Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 201 S (2020–2021), der
det foreslås en delvis bompengefinansiering av bypakken for Ålesund
i tråd med lokale vedtak. Bypakke Ålesund omfatter prosjekt og tiltak
på både riksvei, fylkesvei og kommunal vei.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, merker seg at grensen for kapasiteten
i veinettet er i ferd med å bli nådd, samtidig som det er behov
for å bygge ut tilbudet til gående og syklende. Kollektivandelen
er relativt lav, og det er et klart mål med bypakken at flere skal
velge å gå, sykle eller bruke kollektivtilbudet. Flertallet merker seg videre
at Ålesund, ved å gjennomføre disse tiltakene, har en ambisjon om
å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. I Meld. St. 20
(2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er Ålesund ett av fem byområder
som kan få tilskudd etter en ny ordning for å styrke satsingen på
kollektivtransport, sykling og gåing i mindre byområder.
Flertallet viser til at det
er gjennomført en konseptvalgutredning i 2016 som er et viktig grunnlag
for bypakken, og det er utarbeidet en prosjektportefølje som er
tilpasset forventede inntekter i bypakken. Det største prosjektet
er innfartsveien fra øst, E136 Breivika–Lerstad og videre til Campus.
Videre legges det opp til etablering av ny gateterminal med kollektivtraseer
i tilkomstgatene for kollektivtrafikken i Ålesund sentrum, samt
sykkelfelt over den nye Brosundbroen og gangpassasje under denne
og under Hellebroen langs Brosundet. I tillegg kommer utvikling
av kollektivknutepunkt ved Campus og Ålesund sjukehus samt tiltak
for å øke framkommelighet for buss med gode traseer. Flertallet merker
seg at det er gjennomført KS2, og at den samlede kostnadsrammen
er beregnet til 4 023 mill. kroner. Det legges til grunn porteføljestyring
av bypakken.
Flertallet merker seg at det
legges til grunn innkreving i 3 bomsnitt og 13 bomstasjoner. Det
er beregnet en grunntakst på 26 kroner for takstgruppe 1 og 52 kroner
for takstgruppe 2, og det legges til grunn 20 pst. rabatt for dem
med brikke i takstgruppe 1. Flertallet merker seg videre
at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 skal betale 50 pst. av takst
etter brikkerabatt, og at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 2 ikke
vil bli belastet bompenger. Det blir etablert en timesregel og et
passeringstak på 60 passeringer per kalendermåned. Bompengeinnkrevingen
er lagt til rette slik at gjennomgangstrafikk på E39 ikke blir belastet
bompenger.
Flertallet viser til at den
statlige delen av finansieringen utgjør 620 mill. kroner. I tillegg
utgjør fylkeskommunale og kommunale midler 135 mill. kroner og refusjon
av merverdiavgift 140 mill. kroner. Kravet om 20 pst. kommunal og
fylkeskommunal egenandel på de prosjektene kommunen og fylkeskommunen
har ansvaret for, er oppfylt. Øvrig finansiering gjøres med bompenger.
Det er lagt til grunn inntil 15 års nedbetalingstid, men ut fra
forutsetningene er det beregnet en nedbetalingstid på 12 år. Flertallet
viser videre til at Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort vedtak
om å stille nødvendig garanti for låneopptaket.
Flertallet vil understreke
behovet for en streng kostnads- og porteføljestyring slik at prosjektene
kan gjennomføres innenfor de rammene som er satt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at Bypakke Ålesund endelig kommer
til behandling i Stortinget, og at det nå er enighet om prosjekt,
tiltak og finansiering for å nå Stortingets klimamål.
