3.1 Generelle merknader

Komiteen ser det som svært viktig med et tydelig mål om en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne, har høy grad av tillit i befolkningen, og som finner nye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

Komiteen merker seg at høringsinstansene peker på at dette er en melding som gir en god oversikt over utviklingstrekk, status og endringsbehov, og gir et grunnlag for videre arbeid med innovasjon i offentlig sektor. I høringen understreket KS, blant flere, at meldingen er et viktig dokument der de sier seg enig i utfordringsbildet som beskrives i meldingen, men de etterlyser også flere konkrete tiltak.

Komiteen er opptatt av at en melding som dette skaper et godt fundament, en grunnmur for det videre arbeidet, der det i størst mulig grad sikres en felles oppfatning av de reelle utfordringene for at nye innovative løsninger kan utvikles og tas i bruk i et betydelig større tempo enn tidligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det pekes på innovasjon som en forutsetning for å lykkes med oppnåelse av verdensmålene for bærekraftig utvikling innen 2030, og at meldingen indirekte vil kunne bidra til bedre måloppnåelse for samtlige av bærekraftsmålene. Offentlig forvaltning skal utvikles videre – med gode tjenester til innbyggere og brukere, god bruk av samfunnets ressurser og høy tillit. Én måte å få dette til på er å øke innovasjonsevnen, -takten og -omfanget. Derfor forsterker regjeringen arbeidet med innovasjon i offentlig sektor.

Disse medlemmer er enige i de tre hovedprinsippene for innovasjon i offentlig sektor som regjeringen presenterer i stortingsmeldingen. Prinsippene, som er inspirert av OECDs erklæring for innovasjon og innspill, gir et viktig grunnlag for arbeidet og implementeringen av meldingen:

• Politikere og offentlige myndigheter må gi handlingsrom og insentiver til å innovere.

• Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser.

• Offentlige virksomheter må søke nye former for samarbeid.

Komiteen viser til at utfordringsbildet er, som meldingen viser til, sammensatt. Norges topografi i kombinasjon med den demografiske utvikling vil kreve en robust offentlig sektor i møte med fremtiden. Økt andel eldre vil særlig i distriktene forsterke utfordringen med knapphet på arbeidskraft, både i privat og offentlig sektor. Komiteen merker seg at om lag halvparten av kommunene har få innbyggere og store avstander. Det vises til at kapasiteten til innovasjon og fornyede arbeidsformer er svakere i mindre sentrale kommuner enn i større og mer sentrale. Små distriktskommuner kan også ha vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse til å kunne utvikle og levere tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsker å trekke frem at dokumentasjon og arkiv er en viktig del av all informasjonsforvaltning. Arkiv er mer relevant for hele bredden av forvaltningen enn det som antas at Arkivverket som statlig institusjon har mulighet til å følge opp i sine budsjetter ut over tilsynsoppgavene og den organisatoriske veiledningen. Arkivering kan til tider oppleves som ressurskrevende i offentlige virksomheter og systemer. Regelverk, NOARK-standarden, prosesser og systemer oppleves som komplisert. Det må være enkelt å ha kontroll og sikre at kapasitet til å drive bevaring ikke reduseres under økende volum.

Innovasjon gjennom bruk av kunstig intelligens i det offentlige åpner for mange muligheter. Flertallet vil peke på at Arkivverket i tillegg til å ha en sentral rolle når det gjelder å ta vare på og dokumentere vår historie og kulturarv, også har en sentral rolle i å se til at dagens digitale dokumenter blir bevart. Flertallet viser til at teknologien gir store muligheter når det gjelder å gjøre saksbehandlingen raskere, tjenestene mer brukerorienterte og til å dele og utnytte data på tvers av sektorer. Fremtidens arkiv vil være viktige kilder til kunnskap og til bruk av kunstig intelligens for å løse oppgavene bedre.

Flertallet mener derfor at det er viktig at Arkivverket moderniserer og digitaliserer egen virksomhet, men også at de tar aktivt del i innovasjonsaktiviteter sammen med andre virksomheter, i både offentlig og privat sektor. Flertallet synes det er viktig at Arkivverket bruker innovasjonsvirkemidler som StimuLab for tjenestedesign og medfinansieringsordningen for statlige ikt-prosjekter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til Datatilsynet og Personvernnemndas årsmelding i Innst. 79 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at teknologi kan løse oppgaver, men også skape nye forskjeller. Det er derfor helt avgjørende at det er en myndighetsoppgave å sikre at ny teknologi og innovasjoner ikke forsterker og skaper nye sosiale klasseskiller og geografiske eller aldersmessige forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at økende forskjeller i landet må stoppes, også de mellom kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at hovedavtalene i staten og kommunesektoren regulerer ansattes kollektive medbestemmelse, men dette er ikke tydelig omtalt i meldinga. Trepartssamarbeidet i arbeidslivet er vellykket og viktig og bør være en sentral del av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. Involvering av de ansatte kan gjøre innovasjonsprosjekt mer vellykka. Det vil gi forankring og sikre at de som utfører de faktiske arbeidsoppgavene, får mulighet til å utvikle disse. Innovasjonen må foregå der tjenestene utføres.

Flertallet peker på at det er viktig å etablere system som sikrer at innovasjon deles slik at små kommuner kan ta del i utviklingen i samme grad som store. Det er sentralt å sikre at distriktskommuner med lave folketall ikke sakker akterut i utviklingen når de har færre ressurser til utviklingsarbeid. Det er i tillegg viktig å gi handlingsrom for, og forskning på, hvordan smådriftsfordeler kan bidra til innovasjon og andre løsninger enn det som passer store enheter. Korte beslutningslinjer og nær kontakt mellom ledere og de som møter befolkningen der velferd eller tjenester utføres, kan få fram løsninger som er effektive og faglig gode.

Komiteen er opptatt av å opprettholde stor grad av selvstyre, i tråd med den nye kommuneloven fra 2018. Samtidig er det viktig å erkjenne at kommunenes oppgaver har økt betydelig de siste årene, herunder grunnleggende velferdstjenester og lokal samfunnsutvikling. De kommunale tjenesteområdene må være i kontinuerlig utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at den nasjonale politikken for offentlig innovasjon må ha som målsetting å øke kvaliteten i offentlig sektor. Nye løsninger må tilføre en merverdi ut over det vi har fra før. Måten dagens regjering styrer offentlig sektor på etter markedsprinsipper, fører til konkurranse foran samarbeid og er et stort hinder for innovasjonen i offentlig sektor.

Flertallet viser til at koronakrisen har vist at helsefagarbeidere, renholdere, lærere og mange andre av velferdsstatens hverdagshelter gjør en uvurderlig jobb for fellesskapet. De fortjener å bli vist mer tillit enn de gjør i dag. Derfor ønsker disse partier å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor, og har dette som et av sine viktigste prosjekter. Ansatte må få bestemme mer over egen arbeidshverdag, og de skal bruke mindre tid på papirarbeid, dokumentasjon og kontroll.

Flertallet viser til at det må bli slutt på feilslått målstyring som stjeler tid som burde vært brukt på innbyggerne.

