Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag om behovet for evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene og Representantforslag om evaluering av seksårsreformen og en skolestart på barns premisser

Til Stortinget

Bakgrunn

Komiteen behandler i innstillingen to representantforslag om evaluering av konsekvensene av seksårsreformen.

Dokument 8:149 S (2017–2018)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om behovet for evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å igangsette en evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene.»

Dokument 8:150 S (2017–2018)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold om evaluering av seksårsreformen og en skolestart på barns premisser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern og uavhengig evaluering av konsekvensene av seksårsreformen med vekt på målsetting, innhold, elev- og læringssyn og organisering og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med resultatet av evalueringen.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslagene. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget i brev av 10. april 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at alle elever har rett på en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og at alle elever modnes og lærer ulikt. Skoledagen utgjør en stor andel av små barns hverdag, og skoledagen må gi rom for gode opplevelser, lek og vennskap. Komiteen mener de yngste barna skal møtes på sine egne vilkår, og læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov. Komiteen understreker at det er viktig at det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformen i skolen er basert på kunnskap om hvordan de yngste barna lærer og utvikler seg. Komiteen understreker at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen. Komiteen vil fremheve viktigheten av et system basert på tillit til at lærerne tilpasser og utvikler gode pedagogiske opplegg for de yngste barna. Komiteen viser videre til muligheten for utsatt skolestart etter opplæringslova § 2-1, men merker seg at få benytter seg av muligheten lovverket gir.

Komiteen merker seg at evalueringen av Reform 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man ikke hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring som var tilpasset hver enkelt elev. Komiteen viser til at evalueringen beskrev store og systematiske forskjeller i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever som tilegnet seg for dårlig grunnleggende ferdigheter. Komiteen merker seg at representantforslagene viser til forskning som tyder på at tidligere skolestart etter L97 ikke har hatt en effekt på elevenes læringsutbytte.

Komiteen viser til at Kunnskapsløftet (LK06) innførte kompetansebaserte læreplaner i alle fag, fem grunnleggende ferdigheter i alle fag og vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første trinn. Komiteen viser at Kunnskapsløftet har blitt evaluert av flere forskningsmiljøer fra 2006 til 2012.

Komiteen er glad for at resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 viser at norske elever på 4. og 5. trinn har en klar fremgang i lesing, men merker seg at jentene fremdeles har bedre leseferdigheter enn guttene. Komiteen peker på at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og foreslå tiltak for å motvirke dem, innen 1. februar 2019.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet gjennom fagfornyelsen. Komiteen merker seg det at i den overordnede del av læreplanverket – verdier og prinsipp for grunnopplæringa – er det presisert at lek både er nødvendig for trivsel og utvikling for de yngste barna i skolen, men også at lek gir muligheter til kreativ og meningsfylt læring. Komiteen understreker at det er ingen motsetning mellom lek og læring. Komiteen ser frem til å følge det videre arbeidet med fagfornyelsen. For de yngste barna bør lek være en del av skolehverdagen, og komiteen anser det som naturlig at nye læreplaner etter fagfornyelsen vil legge til rette for dette, slik at det er presisert i overordnet del.

Komiteen viser til Innst. 19 S (2016–2017), der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité mente at grunnleggende ferdigheter er redskaper for all annen læring og viktig for videre utdanning og arbeid. Komiteen merker seg at regjeringen har overlevert Prop. 52 L (2017–2018) til Stortingets behandling, der det foreslås å innføre en plikt for skolen til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning.

Komiteen mener at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene lærer, og for at de yngste barna opplever en trygg skolehverdag der de trives og får støtte dersom de trenger det. Komiteen viser til innføringen av en femårig forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, som inkluderer fokus på begynneropplæring og faglige og sosiale læringsprosesser for de yngste barna. Komiteen viser videre til etableringen av en lærerspesialistutdanning innen begynneropplæring.

Komiteen vil understreke at en god og trygg overgang mellom barnehage og skole er viktig for de yngste barna. Komiteen mener det er viktig at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen, og at barna opplever overgangen som trygg og forutsigbar, slik at de gis tid til å tilpasse seg den nye hverdagen. En god overgang ivaretar barnas behov for sammenheng mellom barnehage og skole og gir nødvendig fleksibilitet i møte med det enkelte barn. Komiteen viser til at regjeringen har overlevert Prop. 67 L (2017–2018) til Stortingets behandling, det det foreslås en lovfesting av en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere.

