Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 16. november 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet og merknader i Innst. 5 S (2016–2017) i tillegg til merknader og forslag nedenfor i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Skatteetaten fremover møter utfordringer knyttet til økonomisk kriminalitet, arbeidsmarkedskriminalitet, identitetsforvaltning og en stadig mer globalisert økonomi. Dette innebærer krav til gode kompetansemiljøer. I finansministerens svarbrev til finanskomiteen fremkommer det at Skatteetaten selv vurderer at dagens kontorstruktur ikke er tilpasset etatens behov og de krav som stilles for å løse oppgavene på en god og effektiv måte i årene som kommer. Flertallet viser til at bakgrunnen for denne vurderingen blant annet er at antall besøkende på skattekontorene har blitt halvert de siste fire årene og at digitaliseringen av etatens tjenester medfører at oppgaveløsningen i stor grad er uavhengig av geografi.

Flertallet viser videre til at enkle standardiserte oppgaver nå ofte utføres maskinelt, mens sakene som behandles manuelt, ofte er mer kompliserte og innebærer større grad av analyser av store datamengder, samarbeid med andre fagmiljø både internt i etaten og med andre etater. Skatteetatens vurdering er at etatens ressurser i større grad bør samles i større fagmiljø med tilstedeværelse i områder med høy næringsaktivitet og mulighet til å bygge gode og fleksible kompetansemiljøer. Flertallet merker seg at det i arbeidet med å utforme en ny kontorstruktur også er tatt hensyn til en god regional fordeling av arbeidsplassene, samt at det er lagt vekt på at Skatteetaten vil videreføre og videreutvikle tilpasset informasjon og oppsøkende tjenester for brukergrupper som har behov for dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Skatteetaten har behov for å samle sterke kompetansemiljø på disse områdene slik at kunnskap om risiko og hvilke virkemidler som er effektive, kan utvikles og deles på en bedre måte enn i dag. Dagens organisering hvor de ansatte sitter spredt i mange og til dels små fagmiljø, legger ikke godt nok til rette for dette.

Dette flertallet vil påpeke at for å ivareta brukernes behov er det viktig at Skatteetaten tar hensyn til reelle reiseavstander når kontorstrukturen skal fastlegges.

Dette flertallet mener at den nye kontorstrukturen i Skatteetaten er godt nok begrunnet og tilstrekkelig utredet. Dette flertallet mener det ikke er nødvendig at regjeringen legger saken frem for Stortinget. Stortinget ble i Prop. 1 S (2016–2017) for Finansdepartementet orientert om at Skattedirektoratet har fått fullmakt til å gjennomføre ny kontorstruktur. Dette flertallet viser til at det ble gjort på samme måte da regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ga Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned 121 kontorenheter i Skatteetaten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Disse medlemmer minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Disse medlemmer vil særlig peke på at den høye arbeidsinnvandringen stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeidslivs- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Disse medlemmer påpeker videre at mange av oppgavene Skatteetaten fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med god kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. Det er derfor uheldig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte bedre eller like gode tjenester som i dag til lavere kostnad. Det er lite som tyder på at svaret på et slikt oppdrag ville ha vært å legge ned halvparten av landets skattekontorer. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen går inn i en slik prosess med en oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Disse medlemmer påpeker i denne sammenheng at Skatteetaten fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisering ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om de stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal sentraliseres til de største byene i Norge. En kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Disse medlemmer tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. Det er derfor uheldig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Hensyn som husleiekostnader, samt samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer, taler for at en desentralisert lokalisering er bedre.

Disse medlemmer vil fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen til å løse flere stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Disse medlemmer peker på at ny teknologi gir store muligheter for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. En desentralisert struktur vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål over tid enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon med høy arbeidsinnvandring. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Disse medlemmer mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem saken om omorganisering av Skatteetatens kontorstruktur for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en analyse som viser de samfunnsmessige konsekvensene av å sentralisere 564 offentlige arbeidsplasser i Distrikts-Norge, og med en redegjørelse for hvordan den foreslåtte omorganiseringen harmonerer med regjeringens bebudede strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser.»