Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Mathias Bernander, Margunn Ebbesen, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget om at Stortinget skal be regjeringen legge fram en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri. Næringsmiddelindustrien er vår største fastlandsindustri, og sysselsetter om lag 51 000 mennesker innen landbasert industri, sjømatbasert industri og drikkevareindustrien. Næringsmiddelindustrien representerer dermed et mangfold av bedrifter som er etablert over hele landet, og er av stor betydning for landets verdiskaping. Bedriftene foredler råvarer fra bl.a. norsk landbruk og fiskerier og er derfor av vesentlig betydning også for primærnæringene. Komiteen viser til at næringsmiddelindustrien i liten grad ble omtalt i regjeringens industrimelding, som ble behandlet i Stortinget våren 2017, jf. Meld. St. 27 (2016–2017) og Innst 453 S (2016–2017). Komiteen er kjent med at næringsmiddelindustrien er en konkurranseutsatt næring som er avhengig av langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Denne industrien står sentralt innen bioøkonomien og i det grønne skiftet, og komiteen ser det derfor som viktig å legge til rette for økt verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser i næringen. Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene for mat vil etter komiteens syn være en naturlig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på.

Komiteen viser videre til seminaret som ble arrangert av næringskomiteen 12. april 2018, der en rekke aktører var invitert for å komme med sine innspill til forslaget om å utarbeide en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. Komiteen har merket seg at det på seminaret ble gitt stor støtte til at det skal utarbeides en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, og at det også ble gitt uttrykk for at en slik stortingsmelding bør omhandle både landbasert og sjøbasert næringsmiddelindustri.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at det legges fram en stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, som omhandler både landbasert og sjøbasert næringsmiddelindustri.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri som omhandler både landbasert og sjøbasert næringsmiddelindustri.»

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har uttrykt tydelige ambisjoner om å øke norsk landbasert matproduksjon. Komiteen viser i den forbindelse til at en samlet næringskomite i forbindelse med behandlingen av regjeringens landbruksmelding våren 2017 slo fast at «formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen», jf. Meld. St. 11 (2016–2017) og Innst. 251 S (2016–2017). Også innen sjømatnæringen har Stortinget uttrykt ambisjoner om å øke verdiskapingen og foredlingen av norske råvarer, jf. stortingsmeldingen om en konkurransekraftig sjømatindustri, som ble behandlet i Stortinget våren 2016, jf. Meld. St. 10 (2015–2016) og Innst. 215 S (2015–2016).

Komiteen mener en melding om næringsmiddelindustrien må adressere hvordan industrien kan sikres tilgang på norske råvarer av tilstrekkelig volum og høy kvalitet fra både fiskeri og landbruk, slik at norske forbrukere kan sikres trygg mat i tråd med etterspørselen. Komiteen mener forutsigbarhet for tilgang på norske råvarer som grunnlag for investeringer i næringsmiddelindustrien må være et sentralt tema som besvares i stortingsmeldingen.

Komiteen ser det også som viktig at meldingen adresserer utfordringer knyttet til rekruttering av arbeidskraft, med riktig type kompetanse. Det vises til at NHO Mat og Drikke i seminaret i komiteen den 12. april 2018 ga uttrykk for at seks av ti bedrifter har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov.

Komiteen merket seg at det på seminaret i næringskomiteen ble uttrykt stor bekymring for den økte konsentrasjonen av makt i dagligvarebransjen, noe som påvirker næringsmiddelindustrien i stor grad. Komiteen ser det som viktig at det raskt blir iverksatt tiltak for å motvirke dette, og viser i den forbindelse til Dokument 8:170 (2017–2018) med forslag om å balansere makten i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Representantforslaget er nå til behandling i næringskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å peke på at de generelle rammebetingelsene for næringslivet i Norge er det viktigste også for næringsmiddelindustrien. Forbedrede rammevilkår og fortsatt fokus på forenkling vil også fremover være det som best legger til rette for et styrket næringsliv og en styrket næringsmiddelindustri. Som de fleste bransjer i Norge er også næringsmiddelindustrien midt oppe i en krevende omstilling. For å klare denne omstillingen og samtidig drive innovasjon er det flertallets klare oppfatning at tilpasningene i skatte- og avgiftssystemet har fremmet veksten og omstillingen.

Flertallet merker seg at regjeringens forenklingsarbeid fortsetter, og mener dette vil bidra til at også næringsmiddelindustriens omstilling fortsetter og at innovasjonstakten øker. Videre vil flertallet også peke på at Stortinget nylig har behandlet en melding som tar opp mange av de utfordringene næringsmiddelindustrien er opptatt av, jf. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Det har videre også nylig vært høringsfrist på to rapporter fra Nærings- og fiskeridepartementet som berører samme type problemstillinger: Rapport om etableringshindringer i dagligvaresektoren og Utredning inngrepshjemmel mot ensidige handlinger. Flertallet forutsetter at disse rapportene vil være med i vurderingene for de tiltakene som regjeringen vil foreslå å iverksette for å styrke konkurransen i verdikjeden for mat (jf. Stortingets vedtak i Innst. 155 S (2014–2015)). Videre merker flertallet seg at regjeringen har varslet at det er satt i gang arbeid med en melding om handelsnæringen, og flertallet forutsetter at denne meldingen også vil berøre næringsmiddelindustrien.

Komiteen viser til at næringsmiddelindustrien er en viktig del av de få komplette verdikjeder vi har i Norge. Næringsmiddelindustrien har høyt investeringsnivå i norsk fastlandsindustri og er en konjunkturavhengig næring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at problemstillingen om maktforholdet i dagligvarekjeden bare utgjør en liten del av de rammevilkårene som er viktige for næringsmiddelindustrien.

Komiteen viser til at næringsmiddelindustrien produserer mat og drikkevarer. Det stilles derfor strenge krav til matvaretrygghet, og det innebærer et omfattende kontrollregime. Videre er det en tett kobling og et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærprodusentene og næringsmiddelindustrien som skiller næringsmiddelindustrien fra øvrig industri. Utfordringer rundt rekruttering og ikke minst potensialet for automatisering gjør at en aktiv politikk for denne delen av industrien er særlig viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har stor tro på fremtidens næringsmiddelindustri i Norge og mener en helhetlig og tydelig politikk for dette er avgjørende for å lykkes i et stadig tøffere marked med press på importvernet og økende grensehandel.

Disse medlemmer viser til konsekvensene ved den kraftige økningen i sukkeravgiften som et eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke har en helhetlig tilnærming til politikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagsstillerne i sin begrunnelse blant annet viser til at næringsmiddelindustrien påvirkes sterkt av maktforholdene i verdikjeden for mat, og at de mener at en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri må adressere denne problemstillingen. Flertallet viser til at det samme problemkomplekset også er utgangspunkt for forslagene som fremmes i Dokument 8:170 S (2017–2018), og at det derfor ikke er nødvendig å belyse utfordringer rundt maktforholdene i verdikjeden for mat i en stortingsmelding i tillegg til Stortingets behandling av et representantforslag om å innføre en lov om god handelsskikk. Ut fra dette og øvrige merknader til saken mener flertallet at det ikke er behov for en egen stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri nå.