Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag om barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovendring som sørger for innføring av minstestraff overfor foreldre og omsorgspersoner som gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer straffeansvar med minstestraff for enkeltpersoner eller organisasjoner som bidrar til at barn sendes på utenlandsopphold og etterlates mot sin vilje under forhold der de kan bli utsatt for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

  3. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det får konsekvenser for foreldreansvaret når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

  5. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag og gjennomføre endringer som sikrer at det får konsekvenser for oppholdstillatelsen til foreldre med midlertidig opphold når de gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

  6. Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller hvor barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.

  7. Stortinget ber regjeringen bruke sin dialog med land hvor koranskoler er vanlig, til å stille forventninger og krav om at myndighetene griper inn for å hindre at ungdommer holdes mot sin vilje på institusjoner og «rehabiliteringssentre» hvor det kan foregå vold og tortur eller være fare for negativ sosial kontroll og radikalisering.

  8. Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å unngå at barna det gjelder, ikke opplever å bli tatt på alvor.

  9. Stortinget ber regjeringen redegjøre for status på vedtakene gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018).

  10. Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene til tiltak i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om informasjon og veiledning til unge, foreldre og hjelpeapparatet.

  11. Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene skal ha samme plikt til å varsle barnevernstjenesten som passmyndighetene har.

  12. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge under 18 år bør få oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.

  13. Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnevernstjenesten og politiet får kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir sendt til utlandet mot sin vilje.

  14. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at kompetanseteamet, integreringsrådgivernes og UDs konsulærseksjons ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner bør gjennomgås, og det bør vurderes om det er behov for en mer operativ, koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker.

  15. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at temaet ufrivillig utenlandsopphold bør inngå som en del av opplæringen om vold og overgrep i alle relevante profesjonsutdanninger.

  16. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at temaet ufrivillige utenlandsopphold bør inngå i informasjon, veiledning og chattetjenester rettet mot ungdom, inkludert ung.no.

  17. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge bør få et tilbud om å kartlegge sin fysiske og psykiske helse ved retur etter ufrivillige utenlandsopphold.

  18. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at det bør utvikles hjelpetiltak og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlandsopphold.

  19. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge bør tilbys et fleksibelt undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang og tapte språkkunnskaper etter retur til Norge i etterkant av ufrivillige utenlandsopphold.

  20. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at det bør sikres at barn og unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse dersom de er holdt i utlandet mot sin vilje.

  21. Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge over 18 år bør sikres et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt for å få bistand.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til rapporten fra Oslo Economics («Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje» 2019/30), utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Den viser at minst 415 norske barn ble etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018.

De siste årene har media omtalt flere historier fra unge som er blitt utsatt for vold og tvang, blant annet på koranskoler i utlandet.

En regjeringsutnevnt ekspertgruppe leverte i mars 2020 til regjeringen rapporten «Det var ikke bare ferie», om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.

Rapporten var en oppfølging av et av vedtakene gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018) om tiltak mot sosial kontroll og æresvold, hvor det ble fattet en rekke vedtak.

Komiteen mener forslagsstillerne tar opp en viktig problemstilling, og viser til at det å bli etterlatt og tilbakeholdt i utlandet mot sin vilje er en alvorlig form for negativ sosial kontroll som er helt uakseptabel. Det kan føre til at barn går glipp av skolegang og opplever vold, overgrep og radikalisering, og at de ved lengre utenlandsopphold kan få reintegreringsutfordringer ved retur til Norge.

Komiteen ser svært alvorlig på at norsk ungdom opplever fare for å bli, eller faktisk blir, etterlatt i utlandet, uavhengig av om det dreier seg om tvangsgifting, utsending fordi barn oppleves å bli for norske, problemer med kriminalitet og/eller rus eller foreldres bekymring for adferd som kan føre til engasjement fra barnevernet. At voksne kvinner fratas pass i utlandet, er også totalt uakseptabelt.

