gjelder fra
1. mai 2014 til 30. april 2021, er det ønskelig at avtalene trer
i kraft så raskt som mulig.
Avtalene om de to finansieringsordningene nødvendiggjør
bevilgningsvedtak. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke
til ratifikasjon i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Norske oversettelser av avtalene følger som trykte
vedlegg til proposisjonen.
Norge er etter regjeringens vurdering ikke formelt
rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene etter
utløpet 30. april 2014. Regjeringens grunnholdning er at Norge bør bidra
til økonomisk og sosial utjevning i EØS fordi dette tjener norske
interesser og bidrar til økt samarbeid med mottakerstatene.
For regjeringen har det vært avgjørende i forhandlingene
at størrelsen på nye finansielle overføringer etter 30. april 2014
skulle være basert på en vurdering av hva som er et rimelig bidrag, og
at dette måtte stå i forhold til EUs egen innsats overfor de samme
mottakerstatene.
I tillegg til nivået på de nye finansielle bidragene har
hovedspørsmål i forhandlingene vært hvor lang periode bidragene
skal gjelde for, hvordan de skal fordeles mellom mottakerstatene
og hva midlene skal brukes til.
Når det gjelder valg av sektorer og innsatsområder,
har regjeringen ønsket å ta hensyn til felles europeiske mål og
mottakerstatenes nasjonale målsettinger. Regjeringen har også lagt avgjørende
vekt på å nå fram til løsninger som sikrer at vi kan ivareta bilaterale
norske interesser gjennom målrettet bruk av midlene og hvor relevant
norsk kompetanse bringes inn. Programtilnærmingen vil bli videreført
i forbindelse med forhandlinger av de bilaterale avtalene som skal
inngås med hver enkelt mottakerstat.
Programperioden for de nye bidragene er økt
fra fem år til syv år. Gitt at forhandlingene strakk seg langt inn
i ny avtaleperiode, sikrer en periode på syv år en mer forsvarlig
utvikling og gjennomføring av programmene med de enkelte mottakerland.
Forhandlingene om markedsadgang for fisk har vært
ført parallelt med forhandlingene om nye finansielle bidrag til
økonomisk og sosial utjevning i EØS. Regjeringen har i forhandlingene
lagt vekt på at en løsning knyttet til framtidig finansielt bidrag
forutsatte en god løsning for markedsadgang for norsk fisk og fiskeprodukter
til EU-markedet. Den foreliggende avtalen bidrar til en betydelig
bedret markedsadgang for flere produkter.
Også Island har forhandlet parallelt med EU
om markedsadgang for fisk. Forhandlingsresultatet er nedfelt i en
bilateral avtale mellom Island og EU.
De forpliktelser som EØS/EFTA-statene påtar seg
gjennom finansieringsavtalene, er som i tidligere avtaler fastsatt
i euro. Totalt i syvårsperioden vil EØS/EFTA-statene bidra med 2 801,8 mill.
euro, tilsvarende om lag 26,6 mrd. kroner.
I omregningen av euro til norske kroner i denne proposisjonen
er det for de to nye finansieringsordningene lagt til grunn Norges
Banks eurokurs 15. desember 2015 (1 euro = 9,4945 norske kroner).
Denne kursen er også lagt til grunn for revidert Nasjonalbudsjett
våren 2016. De endelige utgiftene for Norge, målt i norske kroner,
vil avhenge av valutakursen på de tidspunktene midlene blir utbetalt
fra ordningene.
Formålet for begge de nye ordningene er, som for
tidligere ordninger, å bidra til reduksjon av økonomiske og sosiale
forskjeller i EØS og fremme av de bilaterale forbindelser. I forhandlingene
har det vært viktig at de erfaringer som er gjort i perioden 2009
til 2014 skal legges til grunn for de nye ordningene. Samtidig har
konsekvensene av finanskrisen i 2008 bidradd til økt fokus på vekst
og sysselsetting, herunder inkluderende vekst og bærekraftig vekst.
Særlig har tiltak rettet mot sysselsetting av ungdom vært vektlagt
i forhandlingene fra EUs side.
