Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:36 S (2022–2023). Komiteen viser videre til Meld. St. 10 (2019–2020), jf. Innst. 350 S (2019–2020). Komiteen er enig i forslagsstillernes beskrivelse av viktigheten av å videreføre Norges forpliktelser knyttet til deltakelse i de frivillige forsknings- og industrirettede programmene i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) på dagens nivå.

Komiteen viser til næringsministerens brev av 15. november 2022 med svar på spørsmål fra komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen legger videre til grunn at regjeringen vil følge opp komiteens forslag i innstillingen, selv om saken vil bli votert over på et senere tidspunkt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.»

Komiteen viser til at forslaget vil kreve en endring av regjeringens forslag til romertallsvedtak VIII nr. 2, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet, og forslag til romertallsvedtak vil fremmes i forbindelse med næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge under Solberg-regjeringen hadde en betydelig satsing på romvirksomhet, både gjennom internasjonale romprogrammer (ESA og EU) og en rekke nasjonale aktiviteter, som for eksempel følgemidler og nasjonale satellitter for skipsdeteksjon.

Disse medlemmer viser til at Norge har brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innenfor kommunikasjon og navigasjon, men også innenfor jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.

Disse medlemmer mener at regjeringen i tillegg til videre deltagelse i ESAs programmer må vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere satsing på romvirksomhet, særlig med hensyn til at romindustrien er spesielt viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet, så vel som for overvåkning av kritisk infrastruktur og våre nordområder. Skal Norge videreutvikle den muliggjørende teknologien som romvirksomhet er, og i tillegg være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester som utvikles i Europa, må det skje gjennom en aktiv deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å kutte om lag 70 pst. av støtten til romfartsprogrammene Norge drar nytte av gjennom ESA. Deltakelse i disse programmene er svært viktig for norsk industri, for innovasjon og næringsutvikling, og for arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer viser til at de senere års politikk for romindustrien har fremmet lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, at romindustrien skal dekke viktige samfunns- og brukerbehov, samtidig som den sørger for nettopp sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur.

Disse medlemmer vil minne om viktigheten av å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom, og disse medlemmer er bekymret for at et eventuelt kutt vil svekke nettopp den evnen, og at kuttforslaget allerede har skapt usikkerhet for norske aktører.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene underveis i behandlingen har signalisert at de vil støtte forslagsstillerne og reversere sitt eget varslede kutt i de viktige romprogrammene til ESA, og ber regjeringen videre vise et aktivt engasjement nettopp gjennom ESAs romprogrammer for å støtte opp under norsk næringsutvikling og norske brukerbehov.

Disse medlemmer understreker at til tross for at regjeringen nå heldigvis har snudd når det gjelder selve ESA-tilskuddet, må tilskuddet sees i sammenheng med politikk for gode utdannings- og kompetansemiljøer. En satsing på disse områdene er en forutsetning både for en levedyktig industri og for Norges evne til å identifisere, utvikle og forvalte rombaserte løsninger på viktige samfunnsbehov.