Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Astrid Margrethe Hilde og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André
Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslag fra Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet De
Grønne, hvor forslagsstiller ønsker en verneprosess for viktige
hellige fjell i samisk kultur, og begrunner dette med fjellenes
status for urbefolkningen og hvordan de nå er kritisk truet, samt
at Norge ikke tidligere har fredet slike fjell.
Komiteen viser til at forslagsstiller
i første omgang ber regjeringen igangsette en særskilt verneprosess
for å tildele fem utvalgte samiske hellige fjell og natursteder
et styrket vern etter modell av svenske kulturreservat, ett fra
hvert samiske språkområde og utvalgt av Sametinget. Det styrkede
vernet er ment å sikre mulighetene for fortsatte religiøse og kulturelle
praksiser knyttet til disse hellige fjellene og naturstedene. Komiteen viser
til at forslagsstiller også ønsker at man kan høste erfaringer med
vernemetodene for senere utredning og videreføring.
Komiteen viser til Meld. St.
16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, hvor regjeringen
har varslet at det skal utarbeides en ny kulturmiljølov. I arbeidet med
denne loven vil det være mulig å benytte anledningen til å gi innspill
dersom man mener at de eksisterende ordningen i kulturminneloven
ikke tar hensyn til hellige fjell og natursteder på en god måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er naturlig
at Sametinget som ansvarlig myndighet tar initiativ til slike prosesser
og gir innspill til andre pågående prosesser. I den forbindelse
viser flertallet til
skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen fra Sametinget
og Sametingets melding om kulturminnevern. Meldingen har et eget
kapittel som er viet til hellige steder, hvor det blant annet settes
opp mål og strategier for Sametingets videre arbeid med dette saksfeltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig folkeparti mener at muligheten for
å ivareta hellige fjell og natursteder i samisk kultur i dag allerede
er god, og viser herved til statsråd Sveinung Rotevatns svar til
komiteen om dette, datert 6. januar 2021. Kulturminneloven gir i
dag vern til slike steder, og kulturmiljøforvaltningen er involvert
i prosesser som har til formål å identifisere viktige landskapsverdier med
kulturhistorisk innhold. Blant annet gjelder dette Riksantikvarens
prosjekt KULA, kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse,
og nasjonalparkplanene.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner og samisk bygningsvern
i hele landet. Samiske kulturminner har status som automatisk fredet
etter kulturminneloven § 4 første og annet ledd. Disse kulturminnene
er spor etter samisk bosetting og tilstedeværelse, som formidler kunnskap
om livsvilkår, ressursbruk, trosforestillinger og landskapsbruk
for den samiske befolkningen. Den samiske kulturarven er viktig
og gir kunnskap, identitet og opplevelser.
Disse medlemmer viser til Sametingets
høringsinnspill av 5. februar 2021 når det gjelder representantforslaget:
«Samiske helligsteder
er i liten grad registrert sammenlignet med andre automatisk freda
samiske kulturminner. Ved utgangen av 2019 var det oppført 47 offersteiner,
22 offersteder, men bare ett hellig fjell i Riksantikvarens sentrale
kulturminnedatabase Askeladden. Dette kan ha sammenheng med at helligsteder
kan være vanskelig både å identifisere og avgrense, særlig de som
er uten menneskeskapte spor. Registrering og avgrensing av et helligsted
må begrunnes. Tilgjengelig kildemateriale er skriftlige og muntlige
kilder, stedsnavn og arkeologisk materiale. Alle dokumenterte samiske
helligsteder er automatisk fredet etter kulturminneloven, jf. § 4
første og annet ledd. Selv om de ikke er registrert og kartfestet
iden nasjonale kulturminnedatabasen, Askeladden, kan samiske helligsteder
defineres som automatisk freda.
I Sametingets melding
om kulturminnevern er et eget kapittel viet til hellige steder,
der det settes opp mål og strategier for Sametingets videre arbeid
med dette saksfeltet. Utgangspunktet er at samiske helligsteder skal
forvaltes på en helhetlig og forutsigbar måte der dokumentasjon
og geografisk avgrensning er basert på en omforent metodikk. På
bakgrunn av dette vil Sametinget utarbeide retningslinjer og metodikk
for registrering, dokumentasjon, etiske hensyn og kartfesting av samiske
helligsteder. Det vil også bli utarbeidet en metodikk for sårbarhetsvurdering.
