Regjeringens politiske plattform understreker
familienes betydning som samfunnets sterkeste og mest grunnleggende
sosiale fellesskap. Familiene er viktige kultur- og tradisjonsbærere,
og gir rammer rundt barn og unges oppvekst. Familielivet omfatter flere
generasjoner og bygger på grunnleggende verdier de fleste slutter
opp om.
Familiene skal ha valgfrihet og fleksibilitet
til å innrette seg slik de selv ønsker. Offentlige tjenester og
økonomiske støtteordninger rettet mot familiene må utformes slik
at de fremmer familienes mulighet til å ta gode valg. En framtidsrettet
familiepolitikk er å respektere alle familieformer, gitt at lover
og konvensjoner overholdes. Familiepolitikken må omfatte målrettet
innsats for å hjelpe familier som trenger det.
Kjærlighet, omsorg og materiell trygghet er
kjerneverdier i familiene. Familiene er de beste til å ivareta følelsesmessige
behov, samt utvikle barn og unges ferdigheter i å bygge relasjoner.
Der hvor familien svikter, har barn og unge krav på rett hjelp til
rett tid. Foreldre som trenger det, skal få relevant hjelp gjennom
foreldrestøttende tiltak og tilgjengelig rådgiving. Sårbare familier
og familier med sammensatte problemer skal være trygge på at det
sosiale sikkerhetsnettet fanger opp utfordringene i tide. Forebyggende
arbeid og tidlig innsats, ofte med hele familien som mål, kan være
nødvendig.
Regjeringen vil legge til rette for økt valgfrihet og
fleksibilitet i familiene. Barn skal sikres en god oppvekst. Forebyggende
familierettet arbeid skal bidra til å forhindre konflikter mellom
foreldre og forsterke samlivet. Trygge foreldre gir trygge barn
og skaper tilhørighet. Tjenestene skal utvikles i tråd med familienes
behov.
Regjeringen vil videreutvikle familierettede
tjenester og det sosiale sikkerhetsnettet. Viktige elementer i dette
samspillet er frivillig og ideelt arbeid. Slikt arbeid for og med
familier, barn og unge, er det lange tradisjoner for i Norge. Frivillig
og ideelt arbeid skaper forankring og tilhørighet lokalt, og forebygger
utenforskap.
En god og helhetlig familiepolitikk legger grunnlaget
for livskvalitet, og vil kunne gi betydelige helsemessige og samfunnsøkonomiske
gevinster. Andre politikkområder som f.eks. helse, utdanning og
arbeid påvirker familieliv og foreldreskap. Denne stortingsmeldingen
samler kunnskap fra flere sektorer, peker på nye initiativ og gir
retning for familiepolitikken framover.
Siden forrige stortingsmelding om familiepolitikk,
St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og
foreldreskap, ble lagt fram, har det norske samfunnet endret seg
i betydelig grad. Et viktig positivt trekk er at barn i større grad
ses som selvstendige individer og gis rett til medvirkning og medbestemmelse
i saker som berører dem. Rett til barnehageplass gir begge foreldrene
mulighet til å arbeide eller studere. Barnehager utvikler barns
sosiale og språklige kompetanse og gir et godt grunnlag for videre
skolegang. Likestilling mellom kvinner og menn har medført forandringer
i familie og samfunn. Muligheter og valgfrihet er langt på vei like
for alle, men valgene påvirkes fortsatt av kjønnsdelte mønstre i
samfunnet. Tradisjonelle oppfatninger om hvordan gutter og jenter
bør oppføre seg og se ut, blir målbåret gjennom media og mennesker
imellom.
Samboerskap er tilnærmet likestilt med ekteskap for
par med felles barn med hensyn til arv og skifte. Felles ekteskapslov
likestiller par av samme kjønn. Utvidete familier med mine, dine
og våre barn er blitt vanlig. Stadig flere er aleneboende, dvs.
énpersonshusholdninger. Nye familiemessige og juridiske problemstillinger
oppstår når familier lever i flere land. Det demografiske bildet
er i endring over hele Europa, fødselstallene synker og det blir
flere eldre som lever lenger. Det kan være en utfordring at menn
og kvinner utsetter å få barn. Fertilitetsnivået varierer mellom
ulike grupper (alder, utdanning, yrke mv.) og over tid. Samtidig
er friske eldre med god økonomi en ressurs. Generasjonssamholdet
synes å bli forsterket. Familier med innvandrerbakgrunn utgjør i
dag en større andel av befolkningen enn tidligere.
