Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til behandlingen
av Prop. 14 S (2020–2021) med Innst. 87 S (2020–2021). Helikopterkapasitet
til Hæren og støtte til politiet har også vært omtalt i en rekke
tidligere saker, slik forslagsstillerne viser til.
Komiteen mener vedtakene i
Innst. 87 S (2020–2021) legger klare premisser for fremtidig helikopterstøtte
og kapasitet på Bardufoss.
Komiteen viser til forsvarsministerens
uttalelse til Dokument 8:96 (2020–2021), datert 15. februar 2021, og
de opplysninger som der fremkom. Denne er vedlagt innstillingen. Komiteen oppfatter
at forsvarsministerens uttalelse i saken viser at Forsvarsdepartementet
jobber med å imøtekomme Stortingets vedtak om helikoptre til Hæren
og en skvadron på Bardufoss.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til representantforslaget og vil samtidig minne Senterpartiets
forslagsstillere om at saken allerede er grundig behandlet i Innst.
87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), jf. innstillingens
romertallsvedtak XV, som lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til
spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte
for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på
Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke
med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»
Flertallet vil understreke
at Hærens behov for helikopterstøtte med dette vedtaket blir ivaretatt.
Det anskaffes nye helikoptre til Hæren innen få år, og det opprettes
en ny helikopterskvadron på Bardufoss. Flertallet viser til at dette
vedtaket støttes av et bredt stortingsflertall, der kun representanter
fra Senterpartiet og Rødt valgte å stemme imot.
Flertallet viser til at det
er nødvendig å samle helikoptrene og kompetansemiljøet for å gi
spesialstyrkene nødvendig støtte til særskilt krevende operasjoner frem
til nye helikoptre anskaffes fra 2024. Dersom situasjonen tilsier
det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av Forsvarets
helikoptre til andre avdelinger eller andre deler av landet, for
eksempel for å støtte Hæren i nord.
Flertallet viser til at arbeidet
med å omfordele Forsvarets Bell 412-helikoptre mellom Bardufoss
og Rygge vil sluttføres i 2021, i tråd med Stortingets tidligere
beslutninger. Flertallet viser
til at avdelingen på Rygge vil gi Forsvarets spesialstyrker økt
operativ evne til å løse sine militære oppgaver nasjonalt og internasjonalt,
og at den videre vil øke spesialstyrkenes evne til å bistå politiet
med relevante kontraterrorkapasiteter.
Flertallet vil bemerke at det
for å øke Forsvarets helikopterkapasitet er inngått en rammeavtale
for innleie av sivile helikoptre som vil kunne gi supplerende støtte
ut over Forsvarets egne helikoptre. Helikopterberedskapen med Bell
412 til støtte for politiet ble erstattet av sivile helikoptre innleid
av Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. mai 2020. Regjeringen
har gjennom å tilføre politiet i Nord-Norge helikopterberedskap
ved sivil innleie lagt til rette for at Bell 412-helikoptrene på Bardufoss
kan fokusere på militære oppdrag, hvilket vil bedre helikopterstøtten
til Hæren frem til de nye helikoptrene er på plass.
Flertallet viser til at spesialstyrkene
og politiets beredskapstropp hovedsakelig har sammenfallende behov
for helikopterkapasitet. Hovedtrekkene er forutsigbarhet og tilgjengelighet
for trening, øvelser og operasjoner samt at besetningene har et
tilstrekkelig høyt treningsnivå til å løse pålagte oppdrag.
Flertallet vil understreke
betydningen av hurtig og effektiv helikopterstøtte fra Forsvaret
til politiet under alvorlige hendelser, eksempelvis terrorangrep. Flertallet vil
minne forslagsstillerne om at dette var et sentralt punkt i Gjørv-kommisjonens
hovedkonklusjon og anbefalinger:
«Rask og effektiv
helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse
på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret.
Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver
til politiet ved terrorangrep.»
Flertallet vil understreke
betydningen av at denne anbefalingen følges opp.