Dersom Stortinget
kan være med på å anerkjenne Sametingets arbeid med samiske helligsteder
som støtter bevaringen av disse for kommende generasjoner vil dette
være en støtte til vårt videre arbeid. Når det gjelder forslaget
om kulturreservat etter svensk modell vil dette bli drøftet som
et alternativ for å sikre vern av samiske helligsteder med tilhørende
områder samt andre samiske kulturminner. Det forutsettes at et eventuelt videre
arbeid rundt dette spørsmålet gjøres etter dialog og konsultasjoner
mellom regjeringen og Sametinget.»
Disse medlemmer mener at dagens
modell for fredning av samiske kulturminner gir tilstrekkelig vern av
samiske helligsteder. Disse
medlemmer viser til at det blant mange viktige samiske kulturminner
allerede er registrert et hellig fjell i Riksantikvarens database Askeladden.
Dermed fungerer dagens modell også for vern av slike typer kulturminner. Disse medlemmer viser
til at Sametinget i disse dager jobber med Sametingets melding om
kulturminnevern, der et eget kapittel er viet til hellige steder,
hvor det settes opp mål og strategier for Sametingets videre arbeid
med dette saksfeltet og der utgangspunktet er at samiske helligsteder skal
forvaltes på en helhetlig og forutsigbar måte, der dokumentasjon
og geografisk avgrensning er basert på en omforent metodikk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er imot unødvendig vern og restriksjoner
som begrenser muligheten til å bruke og forvalte naturområder til
det beste for innbyggerne eller i tråd med den private eiendomsretten. Disse medlemmer er
imot representantforslaget og vern av fjell basert på deres status
som hellige i samisk eller annen kultur.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspillet fra Sametinget
til komiteen, der de peker på hvor viktige de samiske helligsteder er,
og hvordan disse er knyttet til både samisk tro og tradisjon. Dette
omfatter naturformasjoner uten menneskeskapte spor, som kan være
mindre ting som steiner og trær, eller store områder som elver,
fjell og skogområder. Helligsteder kan også bestå av menneskeskapte
konstruksjoner. Dette
medlem merker seg at samiske helligsteder i liten grad er
registrert sammenlignet med andre automatisk fredete samiske kulturminner.
Ved utgangen av 2019 var det oppført 47 offersteiner og 22 offersteder,
men bare ett hellig fjell i Riksantikvarens sentrale kulturminnedatabase
Askeladden. Dette
medlem merker seg at Sametinget mener dette kan ha sammenheng
med at helligsteder kan være vanskelig både å identifisere og avgrense,
særlig de som er uten menneskeskapte spor. De viser også til at
alle dokumenterte samiske helligsteder er automatisk fredet etter
kulturminneloven, jf. § 4 første og annet ledd. Selv om de ikke
er registrert og kartfestet i den nasjonale kulturminnedatabasen
Askeladden, kan samiske helligsteder defineres som automatisk freda.
I Sametingets melding
om kulturminnevern er et eget kapittel viet til hellige steder,
der det settes opp mål og strategier for Sametingets videre arbeid
med dette saksfeltet.
Dette medlem støtter og anerkjenner
Sametingets ønske om at et eventuelt videre arbeid knyttet til helligsteder
skal forvaltes på en helhetlig og forutsigbar måte, der dokumentasjon
og geografisk avgrensning er basert på en omforent metodikk, og
imøteser Sametingets arbeid med å utvikle retningslinjer for dette.
Det er avgjørende at spørsmål knyttet til dette sakskomplekset avgjøres
etter dialog og konsultasjoner mellom regjeringen og Sametinget.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med Sametinget utrede internasjonale
og nasjonale erfaringer med juridiske, institusjonelle, arbeidsmessige
og økonomiske modeller for registrering og vern av tradisjonelt
hellige samiske natursteder for kommende generasjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen raskt igangsette et samarbeid med Sametinget for
å få vernet et utvalg tradisjonelt hellige samiske natursteder.
Det styrkede vernet skal sikre mulighetene for fortsatte samiske
praksiser knyttet til stedene, slik at man kan høste erfaringer
med vernemetodene for senere utredning og videreføring.»