Denne meldingen må ses i sammenheng med Meld.
St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter;
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet; Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter
for kvinner og menn; Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til
ny sjanse, samordnet innsats for voksnes læring; En god barndom
varer livet ut – tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot
barn og ungdom (2014–2017); Barn som lever i fattigdom, Regjeringens
strategi (2015–2017) og Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid
for barn og unge; Meld. St. 17 (2015–2016) Trygge barn – fosterhjem
til barnets beste, en melding om fosterhjemsomsorgen er lagt fram.
Det tas sikte på å framlegge en stortingsmelding om integreringspolitikken
i løpet av våren av 2016. Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og
læring. Bedre innhold i barnehagen, er lagt fram våren 2016.
I arbeidet med meldingen er det lagt stor vekt
på innspill fra og dialog med organisasjoner, forskere, institusjoner,
øvrige departementer og direktorater. Det er avholdt møte med Sametinget.
Anerkjente fagfolk med ulike perspektiver på
familie, oppvekst, balansen arbeidsliv/familieliv, konfliktløsning
og forebygging, har holdt innlegg i møter. Disse innspillene har
gitt verdifulle bidrag til meldingens retning og kunnskapsgrunnlag.
Frivillige organisasjoner har deltatt i dialog
om familien som samfunnets grunnenhet, godt foreldreskap og frivillig
sektors betydning for familiene. Representanter for familieverntjenesten,
domstolene og skolesektoren har deltatt i møter.
Det har vært avholdt en rundebordskonferanse for
å drøfte familieverdier og familiens betydning i det moderne samfunnet.
Et særskilt ungdomspanel diskuterte hvorfor familien er viktig for
den enkelte unge, samlivsbrudd sett fra unges ståsted, generasjonssamspillets
verdi og sosiale medier og internett.
Forskning, kunnskapsgjennomgang og utvikling av
ny statistikk er gjennomført, og tre dokumenter følger som vedlegg
i meldingen.
Det er innhentet erfaringer fra flere nordiske land,
England, USA og internasjonale samarbeidsorganer gjennom reiser,
møter og pågående forpliktende samarbeid i FN, Europarådet, EU/EØS
og Haag-konferansen for privatrett.
Norge er flere ganger kåret til et av verdens
beste land å bo i. Det betyr at familier i Norge i hovedsak har
det bra. Verdiene knyttet til familien som grunnleggende enhet i
samfunnet består. De økonomiske overføringene til barnefamiliene
og permisjonsordningene for foreldre er gode. Kvinner og menn har muligheter
til å kombinere foreldreskap og arbeid, karriere og tid til familien.
Fedre og mødre deler i økende grad omsorg for barn og arbeid i hjemmet. Samtidig
stiller samfunnsutviklingen, migrasjon, teknologi og endringer i
arbeidsmarkedet stadig nye krav og utfordringer til familiene. Barn
og unge kommuniserer på andre måter enn tidligere, og er i langt større
grad koplet på en strøm av informasjon og underholdning. Foreldrene
stilles overfor store og til dels nye utfordringer. Storbarnsforeldre
og småbarnsforeldre har ulike bekymringer og vil derfor etterspørre
ulike råd. Folk har økt kunnskap om sine rettigheter, søker nettbasert
informasjon og stiller krav til hvordan rettighetene skal innfris.
Undersøkelser viser at ungdom i dag har et bedre forhold til sine
foreldre enn tidligere. Mange, spesielt jenter, sliter likevel med
ulike typer press.
Det er viktig å løfte fram familien som en egen verdi
i den politiske debatten og gi retning for framtidig familiepolitikk.
Det er bekymringsfullt at om lag 92 000 barn lever i familier med
lavinntekt. Barn av innvandrede foreldre utgjør 51 prosent av disse.
Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere
fra EØS-området, som i økende grad tar med seg familiene.
Et betydelig antall asylsøkere og flyktninger samt
familiegjenforente har kommet til Norge de seinere årene. Arbeidet
med integrering, bl.a. i mottak, bosetting, kvalifisering og sysselsetting
vil være en viktig oppgave for offentlige tjenester i tiden framover.
