Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Fredric Holen Bjørdal, Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik om et offentlig og ideelt drevet barnevern.

Komiteen er opptatt av at Barnevernet skal ivareta de mest sårbare barna og familiene i samfunnet. Målet er at alle barn i Norge skal vernes mot omsorgssvikt og overgrep. Barn som sviktes, skal sikres kvalitetsmessig gode tilbud med omsorg og beskyttelse.

Komiteen mener det er viktig at omsorgen og tjenestene til barnevernet er organisert slik at barn og deres omsorgspersoner får tidlig, nødvendig og sammenhengende hjelp, oppfølging og bistand, og at ressursene brukes effektivt. Barnevernet skal forebygge omsorgssvikt og iverksette ytterligere tiltak dersom situasjonen til barnet tilsier at det er nødvendig.

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har plikt til å bistå barnevernstjenestene i kommunene når barn har behov for tiltak utenfor hjemmet. Valg av institusjonsplass til det enkelte barn skjer gjennom Bufetats inntaksenheter, og tilbudet skal være i tråd med barnets behov slik det er beskrevet av kommunal barnevernstjeneste. Dette er utgangspunktet for hver enkelt plassering som foretas i institusjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker representantforslaget om et offentlig og ideelt barnevern velkommen. Dette medlem viser til at Senterpartiet har vært tydelige på at partiet ønsker et barnevern som leverer kvalitativt gode tjenester primært i offentlig regi og med innslag av de ideelle aktørene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at kommunalt og statlig barnevern over flere år har benyttet private aktører, både ideelle og kommersielle, for å oppnå dette.

Flertallet viser til brev av 16. april 2018 fra statsråd Linda Hofstad Helleland som stadfester at

«Flertallet av oppholdsdagene i barnevernsinstitusjoner i 2017 var i private institusjoner. Kommersielle leverandører stod for 32,4 prosent av oppholdsdagene, ideelle for 25,4 prosent og statlige for 42,2 prosent. Andelen oppholdsdager i ideelle institusjoner har økt med om lag 5 prosentpoeng de siste 10 årene, mens tilsvarende andel i kommersielle institusjoner har økt med om lag 2 prosentpoeng.»

Flertallet viser videre til at statsråden også sier følgende:

«Rekruttering av et tilstrekkelig antall fosterhjem er en sentral og vedvarende utfordring i barnevernet. Private aktører har over flere år bidratt til å dekke behovet for fosterhjem. I 2017 var det i gjennomsnitt om lag 510 barn i fosterhjem tilknyttet private, ideelle og kommersielle, leverandører. Av disse var om lag 330 i fosterhjem tilknyttet kommersielle leverandører.»

Flertallet viser til at regjeringen i 2015 inngikk en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester. Oppfølging av avtalen skjer blant annet gjennom en tiltaksplan for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i den forbindelse til representantforslaget fra Senterpartiet i Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017), om å innføre et mål om at 25 pst. av den samlede omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030. Følgende vedtak ble da gjort av et stortingsflertall:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener de ideelle virksomhetene representerer verdier og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. De ideelle organisasjonene påtar seg ofte en rolle i offentligheten der de målbærer interessene til marginale grupper i samfunnet. De ideelle organisasjonene er sivilsamfunnsaktører, og et levende sivilsamfunn øker et samfunns sosiale kapital.

Disse medlemmer understreker at forutsetningen for et sterkt velferdssamfunn er at befolkningen har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Når folk opplever at kommersielle aktører tjener store beløp finansiert av det offentlige, svekker det skatteviljen. En slik utvikling ønsker ikke disse medlemmer. Samfunnet skal ha tillit til at fellesskapets midler forvaltes på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kommersielle aktører må hindres i å ta ut verdier av skattefinansiert velferd gjennom utbytter, dårligere lønns- og arbeidsvilkår og pensjon for de ansatte.

