Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen endre navn på tilsynet fra Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynets uanmeldte tilsyn ikke varsles på forhånd, for å få et mer reelt inntrykk av tilstanden for dyrene.

3. Stortinget ber regjeringen gå kritisk gjennom Mattilsynets bruk av varslede og uvarslede tilsyn og gjøre en vurdering av om dagens praksis fungerer godt nok for å sikre at uakseptabelt dyrehold avdekkes.

4. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan tilsynsrutinene kan forbedres for i større grad å kunne avdekke vold mot dyr, dårlige holdninger til dyrevelferd og juksing med journalføring.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet i sin årsrapport også legger fram funn fra tilsyn med dyrevelferd på dyretransporter og i slakterier.

6. Stortinget ber regjeringen utrede om arbeidsfellesskapet i kjøttkontrollen mellom Mattilsynets ansatte og øvrige ansatte blir for tett til å kunne sikre Mattilsynets selvstendige rolle i å sikre dyrevelferden under driving av slaktedyr og oppstalling av dyr på slakterifjøs. I dette arbeidet bør det utredes ordninger for rullering av kjøttkontrollens veterinærer.

7. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet utarbeider felles verktøy, systemer og rutiner for å avdekke de dyreholdene som har størst risiko for brudd på dyrevelferdsloven, og som gjør det mulig å rapportere nødvendig styringsinformasjon på en effektiv måte.

8. Stortinget ber regjeringen innføre frister for hvor lang tid det kan gå fra et pålegg om å utbedre alvorlige avvik til et nytt tilsynsbesøk gjennomføres.

9. Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at Mattilsynet gjennom veiledende retningslinjer og eksempler klargjør når ulike virkemidler etter en konkret vurdering skal tas i bruk, og utarbeider en veiledende tidslinje for opptrapping av strengere virkemidler.

10. Stortinget ber regjeringen utrede hvor utbredt trusler, sjikane og press mot Mattilsynets inspektører er og gjennomføre tiltak for å sikre de ansattes trygghet i sitt arbeid.

11. Stortinget ber regjeringen utrede et merkesystem for god dyrevelferd på norske landbruksprodukter. Dette utredningsarbeidet bør skje i samarbeid med landbruksorganisasjonene, dyrevernorganisasjonene og veterinærfaglig miljø.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:10 S (2019–2020) med forslag om styrket dyrevelferd. I representantforslaget drøftes blant annet Mattilsynets rolle, kontrollsystemer og mulige merkeordninger.

Komiteen understreker at dyrehold er grunnleggende positivt for folk og for samfunnet vårt. Det er både til nytte og til glede for mennesker. I henhold til dyrevelferdsloven har dyr også en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Komiteen viser til at husdyr har bidratt til at landet vårt er bebodd slik det er. Mange lokalsamfunn og regioner er fortsatt levende som følge av at folk har husdyr. Matproduksjon med hold av dyr er en del av kulturen og er helt nødvendig for at vi skal kunne bruke naturressurser over hele landet til å produsere nok trygg mat.

Komiteen vil framheve at det er avgjørende at dyrevelferden skal være best mulig. Det er et viktig prinsipielt skille mellom politikk som sikrer best mulig dyrehold, og politikk som skal gi minst mulig dyrehold i matproduksjonen.

Komiteen vil legge til rette for best mulig dyrehold.

Komiteen mener dyrevelferd er og blir viktig for norsk matproduksjon. Et dyrehold som har flere kvaliteter og som gir flere verdier til samfunnet enn det vi finner i en rekke andre land, vil være positivt for å sikre oppslutning om norsk mat også framover. God dyrevelferd og dyrehelse med lite medisinbruk gir trygghet også for folk og gir et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Å sikre god dyrevelferd er derfor av felles interesse for folk generelt og for personer som har matproduksjon som arbeid i Norge.

Komiteen viser til at god dyrehelse og god dyrevelferd er løftet fram som punkter under målene om matsikkerhet- og beredskap og bærekraftig landbruk i Innst. 251 S (2016–2017) om jordbruksmeldingen. Komiteen understreket i denne forbindelse at god dyrevelferd er grunnleggende for alt dyrehold.