Komiteen viser til Innst. 12 S (2017–2018), hvor Stortinget har gjort følgende vedtak om lærernorm:

«Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.-4.klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.-10.klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.-4.klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.-10.klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-takk på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. En justering av de samlede kostandene legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Videre skal det utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.»

Komiteen mener flere lærere særlig i de første årene vil være et godt bidrag til mer lek, læring og tettere oppfølging av hver enkelt elev. Komiteen ser frem til revidert nasjonalbudsjett 2018 og opplegget for kompensasjon til kommunene for innføringen av lærernormen.

Komiteen merker seg statsrådens brev, der han understreker at det er svært krevende å evaluere effekter av en reform 20 år etter at den ble iverksatt. Komiteen merker seg imidlertid at statsråden ser behovet for mer kunnskap om hvordan den pedagogiske praksisen er de første skoleårene og hvordan de yngste barna blir ivaretatt i skolen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet med fagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringene, slik de ble uttrykt i Reform 97, sammenliknet med dagens situasjon for seksåringene i skolen. Som en del av dette arbeidet skal det innhentes mer kunnskap om hvordan seksåringene ivaretas i skolen, som for eksempel lærernes pedagogiske praksis overfor de yngste, overgangen fra barnehage til skole, organisering av skoledagen og læringsmiljøet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole, og melde tilbake på egnet vis til Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har som mål at alle elever skal møte kvalifiserte og faglig dyktige lærere. Disse medlemmer viser til budsjettenigheten for statsbudsjettet 2018, hvor disse partiene ble enige om å innføre en lærernorm som vil bidra til flere lærere, også i de laveste skoletrinnene. Disse medlemmer mener lærernormen vil bidra til å sikre at alle elever i Norge har lik tilgang til lærerressursene, uavhengig av om de bor i by eller bygd.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen har innført en femårig masterutdanning for grunnskolelærere, hvor studentene nå skal ha fem dager praksis i barnehage, på samme måte som at barnehagelærerstudentene har fem dager praksis på småskoletrinnet. Disse medlemmer mener dette er ett av flere tiltak som vil bidra til å gi førsteklassingene en trygg og god start på skoleløpet sitt.

Disse medlemmer mener lek og praktisk læring har en helt sentral rolle i undervisningen. De yngste elevene lærer på en annen måte enn de eldre elevene. Disse medlemmer viser til overordnet del – verdier og prinsippet for opplæring – der de yngste elevenes behov for varierte og praktiske læringsformer er presisert. Disse medlemmer er glad for at regjeringen og partene i strategien for fagfornyelsen ivaretar dette hensynet i det videre arbeidet. Disse medlemmer har tillit til at lærerne tilpasser og utvikler gode undervisningsopplegg for de yngste barna, og at det er lærerne som skal avgjøre hvilke metoder som skal brukes i undervisningen. Disse medlemmer mener summen av tiltak og politikk som er blitt ført de siste årene, bidrar til å skape en bedre skole for både de yngste og de eldre. Disse medlemmer viser spesielt til innføringen av lærerspesialister og utdanning av egne begynnerspesialister, femårig masterutdanning for grunnskolelærere samt en tredobling av lærere som får tilbud om videreutdanning, og lærernormen.

Disse medlemmer mener det ikke er en motsetning mellom lek, læring og trivsel for de yngste barna, og er glad for at en kartleggingsundersøkelse av læringsmiljøet for de yngste elevene, gjennomført i Hedmark, viser at elevene på 1.–4. trinn trives godt på skolen, de har venner, og de liker fagene.

