Jeg viser til brev av 9. februar 2018 fra Familie- og kulturkomiteen, med oversendelse av representantforslag 8:111 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.

Stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen har fremmet følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal granske dobbeltroller i det kommunale barnevernet der ansatte i barnevernet også har roller i private barnevernsaktører som selger eller har solgt barnevernstjenester til det offentlige, og hvilken påvirkning dette kan ha hatt, samt vurdere om gjeldende lovverk er tilstrekkelig, hvordan dette etterleves og videre vurdere behovet for styrking av lovverket.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at ansatte i det offentlige barnevernet ikke har kommersielle interesser og mulighet for rolleblanding.

Jeg vil innledningsvis understreke at barnevernet er avhengig av tillit for å kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det er i seg selv ikke noe i veien for at barnevernansatte samtidig har tilknytning til en privat aktør som yter tjenester eller tiltak i barnevernet, men det er alvorlig dersom det skapes tvil om hvorvidt barnevernets avgjørelser er basert på barnevernfaglige vurderinger og hensynet til det enkelte barnet, eller om det er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn.

Under bakgrunnen for forslaget har representantene vist at det har kommet "stadig nye avsløringer" om kommersielle interesser i barnevernet, blant annet om at ansatte i de kommunale barnevernet har, og har hatt roller i private, kommersielle barnevernsleverandører. Det vises også til en sak i VG 14. januar 2018 om at 59 barnevernansatte har solgt eller selger private barneverntjenester, samtidig som de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet. VG-saken omtaler ansatte både i det statlige og i det kommunale barnevernet. Jeg vil presisere at det i den omtalte VG-saken ikke er avdekket konkrete tilfeller der ansatte i barnevernet har vært involvert i behandlingen av saker samtidig som de er inhabile på grunn av bierverv, men saken reiser spørsmål ved om det kan være slik. Jeg har på bakgrunn av den omtalte saken hatt et møte med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om hvordan de følger opp problemstillinger knyttet til habilitet og bierverv, og fikk en grundig redegjørelse.

Forvaltningsloven inneholder generelle regler om inhabilitet som også gjelder for barnevernansatte. Ved inhabilitet kan man verken være med på å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak. Formålet med inhabilitetsreglene er både å hindre feilaktige avgjørelser på grunn av at det blir tatt utenforliggende eller usaklige hensyn, samt å ivareta hensynet til tillit. En offentlig tjenestemann er inhabil dersom vedkommende selv er "part" i saken eller har en nærmere beskrevet tilknytning til en part, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd. Vedkommende er også inhabil dersom det foreligger "andre særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, jf. § 6 annet ledd. Det er presisert i bestemmelsen at det blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære "særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til". Den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å vurdere sin habilitet. Samtidig har også den enkelte arbeidsgiver et ansvar for at ansatte ikke har bindinger eller egeninteresser som kan føre til interesse- eller lojalitetskonflikt.

De formelle rammene er etter min mening klare, og bør ikke være til å misforstå. Når det gjelder ansatte i det statlige barnevernet har direktoratet utformet egne interne retningslinjer som supplerer de etiske retningslinjene for statstjenesten. Ansatte får informasjon om rammene når de begynner i etaten. Av de interne retningslinjene fremgår blant annet følgende:

"Ansatte i Bufetat skal ikke inneha bistillinger eller andre lønnede oppdrag som er uforenlig med Bufetats legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til etaten. I tillegg ligger det begrensninger i Statens personalhåndbok, som i hovedsak går ut på at ansatte ikke kan ha bierverv som innebærer at arbeidstager driver eller medvirker i illojal konkurranse med sin hovedarbeidsgiver eller kan gi lojalitetskonflikt.

Ansatte i Bufetat har opplysningsplikt til nærmeste overordnede om alle stillinger eller verv man måtte ha, både lønnede og ulønnede, da begge kan ha konsekvenser i spørsmålet om habilitet.

Det er uakseptabelt som ansatt å ha næringsinteresser i virksomhet hvor etaten kjøper tjenester eller på annen måte profitterer på etatens virksomhet når man er ansatt.

For øvrig skal ikke bistillinger eller andre lønnede oppdrag hemme eller sinke ansattes ordinære arbeid, med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse til dette…"

Jeg vil samtidig vise til at direktoratet er i gang med å kartlegge samtlige ansatte i det statlige barnevernet. De ansatte er blitt sjekket opp mot Brønnøysundregistrene for å finne ut hvem som kan ha private selskaper. De har foreløpig ikke gått igjennom Aksjonærregisteret. Direktoratet har også oppdatert malen for arbeidsavtaler, hvor alle nye ansatte må fylle ut et skjema og opplyse om bierverv. Videre skjerper direktoratet sine interne kontrollrutiner og utarbeider en veileder for bierverv til bruk i Bufetat.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig hatt forslag til veiledende retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser på høring. Direktoratet har gitt uttrykk for at de er positive til dette, og at innføring av en slik registreringsordning vil være et godt og effektivt virkemiddel. Departementet legger til grunn at direktoratet vil vurdere de mulighetene som ligger i dette dersom retningslinjene kommer på plass.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven, og har et lovfestet ansvar for råd og veiledning til kommunene, jf. barnevernloven §§ 2-3 tredje ledd og 2-3 b. Fylkesmannen har viktig rolle inn mot kommunene. Jeg vil derfor nevne at jeg nylig tok opp denne problemstillingen på en samling med Fylkesmennene. Jeg forutsetter at fylkesmannen vil vurdere spørsmål knyttet til habilitet og bierverv både i tilsynssammenheng og i forbindelse med råd og veiledning til kommunene. Videre vil jeg nevne at jeg om kort tid vil invitere KS til et møte hvor habilitet på grunn av bierverv og barnevernets behov for tillit vil bli tatt opp.

Jeg vil også nevne at departementet i oktober i fjor sendte et brev til direktoratet om kommunenes bruk av private aktører på barnevernområdet. Direktoratet ble bedt om å følge opp avklaringene i brevet overfor kommunene og fylkesmennene. Brevet ble sendt i kopi til kommunene og fylkesmennene. Kommunene selv har et klart ansvar for å følge opp sine egne ansatte. Departementet understreket derfor at kommunene må være oppmerksomme på problemstillinger knyttet til bierverv og habilitet. Jeg forventer at også kommunene følger opp denne problemstillingen opp mot ansatte i det kommunale barnevernet.

Bruk av private aktører i barnevernet ble også omtalt i Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). I den videre oppfølgingen av barnevernsreformen skal departementet gjennomgå rammevilkårene for private aktører som leverer tjenester til statlig og kommunalt barnevern. I den forbindelse skal det vurderes om dagens regelverk er tilstrekkelig og om det er behov for nye tiltak for å understøtte barnevernets kontroll med og oppfølging av tjenester som leveres fra private. Spørsmål om habilitet vil naturlig være en del av utredningsarbeidet.

På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er behov for å nedsette et offentlig utvalg som skal granske dobbeltroller i det kommunale barnevernet. Det er igangsatt flere prosesser, og spørsmålet om habilitet følges opp av ansvarlige myndigheter på en god måte.