Presidentskapet viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling i tråd med utfallet av de ordinære lønnsoppgjørene for 2020 og 2021. Dette er i samsvar med retningslinjer og prinsipper som Stortinget har gitt. Videre viser presidentskapet til at innstillingen fra Stortingets godtgjøringsutvalg innebærer en prosentvis økning for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på 1,7 pst. for 2020 og 2,7 pst. for 2021, men med virkning fra 1. mai 2021 for endringene.

Første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils. T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold viser til det grundige arbeidet som ble gjort av Cappelen-utvalget, og Stortingets behandling av forslagene fra utvalget i mai 2021. Stortinget sluttet seg da til forslaget fra utvalget om at den generelle lønnsutviklingen i Norge er den mest relevante indikatoren for vurdering av endringer i godtgjørelsen, og at stortingsrepresentanter, statsråder og statsministeren skal ha lik prosentvis regulering basert på de årlige sentrale lønnsoppgjørene. Dette ble 3. juni 2021 fulgt opp av presidentskapet i «Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg» og er således førende for utvalgets forslag til regulering av godtgjørelsene. Lederlønninger i staten er således ikke lenger relevant for reguleringen av godtgjørelsene, og disse medlemmer ser ingen grunn til å avvente regjeringens gjennomgang av disse.

Det nylig nedsatte utvalget som skal gjennomgå de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter, skal ikke vurdere representantenes godtgjørelse. Siden ordningene retter seg inn mot dekning av representantenes kostnader, kan disse medlemmer heller ikke se at det er naturlig å avvente utvalgets konklusjon på eventuelle endringer i ordningene for å ta stilling til endring av godtgjørelsen.

Disse medlemmer viser til at med de kriterier som nå er lagt til grunn for godtgjøringsutvalgets arbeid, vil det være et rådende prinsipp at utvalgets innstilling følges opp gjennom vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer viser imidlertid til at 2020 var et veldig spesielt og krevende år for mange på grunn av alle de begrensende tiltak som ble innført som følge av covid-19, og mener det vil være riktig å avstå fra regulering av godtgjørelsen tilsvarende endringen i det generelle lønnsnivået det året. Lønnsutviklingen det året skulle tilsi en regulering på 1,7 prosent.

Disse medlemmer viser til at godtgjøringsutvalget skal fremlegge sin innstilling snarest mulig etter at det årlige lønnsoppgjøret har funnet sted. En regulering nå vil være i utakt med slik årlig regulering. Disse medlemmer foreslår å foreta regulering av godtgjørelsen snarest mulig etter lønnsoppgjøret i 2022 etter ny innstilling fra godtgjøringsutvalget, der de ser bort fra lønnsutviklingen i 2020.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter skal skje snarest mulig etter lønnsoppgjøret i 2022 etter ny innstilling fra godtgjøringsutvalget, der de ser bort fra lønnsutviklingen i 2020.»

Stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen viser til regjeringens arbeid med en gjennomgang av lederlønninger i staten for å kunne følge opp med politiske grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge. Disse medlemmer viser også til prosessen som nå er iverksatt av presidentskapet for å gjenreise tilliten til Stortinget, herunder utvalget som skal gjennomgå alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer foreslå å fryse godtgjørelsen til statsministeren, statsråder og stortingsrepresentanter frem til disse utvalgene har lagt frem sine konklusjoner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Reguleringen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter fryses frem til regjeringens utvalg for lederlønninger i staten og det stortingsoppnevnte representantordningsutvalget har lagt frem sine konklusjoner.»

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til mindretallsmerknader fra Cappelen-utvalgets rapport. Utvalgets mindretall gikk inn for å avvikle ordningen med lønnskommisjon (godtgjøringsutvalg), da det verken er praktisk mulig eller politisk ønskelig å ha en armlengdes avstand fra Stortinget til vurderingen av egen godtgjørelse. Dette medlem mener som utvalgets mindretall at godtgjørelsesnivået er for høyt, og at eventuelle økninger i godtgjørelsene bør tilsvare det kronebeløpet gjennomsnittslønnene i samfunnet øker med.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

1. Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles. Innstilling til årlig justering av folkevalgtes godtgjørelser gjøres av presidentskapet direkte.

2. Stortinget ber presidentskapet fremme nødvendige forslag for å gjennomføre følgende endringer knyttet til regulering av politiske godtgjørelser:

   • a. Stortingsrepresentantenes godtgjørelse justeres årlig med et kronetillegg tilsvarende det en arbeidstaker med gjennomsnittslønn fikk foregående år.

   • b. Det innføres en regel om at stortingsrepresentantenes godtgjørelse aldri skal nå opp til nivået på lønningene til de ti prosent høyest lønnede i Norge, og 91-prosentpersentilen brukes som absolutt grense. Det betyr at dette taket får virkning hvis justeringen over gir for mye sammenlignet med dem med høyest inntekt.

   • c. Regjeringsmedlemmer og statsminister underlegges samme reguleringsregime, men her legges henholdsvis 1,4 og 1,75 ganger stortingsgodtgjørelsen til grunn. Bakgrunnen for tallene er dagens forskjell.

   • d. Stortingsgodtgjørelsen justeres ned slik at den ligger på nivå under 91-prosentpersentilen før denne nye modellen iverksettes.»