Disse medlemmer etterspør mer kunnskap om de yngste barna i skolen, herunder hvordan skoledagen organiseres, læringsmiljø og pedagogisk praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk skole er blitt for akademisert, og at regjeringen Solberg har gjort lite for å fremme mer praktisk og variert læring for elevene. Disse medlemmer har flere ganger tatt til orde for mer praktisk læring i skolen, og mener dette også er viktig for de yngste elevene. Med praktisk læring viser disse medlemmer til alle læringsmetoder der elevene kan tilegne seg kunnskap gjennom praktiske oppgaver, aktiviteter og deltakelse, altså metoder som ikke handler om å løse oppgaver gjennom rent teoretiske øvelser. Hvilke læringsmetoder det omfatter, avhenger av elevenes alder, og for de yngste elevene vil det innebære læring gjennom lek, dans, sang og andre lærerike aktiviteter. Det finnes mange måter å lære og forstå teoretisk kunnskap på, og skolens oppdrag er å tilrettelegge for at alle elever får oppleve mestring og lærer godt.

Disse medlemmer vil understreke at det formelt sett er mulig for skoler og den enkelte lærer å bruke lek og andre praktiske læringsmetoder i undervisningen, men at dette gjøres i for liten grad. Signalene fra lærerne er at rammevilkår i skolen som tid, ressurser, krav, mål og forventninger i dag fører til at mange lærere opplever at det ikke er mulighet til å ta i bruk mer lek og praktisk læring i skolen. Disse medlemmer vil understreke at disse rammevilkårene er regjeringens ansvar og at dette er signaler som bør tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at å lære gjennom lek ikke står i motsetning til læring, læringstrykk eller ambisjoner på elevenes vegne, men tvert imot innebærer det å ta i bruk de læringsmetodene forskning viser gir best læring og motivasjon for elevene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til representantforslaget fra Senterpartiet, som redegjør for bakgrunnen for forslaget og behovet for å innrette skolen for de yngste elevene på en bedre måte enn i dagens regime.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at en av forutsetningene ved Reform 97 var at leken skulle ha en framtredende plass i hele småskolen, og at barna skulle kunne veksle mellom fysisk aktivitet og stillesitting. Ambisjonen var også at skolen skulle bruke elevenes første år til å forberede dem på den ordinære skolehverdagen som ventet lengre opp i trinnene. Disse medlemmer registrerer at i dag har dette kravet blitt flyttet ned i barnehagen, og mange steder i landet har femåringene fått «førskoler» med et læringsinnhold som er konstruert for å starte innlæringen av skolens kompetansemål. Trenden er at innhold og arbeidsmåter flyttes nedover i aldersgruppene, uten at det finnes god faglig dokumentasjon for at dette er positivt for barns læring og utvikling, eller godt for barns trivsel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er over 20 år siden grunnskolereformen Reform 97 ble igangsatt. Som en del av reformen ble alderen for skolestart senket fra sju til seks år, og lengden på grunnskoletiden ble økt fra ni til ti år. Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak om ny og lavere alder for skolestart og tiårig skole skjedde på tross av stor motstand i sektoren, dårlig planlegging, manglende økonomisk grunnlag og svak forskingsbasis. Kompromisset ble at 1. klasse skulle ha et klart førskolepreg, og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med 4. klasse. Leseopplæringen skulle ikke skje før i 2. klasse, og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene. I tillegg skulle det være en ekstra lærer i klasserommet dersom klassen hadde over 18 elever.

Disse medlemmer viser til at allerede før reformen fikk satt seg, ble det vedtatt endringer som direkte påvirket undervisningen for de yngste elevene. Formell lese-, skrive- og matematikkopplæring fra første trinn og utfasing av barnehagepedagogikken innebar en dreining mot såkalt økt læringstrykk og mindre tid til fri lek for de yngste elevene. Med innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av et stadig mer omfattende kvalitetsvurderingssystem er skoledagen for seksåringene i dag noe helt annet enn det som var intensjonen da Reform 97 ble vedtatt.

