Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles,
viser til Justis- og beredskapsdepartementets tilråding om at Stortinget
samtykker til ratifikasjon av konvensjonen om beskyttelse mot tvungen
forsvinning, med de erklæringer og forbehold som fremgår av proposisjonen.
Departementet foreslår i tillegg at det vedtas straffebud om tvungen
forsvinning i straffeloven, og at det gjøres endringer i straffeprosessloven
som legger tiltalespørsmålet for forbrytelsen til Riksadvokaten.
Komiteen viser til at «tvungen
forsvinning», i konvensjonens forstand, betyr all form for frihetsberøvelse
begått på vegne av eller med tillatelse, støtte eller stilltiende
samtykke fra staten, og der frihetsberøvelsen nektes vedgått, eller
der det forties hva som har skjedd med den forsvunne personen, eller
hvor vedkommende befinner seg, slik at vedkommende unndras fra lovens beskyttelse.
Komiteen vil understreke at
tvungen forsvinning er en alvorlig forbrytelse begått i forståelse
med staten, og som det legges til grunn at ikke forekommer i Norge. Tvungen
forsvinning er allerede i strid med Norges eksisterende menneskerettsforpliktelser,
og konvensjonen er ment å styrke det internasjonale menneskerettsvernet
mot ulovlige og hemmelige frihetsberøvelser og til å bekjempe straffrihet
for tvungne forsvinninger.
Komiteen viser til at elementer
av forbrytelsen tvungen forsvinning, slik denne er definert i konvensjonen,
allerede er straffbare etter ulike straffebestemmelser i norsk rett
i dag. Departementet mener imidlertid det bør vedtas et eget, spesialisert
straffebud som fanger opp de spesielle og særlig straffverdige elementene
ved tvungen forsvinning, ettersom dette vil tillate en særskilt tilpasset
strafferamme og foreldelsesregler, og legge bedre til rette for
internasjonalt samarbeid om strafforfølging. Komiteen noterer seg at det
har vært bred støtte til forslaget blant høringsinstansene.
Komiteen viser ellers til merknadene
i egen innstilling til S-delen av Prop. 42 LS (2018–2019).