Flertallet viser videre til
at forslag 1 i Dokument 8:96 S (2020–2021) etter beslutning i Stortingets
presidentskap ikke skal behandles, ettersom dette tidligere er behandlet
av Stortinget i Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Flertallet viser
til at dette forslaget dermed føyer seg inn rekken av symbolforslag
fra Senterpartiet.
Flertallet understreker at
helikopterstøtte til Hæren ble grundig behandlet gjennom Innst.
87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), og at Senterpartiet
bevisst valgte å stå utenfor store deler av denne behandlingen.
Flertallet viser til at Senterpartiet
den 17. november 2020 rykket ut i en rekke medier for å forkynne
at partiet trakk seg fra forhandlingene, angivelig blant annet på
grunn av helikoptre, selv om det på dette tidspunktet ikke forelå
informasjon som skulle tilsi at «dedikerte helikoptre i nord stasjonert
på Bardufoss» var utelukket som tema.
Flertallet kan dermed ikke
annet enn å fastslå at Senterpartiet ved å fremme dette representantforslaget forsøker
å begrense skadevirkningene av et potensielt tillitstap ved å trekke
seg fra forhandlingene om langtidsplanen for forsvarssektoren, og
det faktum at flertallet gikk inn for å opprette en ny helikopterskvadron
på Bardufoss uten verken medvirkning eller støtte fra Senterpartiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er opptatt av at det nå må satses på Hæren,
og vil utvikle den norske hæren til en moderne, mobil og slagkraftig
landmilitær styrke. Dedikert helikopterstøtte organisert i en egen
skvadron på Bardufoss, i tilknytning til Hærens tyngdepunkt i Indre
Troms, er en forutsetning for en moderne, mobil og slagkraftig hær. Behovet
for helikopterstøtte blir heller ikke mindre med oppbyggingen av
hæravdelinger i Sør-Varanger og Porsanger.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av langtidsplanen høsten 2016 – Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop.
151 S (2015–2016) – hvor det ble klart at spørsmålet om helikopterstøtte
til Hæren måtte avgjøres i behandlingen av landmaktproposisjonen
høsten 2017, siden viktige veivalg og investeringer for Hæren og
Heimevernet var utelatt i regjeringens foreslåtte langtidsplan og
skjøvet ut i en ny landmaktutredning. Stortingsflertallet forutsatte
imidlertid at den daværende fordelingen med ni Bell-helikoptre på
Bardufoss og ni Bell-helikoptre på Rygge skulle fortsette fram til
alternativ helikopterkapasitet var etablert på Bardufoss, en forutsetning disse medlemmer konstaterer
at regjeringen har brutt:
«Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, slutter seg
til at spesialstyrkene må få styrket mobilitet gjennom dedikert
helikopterstøtte, både for å støtte spesialstyrkene i deres løsning
av militære oppgaver, inkludert på utenlandsoppdrag, og for å ivareta
beredskap for en nasjonal bistandsrolle. Økt antall helikoptermannskaper
er nødvendig for å ivareta disse oppgavene.
I tråd med opplegget
i proposisjonen slår flertallet fast at dagens fordeling med ni
helikoptre på Bardufoss og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil
alternativ helikopterkapasitet er etablert på Bardufoss, anslagsvis innen
2019–2020.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, understreker at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptre til
Rygge først kan fastsettes endelig når alternativ helikopterkapasitet
er på plass.
Dette flertallet
viser videre til sine merknader om landmaktutredningen, der det
blant annet skal utredes om de ni Bell 412-helikoptrene som blir
stående på Bardufoss fram til alternativ kapasitet er etablert,
eller annen helikopterkapasitet, vil være nødvendig for å gi Hæren
økt mobilitet.»