Flertallet vil kraftig redusere bruken av markedsmekanismer i offentlig sektor.

Flertallet mener at altfor mange brukere møter et system hvor de som bestemmer, er fjernt fra folk, og hvor tjenestene er fliset opp av konkurranseutsetting, bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering og ansvarspulverisering. Det er fortsatt utpreget stoppeklokkementalitet i hjemmetjenesten i mange kommuner. Mange ansatte i velferdstjenestene bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Mange måles på «indikatorer» som ikke fanger opp det som virkelig teller for kvaliteten på tjenestene.

Flertallet ønsker å redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten. Det må bli færre rapporteringskrav og færre, men tydeligere mål i offentlig sektor. Flertallet mener at bruken av bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet må reduseres kraftig.

Flertallet vil eksempelvis ha slutt på innsatsstyrt finansiering i fødetilbud og psykiatrien, og slutt på outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner i sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at næringslivets årlige kostnader ble kuttet med 15 mrd. kroner i perioden 2011–2017 gjennom å forenkle rapportering, lover og regler i det offentlige. Det er 15 mrd. kroner mer til investeringer og flere ansatte. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen er godt i rute med å nå målet om å kutte kostnader med ytterligere 10 mrd. kroner innen 2021.

Disse medlemmer ønsker å vise til at standardiserte brukerundersøkelser er et godt eksempel der man har tatt i bruk statistikk fra offentlige tjenester for å gjøre forbedringer til innbyggernes beste. Innovative løsninger tas i bruk for at innbyggerne lettere skal få oversikt over de lokale tjenestene og valgmulighetene. Disse medlemmer ser positivt på at slike brukerundersøkelser skal gjennomføres årlig i alle kommuner, for å sikre åpenhet og kvalitet i tjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til undersøkelser gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2016. Her oppga nærmere 25 pst., tilsvarende 600 000 personer av den totale arbeidsstokken, at de opplever lav jobbkontroll. De kan i liten grad selv bestemme tempo, hvordan arbeidet skal utføres, og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, eller påvirke beslutninger. Mange av de som jobber i offentlig sektor, scorer aller lavest på disse målingene. Disse partier vil sørge for at ansatte skal få mer medbestemmelse over sin egen jobb.

Flertallet vil peke på den enkelte ansattes rolle når det kommer til innovasjon i offentlig sektor. Ansatte i offentlig sektor har mye å være stolte av, noe vi særlig har sett i forbindelse med koronakrisen. Vi har sett at den enkelte ansatte har solid kompetanse og kan oppnå mye bare vedkommende får muligheten til å bruke sine ressurser og sin kompetanse. Flertallet viser til at erfaringsmessig skjer de fleste innovasjoner i allerede eksisterende virksomheter, og at de ansattes deltakelse er av avgjørende betydning for dette. Regjeringen legger opp til tre prinsipper i stortingsmeldingen, disse partier ønsker et fjerde prinsipp som går på å utløse kraften i medarbeiderdrevet innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til regjeringens tre prinsipper i stortingsmeldingen, der nummer to er beskrevet som følger: «Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser». Disse medlemmer vil understreke at det i «utvikling av kultur og forståelse for innovasjon» opplagt ligger et prinsipp som også må utløse kraften i medarbeiderdrevet innovasjon, og vil anse dette som ivaretatt i de eksisterende tre prinsipper.

Komiteen vil løfte fram gevinsten av trepartssamarbeidet og den viktige rollen det spiller i offentlig sektor. Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten har gitt oss økt produktivitet og et unikt konkurransefortrinn. Det skapes mer, og det blir mer å dele. Om vi skal sikre en sterk offentlig sektor som gir alle velferd og like muligheter, må offentlig sektor fortsette å bygge på dette viktige samarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det i stortingsmeldingen pekes på etatsstyringsdialogen som en viktig arena for informasjon og erfaringsinnhenting, og det er disse partier enige i. De tillitsvalgte er i dag ikke en formell del av etatsstyringsdialogen, men det mener disse partier at de burde være.

Flertallet peker på at statens oppgaver har blitt kraftig underfinansiert fordi regjeringen over mange år har gjennomført en rekke ostehøvelkutt gjennom ABE-reformen. Disse kuttene har i realiteten vært flate budsjettkutt forkledd som effektivisering. Kuttene rammer alle virksomheter likt, uten hensyn til hvilke reelle muligheter de har til effektivisering, omorganisering eller tilgang til ny teknologi. Tanken synes å være at trangere budsjetter skal virke som en slags tryllestav for kreative innsparinger. Slike kutt gir ikke grobunn for innovasjon i offentlig sektor. Istedenfor medfører det redusert tillit til staten fra befolkningen og gir lavere produktivitet og innovasjon.

Flertallet viser til perspektivnotatet fra Tankesmien Agenda, «Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering», fra 2017, som bygger på undersøkelser i en rekke statlige virksomheter. Konklusjonene er at kuttene er uforutsigbare fordi de varierer fra år til år. Det vises også til at offentlige tjenester er arbeidsintensive, og innsparinger må i hovedsak komme ved redusert bemanning. Videre vises det til at kutt i en etat, som domstolene, kombinert med økt saksmengde, skaper forsinkelser i rettsprosessen og økt bruk av strafferabatt på grunn av tidsbruken. Endelig pekes det på at de små endringene kuttene kan gi grunnlag for, kan forsinke de store omstillingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen innførte en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) i 2015, som forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for økt effektivitet. Disse medlemmer viser til at mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene gir gevinster som kan overføres til fellesskapet gjennom budsjettene. Den årlige overføringen var satt til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som ble bevilget over statsbudsjettet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,7 mrd. kroner i 2020. Disse medlemmer har tillit til at de statlige virksomhetene prioriterer riktige effektiviseringstiltak, samtidig som de løser oppgavene sine på?en god måte som gir innbyggerne bedre tjenester.

Disse medlemmer er innforstått med at ABE-reformen har pågått en god stund, og mange av de lavesthengende gevinstene er tatt ut. Offentlig sektor står overfor et stort omstillingsbehov og er på flere områder godt i gang med å forbedre både tjenester og tilbud, men på flere områder vil fremtiden kreve at det tenkes helt nytt. Disse medlemmer vil her trekke frem Difis innovasjonsbarometer, som viser at de viktigste årsakene til at virksomheter jobber med innovasjon, er samfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøre mer av det samme, ny teknologi eller innsparinger og effektiviseringskrav.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener omstillinger og tiltak for økt innovasjon i offentlig sektor må ta utgangspunkt i mulighetene for bruk av ny teknologi, nye arbeidsformer og nye samspillsmuligheter for å løse problemer Norges innbyggere står overfor i dag. Videre må de ansattes erfaringer og kompetanse utnyttes i dette arbeidet. Flertallet mener det lyder hult når regjeringen snakker om tillit, fordi viljen deres til å kutte ressurser, sette ut oppgaver, splitte opp fagmiljøer og svekke muligheten til å levere tjenester med høy kvalitet er så stor.

