Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om å unngå en tapt generasjon for demokratiet, kulturen og idretten. Komiteen deler forslagsstillernes vektlegging av frivilligheten som et viktig grunnlag for demokratiet og bekymringen for hva 13 måneder med pandemi og aktiviteter med svært inngripende smitteverntiltak har medført for ungdomsgenerasjonen.

Samtidig vil komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeke at regjeringen under hele pandemien har uttalt at aktivitet for barn og unge og næringsaktivitet er det som skulle stenges ned sist og åpnes opp først.

Flertallet viser til svarbrevet av 19. april 2021 fra kulturministeren til komiteen, der blant annet følgende trekkes frem:

• De frivillige organisasjonene har fått beholde tilskudd uavhengig av aktivitetsnivå.

• Gjennom kompensasjonsordningene for frivilligheten og idretten har det blitt utbetalt over 2 160 mill. kroner for arrangementer og aktiviteter i 2020. Av dette er rundt 78 mill. kroner fordelt til lag og foreninger som er kategorisert som barne- og ungdomsorganisasjoner.

• I tillegg fikk barne- og ungdomsorganisasjonene en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner i 2020.

Flertallet viser dessuten til at for første halvdel av 2021 er det foreløpig avsatt 1 185 mill. kroner til frivilligheten og idretten. I tillegg er det vedtatt en bevilgning på 300 mill. kroner for perioden 1. juli–1. september. Totalt utgjør dette 1 485 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at statsråden i sitt svar til komiteen viser til sitt møte med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), der det ble gitt informasjon om utfordringene til barne- og ungdomsfrivilligheten.

Komiteen viser til at statsråden har innhentet innspill fra barne- og familieministeren og kunnskaps- og integreringsministeren til sin uttalelse om representantforslaget. Til de konkrete forslagene viser kunnskaps- og integreringsministeren til at hun har tillit til at skolen og lærerne inkluderer de frivillige organisasjonene der dette er en naturlig del av skolens formål og virksomhet. Barne- og familiedepartementet viser til at LNU i 2020 fikk 2 mill. kroner til å utvikle en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler til barne- og ungdomsorganisasjonene. Departementet trekker også frem Fritidserklæringen, der regjeringen samarbeider med kommunesektoren og flere frivillige organisasjoner for å inkludere barn og unge i faste fritidsaktiviteter. Kulturdepartementet viser til at de har et koordinerende ansvar for frivillighetspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen under hele pandemien har vært tidlig ute med tiltak for frivilligheten, selv om man aldri vil komme i den situasjonen at alle er fornøyd med de virkemidlene som til enhver tid stilles til rådighet. Hensikten med tiltakene og bevilgningene har vært å gi frivilligheten den forutsigbarheten og fleksibiliteten som er mulig under en pandemi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i begynnelsen av april presenterte sin plan for gjenåpning av Norge. Planen tok utgangspunkt i data og ikke datoer. Samtidig var man tydelig på at barn- og unge skal være blant de som prioriteres tidlig i gjenåpningen.

Flertallet viser videre til kapitel 34.2.9 Oppsummering og kommisjonens vurderinger i NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronaepidemien – Rapport fra Koronakommisjonen. Der skriver kommisjonen

«at det er svært tidlig å trekke konklusjoner om hvilke konsekvenser koronapandemien og de innførte smitteverntiltakene har for sårbare barn og unge. Det er først om flere år vi kan trekke sikre slutninger. Vi kan likevel peke på noen kortsiktige konsekvenser for sårbare barn og unge.

• Følgende punkt kan trekkes fram for bortfall av tjenestetilbud: Helsestasjoner, skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom ble helt eller delvis stengt under vårens koronautbrudd. Det var også en kortvarig nedgang i kontakten med helsevesenet for barn og unge.

• Innenfor området familier med hjelpebehov er det verdt å trekke fram at: Familievernkontorene ble stengt under koronautbruddet våren 2020. En undersøkelse av 20 kontorer viser at noen familier har opplevd en forverret livssituasjon, mens andre familier har opplevd en forbedring under pandemien.