Det er lagt opp til et bredt perspektiv på hva
som vil fremme det bilaterale samarbeidet. Strategisk programsamarbeid
mellom fagmyndigheter i Norge og i mottakerstatene vil bli etablert
der dette er ønskelig. I tillegg vil en legge forholdene til rette
for prosjektsamarbeid mellom fagmiljøer i Norge og mottakerstatene
samt mellom andre private og offentlige aktører. Norges generelle omdømme
og profilering i mottakerstatene vil bli styrket gjennom at Norge
bidrar til statenes sosiale og økonomiske utvikling innen viktige områder,
og ved at Norge opptrer som en konstruktiv partner med stor vekt
på dialog og åpenhet. Mottakerstatene vil være ansvarlige for gjennomføringen
av avtalte programmer basert på en forvaltningsmodell som bidrar
til samarbeid og sikrer en forsvarlig gjennomføring.
I forhandlingene ble det enighet om opprettelsen av
et særskilt fond for regionalt samarbeid fordelt på de to ordningene.
Samlet størrelse blir 100 mill. euro. Hoveddelen skal gå til tiltak
knyttet til sysselsetting for ungdom og den resterende del skal
gå til regionale samarbeidprosjekter. Disse midlene vil forvaltes og
fordeles separat fra de landspesifikke bidragene.
Konsultasjoner med Europakommisjonen vil finne
sted i prosessen knyttet til forhandlingene av de bilaterale avtalene
med den enkelte mottakerstat, for å bidra til at tiltak og programmer er
i tråd med og utfyller EUs hovedprioriteringer i deres strategi
for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Mulig bruk av finansielle
instrumenter for å øke virkningen av bidragene, blant annet gjennom
samfinansiering, skal søkes utviklet.
Bærekraftig og inkluderende vekst og sysselsetting
vil være en hovedprioritering for EØS-finansieringsordningene i
den kommende perioden. Innenfor disse feltene legger avtalen særlig
vekt på programmer som fremmer innovasjon, forskning og utdanning
samt tiltak knyttet til klima, energi, miljø og lav-karbon økonomi.
Justis- og innenrikssektoren, som også rommer asyl- og migrasjonsfeltet,
vil også være et hovedområde. Sosial inkludering og fattigdomsreduksjon,
kultur, godt styresett og fundamentale rettigheter vil også kunne
motta støtte.
Hovedprioritetsområdene er:
a) Innovasjon,
forskning, utdanning og konkurransekraft
b) Sosial inkludering, ungdomssysselsetting
og fattigdomsbekjempelse
c) Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi
d) Kultur, sivilt samfunn, godt styresett
og grunnleggende rettigheter og friheter
e) Justis- og innenrikssaker
Innenfor disse fem hovedprioritetsområdene er det
utarbeidet egne programområder. En oversikt over de enkelte programområdene
inngår som et vedlegg til avtalene. Gjennom dialog med statene vil
midlene bli fordelt på programområder. Det er ventet at statene
har ulike behov og at fordeling av midlene vil variere mellom mottakerstatene.
Konsultasjoner med Europakommisjonen vil finne
sted i prosessen knyttet til forhandlingene av de bilaterale avtalene
med den enkelte mottakerstat for å bidra til at tiltak og programmer
er i tråd med og bidrar til EUs hovedprioriteringer i deres strategi
for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.
I syvårsperioden 1. mai 2014 til 30. april 2021 forplikter
EØS/EFTA-statene seg til å stille til rådighet 1 548,1 mill. euro,
tilsvarende om lag 14,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer 221,16 mill. euro
per år, eller om lag 2,1 mrd. kroner. Tilsvarende tall for perioden
2009–2014 var 197,7 mill. euro per år eller om lag 1,76 mrd. kroner.
I samsvar med den avtalte fordeling mellom EØS/EFTA-statene
når det gjelder EØS-finansieringsordningen, vil den totale norske
andelen i den nye ordningen være om lag 1 486 mill. euro, eller
om lag 14,1 mrd. kroner.
Støtten skal ytes i form av tilskudd. Bidraget
fra EØS/EFTA-statene til de enkelte program skal normalt ikke overstige
85 pst. av kostnadene, hvis ikke annet er bestemt av EØS/EFTA-statene.
Støtten skal være i samsvar med regler for statsstøtte og offentlige
innkjøp i EØS. Ved utløpet av syvårsperioden forplikter avtalepartene
seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand for å utjevne økonomiske
og sosiale forskjeller innenfor EØS.