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten
2017 – Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018) – i vedtaks
form slo fast at Hæren skulle sikres dedikert helikopterstøtte:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem
en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder
muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt
helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»
Disse medlemmer visere videre
til at Stortinget i behandlingen av langtidsplanen høsten 2020 –
Innst. 87 S (2020–2021), jf. Prop. 14 S (2020–2021) – igjen vedtok
at Hæren skal ha egen dedikert helikopterstøtte, organisert i en
egen skvadron på Bardufoss, for å understøtte og samvirke med Hæren:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til
spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte
for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på
Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke
med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»
Disse medlemmer mener det er
behov for å iverksette tiltak for å ivareta en dedikert helikopterstøtte
for Hæren fram til nye hærhelikoptre er på plass på Bardufoss: Kompetanseutfordringer
må håndteres, og rekruttering og utdanning av piloter, teknisk personell og
øvrig støttepersonell må starte så raskt som mulig for å kunne ivareta
en reell helikopterstøtte til Hæren.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at relevant kompetanse både i det taktiske
helikoptermiljøet på Bardufoss og i Hæren blir ivaretatt fram til
nye hærhelikoptre er på plass, ved at et tilstrekkelig antall helikopterskrog,
helikopterpersonell, støttepersonell og teknikere blir stasjonert
på Bardufoss, og ved at det iverksettes nødvendige tiltak for å
beholde, rekruttere og utdanne helikoptermannskap og øvrig støttepersonell.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet viser til at den økonomiske ramma i langtidsplanen for
forsvarssektoren som vart vedteken av regjeringa med støtte frå
Framstegspartiet, er forsvarssjefen sitt minst ambisiøse alternativ
for dei neste fire åra. Desse medlemene vil
understreke at Senterpartiet ikkje ville gje legitimitet til ein
langtidsplan for forsvarssektoren som ikkje i større grad set det
nasjonale forsvaret stand til å møte utfordringane Noreg står overfor.
Det var langt ifrå berre helikopter som var grunnen til at Senterpartiet
ikkje fann det føremålstenleg å fortsette forhandlingane med regjeringa
på det gitte tidspunktet. Slik desse medlemene ser det, har
denne regjeringa valt å akseptere ei stor grad av usikkerheit ved
å vedta ein langtidsplan som i så lita grad svarar ut den kraftig forverra
tryggleikssituasjonen, ein situasjon som regjeringa sjølv skildrar
som den verste sidan slutten på den kalde krigen.
At Senterpartiet
har større ambisjonar for det norske forsvaret enn Solbergregjeringa,
er eit faktum. Desse
medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
for 2021 la inn 1,51 mrd. kroner meir til Forsvaret enn regjeringa.
At medlemene frå regjeringspartia prøver å framstille forslaget
om å sikre Hæren på Bardufoss dedikert helikopterkapasitet som symbolpolitikk,
fell på si eiga urimelegheit. Ettersom forslaget som vart vedteke
i langtidsplanen, ikkje seier noko om kva som skjer med helikoperstøtte
på Bardufoss fram til 2024, og heller ikkje kva som skjer dersom
anskaffinga dreg ut i tid, meiner Senterpartiet det er viktig å
få avklart gode løysingar. Gitt historikken i forsvarsanskaffingar,
og kapasitetsutfordringar i Luftforsvaret når det gjeld helikopterpilotar
og støttepersonell, er det etter desse medlemene sitt syn særs
viktig å sikre at ikkje helikopterkompetansen forsvinn frå Hæren
og miljøet på Bardufoss.
Desse medlemene viser til at
Senterpartiet heile vegen har vore motstandar av vedtaket om å flytte Forsvaret
sine Bell-helikopter på Bardufoss sørover til Rygge. Dette er, slik desse medlemene ser
det, ei svekking av beredskapen i nord og ei nedprioritering av Hæren
sin tilgang til helikopterkapasitet. Desse medlemene viser vidare
til at Forsvarets helikopterkapasitet i Troms har vorte betydeleg
svekt under denne regjeringa gjennom flytting av Bell-helikoptera
frå Bardufoss til Rygge og eit NH90-prosjekt som er meir eller mindre
evigvarande og sjølv etter snart åtte år med dagens regjering ikkje
er i nærleiken av å vere den ressursen det var førespegla å vere,
korkje i Nord-Noreg eller i landet elles.
Føremålet med dette
representantforslaget er å sikre at helikopterkompetansen som finst
i Hæren i dag, og meir spesifikt på Bardufoss, vert teken i vare.
Føremålet er også å sikre betre beredskap i nord i åra som kjem.
