Landbruks- og matdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i lov 19. juni 2009 nr. 97 om
dyrevelferd (heretter kalt dyrevelferdsloven). Lovforslaget omfatter
endringer i tre bestemmelser som gjelder avl, dekning av kostnader
og behandling av personopplysninger.
Det følger av dyrevelferdsloven
§ 25 at avl av dyr skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med
god funksjon og helse. Bestemmelsen slår videre fast at det ikke
skal drives avl som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske
eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,
reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig adferd, eller vekker
allmenne etiske reaksjoner. Det foreslås i proposisjonen en presisering
av ordlyden i § 25 slik at det tydelig fremgår at avlsorganisasjoner
og raseklubber er omfattet av bestemmelsen, og at disse kan pålegges
plikter for å ivareta formålet med bestemmelsen. Etter forslaget
kan det stilles krav om hva avlsplaner for storfe, småfe og hest
skal inneholde om arvelige lidelser. Det kan videre etter forslaget
stilles tilsvarende krav til dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner
og raseklubber for øvrige dyrearter. Hensikten med den foreslåtte
presiseringen er å tydeliggjøre rettstilstanden og gjøre den mer
forutsigbar.
Videre er det i proposisjonen
foreslått en endring av § 32 fjerde ledd slik at bestemmelsen om
refusjon for gjennomføring av unnlatt pålegg omfatter alle personer som
kan få et tiltak eller vedtak rettet mot seg etter dyrevelferdsloven,
ikke bare dyreholdere. I dag kan Mattilsynet fatte vedtak om å selv
gjennomføre tiltak på «dyreholders regning» i de tilfeller hvor
gjennomføring er unnlatt fra dyreholder. Det er etter dagens regelverk bare
«dyreholdere» som kan holdes økonomisk ansvarlig i de tilfeller
Mattilsynet gjennomfører tiltak. Det er ikke alltid en dyreholder
som eier for eksempel uønsket piggtråd. Endringsforslaget vil innebære
at Mattilsynet kan få dekket sine utgifter i forbindelse med utføring
av unnlatte tiltak fra alle som kan få et pålegge eller vedtak rettet
mot seg etter dyrevelferdsloven, f.eks. grunneieren.
Departementet har
i proposisjonen også foreslått å oppheve § 36 første ledd andre
setning. Departementet mener det er mer hensiktsmessig å regulere
behandling av personopplysninger i en ny § 36 a. Endringsforslaget har
sin bakgrunn i personopplysningsloven fra 2018, som gjennomfører
personvernforordningen. Dette endringsforslaget vil harmonisere
dyrevelferdsloven med systematikken og begrepsbruken som benyttes
i personvernforordningen, og gi et klart rettsgrunnlag for behandling
av personopplysninger. Departementet foreslår også å legge til en
forskriftshjemmel om at Kongen skal kunne gi nærmere regler i forskrift
om behandlingen av personopplysninger, blant annet formålet med behandlingen,
behandlingsansvar, hvilke opplysninger som kan behandles, hvem som
kan behandle opplysningene, og bruk av automatiserte avgjørelser.
Bakgrunnen for de
ulike lovforslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.
Landbruks- og matdepartementet
sendte lovforslagene på høring den 23. desember 2020 med frist 15. februar
2021. Høringsinstansenes uttalelser fremgår under de enkelte forslagene
i kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet har
opplyst at lovforslaget ikke vil medføre nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser, jf. kapittel 4 i proposisjonen.