Disse medlemmer mener anbud og konkurranseutsetting ikke er egnet i barnevernssektoren – en sektor som skal sikre sårbare barn og unge trygghet og stabilitet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre at private ideelle virksomheter sikres langsiktige avtaler med det offentlige.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at ideelle virksomheter er viktige leverandører av barnevernstjenester, og at disse aktørene har høy kompetanse og et stort engasjement. Flertallet mener regjeringen de siste årene har styrket de ideelle aktørenes muligheter ved først å utlyse institusjonsplasser i et skjermet anbud for de ideelle i 2015, med et større antall garanterte plasser enn tidligere, samt at de ideelle også deltok i den åpne konkurransen om de resterende plassene.

Flertallet vil påpeke at brå endringer i tilbudsstrukturen vil gå ut over barna. Det vil skape usikkerhet for ansatte, og ikke minst de aller mest sårbare, barna. Mange gjeldende rammeavtaler løper til mars 2020, disse har en med til forlengelse til mars 2022. Med hensyn til langsiktige avtaler som er forutsigbare for barna, og med tanke på uforutsette kostnader, frarådes det derfor å gjøre noe med dette før denne avtaleperioden er utløpt. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for private barnevernstjenester og vurdere regulering og andre tiltak for en bedre bruk av private aktører i statlig og kommunalt barnevern.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Stortinget i juni 2017 behandlet forslag til endringer i barnevernloven knyttet til ansvarsdelingen mellom stat og kommune. I proposisjonen ble det varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som gir kommunene økt valgfrihet når barn har behov for opphold i en barnevernsinstitusjon.

Dette flertallet er positive til at departementet har sett behov for å se nærmere på rammene for bruken av private aktører, både kommersielle og ideelle. Dette flertallet legger til grunn at tydeligere rammer for private aktører skal være på plass før den nye ansvarsdelingen med økt kommunalt ansvar i barnevernet trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til innleggene under komiteens høring, der de ideelle aktørene viste til at det blir mindre mangfold når kommersielle aktører har likeverdige forhold knyttet til anbudsutlysing og deltakelse. Få ideelle aktører har egenkapital å bruke ved oppstart, og Kirkens Bymisjon og Ideelt barnevernsforum viste til at mangfoldet i sektoren forsvinner når kommersielle tilbydere etablerer seg. De pekte også på at kommersialisering er uegnet for barn med langvarige og individtilpassede behov. Landsforeningen for barnevernsbarn viste til sitt landsmøtevedtak om at det skal være ulovlig å ta ut profitt på barnevernstjenester. Disse medlemmer slutter seg til vurderingen fra disse og andre ideelle aktører som i høringen uttrykte tilslutning til representantforslaget. For disse medlemmer er en utfasing et endelig mål, med offentlige og ideelle aktører som likestilte aktører. Utfasingen må skje over tid av hensyn til tilbudet til barna.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner drives av det offentlige og ideelle aktører, og legge fram en plan for gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser i barnevernet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut av øvrige deler av barnevernet, slik at hele barnevernet drives i offentlig og ideell regi.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at hver krone av fellesskapets midler som er bevilget til barnevern, skal gå til omsorg og beskyttelse for barna – ikke til å bygge formue for de få. Dette medlem støtter forslagene i Representantforslag 161 S (2017–2018) og viser til Sosialistisk Venstrepartis Representantforslag 19 S (2017–2018), som også hadde som mål å avkommersialisere barnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at barnets behov må være førende i disse spørsmålene. Allerede sårbare og utsatte barn som har ekstra behov for trygge og langsiktige relasjoner, må ikke bli salderingsposten for kommuner med trang økonomi, derfor vil dette medlem peke på at alle aktører i barnevernstjenesten må søke avtaler og rammer som sikrer stabilitet i relasjonene som barna skal forholde seg til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i lang tid har kjempet for de ideelle aktørene i barnevernet, fordi de i særskilt grad bringer en verdibasert tenkning til feltet og er opptatt av å se og ivareta enkeltindividene i møte med systemet. Derfor deler også dette medlem i stor grad intensjonen til forslagsstillerne, men vil i enda større grad løfte frem de ideelle aktørene og deres behov for langsiktige og bærekraftige avtaler. Det er dette medlems oppfatning at bedre avtalevilkår for de ideelle aktørene vil være avgjørende for at også barna får et bedre tilbud og økt stabilitet i sin hverdag.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner i større grad drives av ideelle aktører, og legge fram en plan for gradvis opptrapping av ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser i barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Bufdir og Oslo kommune, som anskaffer barnevernstjenester benytter handlingsrommet i anskaffelsesregelverket og går i dialog med de ideelle tilbyderne i forkant av avtaleinngåelse, med fokus på hvordan de kan sikre sammenhengende og helhetlige tilbud til barna. Målet må være at barnet får størst mulig kontinuitet/langsiktighet i tilbudet og færrest mulig brutte relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere, slik at andelen ideelle barnevernstjenester øker til minst 40 pst. i denne stortingsperioden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det avgjørende er at barn og unge får rett hjelp til rett tid. Kommunalt og statlig barnevern har over flere år benyttet private aktører, både ideelle og kommersielle, for å oppnå dette. Brukt på riktig måte bidrar disse aktørene til at barna får et tilbud av bedre kvalitet og med lavere kostnader sammenlignet med en situasjon med kun offentlige aktører.