Flykningenes egne ressurser må tas i bruk. Det er den beste forebygging
mot at familier og barn i Norge blir værende i en lavinntektssituasjon.
Denne stortingsmeldingen gir en samlet presentasjon
av sentrale elementer i familiepolitikken. Familieverntjenesten
er et satsingsområde for regjeringen. Dette løftes fram i meldingen.
Tjenesten er betydelig styrket i denne stortingsperioden.
Familiers muligheter til å få bistand og råd
tidlig i vanskelige faser skal styrkes. Samlivsbrudd kan gi belastninger
over tid for både barn og foreldre. Tiltak for å hjelpe barn og
unge som strever etter samlivsbrudd, drøftes. Barn og unge skal
støttes slik at de fullfører skoleløpet og deltar i fritids- og
kulturaktiviteter. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra
til at den enkelte kan forsørge seg selv og sin familie gjennom
arbeid, og bidra til at familier med sammensatte problemer får et
helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
De familienære tjenestene i kommunene er de som
møter familiene oftest i hverdagen. Disse bør være organisert slik
at samspillet mellom tjenestene kommer familiene til gode på et
så tidlig tidspunkt som mulig og tar utgangspunkt i familien. Forebygging
i helse- og velferdstjenestene må utformes slik at familiene selv
blir i stand til å mestre tilværelsen og ta de beste valgene. Familier
der en voksen eller et barn har funksjonsnedsettelser, møter ofte
utfordringer i arbeid, skole og barnehage og skal motta samordnet
hjelp og støtte. Tjenestene rettet inn mot familier der foreldre
er rusmisbrukere eller har psykisk sykdom, skal styrkes.
Dette kapitlet legger noen premisser og rammer for
meldingen. Familien er den grunnleggende enheten i samfunnet og
har vist seg tilpasningsdyktig under skiftende samfunnsforhold.
Kapitlet omtaler sentrale samfunnsverdier og viser til at mangfoldet
i familieformer er stort. Familien i kunnskapssamfunnet og en digitalisert
hverdag belyses.
De tidligere familiemeldingene fra 1973 (Korvald),
1982 (Brundtland; trukket av regjeringen Willoch), 1985 (Willoch)
og 2003 (Bondevik II), viser at oppslutningen om familien er stabil
i et tidsrom med ellers store endringer. I de tidligere meldingene
var det stor oppmerksomhet om økonomi, inntektssikring og forbrukerpolitikk.
St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og
foreldreskap, setter kjærlighet, omsorg og forhold innad i familien
i sentrum. Denne meldingen følger opp dette og utvider perspektivet.
Regjeringen vil:
støtte opp om en
utvikling der alle familieformer respekteres
tydeliggjøre grunnleggende familieverdier
og menneskerettigheter som rammer rundt familie og individ
sikre barn og unge en god oppvekst gjennom
lovverk, tjenestetilbud og tidlig hjelp når familiene strever
sikre at gutter og jenter skal ha like
muligheter i praksis, gjennom å følge opp tiltakene i Meld. St. 7
(2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner
og menn
synliggjøre betydningen av besteforeldre
og generasjoner i familiesammenheng
øke digitaliseringen av offentlige tjenester
for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten
motvirke mobbing og hatefulle ytringer.
Kapitlet viser til at frivillig arbeid rettet
mot og med familiene alltid har hatt stor betydning. En sterk frivillig
sektor er med på å sikre frihet, mangfold og maktbalanse i samfunnet.
Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i arbeidet med integrering.
Regjeringen vil:
følge opp Frivillighetserklæringen
fra 2014 i årlige møter med partene for å belyse status om hvordan
den etterleves
støtte opp om det lokale arbeidet med å
skape gode og inkluderende møteplasser for barn og unge gjennom
tilskuddsordninger rettet mot kommuner og frivillige organisasjoner
følge opp barnefattigdomsstrategien.