Mottakere vil være de samme statene som mottok
støtte fra EØS-finansieringsordningen for perioden 2009–2014, med
unntak av Spania som ble faset ut per 31. desember 2013, og med tillegg
av Kroatia som kom til 1. juli 2013 som følge av sitt medlemskap
i EU fra denne dato. Mottakerstater blir således Bulgaria, Estland, Hellas,
Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania,
Slovakia, Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn.
Utvikling av sivilt samfunn er vektlagt som
i forrige periode, og hver mottakerstat skal avsette minst 10 pst.
av EØS-finansieringsordningen til et fond for sivilt samfunn. Fondet
skal forvaltes av EØS/EFTA-statene, dersom ikke annet blir særskilt
avtalt.
I tillegg ble det innenfor EØS-finansieringsordningen
enighet om å opprette et særskilt fond for regionalt samarbeid.
Beløpene i tabellen ovenfor omfatter ikke avsetning til dette fondet
som er todelt og som samlet vil utgjøre 55,25 mill. euro i programperioden.
70 pst. av fondet vil gå til tiltak knyttet til sysselsetting blant
ungdom, for eksempel gjennom mobilitetsprogrammer for unge, læringsprogrammer
og lærlingeordninger samt erfaringsutveksling og integrering av
arbeidsmarkedet for unge på tvers av landegrenser. Denne delen av
fondet er tilgjengelig både for mottakerstater og andre EU-stater
med en ungdomsledighetsrate på over 25 pst. i referanseåret 2013
(dvs. Irland, Italia og Spania), og det kreves at minimum to stater
samarbeider, hvorav minimum en mottakerstat.
De gjenværende 30 pst. av fondet skal gå til
samarbeidsprosjekter innenfor de fem prioriterte områdene for finansieringsordningen.
Det er her krav om at minimum tre stater samarbeider, hvorav to
må være mottakerstater. Det åpnes her opp for samarbeid også med
tredjeland med grense til mottakerstatene slik som eksempelvis Ukraina
og Moldova. I tillegg til regionalt samarbeid under dette fondet
vil det også oppmuntres til grensekryssende samarbeid innenfor de vanlige
programmene som fremforhandles.
I syvårsperioden 1. mai 2014 til 30. april 2021 forplikter
Norge seg til å stille til rådighet et samlet beløp på 1 253,7 mill.
euro eller om lag 11,9 mrd. kroner. Årlig beløp tilsvarer 179,1 mill.
euro, eller om lag 1,59 mrd. kroner.
Støtten skal ytes i form av tilskudd. Som for EØS-ordningen
skal heller ikke det norske bidraget normalt overstige 85 pst. av
programkostnadene, og støtten skal tildeles i samsvar med reglene
for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS.
Mottakere er de samme som for den norske finansieringsordningen
for perioden 2009–2014, det vil si Bulgaria, Estland, Kroatia (fra
1. juli 2013), Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia,
Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. I motsetning til EØS-finansieringsordningen,
omfattes ikke de statene som var medlem i EU før 2004 (dvs. Hellas
og Portugal).
1 pst. av tildelingen til hver enkelt mottakerstat vil
bli lagt til et fond som skal fremme trepartssamarbeid og anstendig
arbeid. Dette er en videreføring av tilsvarende fond i inneværende ordning.
Også innenfor den norske ordningen ble det i forhandlingene
enighet om å opprette et særskilt fond for regionalt samarbeid med
samme todeling og krav til samarbeidspartnere som under EØS-ordningen.
Beløpene i tabellen ovenfor inkluderer ikke avsetning til dette
fondet som vil utgjøre 44,75 mill. euro i programperioden. 60 pst.
av fondet vil gå til tiltak knyttet til sysselsettingstiltak blant
ungdom, mens de resterende 40 pst. av fondet skal gå til samarbeidsprosjekter
innenfor de fem prioriterte områdene for finansieringsordningen.
Forhandlingene om markedsadgang for fisk og fiskeprodukter
har vært ført parallelt med forhandlingene om nye finansielle bidrag
til økonomisk og sosial utjevning i EØS. Det har under forhandlingene
blitt gjort klart fra norsk side at en løsning når det gjelder EØS-bidragene, forutsatte
en tilfredsstillende løsning for Norge når det gjelder bedret markedsadgang
for fisk og fiskeprodukter til EU.