Flertallet mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Den digitale infrastrukturen er helt avgjørende for innovasjon i offentlig sektor. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor mener disse partier at bredbåndsatsingen i landet må styrkes. Disse partier har gjentatte ganger advart mot at manglende bredbåndskapasitet kan føre til et digitalt klasseskille ute i kommunene, en ulikhet mellom de som har, og de som ikke har tilgang til moderne kommunikasjonskanaler.

Flertallet mener at Norge trenger en helt ny og mye mer langsiktig politikk for digitalisering. For å sikre demokratisk styring med den digitale økonomien må det offentlige ha tilstrekkelig digital kompetanse til at det blir en kjernevirksomhet for statlige virksomheter. Disse partier er motstandere av en digitaliseringsmodell preget av fri flyt og den sterkestes rett, og vil sikre at den teknologiske utviklingen kommer fellesskapet til gode.

Flertallet vil understreke at målet med å digitalisere det offentlige må være å gi innbyggerne bedre tjenester, ikke å gi et større marked til private selskaper. Innleide konsulenter og kjøp av teknologi kan være riktig i enkelte prosjekter, men det må bli slutt på at offentlig digitalisering skjer i regi av konsulenter. Dette kan sikres ved at staten bygger opp egen «inhouse» digital kompetanse.

Flertallet er opptatt av å sikre demokratisk kontroll over den teknologiske utviklingen og en rettferdig fordeling av gevinstene. Skytjenester er et eksempel på en tjeneste som offentlig sektor kan spare store beløp på, men som også innebærer en betydelig risiko. I sin nye trusselvurdering advarer Nasjonal sikkerhetsmyndighet om skyggesidene. Den samlede nasjonale avhengigheten av utenlandske skyleverandører er for stor, og det er ikke tilstrekkelig nasjonal kontroll over dette. Derfor mener flertallet at det må bygges opp mer digital kompetanse i offentlig sektor, slik at fellesskapsløsninger ikke blir privatisert. I tillegg til dette mener flertallet at det må utredes en offentlig skyløsning.

Flertallet viser til at i tillegg til risikoaversjon som følge av juridisk og politisk ansvar vil økonomiske rammer kunne være begrensende for mulighetene til å drive systematisk innovasjonsarbeid. Innovasjon krever ressurser. Flertallet viser til at knapphet på ressurser vil kunne redusere mulighetene til å drive systematisk innovasjonsarbeid og øke risikoaversjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er viktig å sikre høy digital kompetanse i det offentlige. Det bør gjøres både gjennom å styrke «in-house» digitalkompetanse, og gjennom å sikre stabil tilgang på kompetanse gjennom samarbeid og også bruk av konsulenter. At store offentlige instanser/etater/miljø bygger opp alt «in-house», har vist seg å by på utfordringer. Om det offentlige suger til seg all toppkompetansen og baserer sin virksomhet på «in-house» digital kompetanse, kan dette bidra til «brain-drain» i de private utviklermiljøene. Dette vil kunne svekke innovasjonsevnen over tid. Disse medlemmer mener at det må anerkjennes at konsulenter er et viktig bidrag til innovasjon. Når konsulentene jobber for ulike miljøer, organisasjoner og innen ulike sektorer, fremmer de innovasjon gjennom å ta erfaringene med seg, overføre kompetanse og spre innovasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspillet fra HelseOmsorg21-rådet som fremhever at

«Spesialisthelsetjenestens samordnede anskaffelser resulterer ofte i at anskaffelsene blir store, kompliserte og prisdrevne i lange innkjøpsprosesser. Dette favoriserer store (globale) aktører med bredt produktspekter som igjen skaper langsiktige kundebindinger. Mindre selskaper med nye og innovative løsninger har vanskelig for å hevde seg når innkjøp er organisert på denne måten, noe som senker innovasjonstakten. Disse perspektivene bør belyses i meldingen.»

Flertallet mener det bør legges større vekt på hvordan en i større grad kan plukke lavthengende frukter i innovasjonsarbeidet og sikre både lokale og nasjonale leverandører en mulighet til å levere nyskapende tjenester og produkter.

Flertallet viser til høringsinnspillet fra Teknologirådet, som tar opp at eksperimentering i praksis ofte vil bety at en gruppe av befolkningen får en annen behandling enn resten i en periode. Flertallet viser til at dette kan være problematisk med hensyn til lovfestede rettigheter og forventninger om kvalitet på det tilbudet en skal ha. Flertallet støtter derfor Teknologirådet sitt forslag om at det bør formuleres kjøreregler slik at innbyggerne kan ha tillit til at virksomheten opererer innenfor etisk og juridisk forsvarlige rammer.

Flertallet viser til Teknologirådet sine eksempler på slike regler, og ber regjeringen på egnet måte sikre at slike regler blir etablert for forsøksvirksomhet i offentlig sektor:

• Forsøket bør ha en tydelig samfunnsmessig nytteverdi, uten å utsette innbyggerne for unødig risiko

• Personvernet skal være sikret gjennom hele prosessen

• Deltakelse bør være frivillig, og det bør være mulig å reservere seg

• Det bør i utgangspunktet være full åpenhet om all eksperimentering i offentlig sektor med konsekvenser for innbyggerne»

Flertallet viser til at regjeringen vil legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Flertallet viser til at tillit til systemet og de som forvalter, drifter og utvikler det, vil være avgjørende for at også fremtidens velferdsmodell aksepteres av innbyggerne.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Teknologirådet i at meldingen i liten grad adresserer hvordan denne tilliten skal ivaretas og hvordan problemstillinger knyttet til personvern og etikk kan løses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige med Teknologirådet i at det er behov for en tydelig digital samfunnskontrakt for det digitale samspillet mellom innbygger og offentlige virksomheter som vil bidra til å sikre tilliten i det norske samfunnet. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en formulert digital samfunnskontrakt som sikrer tilliten i det norske samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener samarbeidet mellom forskningsmiljøer og offentlig sektor må sikres. Offentlige institusjoner og institusjoner finansiert med offentlige midler har et ansvar for å bidra til dette og må sikres ressurser til å kunne ivareta dette ansvaret.

Flertallet viser til at kommuner og fylkeskommuner er autonome folkestyrte enheter, som gjennom Grunnloven og lov ellers er sikret stor lokal handlefrihet. Flertallet vil understreke at denne handlefriheten innenfor nasjonale rammer skal sikres også i framtiden. Flertallet viser til at det er Stortinget som gjennom lov styrer kommunesektoren, og det prinsippet ligger fast.

Flertallet viser til at regjeringen mener at innovasjon og digitalisering er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene innen 2030. For å lykkes er samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv, akademia og sivilsamfunn avgjørende. Flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er avgjørende at det også blir utviklet metoder og verktøy for å dokumentere og systematisere arbeidet med bærekraftsmålene. Flertallet viser til at regjeringen varsler en handlingsplan for bærekraftsmålene. Flertallet imøteser handlingsplanen og at regjeringen i denne også drøfter hvordan arbeidet med å nå bærekraftsmålene kan systematiseres og dokumenteres.