Desse medlemene viser til
at det er stor skilnad på oppdraga for Hæren i nord og for spesialstyrkane
i sør. Desse medlemene understrekar
at 339-skvadronen si avdeling på Rygge er dedikert til spesialstyrkane
og beredskapstroppen i politiet. 339-skvadronen si avdeling på Bardufoss
har som oppgåve å støtte Hæren og har i tillegg trening med Kystjegerkommandoen.
I tillegg bidreg Bell-helikoptera på Bardufoss med alminneleg beredskap
for politiet i nord. Difor ser desse medlemene det som svært
viktig at minimum 3 av Bell-helikoptera inkl. personell tilsvarande
4 crew samt støttepersonell/teknikarar vert flytta tilbake til Bardufoss,
i tillegg til eksisterande avdeling på Bardufoss.
Desse medlemene viser til
at argumentet til forsvarsministeren for nedlegginga av politiberedskapen
på Bardufoss i 2020 var at Forsvaret ikkje skulle gjere jobben til
politiet, men fokusere på Forsvaret. Ved å la politiet sjølv overta
denne beredskapen heilt, vil ein frigjere ein stor kapasitet, slik
at Forsvarets spesialstyrkar og Hæren kan få auka trening. Dette
vil frigjere ein stor helikopterressurs for Forsvarets spesialstyrkar
og gjere det mogleg å ha fleire helikopter dedikert til Hæren.
Desse medlemene viser til
fleirtalsvedtaket frå Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021):
«Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye
helikoptre til spesialstyrkene fra 2024 også anskaffe nye helikoptre
til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres
i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte
og samvirke med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene,
herunder antall.»
Desse medlemene vil understreke
at Senterpartiet ikkje støtta dette forslaget, ettersom partiet fremja
eit eige helikopterforslag. Desse medlemene vil peike
på at fleirtalsvedtaket eigentleg berre stadfestar at det ikkje
vert anskaffa nye helikopter før tidlegast i 2024. Det stadfestar
ikkje når nye helikopter skal vere på plass. Vidare er det tydeleg
at skvadronen som skal etablerast på Bardufoss, er direkte kopla
til anskaffinga av nye helikopter. Desse medlemene er uroa over
at prosessen skal dra ut i tid, og vil difor sikre at kompetansemiljøet,
og helikopter til Hæren før nye helikopter er på plass, vert teke
i vare.
Desse medlemene merkar seg
uttalen frå forsvarsministeren til komiteen ved behandlinga av Dokument
8:96 S (2020–2021):
«Forsvarsdepartementet
er i gang med å se på implikasjonene av vedtaket og vil komme tilbake
til stortinget på egnet måte. Etableringen av en ny skvadron skal gjøres
på en slik måte at det ikke får negative konsekvenser for øvrige
vedtatte ambisjoner og innfasingen av allerede besluttede kapasiteter.
Kompetanseutfordringene knyttet til Forsvarets helikopterressurser
er sammensatte. For Hærens del, er det viktig at Hæren har kompetanse
til å planlegge og gjennomføre aktivitet understøttet av helikopterressurser.
For Luftforsvarets del, inkluderer kompetanseutfordringene blant
annet rekrutering, utdanning og trening av piloter, teknisk personell
og øvrige støttepersonell. Som kjent utdannes Luftforsvarets helikopterpiloter
i USA og det er begrenset tilgang på utdanningsplasser. Vedtaket
vil også innebære behov for et økt kompetansetilfang både av piloter,
teknisk personell og støttepersonell.»
Desse medlemene merkar seg
at uttalen frå forsvarsministeren viser til knapp tilgang på ressursar
og kompetanse. Uroa som desse medlemene peika på under
handsaminga av langtidsplanen – nemleg at fleirtalsvedtaket om helikopter
er for lite forpliktande, og at det ikkje garanterer nye helikopter
til Hæren på Bardufoss i 2024, slik det vart hevda frå regjeringa
si side – var rettkomen. Desse medlemene er redde for
at Hæren og basen på Bardufoss hamnar sist i køen når det gjeld
tilgang på helikopterkapasitet. Uttalen frå forsvarsministeren forsterka
denne uroa.
