Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen endring av lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) og mindre endringer i EØS-høringsloven. Det bes også om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/515 av 19. mars 2019 om gjensidig godkjenning av varer som lovlig omsettes i en annen medlemsstat (forordning om gjensidig godkjenning) og oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008 om fremgangsmåter for anvendelse av visse nasjonale tekniske regler på varer som er lovlig markedsført i en annen EØS-stat.

Det overordnede formålet med den nye forordningen er å styrke virkningen av det indre marked ved å bedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning og fjerne uberettigede handelshindringer gjennom å gi markedsdeltakere enklere adgang til omsetning av varer som ikke er regulert av felles europeisk regelverk. Prinsippet om gjensidig godkjenning av varer kommer til anvendelse på områder hvor det ikke gjelder harmoniserte EØS-krav for varer, og innebærer at en vare som er lovlig omsatt i én EØS-stat, som hovedregel skal kunne omsettes i en annen EØS-stat selv om den ikke oppfyller alle tekniske krav (utforming, størrelse, vekt, sammensetning, merking, innpakning mv.) som gjelder der. Innholdet i forordningen er nærmere beskrevet i proposisjonens kapittel 3 og 4. I proposisjonens kapittel 6 gjøres det rede for de økonomiske og administrative konsekvensene gjennomføringen i norsk rett har for det offentlige, de næringsdrivende samt for forbrukere.

Etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal Norge gjennomføre EU-forordninger «som sådan» i nasjonal rett. Dette innebærer at forordningen må gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon. Inkorporasjon innebærer at forordningen med de tilpasninger som avtales ved innlemmelsen i EØS-avtalen, gjøres gjeldende som norsk lov uten omskrivninger.

Regelverket om gjensidig godkjenning av varer legger plikter på ulike subjekter, som produsenter, importører, statlige tilsynsorganer og myndigheter. Gjennomføringen må derfor skje i lovs form, i dette tilfellet gjennom endring av EØS-vareloven. Det foreslås at § 1 endres slik at reglene i forordning (EU) 2019/515, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens regler, gjøres til norsk lov. Videre foreslås det en ny § 5 som gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om gjennomføring av utfyllende regelverk som fastsettes etter forordningen.

I lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler mv. (EØS-høringsloven), foreslås det endinger som kun går ut på å oppdatere henvisninger til korrekt EU-direktiv.

I proposisjonenes kapittel 5 gis det en redegjørelse for EØS-komiteens beslutning som det bes om Stortingets samtykke til. Det vises til egen innstilling om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordning om gjensidig godkjenning av varer, jf. Innst. 295 S (2020–2021).