Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til at det for tiden pågår et arbeid i
departementene med å forberede innlemmelse i EØS-avtalen av EUs
personvernforordning og gjennomføring av forordningen i norsk rett.
I forordningen fremheves det at behandling av barns personopplysninger
krever særlig beskyttelse, og forordningen inneholder flere bestemmelser
for å ivareta dette. Komiteen mener
det er naturlig å undergi de konkrete forslagene i representantforslaget
en nærmere vurdering i forbindelse med at det fremlegges forslag
om gjennomføring av EUs personvernforordning i norsk rett. Komiteen viser til
at forordningen ble vedtatt i EU våren 2016 og tar til å gjelde
i EU i mai 2018. Komiteen er
videre kjent med at det jobbes for at de norske reglene som gjennomfører
forordningen, skal kunne tre i kraft fra samme tidspunkt.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å ivareta barns rett til privatliv i familien,
i barnehager og på skoler. Den teknologiske utviklingen i samfunnet
og bruk av ny teknologi reiser særlige problemstillinger for barns
personvern, og problemstillingene forsterkes i takt med den teknologiske
utviklingen.
Komiteen viser til at da Justis-
og beredskapsdepartementet gjennomførte en etterkontroll av personopplysningsloven
i 2012, ble det innført en egen bestemmelse i personopplysningsloven
§ 11 som slår fast at personopplysninger som gjelder barn, ikke skal
behandles på en måte som er uansvarlig, av hensyn til barnas beste.
Personopplysningsloven hadde før denne endringen ingen egne regler
om behandling av mindreåriges personvern særlig forbundet med alder,
erfaringsgrunnlag og bruk av ny teknologi, jf. Prop. 47 L (2011–2012)
punkt 5.6 side 17.
Komiteen viser til at det knytter
seg problemstillinger til voksnes holdninger til å offentliggjøre opplysninger
og bilder av mindreårige, og at man i økende grad ser eksempler
på at de mest alvorlige krenkelser av barns personvern begås av
voksne.
Komiteen viser til at etter
personopplysningsloven hører det under Datatilsynets ansvarsområde
å føre tilsyn med at personopplysningsregelverket overholdes, samt
å gi råd og veiledning om personvern. Barn og unges personvern er
et område Datatilsynet har fokusert særskilt på. På Datatilsynets
nettsider, under temasiden for barn, unge og skole, finnes det en
betydelig mengde veiledningsmateriale om blant annet bruk av bilder
av barn på nett, kameraovervåkning på skoler, bruk av læringsplattformer, sjekkliste
for behandling av personopplysninger i skole og barnehage og barns
bruk av sosiale medier. I juni 2014 publiserte Datatilsynet en egen
rapport om personvern i skoler og barnehager hvor det pekes på sentrale
utfordringer på området.
Komiteen viser til at det for
tiden pågår et arbeid i departementene med å forberede innlemmelse
i EØS-avtalen av EUs personvernforordning og gjennomføringen av
forordningen i norsk rett. I forordningen fremheves det at behandlingen
av barns personopplysninger krever særlig beskyttelse, og at forordningen
inneholder flere bestemmelser for å ivareta dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det kan være naturlig å undergi de
konkrete forslagene i representantforslaget en nærmere vurdering
i forbindelse med at det fremlegges forslag om gjennomføringen av
EUs personvernforordning i norsk rett.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at forslaget vedlegges protokollen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det samtidig er fremmet et forslag om å opprette en
personvernkommisjon for justissektoren, jf. Dokument 8:94 S (2015–2016). Dette flertallet mener
det kan være naturlig å se foreliggende representantforslag og nevnte
representantforslag under ett, og viser derfor til merknader i nevnte
forslag.
Dette flertallet viser til
at det i Dokument 8:94 S (2015–2016) ble fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
se på om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig til å ivareta
personvern på en best mulig måte, inkludert barn og unges personvern.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at barnekonvensjonen gir barns
personvern et særskilt vern.
Disse medlemmer ber om at regjeringen gjør
en vurdering av, og kommer tilbake med forslag om, regulering av
muligheten til å publisere barns helseopplysninger i sosiale medier,
når delingen ikke skjer på bakgrunn av journalistiske formål.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en vurdering av, og å komme tilbake med forslag
om, regulering av muligheten til å publisere barns helseopplysninger i
sosiale medier, når delingen ikke skjer på bakgrunn av journalistiske
formål.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter forslagsstillernes vurdering om
at det er viktig å sikre økt politisk bevissthet om temaet barn
og personvern, samt grensegangene mellom personvern og andre hensyn.
Det er ikke tungtveiende årsaker til å la være å opprette en personvernkommisjon
for barn og unge kun fordi en EU-forordning om personvern skal gjennomføres i
norsk rett. Tvert imot er innføringen av denne forordningen noe
som kommisjonen kan ta med i sine vurderinger. Dette medlem er derfor enig
med forslagsstillerne i behovet for å utrede temaet nærmere, og
at en kommisjon kan være en god begynnelse.
Dette medlem støtter derfor
forslag 1, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en personvernkommisjon for barn og unge.»
Dette medlem viser til at Datatilsynet
har kalt praksisen med kameraovervåking i skolen for problematisk.
Dette medlem deler Datatilsynets vurdering om at det skal mye til
for å kunne tillate å overvåke elever – som i samfunnet ellers. Dette medlem vil
understreke at en generell overvåking, slik den har utviklet seg
på mange skoler, uten regler for lagring, er en sterk inngripen.
Selv om overvåking kan ha en preventiv effekt, for eksempel når
det gjelder mobbing eller hærverk, så vil det også kunne påvirke
elevenes adferd og virke begrensende på en måte som ikke er positiv.
Bruk av kamera kan i noen tilfeller ha en nytteverdi i skolen, for
eksempel dersom en filmer effekten av ulike pedagogiske tiltak. Slik
filming må imidlertid være kjent, regulert og må kun skje periodevis.
Kameraovervåking kan også misbrukes som en billig løsning for skolen
for å overvåke situasjonen i skolegården istedenfor å bruke personellressurser
til å passe på og snakke med elevene. Alt dette tilsier at det er
behov for å ha en restriktiv praksis, og at spørsmålene bør utredes
nærmere.
Dette medlem ønsker imidlertid
ikke å foregripe lovprosessen og vil derfor ikke støtte forslag
2 eller 3. Dette
medlem fremmer i stedet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Justis- og beredskapsdepartementet
sender ut et rundskriv som innskjerper praksis med kameraovervåkning
ved skolene i tråd med Datatilsynets vurderinger.»