Videre viser disse medlemmer til
at Møre og Romsdal fylkeskommune har fattet et nytt vedtak om fylkeskommunal
garanti basert på regjeringens bompengeavtale fra 2019. Disse medlemmer viser
til dagens garantiordning og den belastningen den innebærer for
fylkeskommunene, og legger til grunn at Stortingets vedtak om statlig
bompengegaranti også vil gjelde dette prosjektet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at Stortingets vedtak av Bypakke
Ålesund og nye 13 bomstasjoner vil markere en trist milepæl for
Møre og Romsdal. Etter at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for
2021 fikk gjennomslag for 400 mill. kroner til å nedbetale bompengegjelden
for Tresfjordbrua, har nemlig fylket vært uten bomstasjoner. Disse medlemmer mener
bilistene både i Ålesund og fylket for øvrig fortjener å fortsatt
kunne kjøre til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter uten å
måtte betale i dyre dommer i 13 bomstasjoner.
Disse medlemmer mener flere
av veiprosjektene i proposisjonen er viktige, eksempelvis E136 Breivika–Lerstad.
Dessverre er dette prosjektet prioritert lavt i bypakken som nummer
5 av 9 tiltak. Disse
medlemmer mener denne og andre viktige veistrekninger må prioriteres
for rask utbygging uten bompengefinansiering, og viser i den sammenheng
til Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2022–2033
i behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021).
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:275 S (2020–2021) om å nedbetale all bompengegjeld. Dette
forslaget viser at det er innenfor rekkevidde å få norske veier
bompengefrie, og det er derfor naturlig at disse medlemmer ikke vil støtte
denne proposisjonen og om lag 2,8 mrd. kroner mer i bompenger som skal
kreves inn fra bilistene. Disse medlemmer viser også
til Dokument 8:277 S (2020–2021) om å forby bruk av bompenger på
sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Bypakker som den som
er foreslått i denne proposisjonen, er bakgrunnen for at disse medlemmer fremmet
dette forslaget. Bypakkene representerer dyre løsninger for bilistene
hvor det altfor ofte viser seg at bompengene de betaler inn, ikke
kommer bilistene til gode.
Disse medlemmer viser også
til Dokument 8:205 S (2020–2021) fra Fremskrittspartiet om å avvikle nullvekstmålet.
Proposisjonen legger til grunn at Bypakke Ålesund med bompenger
og tiltakene i porteføljen har en klar ambisjon om å nå nullvekstmålet. Disse medlemmer viser
til at utslippene fra bilister fortsetter å gå ned med introduksjon
av nyere motorer og økt elbilandel. Det er derfor ingen grunn til
å spesielt motarbeide en naturlig utvikling i biltrafikken og samtidig
basere seg på bompenger for både inntekter og for å gjøre bilistens
hverdag vanskeligere. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot
en ny bompengefinansiert bypakke for Ålesund som har som hovedmål å
redusere fremkommelighet og mobilitet for bilistene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at E136 Breivika–Lerstad og Bypakke Ålesund er forankret
i Nasjonal transportplan 2018–2029. Proposisjonen som nå legges
frem, er en oppfølging av de prioriteringene og føringene som ligger
i Nasjonal transportplan, og som Fremskrittspartiet har sluttet
seg til.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det statlige bidraget til byområder
er svært skjevt fordelt, der det aller meste går til de største
byområdene. En slik skjevfordeling fører til at det statlige bidraget
i bypakke Ålesund er forholdsvis lite. Disse medlemmer vil påpeke
at det i alle prosjekt i byvekstavtaler og bypakker må utvises nøysomhet
for å sikre lave kostnader og så lav bompengebelastning som mulig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker bypakken velkommen. Dette medlem vil
likevel peke på at den nye ordningen med «byvekstavtaler» for mellomstore
byer må bli et langsiktig verktøy ut over et fireårig handlingsprogram,
og at rammen må dobles. Dette medlem vil også understreke
at deler av midlene bør gå til drift av kollektivtransport.
Dette medlem mener det også
er viktig å knytte tilskuddene til god arealplanlegging, der transportbehovet
i de ulike valgene er et viktig kriterium.
Dette medlem vil også peke
på at det foreligger en forstudie til en mulig bybane i Ålesund,
og et slikt tiltak burde være berettiget til 80 pst. statlig støtte.