Flertallet vil påpeke at fremtidens arbeidsliv med digitalisering og automatisering vil stille helt andre krav til kompetanse enn det gjør i dag. Dette vil øke kravene til kompetanse hos arbeidstakerne. Derfor er det spesielt viktig at staten bidrar til investering i kunnskap og kompetanse slik at ikke hver enkelt arbeidstaker står igjen alene med det ansvaret.

Flertallet mener at vi trenger en kompetansereform i arbeidslivet der også det offentlige er inne og bidrar. Den skal utvikles sammen med partene i arbeidslivet og sammen med utdanningsinstitusjonene. Om alle skal få delta i framtidens arbeidsliv, er vi helt avhengige av en slik reform.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de forslagene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sikret flertall for i behandling av Meld. St. 14 (2019–2020), jf. Innst. 370 S (2019–2020).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at koronakrisen har ført til at rekordmange står utenfor arbeidslivet som enten helt eller delvis permitterte eller arbeidsløse. Fremtidens arbeidsliv og næringsliv vil medføre økt behov for kompetanse og høy evne til omstilling både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette forsterker behovet for et kompetanseløft.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess om hvordan tillitsreformen skal utformes på det enkelte område med følgende formål:

1. Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten, slik som bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet.

2. Sørge for at storting, regjering og departementene i samarbeid med partene i arbeidslivet styrer offentlig sektor basert på færre og bedre kvalitetsmål.

3. Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene. Partssamarbeid skal bli en viktig del av jobben til offentlige ledere på alle nivåer i offentlig sektor.

4. Bruke digital teknologi som verktøy for tillitsstyring og sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester.

5. Bidra til å få på plass lederutdanninger i offentlig sektor basert på den norske arbeidslivsmodellen.

6. Det offentlige må ha egen ‘inhouse’ digital kompetanse.»

Komiteen understreker at det gjøres innovasjon i små og store kommuner og fylkeskommuner hver dag, og i både sentrale og mindre sentrale kommuner. Dette gjøres både innad i den enkelte kommune og fylkeskommune, mellom de ulike styringsnivåene og i samspillet mellom offentlig sektor og privat sektor. En viktig faktor for å bygge videre på dette grunnlaget er at kommunesektoren har ressurser til å drive med innovasjon og innovative anskaffelser. Dette dreier seg om midler til investering og innkjøp, men også å frigjøre tid til at ansatte kan undersøke nye prosjekter og virkemidler, eller teste ut nye løsninger for sitt ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at både ressurser og rammeverk er viktige faktorer for at kommunesektoren skal kunne drive med innovasjon og offentlige anskaffelser. Disse medlemmer ønsker videre å understreke at innovasjon ikke skjer i noe vakuum. Flere høringsinstanser har understreket samarbeid som vesentlig, noe som også adresseres i meldingen. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å sikre forståelsen for den innovasjonsverdi som ligger i gode arenaer for samspill. Klyngeprogrammene er et eksempel på dette. Videre er disse medlemmer opptatt av at det offentlige kan være et springbrett for at norske innovative løsninger kan nå ut også til et større internasjonalt marked. Det vil kunne sikre både forutsigbarhet og videreutvikling av tilbud og tjenester til den norske befolkning i tillegg til å skape nye arbeidsplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunesektoren fokuserer på å levere best mulige tjenester til sine innbyggere. I svært mange fylkeskommuner og kommuner er imidlertid den økonomiske situasjonen stram. I situasjoner hvor lokale og regionale politikere må velge mellom å kutte i skolen eller i eldreomsorgen, er det begrenset med ressurser som kan avses til nytenkning og innovasjon. Kommunene og fylkeskommunene trenger en kommuneøkonomi som gir rom for innovasjon på den enkelte kommunes og fylkeskommunes premisser.

Flertallet vil i likhet med høringspartene trekke fram noen andre sentrale områder som også regjeringen peker på i meldingen, men hvor det mangler tydelige tiltak. Blant annet må kommunesektoren få større handlingsrom i utformingen av offentlige anbud for å fremme innovasjon innenfor sin region.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 560 mrd. kroner årlig. Bruken av disse pengene har betydning for hvor grønn, digital og innovativ offentlig sektor blir. Innovative anskaffelser og samarbeid mellom offentlig og privat sektor er derfor en viktig del av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. Dette flertallet vil også peke på behovet for å utforme anbud på en slik måte at det støtter opp om velfungerende markeder, der både små og store tilbydere får reell anledning til å delta i offentlige innkjøp. Dette flertallet legger til grunn at anbud skal utformes slik at flest mulig kan delta der det er naturlig. Dette kan skje gjennom naturlig oppdeling eller ved å gi anledning til å gi anbud på deler av en kontrakt der det er hensiktsmessig gitt avtalens art. Det vil derfor være viktig at kommunesektorens innkjøpskompetanse er solid, slik at de kan realisere mulighetene som finnes i regelverket og i markedet. Dette flertallet vil understreke at handlingsrommet i dagens regelverk er betydelig større enn det mange kommuner og fylkeskommuner benytter seg av.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til at i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser peker regjeringen på et generelt behov for et kompetanseløft hos offentlige oppdragsgivere, også kommunale. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) følger opp flere tiltak knyttet til økt kompetanse for oppdragsgivere, blant annet en sertifiseringsordning innen offentlige anskaffelser. Disse medlemmer vil trekke frem at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) også utreder samordning av kommunale og fylkeskommunale innkjøp, blant annet for å identifisere hvordan økt grad av samarbeid kan bidra til mer profesjonelle innkjøpsmiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til de forslag og merknader disse partier var en del av i behandlingen av Meld. St. 22 (2018–2019), jf. Innst. 376 S (2018–2019), samt sine merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020), jf. Innst. 88 S (2020–2021).

Flertallet understreker viktigheten av at staten bidrar med risikoavlastning i prosjekter der kommunesektoren må ofre innovasjon fordi risikoen er for stor. Videre støtter flertallet KS sin vurdering i høringssvaret om at det er viktig å etablere en velorganisert ordning for eksperimentering i offentlig sektor. Målet med en slik ordning er mer innovasjon, mer sammenheng i tjenestene, bedre kvalitet og økt effektivitet. En slik ordning innebærer systematiske forsøk der offentlig sektor gis frihet fra regler, lover og dokumentasjonskrav, og forutsetter at kommunene og fylkeskommunene sikres kompensasjon slik at den svake kommuneøkonomien ikke står i fare for å svekkes ytterligere ved deltagelse. En gevinstrealisering må ligge til grunn for det innovative arbeidet i offentlig sektor.