Flertallet peker på at private institusjoner er underlagt de samme kvalitetskravene som statlige institusjoner, dels ved at de er godkjent i henhold til godkjenningsforskriften, som blant annet stiller krav om at institusjonen drives i samsvar med kvalitetsforskriften, og dels gjennom spesifikke kvalitetskrav som fremkommer av kontrakten. Fylkesmannen fører tilsyn med at alle institusjoner oppfyller kravene som følger av barnevernloven med forskrifter.

Flertallet peker videre på at det ikke foreligger kunnskap om at det er systematiske kvalitetsforskjeller mellom offentlige, ideelle og kommersielle institusjonstiltak. Det foreligger heller ikke kunnskap om kvalitetsforskjeller mellom tiltak og tjenester tilbudt av henholdsvis ideelle og kommersielle aktører ellers i barnevernet. Et eventuelt forbud mot bruk av kommersielle aktører kan dermed ikke begrunnes med at tilbudet ikke er bra nok. Når et forbud vil redusere aktørmangfoldet i barnevernet, er det derfor vanskelig å identifisere hvilke gevinster representantforslaget vil gi. Private aktører har levert tjenester siden 1991. Det gjelder bofelleskap, familiehjem, fosterhjem og institusjoner. De private tjenestene har ca. 2 800 årsverk. Flertallet mener det er viktig å understreke at kompetansen hos private aktører, som møysommelig er bygd opp over mange år, vil forsvinne dersom man avvikler denne tjenesten.

Videre er det i de private barnevernstjenestene få deltidsstillinger, høy andel kvinnelige ledere og mange gründere. Flertallet vil understreke at det er det offentlige som godkjenner bruk av private aktører, og det er det offentlige som har tilsyn med private aktører. Flertallet ser med bekymring på at det er et økende antall barn med sammensatte behov, psykiatri, kriminalitet og rus. Flertallet mener at et mangfold og bredt tilbud, gode valgmuligheter og skreddersøm til det enkelte barn er viktig.

Flertallet viser til at det i proposisjonen om barnevernsreformen (Prop. 73 L (2016–2017)) ble varslet at rammevilkårene for bruk av private aktører i barnevernet vil bli vurdert nærmere. Formålet er å skape rammevilkår som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, og som gir det offentlige nødvendig kontroll med kostnadene og innholdet i tilbudet.

Flertallet registrerer bekymringen en del har når det gjelder private barnevernstjenester. Flertallet mener man må være sikker på at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste og bidrar til effektiv ressursbruk.

Flertallet foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen videreføre egne anbud for institusjonsplasser for ideelle barnevernsaktører. I tillegg bes regjeringen vurdere hvordan det, innenfor rammen av regelverket, kan reserveres volumer for ideelle leverandører som selger fosterhjemstjenester.»