Disse medlemmer mener tiltakende målstyring i skolen er ødeleggende for elevenes læring generelt, og for de yngste elevene spesielt. Dette fordi målstyringsregimet forutsetter arbeidsmåter som ikke er i tråd med faglige prinsipper for små barns læring og utvikling. Både lærere og foreldre forteller om hvordan bruk av ulike vurderingsformer er belastende for enkeltelever og overstyrer lærerens profesjonelle syn.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at både organiseringen av skoledagen, skolens fornyelse av innhold og vurderingsordninger tar utgangspunkt i barna selv. Gjennom arbeidsformer og innhold må skolen anerkjenne deres modenhet, fysiologiske utvikling, interesser og evner. Dette innebærer også behov for en revidering av det nasjonale vurderingssystemet, som i dag dessverre overstyrer det pedagogiske og fører til overlast for mange elever.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at senket grunnskolealder ikke er en del av den store evalueringen av Reform 97. Som kjent ble læreplanene endret før reformen hadde fått tid til å feste seg, og erstattet av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at læreplanene ble endret i skarp kontrast til de forutsetningene som lå til grunn ved innføringen av lavere skolealder, til tross for at det altså ikke forelå noen evaluering av innføringen av seksårsreformen. Selv om det viktigste nå er å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene, så er det etter disse medlemmers oppfatning viktig å evaluere reformen og se på konsekvensene både av senket skolestart som sådan, men også konsekvensene av de påfølgende endringene som i sum påvirker de yngste elevenes utvikling og trivsel i skolen. Disse medlemmer mener derfor at seksårsreformen bør gjennomgås i en ekstern evaluering. Resultatene av en slik evaluering vil kunne gi verdifull kunnskap for å innrette skolen og innholdet i læreplanene på elevenes premisser.

Barnas egne erfaringer er verdifull informasjon i dette arbeidet, og barn har i henhold til lovverket krav på medvirkning i avgjørelser som er viktige for deres liv og hverdag. I en slik evaluering er det etter disse medlemmers mening viktig å inkludere både elever, foreldre og lærere, slik at disse gruppene får formidlet sine erfaringer og behov for endringer.

Over flere år har en sett en tendens til at jenter presterer bedre enn gutter i skolen, og at flere gutter sliter med atferdsproblemer. Omfanget av psykiske lidelser og stressrelaterte plager er også bekymringsfullt. En evaluering må derfor også belyse hvordan skolestarterne og innretningen av første trinn påvirker denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål for andre klasse, og at de uttrykker et bredt kompetansesyn. Disse medlemmer vil understreke at den eneste obligatoriske statlige kartleggingsprøven i første klasse er i lesing. Kartleggingen er utformet på en slik måte at den skal fange opp de elevene med de svakeste leseferdighetene, slik at det så tidlig som mulig kan settes inn tiltak for å forhindre at eleven blir hengende etter. Disse medlemmer viser videre til at det utgis en frivillig kartleggingsprøve i regning. Disse medlemmer er glad for at nyere internasjonale undersøkelser viser at de yngste barna leser bedre samt gjør det bedre i regning. Disse medlemmer vil understreke at utviklingen i leseferdigheter er best for barn med minoritetsbakgrunn, som er en gledelig utvikling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon og mener en gjennomgang av seksårsreformen, og hvilke konsekvenser den har fått for barnas læring og trivsel i skolen, vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for å forbedre og videreutvikle skolen. Dette medlem vil vise til at de økonomiske og sosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunn, økonomisk, kulturelt og sosialt. Skolen skal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn, hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegne seg kunnskap. Skolen skal ha nok ressurser, og lærerne skal gis tillit til at alle elever skal få mulighet til å lære på den måten som fungerer best for dem. Dette medlem mener at målet er en inkluderende fellesskole, slik det lenge har vært stor tverrpolitisk enighet om. Til tross for dette advares det nå fra skoleforskere om at dette kan være et tapt prosjekt.

Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil fornye skolen, slik at skoledagen er mer tilpasset barnas behov, og slik at skoledagen tar hensyn til et moderne familieliv der begge foreldrene som regel er yrkesaktive. Dette er det Sosialistisk Venstreparti kaller for en heldagsskole. Ved å utvide skoledagen noe, og bruke tiden som mange barn i dag likevel er på en dyr SFO med varierende kvalitet, så kan barna få mer tid til lek, være kreative og i fysisk aktivitet. Og det blir tid til en skikkelig lunsj midt på dagen. Leksene gjøres dessuten unna på skolen med hjelp fra lærer, slik at barna kan ha fri når de kommer hjem. En slik skole er kort og godt en skole som tar hele barnet på alvor. Skolen skal fremme læring og trivsel gjennom å utvikle elevenes kreative evner, skape variasjon i skoledagen og fremme god konsentrasjonsevne ved at elevene får være fysisk aktive og spise sunn skolemat. Da vil flere unger lære, mestre og trives bedre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i 2017 var 20 år siden en av de største endringene i norske barns hverdag fant sted gjennom at seksårsreformen ble innført. Dette medlem viser til at intensjonen med dette var at det første året på skolen skulle være et overgangsår hvor barnet fikk det beste fra barnehagen og skolen samtidig. Barna skulle få leke, de skulle ikke sitte stille lenge, og pedagogikken i klasserommet skulle være preget av barnehagepedagogikk. Dette medlem viser videre til at Reform 97 og seksårsreformen fikk kort levetid, og at de gode forutsetningene for å ta seksåringene inn i skolen raskt ble byttet ut da Kunnskapsløftet ble innført. Dette medlem viser til at en konsekvens av Kunnskapsløftet var at leken og læring på barns premisser forsvant ut av 1. klasse, og skoledagen til de yngste ble formet mer på skolesystemets premisser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at det i etterkant av innføringen av seksårsreformen er forsket lite på hva seksårig skolestart har gjort med barna våre og hvilke effekter dette har på trivsel, utvikling og læring. Disse medlemmer viser til en studie gjort av SSB, som viser at elever som startet på skolen som seksåringer, ikke har bedre karakterer eller høyere gjennomføringsgrad på videregående. Forskerne finner ingen læringseffekter av innføringen av seksårig skolestart og sier at vi fortsatt vet for lite om hvordan man best legger til rette for de minste barna, for eksempel når det gjelder effektene av tidlig skolestart på for eksempel trivsel og atferd. Disse medlemmer vil i tillegg peke på at det er andre problemstillinger og utfordringer for norske barn som kan ha en sammenheng med at skolestarten er lagt på skolens og ikke barnas premisser. Disse medlemmer vil blant annet peke på at man over tid har sett at flere og flere gutter har utfordringer på skolen, og at antallet som får ADHD-diagnose, øker. Disse medlemmer vil vise til forskning fra Folkehelseinstituttet (publisert i 2017) som viser at barn født sent på året, oftere får ADHD-diagnose enn barn født før sommeren. Studien viser at gutter født sent på året, har 40 pst. større sannsynlighet for å få ADHD-legemidler enn gutter født tidlig på året.

Disse medlemmer vil videre også peke på at det går debatter i relevante fagmiljøer rundt konsekvensene av at en del av barna starter for tidlig med formell læring, mye stillesitting og for lite tid til fri lek. Det er uro for om barna kan utvikle aversjon mot læring, manglende interesse, engasjement og motivasjon når de ikke opplever mestringsfølelse i møte med økt læringspress.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å evaluere effekten av seksårsreformen og hva den har gjort med hverdagen til norske skolebarn. Intensjonen med reformen må bedre ivaretas, og for å sikre dette trengs det mer kunnskap om hvordan seksåringen har det i skolen i dag. Dette medlem mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av innhold og organisering av de første skoleårene, og særlig det aller første. Dette medlem vil peke på at målet med en slik gjennomgang er at pedagogikken som brukes, skal være tilpasset barnas modenhetsnivå og kunnskap om hvordan små barn lærer. Dette medlem mener at dagens fokus på kartlegging og læringstrykk på ferdigheter som lesing, skriving og regning må evalueres og vurderes opp mot kunnskap om hvordan barn lærer. Dette medlem mener at en slik kunnskapsinnhenting må ha en bred tilnærming til hvilke elementer som evalueres, fordi skole ikke bare skal dreie seg om læringseffekter, men også om trivsel og dannelse, og det skal være et sted hvor hele mennesket blir sett.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Utdanningsforbundet, hvor barnet selv løftes fram som en viktig kilde til informasjon i denne evalueringen og kunnskapsinnhentingen:

«Både elever, lærere og foreldre må få muligheten til å si sitt om hvordan førsteklasse og småskolen fungerer i dag. Barn har krav på medvirkning i avgjørelser som er viktige for deres liv og hverdag. Dette er nedfelt i vårt lovverk. Det finnes forskningsmiljøer med kompetanse på metodikk for å bruke barn som informanter. Slike ressurser bør tas i bruk i en evaluering av utdanningen til de yngste. Foreldrenes synspunkter er viktige fordi de har det formelle ansvaret for barnas utdanning og oppdragelse, og fordi skolen virker inn på deres familieliv. Det er likevel viktig å slå fast at verken foreldrenes eller samfunnets ambisjoner for barna, kan erstatte barns egne stemmer.»

