Jeg viser til brev 29. november 2016 fra finanskomiteen der komiteen oversender representantforslag 8: 17 S (2016-2017) til finansministeren for uttalelse.

Det fremmes her følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer.»

Svar:

Forslagsstiller viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) skal være indirekte investert i selskaper som er involvert i å bygge, eie og drifte Dakota Access Pipeline Project (oljerørledning i Nord-Dakota i USA). Det vises videre til at prosjektet kritiseres for å være i konflikt med urfolkinteresser i USA og antas å representere en betydelig risiko for forurensning av drikkevann. Forslagsstillerne viser til at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er en del av lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Det fremheves blant annet at artikkel 27 i SP må oppfattes som en forpliktelse for den norske stat til ikke å investere i prosjekter som kan nekte eller vesentlig krenke retten urfolk har til å dyrke og utøve sin egen kultur. Det vises til forhold ved den konkrete saken som skal medføre brudd på disse rettighetene for den berørte urbefolkningen, herunder ødeleggelse av drikkevann. Det uttales også at flere av bestemmelsene i ILO-169 må kunne oppfattes som relevante i denne sammenheng, inkludert artiklene 6 og 15 som omhandler hhv. krav til konsultasjoner og urfolks rett til naturressurser.

Jeg vil innledningsvis vise til at Staten ved Finansdepartementet gjennom investeringene i SPU har eierskap i mer enn 9 000 børsnoterte selskaper i utlandet i 78 land. Gjennomsnittlig eierandel i fondets referanseindeks ved utgangen av 2015 var 1,3 pst. SPU kan ikke ha eierandeler som overstiger 10 pst. av de stemmeberettigede aksjene i ett selskap. Gjennomføringen av den vedtatte investeringsstrategien foretas av Norges Bank¹ etter et mandat² fastsatt av Finansdepartementet.

Det følger av forvaltningsmandatet § 2-2 første, jf. tredje ledd, at Norges Banks ansvarlige forvaltningsvirksomhet skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen, såkalte ESG-hensyn, i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. ESG-hensyn omfatter menneskerettighetene.

Viktige virkemidler i den ansvarlige forvaltningen av fondet er blant annet å fremme standarder, prinsipper og forskning på området. Det er videre å uttrykke forventninger som eier, utøve eierskap gjennom dialog med selskaper og å stemme på generalforsamlinger. Norges Bank la 1. februar 2016 frem et forventningsdokument om menneskerettigheter. Hensynet til ESG er også integrert i risikohåndteringen.

Finansdepartementet har videre fastsatt etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU³. Retningslinjene innebærer at selskaper skal utelukkes på grunnlag av produkter, eller kan utelukkes på grunnlag av adferd, herunder grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene eller andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer. Retningslinjene har imidlertid ingen henvisninger til ulike konvensjoner Norge som stat har sluttet seg til.

Etikkrådet for SPU har som oppgave å gi råd til Norges Bank om å sette til observasjon eller utelukke selskaper basert på de etisk motiverte retningslinjene.

Jeg mener at det institusjonaliserte systemet for ivaretakelse av blant annet hensynet til menneskerettighetene i forvaltningen av fondet, som følger av mandatet for forvaltningen av SPU og retningslinjene for observasjon og utelukkelse fungerer etter hensikten. Jeg har merket meg Etikkrådets tidligere tilrådninger om utelukkelse av selskaper som var involvert i aktiviteter med potensielt svært alvorlige konsekvenser for isolerte urfolk.⁴

Finansdepartementets vurdering ved utformingen av regelverket har vært at det ikke er hensiktsmessig å vise til enkelte menneskerettigheter/konvensjonsbestemmelser fremfor andre, slik representantforslaget legger opp til. Dagens system tar hensyn til menneskerettighetene generelt. Jeg mener det ikke er riktig å fremheve to særskilte konvensjoner som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer da det kan gi inntrykk av at andre relevante konvensjoner kan ha mindre betydning. Jeg mener at den valgte måten å innarbeide hensynet til menneskerettighetene i retningslinjene for forvaltningen av SPU på, bør videreføres.