Flertallet mener det må legges bedre til rette for desentralisert høyere utdanning og forskning. Tilgjengelig utdanning er en forutsetning for at Norge skal klare å sikre nok og relevant kompetanse i både offentlig og privat sektor. Et desentralisert utdanningstilbud er viktig for å sikre rekruttering av fagfolk som kan bidra til innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til at regjeringen har varslet en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, som etter planen skal legges frem før sommeren. Disse medlemmer ser det som svært viktig å utvikle en fleksibel utdanning som møter behovet nå og i en fremtid preget av store omstillingsbehov. Disse medlemmer ønsker også å vise til at dette temaet vil måtte omtales i arbeidslivsrelevansmeldingen som etter planen skal legges frem våren 2021. Desentralisert høyere utdanning og forskning er også noe regjeringen prioriterer gjennom kompetanseprogrammet (midler til Kompetanse Norge og DIKU) og i koronatiltaket Utdanningsløftet 2020 og 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier siden 2015 har advart mot konsekvensene av strukturreformen i høyere utdanning som regjeringen satte i gang. Ved gjennomføringen av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren var målet ifølge regjeringen bedre kvalitet gjennom sammenslåing. Så langt er resultatet at det har blitt et redusert utdanningstilbud i distriktene. Disse partier advarte mot at reformen ville resultere i sentralisering. Et resultat av dette er for eksempel at styret ved Nord universitet vedtok å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen etter at det har pågått en nedbygging av studiestedene ved universitetet helt siden fusjonen var et faktum. Til tross for høylytte protester fra studenter, lærere og lokalsamfunn har regjeringen abdisert i styringen av universitets- og høyskolesektoren og ikke foretatt seg noe for å sikre studiene ved Nesna og Sandnessjøen og en rekke andre steder i Norge.

Flertallet viser til KS sitt høringssvar, og merker seg at dagens kunnskapsproduksjon i for liten grad er kommunerelevant og har for lite fokus på effekter, og at implementeringen av ny kunnskap er for fragmentert og tilfeldig. Det er også nødvendig med stimulering til mer strukturelle grep for å styrke kommunal sektors bestillerposisjon overfor forskningsmiljøene.

Flertallet viser for øvrig til sine forslag og merknader i Innst. 16 S (2020–2021) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, for å styrke kommuneøkonomien og å fremme innovasjon i offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i kommende tiår må vi løse klimakrisa og ruste Norges økonomi for fremtiden. Vi må løse ulikhetskrisa og sørge for at makt og rikdom tilhører de mange, og ikke samles i hendene på noen få.

Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 med mange tiltak for å bygge et bedre og mer rettferdig Norge, med nye muligheter for nye jobber, moderne grønt næringsliv og nødvendige klimakutt. I Sosialistisk Venstrepartis budsjett er det reelt handlingsrom for innovasjon både i offentlig sektor, i samspillet mellom privat og offentlig sektor og i næringslivet, i motsetning til i regjeringens opplegg.

Dette medlem viser til egne forslag og forslag sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 16 S (2020–2021).

Dette medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti ikke deler regjeringens syn på at det ikke er et viktig og nødvendig skille mellom velferd og forretningsvirksomhet. Dette medlem er mot kommersialisering av offentlig velferd og mener det er feil bruk av skattebetalernes penger. Dette medlem mener innovasjon i velferd og forvaltning ikke skal brukes som en brekkstang for mer kommersialisering, men tvert imot til å styrke kompetanse og kapasitet i det offentlige, og samarbeidet med frivillig sektor om velferdsoppgaver. Vår felles velferd skal ha topp kvalitet, reelle valgmuligheter for innbyggerne og være i stand til, ved samarbeid med privat sektor, både å være en god bestiller og kunne kontrollere kvalitet og resultat på en slik måte at det driver fram innovasjon og ivaretar og styrker fellesinteressene.

Det offentlige må være en kompetent bestiller der det er naturlig og riktig å samarbeide eller kjøpe tjenester fra private, når det gjelder innkjøp av varer, tekniske tjenester og utstyr, anlegg, bygg, osv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er en forutsetning at det offentlige tar ansvar for innovasjon og utvikling både i egne virksomheter og i samarbeidet med privat sektor. Det forutsetter at kompetansen internt både i staten og kommunesektoren er god og på høyde med den i privat næringsliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er avgjørende for tilliten til at skattepengene forvaltes til fellesskapets beste. Da må en i mindre grad enn nå gjøre bruk av eksterne konsulenter, og bygge opp egen kompetanse.

Offentlig sektor må dessuten gis handlingsrom for å kunne drive innovasjon. ABE-reformen med flate ostehøvelkutt legger ikke til rette for innovasjon som er kvalitetsbasert. Budsjettkutt er ikke effektivisering, det kan snarere være til hinder for innovasjonsarbeid og utvikling. Etter mange år med ABE-kutt har statens oppgaver blitt underfinansiert. Konsekvensen er at det kun er de mest nødvendige driftsoppgavene som blir prioritert, og det er lite ressurser til løpende samarbeid og videreutvikling. Kuttene får særlig store konsekvenser når de statlige virksomhetene samtidig skal håndtere omfattende omorganiseringer i form av sentralisering, utskilling og interne endringer i organisasjonskartet. Kommunesektoren er underfinansiert, og det er vanskelig å prioritere innovasjon og tilstrekkelig kompetanse til å initiere, medvirke og gjennomføre, samtidig som driftsbudsjettene må kuttes. Manglende kvalitet og kutt i velferd og tjenester innen offentlig sektor kan føre til redusert tillit fra befolkningen og kan trekke Norge i retning av lavere produktivitet og mindre innovasjon. Innovasjon krever bruk av ressurser.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette av ressurser til statlige etater og kommunesektoren som øremerkes innovasjon.»

«Stortinget ber regjeringen i den årlige budsjetteringen både i statlig sektor og i kommuneøkonomien finansiere innovasjonsarbeidet og synliggjøre hvordan dette er beregnet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte den såkalte ABE-reformen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Sosialistisk Venstreparti i mange år har foreslått en tillitsreform i stat og kommune, og viser til egne forslag om dette. Formålet med tjenesten og fagligheten må få rom, og det må være reell brukermedvirkning, både på system- og individnivå. Det er helt nødvendig å få inn kompetanse og systematikk på reell brukermedvirkning i forvaltningen og å ta brukernes og innbyggernes kunnskap og forslag inn som en del av innovasjonsarbeidet. Dette medlem viser til at eksempelvis Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar har utviklet gode kursopplegg for dette. Når brukermedvirkningen er reell, blir det ikke bare mindre konflikt og mer rom for tilpassede og bedre tjenester, men også et bedre klima for innovasjon og helt nye måter å gjøre ting på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at regelverket må gi rom for lokale løsninger som kan bidra til positive ringvirkninger i lokalt næringsliv.

Komiteen viser til at ledelse er svært viktig, og det må benyttes ledelseskultur og ledelsessystemer som faktisk anerkjenner denne kompetansen som viktig, og som gir rom for reelle endringer og spiller behovet for lov- og regelendringer oppover til storting og regjering. Departementenes etatsstyring av underliggende etater kan være et nyttig verktøy for å fremme innovasjon i offentlig sektor. Komiteen mener at tillitsvalgte på egnet måte skal inkluderes i styringsdialogen i henhold til avtaleverket.