Kapitlet beskriver familieverntjenesten og samfunnsoppdraget
som ligger til grunn. Tjenesten er kraftig styrket i de siste års
statsbudsjetter og er et satsingsområde for regjeringen. Det skal
legges til rette for at flere kan ha et godt og stabilt familieliv,
få hjelp til å forebygge samlivskonflikter, forsterke samlivet og
redusere foreldrekonflikter etter samlivsbrudd. Parterapi, forebyggende
arbeid, hjelp til familier med høyt konfliktnivå og familier med
voldsproblematikk, skal ha prioritet. Tjenesten skal ha likeverdige
tilbud over hele landet. Det er igangsatt et omfattende utviklingsarbeid
i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Regjeringen vil:
vurdere å lovfeste
forebyggende arbeid i familieverntjenesten i lov om familievernkontorer
følge opp Stortingets vedtak om å sørge
for mer og systematisk samspill mellom familievernkontorene og de
kommunale familienære tjenestene
sørge for riktig dimensjonering, bedre
tilgjengelighet og et mer likeverdig familieverntilbud som forutsatt
av Stortinget
sikre at Bufdir gjennomfører et helhetlig
og framtidsrettet utviklingsarbeid i familieverntjenesten
utvikle kunnskap om hvordan familier og
par bruker det frivillige lavterskeltilbudet som gis av familievernkontorene,
herunder familier med innvandrerbakgrunn, og hvordan familieverntjenestens
tilbud kan nå ut til flere
arbeide for at flere foreldre med høyt
konfliktnivå etter samlivsbrudd tar i bruk den frivillige delen
av meklingstilbudet på inntil sju timer
sørge for at flere barn tilbys samtaletime
når foreldrene er til mekling
sikre at familieverntjenesten støtter foreldre
etter omsorgsovertakelse
videreutvikle spisskompetanse om høykonfliktfamilier
i familievernet og dele kunnskapen
heve spisskompetansen om vold i nære relasjoner
i familieverntjenesten, herunder effektiv arbeidsdeling med bl.a.
stiftelsen Alternativ til Vold (ATV).
Regjeringen bygger sin familiepolitikk på at
familien og andre foresatte gir den beste omsorgen for barna. De
aller fleste foreldre gir barna sine en trygg oppvekst med omsorg
og kjærlighet. Det er likevel legitimt å ha behov for generelle
og kvalitetssikrede råd og veiledning i foreldrerollen. Familier
som har utfordringer skal få riktig hjelp til rett tid.
Kapitlet omtaler programmer og kurs som støtter opp
om foreldreferdigheter og bistår familier som har behov for særskilt
støtte eller oppfølging. Tidlig hjelp og forebygging understrekes
i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og
muligheter, og Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
Regjeringen vil:
etablere en nettbasert,
interaktiv, lett tilgjengelig og kunnskapsbasert rådgivningstjeneste
for foreldre
styrke og utvikle tidlig innsats og forebygging for
å hindre uheldig utvikling hos den enkelte og gjøre familiene i
stand til å mestre egen tilværelse
videreføre programmet Nurse-Family Partnership
starte en gjennomgang av alle foreldrestøttende tiltak
og programmer fra offentlige og private tjenesteytere som mottar
offentlig støtte
igangsette en evaluering av samlivskurs
med offentlig støtte
utvikle helsestasjonene som en av de viktigste
familienære tjenestene
følge opp det treårige prøveprosjektet
som pågår i fem kommuner der familieverntjenesten inngår i et systematisk
samarbeid med helsestasjonene
styrke arbeidet for barn og unge som lever
under forhold som kan skade deres helse og utvikling
forenkle og klargjøre opplysningsplikten
mellom barnevernet og andre tjenester
bedre koordinering og samordning i de kommunale
familienære tjenestene.
Kapitlet understreker at foreldrene er de viktigste omsorgspersonene
i barnas liv. Familiepolitikken legger til rette for likestilling
mellom foreldrene, både hjemme og i arbeidslivet. Etter samlivsbrudd
er gode samværs- og bostedsavtaler viktige. Barnelovens avtalefrihet
ligger til grunn. Foreldrene skal ha like muligheter og være likeverdige
omsorgspersoner. Barnets beste skal alltid veie tyngst i saker om foreldretvister
og samvær.
Regjeringen vil:
endre barneloven
for å fremme likestilt foreldreskap, ved å styrke foreldreansvaret,
sikre kontakt med begge foreldrene og hindre samværssabotasje
sikre bedre beskyttelse av barn og utrede endringer
i barneloven om automatisk domstolsbehandling, forenklet prosess
av spørsmål om samværsrett mv., der det foreligger dom for alvorlig
overgrep mot egne barn eller stebarn
oppheve tidsfrister for å fremme sak om
endring i farskap
gjennomgå barnelovens regler om barnebidrag, herunder
reglene om bidrag etter fylte 18 år
vurdere å igangsette ny forskning om samlivsbrudd,
delt bosted og flytting, med særlig vekt på barnets perspektiv og
opplevelser.
