Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
Dokument 8:177 S (2018–2019) om regulering av hundeoppdrett.
Komiteen deler forslagsstillers
bekymring for uetisk hundeavl, og er enig i at man må se på hva
som kan gjøres for å komme den useriøse og uansvarlige praksisen
til livs. Komiteen understreker
at alle oppdrettere har plikt til å drive avl i tråd med bestemmelsene
i dyrevelferdsloven, og at loven stiller krav om kompetanse til
den aktiviteten som utføres.
Komiteen merker seg at forslaget
om en sertifiseringsordning for oppdrettere med tre eller flere
valpekull per år kun vil fange opp en liten del av oppdretterne,
og at det således er et lite treffsikkert tiltak for å bedre dyrevelferden.
Komiteen merker seg at Mattilsynet
allerede sommeren 2019 fikk i oppdrag å utrede og utarbeide forslag
til en forskrift om hundeavl. Hensikten med forslaget er en tydeliggjøring
av raseklubbers og enkeltoppdretteres ansvar for å velge ut sunne
hunder med god helse når de driver avl, slik at de unngår å videreføre
arvelige lidelser til valpene. Komiteen understreker at ekstremavl
og videreføring av enkelte ekstreme rasetypiske trekk kan medføre
en lidelse for dyrene som er uakseptabel.
Komiteen viser til at Mattilsynet
i oppdragsbrevet ble bedt å utrede og foreslå bestemmelser om registrering
hos Mattilsynet for oppdrettere som driver avl av et visst omfang.
En slik registrering vil gjøre det mulig for Mattilsynet å drive
risikobasert tilsyn og veiledning. Ved å sette grensen ved to kull
per år vil flere oppdrettere omfattes enn om man setter grensen
ved tre kull, slik forslagsstiller foreslår.
Komiteen merker seg at det
i sommer ble sendt brev til Mattilsynet med oppdrag om å utrede
et generelt krav om ID-merking og registrering av hund.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om regulering av hundeavl som ivaretar
dyrevelferden, ved å kreve sertifisering for oppdrettere med to
eller flere valpekull per år.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillers syn på
behovet for regulering av hundeoppdrett. Dette medlem viser til at de
samme problemene som gjelder for hundeoppdrett, også gjelder for
avl av katter og kaniner. Det er store helsemessige problemer for
mange raser. Lite genetisk variasjon i enkelte raser forsterker
faren for innavl og dermed helseproblemene. Det er helt nødvendig
at man tar i bruk helhetlige helsedata fra hele populasjonen, funksjonstester
og tilgjengelige verktøy i avlsarbeidet. Avl i små lukkede populasjoner
kan ikke ivaretas av lekpersoner. Dette medlem viser til at helseinformasjonen
som ligger til grunn for avlen, er svært lite troverdig og helhetlig,
og at det ikke tas hensyn til dyrenes helhetlige sykdomsbyrde.
Dette medlem viser til at veterinærer
rapporterer inn helsedata for alle konsultasjoner. Det må sikres at
denne helseinformasjonen kommer dyrene til gode i avlen. Dette medlem viser
videre til at svært mange raser er ekstremt innavlet, og at man
trenger genetikeres kompetanse i avlsarbeidet for å motarbeide dette.
Dette medlem viser til at det
er mange useriøse oppdrettere som tjener stort på avl av hunder,
og at lønnsomhet er i konflikt med genetisk variasjon. Særlig er
manglende kunnskap og data et hinder for en sunn utvikling av denne
typen virksomhet. Dette
medlem mener derfor det er på høy tid at bransjen reguleres
og profesjonaliseres.
Dette medlem viser til landbruks-
og matminister Olaug Bollestads vurdering av forslaget, hvor det
foreslås at oppdrettere registreres hos Mattilsynet heller enn at
det opprettes en sertifiseringsordning. Dette medlem viser til at statsråden
også fremhever at grensen for registrering bør gå ved to valpekull,
heller enn tre, for å omfatte flere oppdrettere. Dette medlem viser til at mange
oppdrettere bare avler ett kull i året, og mener derfor en registrerings-
eller sertifiseringsordning bør gjelde alle som driver med hundeavl
for kommersielle formål. En slik ordning må imidlertid utredes for
å få et hensiktsmessig nedslagsfelt.
Dette medlem mener det er behov
for at rasehunder så vel som blandingshunder får registrert stamtavlen
i en database. Dette vil gjøre at Mattilsynet kan sjekke slektskap,
funksjon og helsedata på individnivå og hos slektninger. En valpekjøper
bør kunne kreve å få kjøpekontrakt, funksjonstest (mental og fysisk)
for mordyr og fardyr samt helhetlige helsedata fra mordyr og fardyr
og oppdretters avlsplan. Dette er fullt mulig med dagens databaser
og ikke spesielt krevende å gjennomføre. Dette medlem understreker at
det betyr at kostnaden plasseres hos oppdretter og ikke hos Mattilsynet.
Dette medlem understreker videre
at det er viktig å kartlegge all relevant helseinformasjon om de
forskjellige hunderasene og genetiske trekkene, og mener derfor
at alle opplysninger fra hunders veterinærbesøk bør registreres
i en database, for eksempel i Pyramidion. Dette er nødvendig for
å kartlegge hvilke egenskaper det er forsvarlig å avle frem.
Dette medlem mener avl av hund,
katt og kanin i stor grad bør baseres på databaseverktøy (Pyramidion, Biotail
og andre). Mattilsynets tilsyn med avl bør også ta utgangspunkt
i slike databaser heller enn bare hjemmebesøk, som er utilstrekkelig.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og opprette en registreringsordning for alle
aktører som driver med oppdrett av hund, katt og kanin med kommersielle
formål.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle relevante helsedata om hunder,
katter og kaniner fra veterinærbesøk registreres i en database,
at dataene kommer dyrene til gode i avlen, og at Mattilsynet benytter
seg av databasen i sitt tilsyn.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase-
og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.»