Innovasjon skjer lokalt – ute i virksomhetene der arbeidet foregår. Premissene for det konkrete innovasjons-/endringsarbeidet må ikke legges kun på politisk eller toppledernivå. Det er de ansatte og sluttbrukerne som vet hvor skoen trykker, og de må få mulighet til å utvikle løsninger på de utfordringene de ser, samtidig som innovasjonsarbeidet er godt forankret også på toppledernivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser som eksempel til Stangehjelpa. Stangehjelpa er et lavterskeltilbud med én dør inn for alle (barn og voksne) med rus- eller psykiske problemer, uavhengig av alvorlighetsgrad. I tillegg jobber den forebyggende. Alle innbyggere kan ta kontakt, det er ingen ventetid, og alle blir invitert til en samtale. Basert på hva som kommer frem i den første og senere samtaler, vil den ansatte og den som søker hjelp, i fellesskap komme frem til hva som vil være den beste og mest nyttige hjelpen for den enkelte. I dialog med brukerne utformes hjelpen på en måte som er i tråd med hva som er viktig for brukerne, og hva som er deres ønsker. Hvis den hjelpen ikke fører frem, tas det opp med brukerne for å finne ut hva de kan gjøre annerledes. Dette er ikke basert på diagnoser, men på behovet for hjelp. Denne modellen fjerner mye byråkrati og går rett på behovet for hjelp.

Dette medlem viser til at flere kommuner nå jobber for å få til slike endringer, bl.a. Oslo og Fredrikstad er gode eksempeler på hvordan helt endrede arbeidsformer kan gi veldig gode resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om oppstartsmidler til flere forsøk for å få fram nye og mer brukervennlige arbeidsformer og metoder i ulike velferdstjenester etter modell av Stanghjelpa.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ulike måter å løse oppgaver på ikke må føre til at rettigheter svekkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innovasjon må ha som mål å øke kvaliteten i offentlig sektor. Dagens styring etter markedsprinsipper fører til konkurranse fremfor samarbeid og er dermed til hinder for å finne felles løsninger på offentlig sektors komplekse oppdrag. Innovasjon er ikke bare teknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens styring, med rammestyring for statlig styring av kommunesektoren og mål- og resultatstyring for styring i staten, både gir handlingsrom og insentiver for innovasjon og samarbeid. Likevel viser det seg at samarbeid kan være krevende i praksis, særlig når det gjelder å finne felles løsninger på komplekse utfordringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innovasjon først og fremst dreier seg om å gjøre ting på nye måter, der teknologi «bare» er et hjelpemiddel. Det dreier seg om måter å fordele roller og oppgaver på som vil gjøre målene lettere å oppnå – uavhengig av hvilke mål man har definert. Et eksempel er fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, der det å fjerne synlige beltesenger fra akuttpsykiatrisk inntakspost førte til redusert bruk av belter med 80 pst.

Dette medlem viser til at universell utforming skal være en grunnleggende premiss for samfunnsutviklingen på alle områder, og at det er stort behov for innovasjon på feltet.

Dette medlem mener offentlige innkjøp med strenge krav til miljø, universell utforming og kvalitet er viktig og vil drive fram mye innovasjon. Det er svært viktig at brukerne blir en selvsagt del av dette innovasjonsarbeidet.

Meldingen viser til at etterlevelsen av utredningsinstruksen har et stort forbedringspotensial, og framhever at det i for liten grad utarbeides samfunnsøkonomiske analyser.

Dette medlem mener at dette er urovekkende. Utredningsinstruksen er et verktøy som skal sikre premisser for nye prosjekt, og det bør kunne forventes at regjeringen sørger for at den følges.

Dette medlem viser til doktorgradsavhandlingen «Butikk eller pedagogikk? En studie av store private barnehagekjeder i Norge» av Hanne Fehn Dahle, hvor det presenteres analyser som tyder på at det skjer en markedsretting av barnehagene i de store private barnehagekjedene. Eierne ser på andre barnehager som konkurrerende virksomheter og forventer at barnehagelærerne ansatt hos dem fremmer selskapets forretningsmessige interesser. Dette medlem mener slike kommersielle krav fra private eiere kan være skadelig for utvikling av barnehagedriften som helhet, fordi nye og gode ideer og innovasjoner må deles og ensretting ikke skal forekomme. Barnehagefaglige hensyn må alltid trumfe økonomiske interesser og gevinst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for innovasjon i legemiddelindustrien og for å styrke selvforsyningsevnen når det gjelder legemidler og medisinsk utstyr. Flertallet viser til Representantforslag 98 S (2019–2020) og Innst. 57 S (2020–2021) om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utsyr, og forslag fremmet der. Norge kan ikke ensidig være avhengig av andre lands innovative evne, men sikre egen produksjon av kritiske legemiddel der både staten og private selskap må ta ansvar for å bygge dette opp.

3.2 Samarbeid

3.3 Rammebetingelser og virkemidler

3.4 Kultur og kompetanse

3.5 Digitalisering og teknologi

Komiteen vil understreke at digital teknologi legger til rette for at innbyggerne kan bli en aktiv deltaker i både utformingen og utførelsen av offentlige tjenester, og komiteen er opptatt av at forholdene legges til rette for dette. Innen helsesektoren er verdien av dette fremtredende, med for eksempel avstandsoppfølging og helsemålinger som styrker sykdomsmestring, reduserer reise- og ventetid samt bidrar til økt effektivitet hos tjenesteyter. Komiteen vil samtidig understreke at selv om Norge har et godt utgangspunkt for innovasjon i offentlig sektor, der både utdanningsnivået i befolkningen, bruken av digitale tjenester og produkter samt tilliten til hverandre, offentlig sektor og offentlige myndigheter er høy, må tilgang til og forståelse av håndtering av data være godt balansert. Et digitaliseringsvennlig og klart regelverk er viktig, og komiteen ser positivt på at regjeringen har etablert et nasjonalt ressurssenter i Digitaliseringsdirektoratet for deling av data.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at i en krise er det aller viktigste å ta vare på dem som er skadelidende. Koronakrisen har store menneskelige og økonomiske kostnader. Men den har samtidig vist oss verdien av internasjonalt samarbeid og også gitt oss et stort digitalt «pilotprosjekt» med en unik mulighet for samfunnet til å bruke erfaringene i håndteringen av de store utfordringene som kommer i løpet av 2020-tallet.

Flertallet vil vise til at mange av utfordringene vi nå står overfor, ikke er nye, men de er blitt kraftig forsterket av covid-19-situasjonen. Dette gjelder også en del av løsningene, som på flere områder ligger i det digitale. Norge er blant de land som er kommet lengst, og som har de beste forutsetninger for å håndtere det økte behovet for å kommunisere mer digitalt.

Flertallet vil understreke viktigheten av at lover og regler henger med i utviklingen. Covid-19-situasjonen presset frem løsninger som et resultat av økt etterspørsel, og i den gitte situasjonen viste alle aktører endringsvilje. Et tydelig eksempel som flertallet ønsker å trekke frem i denne situasjonen, er legekonsultasjoner. Før pandemien fortalte fastleger at de opplevde hindre for å ta betalt for videokonsultasjoner på samme måte som for fysiske konsultasjoner. I pandemisituasjonen endret dette seg raskt, da pasientene av frykt for å bli smittet på venterommet sluttet å gå til legen. Følgen var at andelen videokonsultasjoner steg fra tre prosent før pandemien til 60 pst. i ukene etter utbruddet.