Fra norsk side ble det prioritert å videreføre
de tollfrie kvotene som ble fremforhandlet ved EØS-utvidelsene i
2004, 2007 og 2013, og ved fornyelsen av EØS-finansieringsordningene
i 2009, men med en grunnleggende endring i sammensetning av de tollfrie
kvotene i retning av mer bearbeidede produkter som filet av makrell og
sild. I tillegg ble det lagt fram krav om fjerning av en rekke relativt
lave tollsatser som i praksis ikke hadde stor tollmessig betydning,
men som kunne bidra til en betydelig forenkling av handelsregimet
mellom EU og Norge. Fjerning av tollsatsene ville også bety at flere
tollfrie kvoter ville blitt overflødige, da de ville blitt erstattet
av nulltoll. I tillegg ble det lagt fram krav om økning i kvotene
for krydder-/eddiksild, torskepulver for marin ingrediensindustri,
klippfisk og bearbeidet laks. Prinsippet om permanente tollfrie
kvoter ble understreket, men gitt fraværet av permanente EØS-bidrag,
valgte en til slutt å prioritere lengre avtaleperiode. Kravene i forhandlingene
ble utformet på basis av innspill fra sjømatnæringen.
De tollfrie kvotene som har vært gjenstand for forhandlingene
mellom Norge og EU, ble gitt Norge som kompensasjon for tapt markedsadgang
etter EFTA-frihandelsavtalenes bortfall ved EU-utvidelsene i 2004,
2007 og 2013. Dette inkluderer tollfrie kvoter for fryst sild, fryst sildefilet
og sildelapper, fryst makrell, fryste, pillede reker og annen fryst
fisk.
Mens tidligere avtaler hadde fem års varighet, noe
som i praksis har betydd at sjømatnæringen har hatt liten tid til
å utnytte de tollfrie kvotene, er det nå enighet om at den nye avtalen
skal ha syv års varighet. Den formelle avtaleperioden løper dermed
fra 1. mai 2014 til 30. april 2021.
Norge fikk ikke gjennomslag for sitt krav om
å fjerne en rekke ubetydelige tollsatser som ville ha forenklet
handelsregimet mellom EU og Norge. EU mente dette lå utenfor rammen
av forhandlingene. Avtalen er likevel å anse som en betydelig bedring
i markedsadgangen til EU. Det har blitt foretatt en omdisponering
av en rekke tollfrie kvoter, hvor større uutnyttede kvoter har blitt
nedjustert, mot at EU åpner store nye kvoter for filetprodukter
av makrell og sild. Norge har også fått gjennomslag for en betydelig
økning i kvoten for bearbeidede sildeprodukter, som krydder og eddiksild.
Dette er produkter som har vært høyt prioritert av næringen. I tillegg
er det blitt åpnet en ny tollfri kvote for torskepulver. De tollfrie
kvotene for fryste, hele makrell og sildeprodukter videreføres også,
dog noe nedjustert. Kvoten for fryste pillede reker videreføres
i sin helhet.
Norge viderefører ordningen med transitt over norsk
territorium for fisk fanget av EU-fartøy i syv år fra åpningen av
de tollfrie kvotene.
Det ble heller ikke denne gang enighet om permanente
kvoteordninger. Kommisjonen insisterte på å knytte disse til avtaleperioden
for finansieringsordningene. Det ble imidlertid igjen oppnådd enighet
om at nivået på kvotene skal revurderes ved utgangen av avtaleperioden,
med sikte på å ivareta alles interesser.
På grunn av omfattende interne prosedyrer på EU-siden
vil ikke avtalen om markedsadgang midlertidig anvendes før etter
sommeren 2016. Det er imidlertid enighet om at kvotevolumet som
skulle vært tilgjengelig fra 1. mai 2014 frem til tidspunktet for
midlertidig anvendelse, skal fordeles på den resterende avtaleperioden.
Det betyr at de årlige tollfrie kvotene for resten av avtaleperioden
i praksis blir en del høyere. Eksakte kvotevolum vil fastsettes
når EU har etablert datoen for midlertidig anvendelse.
Regjeringens vurdering av forhandlingsresultatet
fremgår av proposisjonens kapittel 5. I kapittel 6 omtales nærmere
de enkelte bestemmelsene i avtalene.
Fordelingen av midler innen den enkelte mottakerstat
vil bli basert på en fremforhandlet flerårig rammeavtale. Mottakerstatene
vil deretter utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde,
og disse skal godkjennes av giverne.
Norges andel av EØS-ordningen beregnes årlig og
vil avhenge av utviklingen i EØS/EFTA-statenes bruttonasjonalprodukt.
