Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om oppfølging og kontroll
av regjeringens arbeid med kartlegging av pengestrømmer i offentlig
finansierte velferdstjenester.
Komiteen viser til svarbrev
fra næringsminister Iselin Nybø datert 22. oktober 2020, der statsråden
peker på at regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket nevnt i
punkt 1 i representantforslaget, ved å sette ned Velferdstjenesteutvalget.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser videre til at
næringsministeren i brevet redegjør for dialogen mellom regjeringen
og Velferdstjenesteutvalget for å avklare utvalgets mandat, etter
anmodning fra utvalget. Videre behandlet statsråden to søknader
fra utvalget om utsatt frist for levering av delutredninger og en
anmodning om økning i midler. Statsråden viser i svarbrevet til
at begge disse søknadene ble imøtekommet. Til slutt i svarbrevet
opplyser næringsministeren at Velferdstjenesteutvalget skal legge
frem sin utredning i løpet av høsten 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Velferdstjenesteutvalget leverte sin utredning 1. desember
2020. Disse medlemmer registrerer
at det er en uenighet knyttet til forståelsen av mandatet som går
på om utvalget skulle se på hvordan bruken av private aktører til
å levere velferdstjenester kan organiseres, eller om utvalget også
skulle ta stilling til om det bør brukes private aktører. Disse medlemmer oppfatter
at mandatet i praksis ble tolket slik at det ikke ble gitt reelt
rom for å vurdere selve bruken av private leverandører.
Disse medlemmer mener at NOU
13:2020 ikke fullt ut svarer på Stortingets anmodningsvedtak, og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember
2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) og Dokument 8:19 S (2017–2018),
følges opp i tråd med Stortingets opprinnelige vedtak.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til anmodningsvedtak
nr. 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018), som ligger
til grunn for nedsettelsen og mandatet til utvalget. Her heter det:
«Stortinget ber regjeringen
om å sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer
i offentlig finansiere velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående,
bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal
foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst
mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket
skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige
midler, kan hindres.»
Disse medlemmer mener
at utvalgets innstilling NOU 2020:13 svarer på dette på en god måte.
Disse medlemmer viser videre
til brevet fra statsråden, datert 22. oktober 2020, der det fremkommer
at forståelsen hos et flertall i utvalget var at utvalget skulle
legge til grunn at det er ønskelig å bruke private aktører til å
levere velferdstjenester, og at de kun skulle vurdere hvordan bruken
av private kan gjøres mer effektiv. Disse medlemmer er enige i
at denne forståelsen er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.