Flertallet ser det som viktig at de ulike samfunnskonsekvenser av covid-19 kartlegges. Flertallet registrerer at KMD nylig la frem rapporten «Vår nye digitale kvardag», som peker på hvordan koronapandemien, bokstavelig talt over natten, giret opp digitaliseringen av Norge til ekspressfart. Da regjeringen den 12. mars 2020 varslet at landet måtte stenges ned grunnet smittefaren, doblet datatrafikken seg. Arbeidstakere og skoleelever måtte jobbe hjemmefra, pasientene forsvant fra legekontorene, og Nav fikk beskjed om å implementere endringer i trygdereglene i sine IT-systemer for å ta seg av titusenvis av mennesker som ble permitterte. I alle sektorer av samfunnet måtte folk snu seg rundt og finne nye løsninger. Mange av disse var digitale.

Flertallet er opptatt av hvordan vi evner å ta lærdommen fra denne pandemisituasjonen videre. I meldingen pekes det på behovet for å styrke gjennomføringsevnen i innovative prosjekter «fra pilot til implementering». Flere erfaringer fra pandemisituasjonen vil være innovasjonsrelevante, og flertallet er opptatt av at regjeringen gir insentiver for at gode løsninger implementeres til å bli varige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser at digitalisering trekkes frem som en sentral driver i utviklingen av offentlige og private helsetjenester. Digitalisering av arbeidsprosesser og behandling gir muligheter for bedre kvalitet og økt produktivitet. Resultatet vil bli nye løsninger og tjenester som gir bedre og mer treffsikre metoder for forebygging, diagnose og behandling. Dette gir også muligheter for norsk helsenæring og vil dermed bidra til både flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter. Gode helsedata fra registre, helseundersøkelser med store befolkningsgrunnlag og biobanker gir Norge et vesentlig fortrinn innen forskning og innovasjon.

Disse medlemmer er opptatt av at stordata-analyse, kunstig intelligens, maskinlæring og sanntidsdata skal åpne for nye og mer effektive måter å jobbe på. Tilgang på data kan også bane vei for en bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og øke pasientsikkerheten. En sikker og god tilrettelegging for å ta i bruk verktøy og løsninger som dette vil kunne føre til en helhetlig helse- og velferdstjeneste som i større grad vil kunne møte økte forventinger og bedre ivareta spesielt sårbare grupper som psykisk syke, barn og unge og personer med sammensatte eller kroniske sykdommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på betydningen av å rekruttere bredt til teknologifag og programmering, slik at digitalisering og kunstig intelligens ikke baseres på kun én del av befolkningens holdninger, verdier og behov. Det bør gjøres en særskilt innsats for å øke rekrutteringen av jenter til teknologi- og programmeringsutdanninger.

Komiteen viser til at det er særlig viktig at myndighetene har nødvendig kontroll på og regulerer bruken av kunstig intelligens og «big data», slik at personvern ivaretas, og at utviklingen ikke fører til enda skjevere maktforhold og økende økonomiske forskjeller.

Komiteen viser til at Norge har et godt utgangspunkt for videre digital utvikling. Komiteen ønsker å vise til at det fortsatt er vesentlige forskjeller i fibertilbudet, samt at forventningene til kapasitet øker proporsjonalt med den raske teknologiske og digitale utviklingen. Det er viktig at arbeidet med å tilrettelegge for en helhetlig, velfungerende digital infrastruktur har høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til at en digital hverdag trenger robuste nett, og at 5G vil bli en stadig viktigere del av vår kommunikasjon og utvikling.

Disse medlemmer er opptatt av at hele landet skal få like digitale muligheter, og da må også infrastrukturen utvikles videre. Disse medlemmer vil vise til regjeringens langsiktige mål om høyhastighetsbredbånd til alle, og at det er varslet en ny melding. Disse medlemmer har merket seg at det fra telekombransjen rapporteres om at man i 2020 så en tidlig nedgang i nye 5G-lanseringer på grunn av pandemien, men at aktiviteten senere har tatt seg opp.

Disse medlemmer ønsker å vise til at Den internasjonale teleunionen (ITU) mener at driveren for utbygging av 5G vil kunne medføre at kommersielt attraktive steder, som større byer, blir favorisert, og at man kan få større digitale skiller. Disse medlemmer ser det som viktig at den digitale politikken gjennomgås, slik at ulike virkemidler som bl.a. frekvensforvaltning, tilskuddsordninger, lokal arealforvaltning og offentlig innkjøpsforvaltning gir insentiver for rask utbygging, økt sikkerhet og samfunnstjenlig prioritet av 5G.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er nødvendig med full bredbånd/5G-dekning over hele landet for at det skal kunne være mulig å bo og drive næringsvirksomhet også i distriktene, og for at de digitale løsningene skal bli et likeverdig tilbud. Full bredbånd/5G-dekning vil bli viktigere når en større del av både offentlig og privat sektor går over til digitale løsninger. Tilbud som førerløs transport og digitale helsetjenester vil ikke fungere uten tilstrekkelig digital kapasitet.

Flertallet viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 88 S (2020–2021) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden. Distriktsmeldingen og Innst. 16 S (2020–2021) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre god bredbånd/5G-dekning over hele landet, slik at det ikke er teknologiske hinder for næringsetablering og -drift, og at innovasjoner som eksempelvis digitale helsetjenester gjøres tilgjengelige også i distriktsområder.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for et digitaliseringsløft for å hindre utenforskap og viser til Innst. 58 S (2020–2021) og forslagene og merknadene i denne. Digitalisering kan føre til effektivisering, innsparinger og enklere tilgang til tjenester for befolkningen, men det kan også føre til et nytt skille mellom de som har kompetanse og tilgang til digitale virkemidler, og de som ikke har det. Det er derfor helt nødvendig å sikre at offentlige og private tjenester og tilbud har løsninger som er utformet slik at alle får god tilgang, både digitalt og tilrettelagt også for de som ikke kan benytte seg av dette. Det er behov for digital infrastruktur i hele landet, styrket opplæring til grupper som har behov for det, og alternative løsninger der det trengs.

Komiteen merker seg at det er lansert flere 5G-pilotprosjekter siden 2018, som vil kunne bidra til innovasjon i tjenestetilbudet. I meldingen nevnes blant annet autonome kjøretøy, sensorteknologi og løsninger for nødkommunikasjon, e-helse og droneanvendelser. Komiteen er opptatt av at erfaringer både gjøres tilgjengelige og spres.