Komiteen viser til at Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges. Komiteen er opptatt av å sikre at Mattilsynet er godt nok rustet for å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag. Komiteen vil også påpeke at det er norske myndigheter som på faglig grunnlag har ansvaret for å utforme regelverk og sørge for at dette er oppdatert og riktig.

Komiteen mener uanmeldte tilsyn fra Mattilsynet er ett av flere virkemidler som kan bidra til bedre dyrevelferd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er samtidig opptatt av at samarbeid er en viktig verdi i det norske samfunnet. En politikk som kun baserer seg på personers frykt for å bli tatt for feil, kan bidra til at felles forbedringsarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og næringsutøvere svekkes.

Flertallet påpeker at siden god dyrevelferd er grunnleggende for alt dyrehold, må den nasjonale politikken og regelverket ha dette som en klar standard. Det må ikke få utvikle seg et skille hvor det indirekte aksepteres at noe dyrehold er dårlig, gjennom eventuelle nye merkeordninger.

Komiteen viser også til Prop. 7 S (2019–2020) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen) med omtale av forskrift som stiller nye krav til tilsynssystem som skal sikre trygg mat og bidra til god dyrehelse og dyrevelferd.

Komiteen understreker at dyrevelferden skal være god, og at lovbruddene som er avdekket blant annet i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», er uakseptable. Komiteen påpeker at brudd på dyrevelferdsloven skal strafferettslig forfølges i likhet med andre lovbrudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens arbeid med å styrke dyrs rettigheter ved opprettelse av dyrepoliti i hele landet, hvor det i løpet av 2020 skal bli etablert dyrepoliti i Trøndelag, Sør-Vest, Øst, Vest, Innlandet og Troms politidistrikt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til arbeidet landbruks- og matministeren satte i gang i etterkant av avsløringene i «Griseindustriens hemmeligheter». Det har vært gjennomført flere møter med næringen og igangsatt en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden. Et av disse tiltakene er en forskriftsfesting av dyrevelferdsprogrammet. Denne forskriften er hjemlet i dyrevelferdsloven.

Dette flertallet er opptatt av at Mattilsynet skal gjennomføre både varslede og uvarslede tilsyn med norske husdyrbesetninger. Varslede tilsyn er positivt for eksempel for å veilede og dermed bidra til å bygge holdninger hos produsentene. Dette flertallet mener det er viktig at holdningsarbeidet tas på alvor, og derfor må veiledningsfunksjonen til Mattilsynet vektlegges særlig. Uanmeldte tilsyn er viktige for å avdekke eventuelle lovbrudd. Dette flertallet viser til at regelverket for offentlig kontroll på matområdet (kontrollforordningen) er en del av EØS-avtalen og ligger til grunn for størstedelen av Mattilsynets kontrollvirksomhet på matområdet. Det følger av både gjeldende og ny kontrollforordning at Mattilsynet plikter å utføre kontroll uten forvarsel.

Dette flertallet understreker at norske myndigheter rapporterer tilsyn med dyretransport hvert år til ESA (EFTA Surveillance Authority). Den nye kontrollforordningen inneholder også rapporteringskrav som gjelder dyrevelferd på slakterier. Dette flertallet viser til at Mattilsynet har et arbeid på gang for å innarbeide informasjon om tilsyn med transport og slakterier i de rapportene som lages til offentligheten og departementet om tilsyn med dyrevelferd.

Dette flertallet er positive til initiativ fra bransjen som kan bidra til å øke fokuset på dyrevelferd, men dette flertallet mener det er viktigere at Landbruks- og matdepartementet prioriterer arbeidet som er varslet om å styrke arbeidet med dyrevelferd, enn å bruke ressurser på å opprette en statlig merkeordning for dyrevelferd. Dette flertallet viser også til at vi allerede har en offentlig merkeordning for økologisk produksjon, der det stilles strengere krav til dyrevelferd enn i det konvensjonelle regelverket. Etterlevelsen av dette regelverket er også gjenstand for offentlig tilsyn ved at Mattilsynet har delegert myndighet til Debio.