• Når det gjelder vold, overgrep og mishandling er det verdt å merke seg følgende: Tilbudene til Alarmtelefonen, Kirkens SOS, Røde Kors og Blå Kors hadde en sterk økning i antallet henvendelser våren 2020 sammenliknet med 2019. Det har vært økende pågang til flere telefon- og chattjenester rundt temaene omsorgssvikt, vold og overgrep.

• Tall fra Politidirektoratet for 2020 viser en økning både i anmeldte seksuallovbrudd mot barn og i saker om mishandling i nære relasjoner med barn under 16 år, sammenliknet med 2019.

Koronapandemien har på kort sikt ført til negative konsekvenser for en del sårbare barn og unge. Dette bør følges tett opp, slik at de langsiktige konsekvensene blir så små som overhodet mulig.»

Flertallet forventer at funnene fra kommisjonen tas med i det videre arbeidet for gjenåpning og tiltak etter pandemien.

26. april 2021 redegjorde statsministeren for Koronakommisjonens rapport for Stortinget. I redegjørelsen kom det frem at det i revidert nasjonalbudsjett vil komme tiltak for å møte sårbare barn og unge. Videre ble det uttalt at det vil komme en bevilgning for å sikre mer kunnskap om langtidsvirkningene av pandemien. Statsministeren varslet også en egen stortingsmelding om veien videre etter pandemien. Flertallet er av den oppfatning at denne redegjørelsen, sammen med svarene i kulturministerens brev, på en god måte svarer på de gode intensjonene i representantforslaget.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Dokument 8:176 S (2017–2018) og Innst. 347 S (2017–2018) der et enstemmig Storting vedtok følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellsbehandling ved utlån.»

Komiteen viser til at som oppfølging av vedtaket ble det i november 2018 sendt et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner, signert Kunnskapsdepartementet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), der de oppfordrer skolene til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Komiteen støtter intensjon i forslaget og ønsker at skolene og andre offentlige bygg skal kunne benyttes av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Samtidig vil det være opp til den enkelte skole å vurdere hvordan de kan lykkes med å støtte opp om den frivillige aktiviteten.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igjen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt og bidra til likebehandling ved utlån.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av de frivillige organisasjonenes muligheter til å rekruttere og utøve sine aktiviteter og viser til at deres respektive partier prioriterer full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Flertallet vil komme tilbake til partienes økonomiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget nylig behandlet Dokument 8:93 S (2020–2021) om en trygg gjenåpningsplan for kulturlivet, og viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 272 S (2020–2021):

«Disse medlemmer mener derfor at det må settes ned en bredt sammensatt og representativ gruppe med representanter fra ulike deler av arrangørfeltet og andre relevante deler av kultursektoren med mandat til i samarbeid med myndighetene å utarbeide planer og tiltak for trygg gjenåpning av kulturlivet når smittesituasjonen åpner for det. Slik skal også eksempelvis innendørsfestivaler, helårsarrangører og andre aktører i sektoren inkluderes i arbeidet og tiltakene som utarbeides. Disse medlemmer understreker at representanter fra relevante myndigheter, inkludert helsemyndighetene, må inkluderes, slik at gruppen kan komme frem til de praktiske løsningene sammen.»

Disse medlemmer påpeker at regjeringens håndtering av koronapandemien har fått sterk kritikk fra flere hold. Det er ikke bare smitteverntiltakene som har vært en belastning for barn og unge, men også kompensasjonsordningene som har vært mangelfulle, uforutsigbare og lite treffsikre. Den nye stimuleringsordningen for frivillig sektor, som kulturministeren la frem i mars 2021, svarer ikke på behovene til frivillig sektor. Disse medlemmer viser til reaksjonene som har kommet fra blant annet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Hoveddelen av midlene som ligger i ordningen, vil det ikke være mulig å søke på før i juni, hvilket betyr at barne- og ungdomsorganisasjonene må bære risikoen selv dersom de velger å planlegge sommeraktivitetene nå. Dette gir på ingen måte økonomisk trygghet, tvert imot skaper det en del usikkerhet som gjør at svært få eller ingen vil ta risikoen med å arrangere store arrangementer. Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at regjeringen, etter over 13 måneders erfaringsgrunnlag, ikke er i stand til å innrette ordningene slik at de i størst mulig grad blir treffsikre og forutsigbare.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillerne og anser representantforslaget som en intensjonserklæring om å ta igjen den tiden barn og unge har mistet som følge av pandemien og koronatiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til idrettens viktige betydning særlig for barn og unge. Under pandemien har idrettens tillitsvalgte, ansatte og frivillige vært fortvilet over ikke å kunne tilby sine aktiviteter. Nedstenging, minimal drift og økonomiske problemer har preget idretten landet over, og det selv om smitten har vært svært liten eller fraværende mange steder.