Kunstig intelligens er et eksempel på et teknologiområde i rask utvikling, som først kan hente ut sitt fulle potensial gjennom et effektivt 5G-nett. Komiteen registrerer at flere har pekt på 5G som industridrevet, og er derfor svært opptatt av at regjeringen jobber for at Norge får en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, peker på behovet for bred rekruttering til teknologibransjen for å sikre at ressursene gjenspeiler befolkningen og ikke skaper økte forskjeller. Det er også viktig å sørge for at både staten og kommunesektoren har tilstrekkelig eget kompetent fagpersonell på området, slik at de ikke er prisgitt leverandørene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil trekke fram viktigheten av tilgang til internett for alle. På steder uten velfungerende dekning er det ikke mulig å holde tritt med den digitale utviklingen. Folk mister tilgang på tjenester og blir fremmedgjort på grunn av manglende digital kompetanse eller manglende internettdekning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at for å realisere ambisjonen om en mer innovativ offentlig sektor må det legges til grunn at både ansatte i offentlig sektor og mottakerne av det offentlige tjenestetilbudet har kompetansen og tilgangen som kreves for å være med på den digitale utviklingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener innovasjonsprosjektene må utvikles til ikke bare å være et prosjekt for bykommuner, men også til å treffe distriktskommunene. Dette flertallet vil løfte fram en av konklusjonene i den nylig framlagte Demografiutredningen (NOU 2020:15):

«Robuste digitale infrastrukturer sikrer at alle har tilgang på de samme tjenestene, og at alle kan bidra til verdiskaping og delta i samfunnet på like vilkår. Det vil fortsatt være nødvendig å bygge ut høyhastighetsbredbånd for å fornye og sikre bærekraften i en offentlig sektor der digitaliserte tjenester blir stadig mer vanlig. Dette gjelder ikke minst i distriktskommuner, der det ofte er lange avstander mellom bruker og tjenesteyter.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å gjøre nødvendige endringer i ledningsforskriften for å redusere kostnader til utbygging av fibernett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å vise til den nye ledningsforskriften (ofte omtalt som graveforskrift) som ble fastsatt i 2017 med virkning fra 1. januar 2018. Denne nye forskriften ble fastsatt nettopp med tanke på å få til et mer balansert regelverk som tar hensyn til ledningseieres, f. eks. fiberaktørers, behov. Forskriften ble svært godt mottatt av fiberaktørene. Det har i ettertid vist seg at enkelte kommuner vegrer seg for å ta den nye forskriften i bruk eller praktiserer den ulikt. Disse medlemmer er derfor opptatt av at innsatsen for å redusere kostnadene ved utbygging av digital infrastruktur fortsetter, og ser positivt på regjeringens arbeid med utarbeidelse av en veileder til graveforskriften. Veilederen har vært på høring i 2020, og det er ikke registrert noen ønsker om endringer i forskriften, heller ikke fra fiberbransjen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør tilstrebes større samordning mellom ulike infrastrukturtiltak som senker kostnadene for skattebetalerne, og som øker takten på utbygging av fibernett.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan en eventuell plikt for nettselskaper til å undersøke muligheten for å legge fiber i samspill med andre aktører når kraftlinjer skal byttes, kan innføres, og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å påpeke at Stortinget i 2020 vedtok en ny lov (bredbåndsutbyggingsloven) som blant annet skal legge til rette for at det legges fiber i samspill andre aktører, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti her foreslår. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for at et slikt forslag fremmes på nytt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg effektiviseringspotensialet i kommunesektoren som er løftet frem i kommuneproposisjonene de siste årene. Her kommer det frem at effektiviseringspotensialet til kommunene anslagsvis er rundt 13 pst. Disse medlemmer mener det ligger et godt effektiviseringspotensial i nye digitale løsninger, ikke for å fjerne mennesker fra tjenester der man er avhengig av varme hender, men for å redusere antall saksbehandlere i direkte byråkratiske prosesser og ved bruk av velferdsteknologi for å redusere behov for utrykning. Disse medlemmer ser at mange av regjeringens innovasjonsønsker er knyttet opp til digitalisering. Det er likevel viktig å understreke at digitalisering løser lite i seg selv. Dersom det offentlige og forbrukerne skal kunne ta i bruk gode digitale plattformer som slanker byråkratiet, så må det skje en helhetlig forenkling av diverse lovverk. Dette vil gjøre en forenkling av for eksempel søkeprosesser i plan- og bygningsetaten mulig. Samtidig må en digital satsing ivareta personvernet på en bedre måte, henholdsvis ved at personer i det offentlige som henter ut personopplysninger, må signere på at de har vært inne og hentet ut informasjon, og ved at generell sikkerhet for at digital informasjon ikke kommer på avveie ved angrep utenfra eller interne feiltrinn, må forbedres.

Disse medlemmer viser til at bestemmelser i arealsaker og behandling av ulike byggesaker ofte har sprikende kostnader og saksbehandlingstid. Det vil være hensiktsmessig å rydde i lovverk og forskrifter som angår vernebestemmelser, før man gjør nye forsøk på å lage digitale søkeportaler for byggesaker. Videre er det viktig at innovative løsninger i offentlig sektor har som mål å bli et gode for forbrukeren. Målet kan ikke være flere saksbehandlere, men at forbrukerne i større grad skal kunne gjøre registreringer, søknader og innhenting av informasjon på egen hånd, slik at skattebetalerne betaler for færre papirflyttere i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at det offentlige utvikler en egen skytjeneste. Meldingen omtaler ikke offentlige skytjenester, og disse medlemmer viser til behovet for at offentlige data lagres i en statlig eiet og drevet skyløsning som sikrer norsk digital autonomi og vern av personopplysningene staten samler inn om den enkelte innbygger. Denne skyløsningen må også være tilgjengelig for kommunesektoren. Offentlige arkiv og datalagring utgjør et sentralt offentlig myndighetsområde som fortsatt bør være underlagt offentlig styring og kontroll.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers forslag og merknader under behandlingen av statsbudsjettet for 2021, jf. Innst. 16 S (2020–2021), om å etablere en statlig skytjeneste for offentlig virksomhet og om at regjeringen skulle legge frem en sak om digitalisering av offentlig sektor som sikrer løsninger for god offentlig forvaltning av data, med åpenhet og som desentraliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som er tilfellet i dag. Det må bygges opp digital kompetanse i det offentlige slik at fellesskapsløsninger ikke blir privatisert, og det må utredes en offentlig skyløsning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal skyløsning for offentlige virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag og merknader fra medlemmene fra Senterpartiet i Innst. 87 S (2020–2021) fra utenriks- og forsvarskomiteen om Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren, for mer om Senterpartiets meninger om offentlige skyløsninger og annen kritisk IKT-infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vann- og avløpssektoren har et enormt behov for rehabilitering. Dette er et område der det ligger godt til rette for innovasjon og samarbeid mellom privat næringsliv og kommunesektoren. Det trengs helt nye løsninger, og det er et enormt internasjonalt marked. Videre er det viktig å sikre at ressurser i vann-, avløps- og renovasjonssektoren brukes effektivt, og at så mye som mulig gjenvinnes. For eksempel er fosfor fra avløpsslam en viktig og knapp ressurs. Dette kan gjenvinnes, noe som er utviklet ved Hias på Hedmarken. Videre er det mulig å produsere biogass og andre restprodukter. Slike muligheter til sirkulær økonomi egner seg godt for samarbeid og innovasjon.