Kapitlet omtaler overføringer til og permisjonsordninger
for barnefamiliene. Det er i samfunnets interesse å investere i
familier med barn, både gjennom økonomisk støtte og et godt utviklet
tjenestetilbud. Barnefamilier har i gjennomsnitt vesentlig høyere
utgifter enn familier uten barn. Utgiftene stiger i takt med barnas
alder. Foreldrepengeordningen sikrer den tidlige omsorgen for barnet,
og mor eller far kan være hjemme med barnet det første leveåret.
Gradert uttak er mulig i inntil tre år. Kontantstøtten gir finansiell
støtte til foreldre som ønsker å være hjemme med eget barn mellom
fylte ett og to år. Gode barnehager er tilgjengelig over hele landet,
og rett til barnehageplass ble innført fra 2009. Kommunene har plikt
til å gi skolefritidstilbud opp til 4. trinn. Skolefritidsordningen
gjelder også 5.–7. trinn for elever med funksjonsnedsettelser. Skolefritidsordningen kan
dermed også være et viktig avlastningstilbud for disse familiene.
Regjeringen er opptatt av økt valgfrihet og
fleksibilitet i den betalte foreldrepermisjonsordningen og har tillit
til at foreldrene selv kan vurdere hvilke løsninger som passer best
i deres hverdag. Fellesdelen av foreldrepengeperioden ble økt fra
18 til 26 uker i 2014, slik at foreldrene kan fordele mer av stønadsperioden
slik de selv ønsker. Engangsstønaden ytes til mødre som ikke har
opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Satsen ble økt i 2014 og
2015, og er ytterligere økt til 46 000 kroner fra 1. januar 2016.
Regjeringen vil:
vurdere mer fleksible
regler for uttak av foreldrepermisjon
stramme inn retten til barnetrygd under
utenlandsopphold fra seks til tre måneder. Lovforslag er fremmet
for Stortinget
sende på høring og følge opp innstillingen
fra det offentlige utvalget som vurderer treffsikkerheten i de økonomiske
overføringene til barnefamiliene
tydeliggjøre forbudet mot graviditetsdiskriminering
i forslaget til ny felles diskrimineringslov.
Kapitlet omtaler de økonomiske rammene rundt familiers
valg og tilpasning. Foreldres situasjon og levekår har en direkte
påvirkning på barn og unge. Lønnet arbeid er grunnlaget for familienes
økonomi. Regjeringens mål er et trygt, fleksibelt og familievennlig
arbeidsliv som sikrer høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Endringer i arbeidsmiljøloven i 2015 bidrar til å gjøre arbeidslivet
mer fleksibelt, bl.a. gjennom at flere som i dag står uten jobb
lettere skal få innpass i arbeidslivet.
Inntektssikringsordningene er viktige for å
trygge og gi forutsigbare inntekter for dem som er for syke til
å arbeide. Ny uføretrygd gjør det enklere å kombinere arbeid og
trygd.
Selv om det er færre barn som lever i familier med
lavinntekt i Norge enn de fleste andre land, har tallet økt de siste
årene. Regjeringen prioriterer tiltak for at flere kommer i arbeid,
kan forsørge seg selv og bidra til fellesskapet.
Det er viktig å bo godt for å gjennomføre utdanning,
danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Bostøtten og
antall utleieboliger har økt.
Regjeringen vil:
styrke arbeidet for
å motvirke barnefattigdom og hindre at fattigdom går i arv, bl.a.
ved å følge opp barnefattigdomsstrategien Barn som lever i fattigdom,
Regjeringens strategi (2015–2017)
videreutvikle tilskuddsordningene som er
målrettet mot barnefattigdom
følge opp implementeringen av Sjumilssteget
i kommunene, der det er utarbeidet sjekklister for hvordan kommunene
ivaretar barnekonvensjons bestemmelser
utvikle og prøve ut et helhetlig oppfølgingsprogram
for lavinntektsfamilier ved Nav-kontor
følge opp Strategi for boligmarkedet og
Bolig for arbeid – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)
fortsette opplæringen i personlig økonomi
som Finansportalen, Økonomilappen, og Sjef i eget liv
følge opp ny handlingsplan for universell
utforming (2015–2019).