De siste årene har den ligget på om lag 96 pst. Med dette som utgangspunkt
blir samlet gjennomsnittlige årlige forpliktelse for Norge i neste
programperiode 391,4 mill. euro. Utbetalingene under ordningene
vil imidlertid variere fra år til år og er erfaringsmessig høyest
mot slutten av perioden.
I samsvar med artikkel 10 i avtalene om finansieringsordningene
skal nærmere bestemmelser om gjennomføring av ordningene utferdiges
etter konsultasjoner med mottakerstatene. Disse bestemmelsene vil
blant annet fastsette sluttdato for påløpte prosjektkostnader, samt
sluttdato for utbetalinger til prosjektene. Det legges opp til bestemmelser
som vil være i tråd med reglene i EUs samhørighetspolitikk, noe
som vil lede til at siste år hvor det vil være behov for bevilgning fra
Stortinget for disse finansieringsordningene vil være 2024.
De nye finansieringsordningene vil medføre omfattende
arbeid i forbindelse med bilaterale MoU-forhandlinger med den enkelte
mottakerstat, samt store administrative oppgaver i statsforvaltningen
ved behandling av søknader om støtte og etterfølgende oppfølging
og kontroll. Det eksisterende administrative apparatet i Utenriksdepartementet,
ved utenriksstasjonene i de største mottakerstatene for norske bidrag,
samt i Brussel (Financial Mechanism Office), må derfor opprettholdes.
Giverstatenes kostnader ved forvaltningen av den
norske finansieringsordningen og EØS-ordningen vil dekkes innenfor
den avtalefestede beløpsrammen for ordningene.
Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning
av EØS-finansieringsordningen vil bli utarbeidet i samarbeid med
Island og Liechtenstein. Retningslinjer for gjennomføring og forvaltning
av den norske finansieringsordningen vil bli utarbeidet av norske
myndigheter.
Det legges opp til at den første bevilgningen
under EØS-finansieringsordningene 2014–2021 fremmes i forbindelse
med tilleggsproposisjonen i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2016.
Avtalen med EU forbedrer sjømatnæringens adgang
til EU-markedet. Avtalen på syv år innebærer mer forutsigbarhet
for næringen og bedrer muligheten til å utnytte de tollfrie importkvotene.
Avtalen innebærer en omlegging av de tollfrie kvotene til mer bearbeidede
produkter, i tråd med sjømatnæringens behov. Det vil åpnes nye tollfrie
kvoter for eksport av makrellfilet og fersk sildefilet, produkter
hvor det er potensial for importvekst og økt bearbeiding i Norge.
I tillegg økes kvoten for krydder-/eddiksild, som har vært prioritert
av næringen. Dette er viktig for fiskerinæringen siden EU er hovedmarkedet for
norsk sjømateksport, og siden vi gjennom EØS-avtalen ikke har tollfrihet
eller tollettelser på bl.a. sild, makrell og reker.
Sammen med en bedring av markedsadgangen for
fisk har størrelsen og innretningen på Norges finansielle bidrag
stått sentralt i forhandlingene. Regjeringens grunnholdning er at
Norge bør bidra til økonomisk og sosial utjevning i EØS fordi dette
tjener grunnleggende norske interesser og bidrar til økt samarbeid
med mottakerstatene. Samtidig har det vært viktig å knytte utviklingen
i vårt bidrag til utviklingen i EUs budsjetter til tilsvarende formål.
Den økningen partene er blitt enig om tilsvarer om lag inflasjonen
i EU i den forrige programperioden. Når det gjelder markedsadgangen
for fisk, har denne blitt styrket og har en innretning som er bedre
tilpasset behovet til norsk sjømatnæring.
De nye finansieringsordningene vil føre til
at samarbeidet med EUs mindre velstående medlemsstater blir enda
tettere. Etter regjeringens syn ivaretar forhandlingsresultatet
grunnleggende norske interesser. Det norske økonomiske bidraget
videreføres på om lag samme reelle nivå.
For regjeringen har det vært viktig å forbedre markedsadgang
for fisk og fiskeprodukter til EU. Det var ikke mulig å nå det primære
målet om permanente kvoter eller generelle tollettelser. Resultatet
er etter regjeringens syn likevel godt og bedre tilpasset dagens
behov i sjømatnæringen sammenliknet med tidligere avtaler.