Komiteen viser til at der barn og ungdom allerede er sendt ut av landet og etterlatt mot sin vilje, er muligheten for å hjelpe barna begrenset. Derfor er det viktig å iverksette tiltak på et tidlig stadium når man frykter at barn kan bli sendt til utlandet og etterlatt.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at barn som etterlates eller blir holdt igjen i utlandet mot sin vilje, må beskyttes og hjelpes. Tematikken har blitt reist i Stortinget ved flere anledninger. Stortinget har fattet flere vedtak som går ut på å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, samt bedre beskyttelse for barn og unge som står i fare for å bli sendt eller har blitt sendt til utlandet mot sin vilje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Representantforslag 118 S (2017–2018) om tiltak mot sosial kontroll og æresvold fra Arbeiderpartiets representanter Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria Aasen Svensrud og Jan Bøhler – og til forslag om tiltak mot sosial kontroll i Representantforslag 132 S (2019–2020) av 15. juni 2020 fra representantene Siri Gåsemyr Staalesen, Kari Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Masud Gharahkhani, Eirik Sivertsen og Stein Erik Lauvås.

Stortinget behandlet sistnevnte sak i januar 2021, jf. Innst. 89 S (2020–2021). Disse medlemmer registrerer at det ble vedtatt seks forslag som flertallet stilte seg bak. Disse medlemmer beklager at flertallet ikke støttet flere av forslagene fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil minne om at det i Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020) er slått fast at dobbelt statsborgerskap begrenser myndighetenes mulighet for å gi «bistand til barn etterlatt i utlandet». At Stortingets flertall likevel stemte for å gi adgang til dobbelt statsborgerskap fra 1. januar 2020, er bekymringsfullt og svekker åpenbart muligheten til å hjelpe barn, unge og voksne som er i utlandet mot sin vilje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets standpunkt og til debatten om Dokument 8:132 S (2019–2020), jf. Innst. 89 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap kan være barrierer for integrering.

Flertallet viser til at det er initiert 77 tiltak gjennom «Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)». I tillegg kommer ytterligere forbyggende tiltak, anmodninger fra Stortinget og regjeringens integreringsstrategi «Integrering gjennom kunnskap 2019–2022». Flertallet viser til at det er syv departementer som er involvert i tiltakene for å bekjempe negativ sosial kontroll. Per 31. desember 2019 er 35 tiltak ferdigstilt, 41 er pågående og ett tiltak er ikke igangsatt.

Flertallet viser til at de anbefalinger som ble gitt i rapporten «Det var ikke bare ferie», vil følges opp og vurderes i sammenheng med ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for 2021–2024. Flertallet viser til at dersom det er grunn til bekymring, for eksempel ved mistanke om at barn sendes til utlandet mot sin vilje, og/eller at de er eller kan bli utsatt for vold, må det foretas en umiddelbar vurdering av barnets situasjon og om saken har en slik karakter at politiet bør involveres. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barnevernstiltak, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet, jf. barnevernloven § 4-3. Flertallet understreker at barnevernet ikke under noen omstendighet skal bidra til at barn risikerer å bli utsatt for vold eller overgrep i forbindelse med utreise fra Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil støtte forslagene 7,9, 10 og 12–21 i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 260 S (2017–2018), Dokument 8:118 S (2017–2018) og anmodningsvedtak 784:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan iverksettes stans i utbetaling av flere offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje».

Disse medlemmer registrerer at Arbeids- og sosialdepartementet i Prop.129 L (2018–2019) konkluderte med at stans i ytelser knyttet til en bestemt type utenlandsopphold ikke var gjennomførbart.

Disse medlemmer savner en grundig gjennomgang av anmodningsvedtaket og mener det ikke er fulgt opp tilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvilke ytelser som kan og bør falle bort når barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til Senterpartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen i kommunal- og forvaltningskomiteen av Innst. 89 S (2020–2021), jf. Dokument 8:132 S (2019–2020), representantforslag fra representanter fra Arbeiderpartiet om tiltak mot sosial kontroll.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 120 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmer 21 forslag om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette medlem viser videre til forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Innst. 41 L (2020–2021), jf. Prop. 66 L (2019–2020), blant annet om å styrke kompetansen om sosial kontroll og æresvold innen helsevesenet, skoler, familievernet og barnevernet samt å utvide krisesentrenes mandat til også å omfatte oppfølging i en reetableringsfase for de som ser seg nødt til å bryte ut av familien.

