Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:6 (2015–2016) om endring i § 25 (nytt tredje ledd) om forbud mot atomvåpen på norsk jord.

Komiteen viser til at det helt siden 1950-tallet har vært etablert norsk sikkerhetspolitikk at vi ikke tillater utplassering av atomvåpen eller etablering av utenlandske baser på norsk territorium i fredstid. Denne politikken har hatt en stabil og bred politisk oppslutning og har stått seg gjennom ulike sikkerhetspolitiske epoker gjennom snart 60 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at et eksplisitt og detaljert forbud mot produksjon, innføring, bruk og utplassering av en spesiell våpentype vil utgjøre et brudd med norsk konstitusjonell praksis. Det ville også reise spørsmål om presedens gjennom grunnlovfesting av forbud mot andre typer masseødeleggelsesvåpen og våpentyper som må oppfattes som spesielt inhumane eller skadelige for sivilbefolkningen.

Flertallet mener at det ikke bør herske tvil om at norsk politikk på dette feltet ligger fast, og at det derfor er unødvendig å opprette rettslige rammer gjennom en grunnlovsendring.

På dette grunnlag vil flertallet tilrå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bruk av atomvåpen har humanitære konsekvenser som overgår alle andre våpen. Våpenet skiller seg også fra konvensjonelle våpen ved at det i bruk først og fremst rammer uskyldige sivile, ikke stridende. Det var om lag 350 000 mennesker i Hiroshima da atombomba ble sluppet over byen. Få måneder senere, i desember 1945, hadde rundt 140 000 mennesker mistet livet.

Dette medlem understreker at det ikke er noen god grunn til at atomvåpen skal være tillatt. Mens verden har forbudt kjemiske våpen og biologiske våpen, er den tredje typen masseødeleggelsesvåpen – atomvåpen – fortsatt tillatt. Dette skjer på tross av at atomvåpen kan være det mest ødeleggende av dem alle.

Dette medlem viser til at atomvåpen i bruk vil føre til massiv irreversibel menneskelig og miljømessig ødeleggelse. De fleste av dagens våpen har mange ganger mer sprengkraft enn atombombene som ble sluppet over Japan i 1945. Kun ett av verdens grovt regnet 14 000 atomvåpen kan drepe millioner av mennesker i løpet av få sekunder. Enhver bruk av disse våpnene vil også føre til uopprettelig skade på miljøet.

Dette medlem vil videre peke på at de katastrofale effektene av atomvåpen også vil gjøre det tilnærmet umulig for redningsarbeidere og internasjonale organisasjoner å gi humanitær hjelp. Dette gjør atomvåpen til en av vår tids største humanitære utfordringer.

Dette medlem viser til risikoen for ulykker, feil eller andre hendelser knyttet til atomvåpen, og videre til at det å inneha atomvåpen kan gjøre et land til mål for andre lands atomvåpen. Norges geografiske plassering gjør det særlig nødvendig å ivareta en rolle som sikrer forutsigbarhet for at vi ikke vil inneha atomvåpen. Samtidig er det urovekkende at ekspertene i Bulletin of the Atomic Scientists, som stiller den såkalte «dommedagsklokken», mener at vi aldri har vært nærmere «midnatt», fordi sannsynligheten for bruk av atomvåpen har økt. Norge bør gjøre alt for å dempe denne spente situasjonen.

Dette medlem viser til den tverrpolitiske, norske støtten til arbeidet for en verden fri for atomvåpen, blant annet fordi full avskaffelse av atomvåpen vil gi en tryggere verden. På bakgrunn av dette fremmet en enstemmig utenriks- og forsvarskomité følgende forslag i Innst. 199 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

I juli 2017 vedtok 122 stater et FN-forbud mot atomvåpen som forbyr stater å tillate at andre land stasjonerer, installerer eller setter ut atomvåpen på deres territorium eller under deres jurisdiksjon eller kontroll. Så langt har 57 land signert og sju land ratifisert traktaten, og antallet vil stige i tida framover. Et flertall i Stortinget har vedtatt at det nå skal utredes hvilke konsekvenser dette forbudet har for Norge, og blant annet gi en vurdering av mulig norsk tilslutning til traktaten.

Dette medlem viser i denne sammenheng også til at NATOs strategiske konsept forplikter alliansen til målet om å legge til rette for en verden uten atomvåpen. NATO-landene Island og Litauen har allerede gått et skritt lenger enn Norge ved ikke å tillate atomvåpen på sitt territorium, uten distinksjon mellom krigstid og fredstid. Litauen har også grunnlovfestet et forbud mot stasjonering av atomvåpen.

Dette medlem viser til at Norge har hatt et tydelig standpunkt mot atomvåpen på norsk jord siden Einar Gerhardsen proklamerte sitt «ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid» på NATO-toppmøtet i Paris i 1957. Denne politikken har ikke bare unison politisk støtte i Norge, men også tydelig aksept blant våre allierte. Dette medlem understreker at den norske politikken om ikke å tillate atomvåpen i fredstid medfører at atomvåpen vil kunne føres inn i riket i krigstid og på den måten gjøre Norge til et mål for atomangrep. Et utvetydig forbud mot utstasjonering av atomvåpen på norsk område ville støtte Stortingets uttrykte ambisjon om et langsiktig forbud mot atomvåpen.

Dette medlem mener det vil være en styrke for Norge med en bestemmelse som tydelig slår fast at produksjon, introduksjon, utplassering eller bruk av atomvåpen i Norge er uaktuelt.

Dette medlem vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget bifalles.

Dette medlem viser til Dokument 12:45 (2015–2016), der det fremmes forslag om endring i Grunnloven § 25 om bruk av rikets forsvarsmakt på fremmed jord. I Dokument 12:6 (2015–2016), jf. innstillingen her, fremmes det forslag til § 25 nytt tredje ledd (alternativ 1), alternativt § 25 nytt fjerde ledd (alternativ 2), tilpasset utfallet av behandlingen av grunnlovsforslaget om bruk av rikets forsvarsmakt på fremmed jord.

Bestemmelsen vil på bokmål og nynorsk lyde:

«Atomvåpen må ikke produseres, innføres, brukes eller utplasseres i riket.»

«Atomvåpen må ikkje produserast, førast inn, brukast eller setjast ut i riket.»