Dette flertallet viser til svar fra landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad på interpellasjon fra stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) i interpellasjonsdebatten den 6. februar 2020, der det bl.a. fremgår hvordan statsråden vil følge opp granskingsrapporten fra KPMG og sikre at det raskt blir varige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en navneendring til Mat- og dyretilsynet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener likevel det vil være uheldig om Mattilsynet i den situasjonen tilsynet nå er i, skal bruke ressurser og tid på et navneskifte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonen i forslagene om å bedre dyrevelferden. Disse medlemmer mener også at detaljert målstyring, stadig flere kontroll- og varslingssystemer og ytterligere økte krav om rapportering i offentlig sektor kan gå på bekostning av det arbeidet ansatte og fagarbeidere i offentlige institusjoner faktisk skal utføre. I en del tilfeller kan stadig nye rapporteringskrav virke mot sin hensikt. Tillit til ansattes faglige utøvelse er en viktig verdi for det norske samfunnet. I lys av dette mener disse medlemmer at selv om forslagene fremmes i beste mening for bedre dyrevelferd, har de delvis et detaljeringsnivå som kan skape ytterligere press om økt rapportering i en situasjon hvor ressursene Mattilsynet har til å utøve sin viktige jobb, er svært knappe. Disse medlemmer har derfor adressert behovet for mer midler til Mattilsynet gjentatte ganger de senere årene når regjeringen har lagt fram stramme budsjettforslag og ostehøvelkutt i en utfordrende tid for Mattilsynet. Oppgavene har vært mange, og det er derfor viktig at behovet for nok midler til arbeidet for god dyrevelferd og matsikkerhet blir prioritert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dårlig dyrevelferd i norsk dyrehold har blitt avdekket gang på gang i nyere tid. I NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket Norun Haugen systematisk dyremishandling og grove brudd på dyrevelferdsloven. I juni 2019 uttalte Mattilsynet at deres tilsyn ikke viser noen markert bedring i dyrevelferden for gris. Riksrevisjonen dokumenterer i Dokument 1 (2019–2020) hvordan gjentatte alvorlige brudd på dyrevelferden ikke har blitt stanset fordi Mattilsynet bruker for lang tid på å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold ved alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Dette medlem viser til at Mattilsynet ikke har en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk.

Dette medlem mener derfor manglende dyrevelferd må anses som et systemproblem heller enn som unntakstilfeller. Det er et stort effektivitetspress på produsentene, som må levere så billig mat som mulig til forbrukerne. Samtidig vet vi at forbrukere generelt ønsker at maten de spiser, skal komme fra dyr som har hatt det godt. Dette medlem viser til Meld. St. 11 (2016–2017), der det trekkes frem at det er en økende bevissthet blant forbrukerne om opprinnelsen til maten de spiser, samt viktigheten av god merking av matvarer for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Både produsenter og forbrukere er tjent med større åpenhet og strengere kontroll, slik at alle ledd har tillit til at dyrevelferden er god, samt forståelse av at god dyrevelferd også kan ha en økonomisk kostnad.

Dette medlem mener en ny statlig merkeordning for dyrevelferd derfor vil være hensiktsmessig. Dette medlem anerkjenner pionerarbeidet som Dyrevernalliansen har gjort på dette feltet, med Dyrevernmerket. En statlig ordning vil kunne få et større omfang og dermed bidra raskere til et generelt løft for dyrevelferden. Samtidig må det sikres at en statlig merkeordning ikke går på akkord med dyrevelferdsprinsipper av hensyn til økonomiske interesser.

Dette medlem forstår ikke komitéflertallets og landbruks- og matministerens bekymring for at en merkeordning vil bety at man aksepterer at dyrevelferden generelt er dårlig. En merkeordning for økologisk mat betyr for eksempel ikke at annen mat er dårlig. Flere andre land har også innført merkeordninger uten at de av den grunn synes å ha akseptert en tilstand der dyreholdet generelt er dårlig. Tyske og danske landbruksmyndigheter har vist til at dyrevelferdsmerking muliggjør at bøndene får dekket investeringskostnadene som er knyttet til dyrevelferdstiltak. Dette medlem mener at en merkeordning kan bidra til at flere bønder får mulighet til å heve dyrevelferden.