Flertallet har gjentatte ganger uttrykt bekymring for myndighetenes mangelfulle dialog med idretten, både når det gjelder framdrift for åpning, regelverk og økonomiske støtteordninger, dette på grunn av utryggheten for hva nedstengningen og de stramme rammene vil bety for barn og unge og deres psysiske og fysiske helse. Det er på det rene at altfor mange har og vil få problemer, og at de som har den vanskeligste hverdagen, rammes mest. Familier uten jobb, med usikker inntekt og som bor trangt, sliter ekstra.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at idretten trenger økonomisk forutsigbarhet for å kunne starte gjenåpning av sine tilbud så raskt som mulig. For å kunne bidra til å hente tilbake de store gruppene av barn og unge som har falt fra under koronaen, og også der foreldrene har måttet velge bort å betale kontingenten, kreves det en ekstra innsats. Rammene for idretten vil også være avgjørende for å få tilbake alle de frivillige som er avgjørende for driften, og dermed aktive lokalsamfunn over hele landet.

Komiteen minner om at demokratiet er helt avhengig av et aktivt og sterkt frivillig engasjement. Særlig gjelder dette i ungdomsorganisasjonene, som nesten utelukkende er basert på engasjement og frivillighet, og som danner et viktig grunnlag for deltagelse senere i livet. Komiteen mener det er avgjørende at Stortinget anerkjenner at ungdomsfrivilligheten er blitt rammet hardt av pandemien.

Komiteen viser til at mye av gleden, engasjementet og inspirasjonen ved å være med i en ungdomsorganisasjon er knyttet til det sosiale. Man møtes, utveksler ideer, dyrker hobbyer og utvikler seg som mennesker – i et sosialt fellesskap. I ett år har mye av den sosiale kontakten i organisasjonene vært via Teams, Zoom eller andre digitale møteplattformer.

Komiteen er bekymret for at dagens svekkede aktivitet igjen vil gå ut over rekrutteringen til ungdomsorganisasjonene. Folk som aldri har vært med i en organisasjon, og som får sitt første møte med organisasjonen gjennom digitale plattformer, gjennom et helt år, kan lettere miste interessen. Mange som ellers ville blitt rekruttert på stand eller ved andre aktiviteter, går kanskje glipp av første møte. En organisasjon som Natur og Ungdom er for eksempel nødt til å fornye halvparten av sin medlemsmasse hvert eneste år bare for å opprettholde medlemstallet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ved utgangen av pandemien er det viktigere enn noensinne å styrke tiltak som kan gjøre det enklere for organisasjonene å rekruttere nye medlemmer. To viktige grep som kan gjøres, er å åpne skolene som rekrutterings- og møtearena og øke grunnstøtten til organisasjonene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at landets skoler, etter koronapandemien, ønsker ungdomsorganisasjoner, kulturliv og idrettsorganisasjoner velkommen til skolene, slik at skolene kan sikres som en viktig rekrutteringsarena for frivillig ungdomsarbeid, og slik at elevene får mulighet til demokratisk deltagelse og å ta stilling til ulike retninger innen det frivillige arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 øke den frie grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og aktørene som organiserer de frivillige ungdomsorganisasjonene, for å legge en plan for ungdomsorganisasjonenes rolle i en gjenåpning av samfunnet.»