Dette medlem støtter dette og mener at man må sikre at barnas egen stemme blir hørt i dette arbeidet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til representantforslagene og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet med fagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.

II

Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringene, slik de ble uttrykt i Reform 97, sammenliknet med dagens situasjon for seksåringene i skolen. Som en del av dette arbeidet skal det innhentes mer kunnskap om hvordan seksåringene ivaretas i skolen, som for eksempel lærernes pedagogiske praksis overfor de yngste, overgangen fra barnehage til skole, organisering av skoledagen og læringsmiljøet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole, og melde tilbake på egnet vis til Stortinget.

Vedlegg

Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner til utdannings- og forskningskomiteen, datert 10. april 2018

Svar på representantforslag 8:149 S og 8:150 S om seksårsreformen

Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold, hvor de ber regjeringen gjennomføre en ekstern og uavhengig evaluering av konsekvensene av seksårsreformen med vekt på målsetting, innhold, elev- og læringssyn og organisering. Jeg viser også til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om en mulig evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste barna.

La meg først presisere at denne regjeringen er særlig opptatt av trivselen og opplæringen til de yngste barna i skolen. Læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov, og i utgangspunktet har jeg tillit til at lærerne bruker sitt faglige skjønn når de tilrettelegger pedagogisk praksis og undervisningen også for de yngste barna. At små barn både lærer og utvikler seg gjennom lek er kjent, og det er viktig at det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformen i skolen baserer seg på den kunnskapen vi har om hvordan de yngste barna lærer.

Regjeringsplattformen understreker at samarbeidet mellom barnehage og skole skal styrkes slik at elevene får en bedre skolestart. Vi legger også vekt på tidlig innsats. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Skolen skal både utdanne og danne, og den skal være en trygg arena for mestring. De yngste barna skal møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov.

Vårt utgangspunkt er at elevene lærer best når de er trygge og trives på skolen. Vi har fått et solid kunnskapsgrunnlag som viser hvor viktig et godt læringsmiljø er for elevenes faglige og sosiale utvikling. Jeg vil understreke at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre, slik debatten om skole og opplæring ofte kan gi inntrykk av. Barn og unge lærer gjennom lek, og lek har både en egenverdi samtidig som den kan være et verdifullt pedagogisk virkemiddel i skolen. Denne regjeringen har derfor i den overordnede delen av læreplanverket lagt vekt på at læring foregår gjennom et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek. Den overordnede delen slår fast at for de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling. I opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.

Vi har satt i gang flere tiltak som vil tilpasse de første skoleårene bedre til barnas behov. Jeg vil spesielt trekke fram innføringen av en femårig forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Studentene på denne utdanningen skal bli eksperter på de yngste elevenes læring og utvikling. De skal blant annet ha inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet mellom barnehage og skole, om overgangen fra barnehage til skole og om begynneropplæring. De skal også være i stand til å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser. Alle som tar den femårige grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn skal ha praksis fra barnehagen.

Vi har også styrket regelverket og tydeliggjort kommunenes plikt til å samordne samarbeidet mellom barnehagene og skolene. Videre har vi utviklet en lærerspesialistutdanning innen begynneropplæring. Begynneropplæring forutsetter blant annet at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere, og at de kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser knyttes til noe som er kjent.