Dette medlem mener videre at det ikke er noen motsetning mellom et generelt løft for dyrevelferd og en premiering av dem som ønsker å gå lenger, og vil derfor imøtegå ministerens poeng med et forslag om også å løfte minstestandarden. Hva gjelder griser, bør de ha større plass, det bør være færre griser per binge, bingene må være miljøberiket, og det må gis bedre adgang til uteareal. Dette medlem viser til at både Mattilsynet og svinenæringen har anerkjent at halebiting hos slaktegris og bogsår hos purker er alvorlige dyrevelferdsproblemer med for stort omfang. Levemiljøet trekkes frem som en vesentlig årsak. Dette medlem viser videre til at mye vold mot griser forekommer fordi regelverket er for vagt, og at dette derfor må tydeliggjøres.

Dette medlem understreker at det kreves en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden, særlig gjennom en forbedring av Mattilsynets rutiner og styrking av Mattilsynet. Dette medlem viser til landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestads vurdering av forslagene og er overrasket over at hun avviser behovet for samtlige av dem.

Dette medlem mener at det viktige prinsipielle skillet i denne saken går mellom politikk for best mulig dyrehold og dårlig dyrehold – ikke mellom best mulig dyrehold og minst mulig dyrehold, slik komitéflertallet hevder. Dette medlem stiller seg videre undrende til hva komitéflertallet viser til med «en politikk som kun baserer seg på personers frykt for å ta feil», men er for øvrig enig i at «samarbeid er en viktig verdi i det norske samfunnet».

Dette medlem merker seg at det ikke er et samsvar mellom kravet om at offentlige myndigheter som hovedregel plikter å utføre kontroll uten forhåndsvarsel, og dagens tilsynspraksis. Mattilsynets statistikk for 2018 viser at 57 pst. av tilsynene med svinehold ble varslet på forhånd, og foreløpige tall for 2019 viser en økning. Dette medlem mener derfor at Stortinget må sørge for at Mattilsynet hovedsakelig utfører uvarslede tilsyn.

Dette medlem merker seg at landbruks- og matministeren mener at varslinger i forkant av tilsynskampanjer med informasjon om kontrollpunkter kan bidra til å oppnå bedre dyrevelferd i alle besetninger. Samtidig viser tilsynskampanjen med slaktegris i Rogaland i 2017/2018 at dette ikke nødvendigvis stemmer. Der ble hver enkelt slaktegrisprodusent i fylket varslet i forkant på sms. Likevel avdekket Mattilsynet dyrevelferdsbrudd hos 166 av 228 svineprodusenter.

Dette medlem viser til at landbruksministeren fremhever at god dialog og samarbeid om tilsynskampanjer mellom næringen og Mattilsynet er bra. Dette medlem er enig i at god dialog er viktig, men mener det er svært viktig at Mattilsynet får opprettholdt og styrket sin rolle som et uavhengig tilsynsorgan. Dette medlem vil særlig trekke frem svinenæringens forsøk på å utsette Mattilsynets planlagte nasjonale tilsynskampanje med gris i 2020 som ble varslet i fjor, som et eksempel på for tette bånd mellom tilsyn og tilsynsobjekt.

Dette medlem har merket seg Mattilsynets uttalelse om at de har utfordringer med å avdekke vold og dårlige holdninger under sine tilsyn. Dette medlem mener dette forsterker behovet for å utrede hvordan tilsynsrutinene i større grad kan avdekke slike forhold. Dette medlem mener tiltakene ikke kan overlates til næringen selv.

Dette medlem viser til Riksrevisjonens rapport om at Mattilsynet ikke har en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk, noe som har vært problematisert av Mattilsynet selv tidligere. Det er altså på høy tid at myndighetene tar større grep for å sikre at tilsynet tar i bruk opptrappende virkemidler for å forhindre alvorlig og langvarig dyrelidelse.