Forsvarsministeren
viste også i uttalen til dette representantforslaget til at regjeringa
planlegg å etablere ein ny redningshelikopterbase i Tromsø basert
på sivil innleige. Desse
medlemene vil vise til Senterpartiets merknadar i handsaminga
av Prop. 85 S (2020–2021) Etablering av ny redningshelikopterbase
i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste.
Desse medlemene vil understeke
at Senterpartiet støttar forslaget frå regjeringa om å opprette
ein redningshelikopterbase i Troms, men støttar ikkje forslaget om
å bruke inntil 1 860 mill. kroner i perioden 2022–2028 på ei privat
løysning med eit helikopter med dårlegare rekkevidde, kapasitet,
utstyr og sensorar enn på dei statlege redningshelikoptera som vert
opererte av 330-skvadronen. Desse medlemene saknar faglege
vurderingar i proposisjonen når det gjeld, val av plassering av
basen, kva fagmiljø som har vore involvert i prosessen, og eventuelle
alternative løysingar. Korkje utgreiingsinstruksen eller konseptvalsutgreiinga
ligg til grunn for avgjerda. Avgjerda om både lokasjon og helikoptertype
synest å vere basert på avgjerder tekne i regjeringa på eit grunnlag
som ikkje er kjent korkje for Stortinget eller for aktørane i redningshelikoptertenesta.
Desse medlemene vil understreke
at eit statleg redningshelikopter i Troms ville auka nærværet av
Forsvarets personell og kapasitet i nordområda. Dette har også eit
sikkerheitspolitisk element, då både helikopter og mannskap i ekstremtilfelle
og ved ein tilspissa situasjon i nord også kunne vorte omdisponerte
til oppdrag for Forsvaret.
Desse medlemene vil stadfeste
at det er viktig for Senterpartiet at helikoptermiljøet på Bardufoss
må verte styrkt og ikkje svekt i åra som kjem. Uklårheita kring
Hærens helikopter i nord har skapt ei betydeleg uro i helikoptermiljøet
på Bardufoss. For å hindre uro og svært uheldig kompetanseflukt
er det viktig at Stortinget stadfestar at den nye helikopterskvadronen
vert etablert så snart som mogleg, med taktisk kommando tillagt
sjef Hæren.
Medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
gjer følgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa fram til nye helikopter er på plass, sikre at Hæren
har helikopterstøtte, og behalde kompetansen både i Hæren og i det
taktiske helikoptermiljøet.»
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti gjer følgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa sørge for at minimum 3 av Bell-helikoptera inkl.
personell tilsvarande 4 crew samt støttepersonell/teknikarar vert
flytta tilbake til Bardufoss, i tillegg til eksisterande avdeling
på Bardufoss.»
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
gjer følgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at politihelikoptera tek over antiterrorberedskapen
for politiet, som Bell-helikoptera på Rygge har i dag.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av de to siste langtidsplanene
og i behandlingen av landmaktsproposisjonen (Innst. 50 S (2017–2018),
jf. Prop. 2 S (2017–2018)) har kjempet for en ivaretakelse av helikoptermiljøet
på Bardufoss og dedikert helikopterstøtte til Hæren, da gjennom
en delt løsning for Bell 412-helikoptrene. Dette
medlem vil understreke at den sittende regjeringens nedprioritering
av helikopterberedskapen i Nord-Norge og uklarhetene rundt helikoptermiljøet
på Bardufoss har skapt stor usikkerhet. Dette
medlem bemerker videre at Stortinget, gjennom Innst. 87 S
(2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), presset regjeringen til
å snu i saken om å sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren.
Dette medlem støtter derfor
forslag 2 og 3, som omhandler en plan for ivaretakelse av verdifull
kompetanse på Bardufoss og behovet for beredskap og Hærens mobile
kapasitet i Nord-Norge. Dette medlem peker videre
på at forslagets intensjon er en midlertidig løsning, i påvente
av at en konkret plan for anskaffelser legges frem, og ber regjeringen
legge frem dette så snart som mulig.