Det er viktig for meg å minne om at vi de siste årene har fått tydelige tilbakemeldinger på at mye går riktig vei i norsk skole, spesielt for de yngste elevene. De siste resultatene fra TIMSS og PIRLS viser at de yngste barna har gode resultater i matematikk, naturfag og lesing. I TIMSS 2015 er de norske elevene på 5. trinn blant de beste i Europa i matematikk. Elevene på 4. og 5. trinn har også hatt framgang i lesing og ligger langt over gjennomsnittet i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Debatten om de yngste barna i skolen tar tidvis utgangspunkt i en mistanke om at disse barna ikke trives i skolen. La meg slå fast at det ikke er noe faglig belegg for slike påstander. Det er generelt ikke gjennomført så mange omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for denne gruppen. Men enkeltundersøkelser finnes. En kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark1, viser at elevene på 1. – 4. trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene.

Disse resultatene henger godt sammen med resultater fra Elevundersøkelsen, som baserer seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3. Denne viser at ni av ti elever på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen. Kun åtte prosent trives litt, mens to prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Trivselen holder seg noenlunde stabil gjennom hele skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der trivselen er litt lavere. Trivselen blant norske elever har også vært stabil over tid.

Forslagsstillerne ber regjeringen evaluere en reform som skjedde for 20 år siden. Det vil være svært krevende å evaluere effekter av en reform så lenge etter at den ble iverksatt. Vi har ikke et godt nok grunnlag for å si noe om hvordan seksåringer hadde det før reformen, og det har skjedd mye i norsk skole siden Reform 97 og skolestart for seksåringer ble innført. Skolen og samfunnet har endret seg så mye at det vil være vanskelig å si noe om hva som skyldes innføringen av seksårsreformen og hva som skyldes andre endringer og senere reformer.

Jeg er imidlertid enig med forslagsstillerne i at vi skal fortsette å utvikle skolen basert på forskning og kunnskap. Vi har fått mer kunnskap om hva som skaper en bedre skole for elevene. Når vi vet hvor viktig årene i barnehage og de første skoleårene er for barnas faglige og sosiale utvikling, må vi også sørge for å ha kunnskap om hvordan barna opplever denne tiden. Det er viktig at vi undersøker den pedagogiske praksisen i de første skoleårene, og ser den i sammenheng med hva forskning forteller om god begynneropplæring. Det vil også være viktig å se innhenting av ny kunnskap i tett forbindelse med forskningsprosjekter og evalueringer som allerede er satt i gang. Det er for eksempel allerede satt i gang flere prosjekter som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag om de yngste elevene. Blant annet vil en studie under Folkehelseinstituttets "Mor-Barn-Undersøkelse" undersøke sammenhenger mellom barns erfaringer fra barnehage og deres trivsel, læring og utvikling i skolen. Dette forskningsprosjektet har fulgt barn fra fødsel, gjennom tiden i barnehage og frem til barna fylte 8 år. Dette prosjektet vil gi mer kunnskap om sammenhengen mellom barnehagens arbeid med et godt omsorgs- og læringsmiljø og hvordan dette påvirker læring, læringsmiljø og mobbing i skolen. I tillegg vil Stoltenbergutvalget også se på problemstillinger knyttet til de yngste barna, og spesielt betydningen av kjønn.

Jeg er opptatt av at vi i den videre utviklingen av barnehage- og skolesektoren kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. For å sikre at vi i pågående prosesser, som eksempelvis Fagfornyelsen, ivaretar de yngste barnas behov på en god måte, er det behov for mer kunnskap om nettopp denne gruppen.

Et godt alternativ til å evaluere seksårsreformen 20 år etter at den ble innført, vil være å gå grundig til verks for å få vite mer om hvordan de yngste barna har det i dagens skole. På kort sikt vil det være hensiktsmessig å bestille en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen. Videre vil vi sette i gang et eksternt og uavhengig forskningsoppdrag om hva som kjennetegner lærernes pedagogiske praksis overfor de minste, forventninger til barna, tilbudet barna får, organisering av skoledagen og læringsmiljøet deres.

Det er en betydelig større andel av barna som går i barnehage nå enn i 1997, og en sentral del av en slik undersøkelse kan også være å se på hvordan overgangen fra barnehagen til skolen oppleves. Så kan regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med resultatene fra både forskningsoppdrag og kunnskapsoversikt.

1. https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/849660/Rapport%20for%20Hedmarken,%20Kultur%20for%20l%C3%A6ring.pdf

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 22. mai 2018

Roy Steffensen

Mathilde Tybring-Gjedde

leder

ordfører