Kapitlet gjennomgår sentrale elementer i regjeringens
arbeid mot vold i nære relasjoner og følger opp evalueringen av
krisesenterlovgivningen. Vold i nære relasjoner rammer mennesker
der de skulle være tryggest, i familien. Nyere studier viser at
vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen
i Norge, både barn, ungdom og voksne. Eldre kan også være utsatt
for slik vold.
Arbeidet mot vold i nære relasjoner er høyt
prioritert av regjeringen, og en rekke planverk er under oppfølging.
Flere stortingsmeldinger drøfter voldsproblematikken grundig og
fremmer tiltak mot vold.
Regjeringen vil:
aktivt følge opp
evalueringen av krisesenterloven gjennom å utvikle veileder for
faglig innhold og kvalitet i krisesentertilbudet, utarbeide en forskrift
for fysisk sikring av lokaler og igangsette flere utviklingsprosjekter
tydeliggjøre i helselovgivningen ansvaret
for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep på
systemnivå
oppfordre kommunene til å utvikle egne
handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
utarbeide en opptrappingsplan mot vold
i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold
og overgrep
følge opp ekspertutvalget som gjennomgår
saker der barn og unge har vært utsatt for grov vold, seksuelle
overgrep og alvorlig omsorgssvikt
styrke forebygging og tidlig innsats for
å hindre forekomsten av vold bl.a. gjennom forsterket familierettet
arbeid
sørge for at kunnskap om vold og seksuelle
overgrep inngår i helse- og sosialfagutdanningene og i barnehage-
og grunnskolelærerutdanningene slik at ansatte kan fange opp signaler
tidlig
arbeide målrettet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
og følge opp evalueringer og kunnskapsstatuser på områdene
styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner
og myndigheter mot vold i nære relasjoner og følge opp samarbeidsforumet
som er etablert.
Kapitlet beskriver demografiske utviklingstrekk i
Norge de siste årene. Norge har en høy fruktbarhet sammenliknet
med de fleste andre europeiske land, selv om den har variert de
siste årene. Kapitlet drøfter mulige forklaringer, herunder at Norge
har en god familiepolitikk som gjør at foreldre kan kombinere arbeid
og familieliv. Gjennomsnittsalderen for første fødsel er høyere
enn før. Befolkningen blir eldre. Flere eldre lever lenger, har
god økonomi og bidrar i familien og i samfunnet. Samtidig vil de
eldste eldre etter hvert kreve mer av familien og samfunnet.
Regjeringen vil:
Kapitlet omtaler viktige samarbeidsorganer for familiepolitikken
og løfter enkelte sentrale spørsmål. Norge er bundet av internasjonale
konvensjoner og avtaler i mange familiepolitiske spørsmål. Noen
virker direkte inn på hvordan lover og regler utformes og hvordan
rettspraksis følges opp i Norge.
Internasjonalt samarbeid om barnebortføring
tar utgangspunkt i Haagkonvensjonen av 1980 og barnebortføringsloven.
Som et tiltak for å legge til rette for rask tilbakeføring av barn
som er bortført til utlandet og å forebygge og forhindre barnebortføring,
vedtok Stortinget 6. juni 2014 lov om stans av offentlige ytelser
og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet.
Stortinget har vedtatt at Norge skal slutte
seg til Haagkonvensjonen av 1996. Konvensjonen trer i kraft 1. juli
2016. Denne konvensjonen vil bidra til å forebygge og løse foreldrekonflikter,
barnevernssaker og i et visst monn barnebortføringssaker. Et nytt rundskriv
om barn som har tilhørighet til flere land ble ferdigstilt i 2015
(Q-42/2015).
Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget
om integreringspolitikken i 2016. Regjeringen har også nedsatt et
ekspertutvalg for å se på hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring
har for samfunnet.
Regjeringen vil:
fortsette det internasjonale
samarbeidet (i FN, Haagkonferansen for privatrett, EU/EØS, Europarådet,
Norden, OECD m.m.) på familiepolitiske områder
evaluere lov om tilbakeholdelse av offentlige ytelser
ved barnebortføring
følge opp rundskriv Q-42/2015 Retningslinjer om
behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre
land
se nærmere på om mekling i større grad
vil kunne bidra til å løse barnebortføringssaker.