Dette medlem viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor partiet har foreslått 10 mill. kroner til mangfoldskontakter i barnevernet. Dette medlem viser videre til at ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler også har hatt gode resultat, og at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår 20 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett til en satsing på minoritetsrådgivere i ungdomsskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø.

Flertallet viser til at foreldre som lar barn utsettes for vold i utlandet, bør straffes. Flertallet mener imidlertid at innføring av minstestraff i slike saker ikke nødvendigvis er det rette virkemiddelet. Minstestraffene kan gripe inn i dommerskjønnet på en uheldig måte, og de kan bidra til at handlinger med ulik straffverdighet dømmes for likt, eller, i noen tilfeller, at man frifinnes, da retten kan mene at minstestraffen er for høy i det aktuelle tilfellet. Flertallet viser til at det etter dagens straffelov er en rekke relevante straffebud i slike saker, for eksempel mulig tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap (straffeloven § 253), barneekteskap (§ 262), vold i nære relasjoner (§§ 282, 283), frihetsberøvelse (§§ 254, 255) og medvirkning til radikalisering (§ 136). Straffeloven §§ 254 og 255 om frihetsberøvelse har hhv. strafferamme på 3 år og inntil 10 år ved grov frihetsberøvelse.

Komiteen viser til at ekspertgruppen i rapporten «Det var ikke bare ferie» påpeker flere strafferettslige problemstillinger i saker om barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet. Det vises til at det er flere aspekter som bør utredes når det gjelder frihetsberøvelse, blant annet om et påtvunget utenlandsopphold kan regnes som frihetsberøvelse i strafferettslig forstand, hvilken betydning det har om den utsatte er myndig eller umyndig, om forberedelseshandlinger som foreldre har utført i Norge, er straffbare, og om foreldrene har straffansvar dersom de har instruert om, eventuelt betalt for, at den unge skal utsettes for innesperring, vold eller frihetsberøvelse, eller hvis de kjenner til at det skjer uten å foreta seg noe for å forhindre det. Komiteen mener det er svært viktig å avklare disse rettslige spørsmålene, og fremmer på bakgrunn av det følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rapporten fra Oslo Economics som ble presentert i 2019 og avslører at minst 415 norske barn er blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018, samt omtale i media av at barnevernet i noen tilfeller har støttet og betalt billetter for familier som har ønsket å sende sine barn til utlandet.

Disse medlemmer viser til de mange enkelthistoriene om enkeltpersoner som har opplevd ulike former for omsorgssvikt og frihetsberøvelse, deriblant vold og tortur, negativ sosial kontroll og tvungen plassering på koranskole. Disse medlemmer vil også vise til flere eksempler der offentlige myndigheter, inkludert barnevern og ambassader, har sviktet i å hindre eller bistå barn og unge som er blitt utsatt for eller har vært i fare for å bli utsatt for ulike former for negativ sosial kontroll.

Disse medlemmer viser til behovet for tydelige lovhjemler i bekjempelsen av ulike former for negativ sosial kontroll samt behovet for bedre retningslinjer, rutiner og handlekraft i myndighetenes ulike etater i møte med enkeltskjebner som er utsatt for eller i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll eller frihetsberøvelse.

Disse medlemmer viser til behandlingen av trossamfunnsloven i Stortinget i 2020, jf. Innst. 208 L (2019–2020), hvor Fremskrittspartiet fikk viktige gjennomslag for å bekjempe negativ sosial kontroll, deriblant forbud mot faste etter-skole-tilbud med overnatting.

Disse medlemmer viser til de 21 forslagene som er fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet i Representantforslag 137 S (2019–2020) om barn som blir holdt i utlandet mot sin vilje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for status på vedtakene gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018).»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge under 18 år bør få oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnevernstjenesten og politiet får kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir sendt til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at temaet ufrivillige utenlandsopphold bør inngå i informasjon, veiledning og chattetjenester rettet mot ungdom, inkludert ung.no.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge bør få et tilbud om å kartlegge sin fysiske og psykiske helse ved retur etter ufrivillige utenlandsopphold.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at det bør utvikles hjelpetiltak og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlandsopphold.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge bør tilbys et fleksibelt undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang og tapte språkkunnskaper etter retur til Norge i etterkant av ufrivillige utenlandsopphold.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at det bør sikres at barn og unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse dersom de er holdt i utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at unge over 18 år bør sikres et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt for å få bistand.»

