Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til regjeringens forslag om en rettslig likestilling av:

• Generalforsamlinger, årsmøter og styremøter med og uten fysisk oppmøte.

• Skriftlig (papirbasert) og elektronisk kommunikasjon mellom boligselskapene og dets eiere (beboere).

• Skriftlig (fysisk) underskrift og elektronisk signatur på protokoller, stiftelsesdokumenter mv.

Komiteen viser til at forslagene bygger på et premiss om at nye teknologiske muligheter kan forenkle beslutningsprosessene i boligbyggelagene, borettslagene og eierseksjonssameiene (samlet benevnt som «boligselskapene»). Forslagene bygger også på et premiss om at de styrende organers kommunikasjon med andels- og seksjonseierne kan forenkles. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg de bekymringer som er uttrykt for en svekkelse av beboerdemokratiet og diskriminering av de som ikke har digital kompetanse eller ikke har mulighet til å skaffe seg tilgang til nødvendig utstyr for å delta i elektroniske møter. Komiteen mener dette er et grunnleggende ansvar som styret for boligselskapet må ta for å sikre en forsvarlig, herunder demokratisk, gjennomføring av møtene. Komiteen støtter vurderingen av at en viktig forutsetning for forslagene er at ingen andels- eller seksjonseiere faller utenfor når avgjørelser skal tas, eller når informasjon gis. Komiteen har merket seg at for å sikre dette, og derved ivareta beboerdemokratiet, foreslår departementet regler som stiller krav til informasjons- og beslutningsprosessene, og sikrer beboerdemokratiet og like muligheter for alle til å delta i beslutninger på like vilkår.