Dette medlem viser til forslaget om å styrke kjøttkontrollens arbeid med dyrevelferd på slakterier. Kjøttkontrollen er daglig til stede på slakteriene (både på slakterifjøset og under slakteprosessen) og er derfor viktig for ivaretakelsen av dyrevelferden. Dette medlem merker seg at landbruks- og matministeren har tolket kjøttkontrollens oppgaver feil og hevder slakteriene alltid har sammenfallende interesser med kjøttkontrollen. Det stemmer ikke at kjøttkontrollen bare skal vurdere om dyrene er egnet til menneskemat, men den skal også vurdere dyrevelferd, og ergo er det en potensiell interessekonflikt her.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen endre navn på tilsynet fra Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet i sin årsrapport også legger fram funn fra tilsyn med dyrevelferd på dyretransporter og i slakterier.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt nærheten i arbeidsfellesskapet i kjøttkontrollen mellom Mattilsynets ansatte og øvrige ansatte hindrer Mattilsynets selvstendige rolle i å sikre dyrevelferden under driving av slaktedyr og oppstalling av dyr på slakterifjøs. I dette arbeidet bør det utredes ordninger for rullering av kjøttkontrollens veterinærer. Formålet er å sikre at dyrevelferden prioriteres høyest ved interessekonflikter på slakteriene.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet utarbeider felles verktøy, systemer og rutiner for å avdekke de dyreholdene som har størst risiko for brudd på dyrevelferdsloven, og som gjør det mulig å rapportere nødvendig styringsinformasjon på en effektiv måte.

• 5. Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at Mattilsynet gjennom veiledende retningslinjer og eksempler klargjør når ulike virkemidler etter en konkret vurdering skal tas i bruk, og utarbeider en veiledende tidslinje for opptrapping av strengere virkemidler.

• 6. Stortinget ber regjeringen utrede hvor utbredt trusler, sjikane og press mot Mattilsynets inspektører er, og gjennomføre tiltak for å sikre de ansattes trygghet i sitt arbeid.

• 7. Stortinget ber regjeringen utrede et merkesystem for god dyrevelferd på norske landbruksprodukter. Dette utredningsarbeidet bør skje i samarbeid med landbruksorganisasjonene, dyrevernorganisasjonene og veterinærfaglige miljø.

• 8. Stortinget ber regjeringen gjennomgå minstekravene til levemiljøet til griser, med sikte på å innføre strengere krav til levemiljøet som i større grad gir grisene mulighet til å utøve sine naturlige og artstypiske behov.

• 9. Stortinget ber regjeringen spesifisere i regelverket hva slags fysisk håndtering av husdyr i landbruket som ikke er tillatt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynets uanmeldte tilsyn ikke varsles på forhånd, for å få et mer reelt inntrykk av tilstanden for dyrene.

• 2. Stortinget ber regjeringen gå kritisk gjennom Mattilsynets bruk av varslede og uvarslede tilsyn og gjøre en vurdering av om dagens praksis fungerer godt nok til å sikre at uakseptabelt dyrehold avdekkes.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan tilsynsrutinene kan forbedres for i større grad å kunne avdekke vold mot dyr, dårlige holdninger til dyrevelferd og juksing med journalføring.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre frister for hvor lang tid det kan gå fra et pålegg om å utbedre alvorlige avvik til et nytt tilsynsbesøk gjennomføres.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det, etter vedtak i Stortinget, er gjennomført en ekstern gransking av Mattilsynet. Departementet tildelte KPMG oppdraget med å granske Mattilsynet. Rapporten fra KPMG inneholder til dels sterk kritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Disse medlemmer mener det er naturlig at Stortinget blir forelagt funnene fra granskingen og departementets plan for å følge opp funnene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 komme til Stortinget med en vurdering av funnene i den eksterne granskingen av Mattilsynet og en plan for hvordan disse funnene er tenkt fulgt opp.»