«Stortinget ber regjeringen bruke sin dialog med land hvor koranskoler er vanlig, til å stille forventninger og krav om at myndighetene griper inn for å hindre at ungdommer holdes mot sin vilje på institusjoner og ‘rehabiliteringssentre’ hvor det kan foregå vold og tortur eller være fare for negativ sosial kontroll og radikalisering.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene til tiltak i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om informasjon og veiledning til unge, foreldre og hjelpeapparatet.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at temaet ufrivillig utenlandsopphold bør inngå som en del av opplæringen om vold og overgrep i alle relevante profesjonsutdanninger.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at kompetanseteamets, integreringsrådgivernes og UDs konsulærseksjons ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner bør gjennomgås, og det bør vurderes om det er behov for en mer operativ, koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller hvor barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å unngå at barna det gjelder, ikke opplever å bli tatt på alvor.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport ‘Det var ikke bare ferie’ om at utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene skal ha samme plikt til å varsle barnevernstjenesten som passmyndighetene har.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovendring som sørger for innføring av minstestraff overfor foreldre og omsorgspersoner som gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer straffansvar med minstestraff for enkeltpersoner eller organisasjoner som bidrar til at barn sendes på utenlandsopphold og etterlates mot sin vilje under forhold der de kan bli utsatt for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det får konsekvenser for foreldreansvaret når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag og gjennomføre endringer som sikrer at det får konsekvenser for oppholdstillatelsen til foreldre med midlertidig opphold når de gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen redegjøre for status på vedtakene gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018).

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge under 18 år bør få oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnevernstjenesten og politiet får kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir sendt til utlandet mot sin vilje.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at temaet ufrivillige utenlandsopphold bør inngå i informasjon, veiledning og chattetjenester rettet mot ungdom, inkludert ung.no.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge bør få et tilbud om å kartlegge sin fysiske og psykiske helse ved retur etter ufrivillige utenlandsopphold.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at det bør utvikles hjelpetiltak og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlandsopphold.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge bør tilbys et fleksibelt undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang og tapte språkkunnskaper etter retur til Norge i etterkant av ufrivillige utenlandsopphold.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at det bør sikres at barn og unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse dersom de er holdt i utlandet mot sin vilje.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at unge over 18 år bør sikres et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt for å få bistand.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen bruke sin dialog med land hvor koranskoler er vanlig, til å stille forventninger og krav om at myndighetene griper inn for å hindre at ungdommer holdes mot sin vilje på institusjoner og «rehabiliteringssentre» hvor det kan foregå vold og tortur eller være fare for negativ sosial kontroll og radikalisering.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene til tiltak i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om informasjon og veiledning til unge, foreldre og hjelpeapparatet.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at temaet ufrivillig utenlandsopphold bør inngå som en del av opplæringen om vold og overgrep i alle relevante profesjonsutdanninger.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen følge opp forslaget i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at kompetanseteamets, integreringsrådgivernes og UDs konsulærseksjons ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner bør gjennomgås, og det bør vurderes om det er behov for en mer operativ, koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 14

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvilke ytelser som kan og bør falle bort når barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller hvor barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen utarbeide informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å unngå at barna det gjelder, ikke opplever å bli tatt på alvor.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppens rapport «Det var ikke bare ferie» om at utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene skal ha samme plikt til å varsle barnevernstjenesten som passmyndighetene har.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 18

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovendring som sørger for innføring av minstestraff overfor foreldre og omsorgspersoner som gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer straffansvar med minstestraff for enkeltpersoner eller organisasjoner som bidrar til at barn sendes på utenlandsopphold og etterlates mot sin vilje under forhold der de kan bli utsatt for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen sørge for at det får konsekvenser for foreldreansvaret når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag og gjennomføre endringer som sikrer at det får konsekvenser for oppholdstillatelsen til foreldre med midlertidig opphold når de gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 23. februar 2021

Kristin Ørmen Johnsen

Odd Omland

leder

ordfører