Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 20. oktober 2022.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring i saken. Det har kommet inn ett innspill til komiteen.
Komiteen viser til at de nasjonale
prøvene i lesing, regning og engelsk gjennomføres tidlig i høstsemesteret,
etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Formålet med
prøvene er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter
i lesing, regning og engelsk. Prøvene skal videre danne grunnlag
for underveisvurdering og kvalitetsutvikling i skolesystemet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring
for det totale omfanget av tester og målinger i skolen og viser
til de tydelige formuleringene i Hurdalsplattformen som sier at
regjeringen vil:
«Setje ned eit partssamansett
utval for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) i skulen,
med sikte på å blant anna redusere omfanget av testar og prøver, og
ta initiativ til at kommunar skal gjennomgå rapporterings- og dokumentasjonskrav
regelmessig.»
og videre:
«Endre nasjonale
prøver i dialog med partane. Det pågåande arbeidet med nye progresjonsprøver
blir sett på pause. Kvalitetsutvalget skal gjennomgå bruken av prøver,
undersøkelser og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen.
I dette inngår også en vurdering av hvordan resultatene publiseres.»
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til komiteen, der statsråden opplyser om at et partssammensatt
utvalg allerede er i gang med sitt arbeid, og at regjeringen vil
avvente konkrete endringer i kvalitetsvurderingssystemet til denne
gjennomgangen er gjennomført. Disse medlemmer imøteser dette
arbeidet og slutter seg til statsrådens vurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de nasjonale
prøvene har vært gjenstand for stor debatt siden de ble innført
på starten av 2000-tallet. Det har også vært en rekke endringer
i løpet av de årene prøvene har eksistert.
Disse medlemmer viser til at
formålet med de nasjonale prøvene er todelt. For det første skal
prøvene gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning
og engelsk. De to første prøvene omfatter grunnleggende kompetanseområder
som er viktige for at elevene skal lykkes i skolen, uansett fag,
mens engelskprøven er mer knyttet opp mot språk- og leseforståelse.
Det andre aspektet er at informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag
for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.
Norsk skole har få felles målepunkter, og nasjonale prøver spiller
derfor en viktig rolle når en skal si noe om tilstanden i norsk
skole knyttet til lesing, regning og engelsk.
Disse medlemmer mener at nasjonale
prøver fortsatt bør ha en viktig rolle i norsk skole. Nasjonale prøver
er et nyttig verktøy for kartlegging, både av pedagogisk nivå ute
på skolene og på ressursnivå for skoleeier. I tillegg gir prøvene
over tid nyttig informasjon om behovet for utvikling og styring,
på alle nivåer, både politisk og administrativt.
Disse medlemmer fremhever at
nasjonale prøver er en viktig del av grunnlaget som til sammen kan
si noe om en skoles kvalitet. Det grunnlaget må også inneholde parametere
som sier noe om elevenes ferdigheter og faglige utbytte, som nasjonale
prøver, men må ses i sammenheng med det vi vet om elevenes utgangspunkt og
skolen som helhet.
Disse medlemmer betoner verdien
nasjonale prøver har for pedagogene, for skoleeier og for å peke
ut kurser i utviklingsarbeidet – på alle nivåer. Disse medlemmer mener det er
viktig med åpenhet om resultatene. Informasjonen politikere og administrasjon bruker
for å styre skolen, prioritere ressurser og å drive skoleutviklingsarbeid,
må være tilgjengelig for allmennheten på lik linje med all annen
informasjon vi legger til grunn når vi tar beslutninger.
Disse medlemmer er glade for
at kunnskapsministeren i sin uttalelse understreker at resultatene
fra nasjonale prøver uansett er offentlige i den forstand at alle
kan søke innsyn i dem. Ministeren viser til at en samlet fremstilling
av resultatene på nettsidene til Utdanningsdirektoratet har gjort
at det er åpenhet om resultatene, men uten at det er mulig å rangere
skolene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler ministerens vurdering om at dersom
resultatene ikke lenger publiseres i kontrollerte former hos Utdanningsdirektoratet,
men i stedet gis ut til f.eks. media gjennom innsyn, kan det være
en risiko for at resultatene lettere bearbeides til rangeringslister
eller fremstilles på andre uheldige måter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for innvirkningen
både nasjonale prøver og offentliggjøringen av resultatene av nasjonale
prøver har på undervisning, prioriteringer og ressursbruk i den
norske skolen. Hvert år publiseres nyhetssaker der man kan sjekke
hvordan den enkelte skole skårer. Resultatene har dermed blitt brukt
til rangering av skoler og kommuner. I flere områder av landet har
testene blitt gjenstand for prestisjejag og konkurranse blant skoledirektører
og politikere.
Disse medlemmer viser til at
selve avholdelsen av prøvene påvirker skolene negativt. Det er dokumentert
at skoler bevisst har prioritert elever som ble ansett som «statistisk
viktige», altså lå nær terskelverdier. Skoler har også påvirket
resultatene ved å gi svake elever fritak i så stor grad at Institutt
for pedagogikk kan vise til statistisk signifikante avvik mellom
skolene etter hvor stor andel elever som fritas. Disse medlemmer mener dette
er en uakseptabel fordreining av skolens samfunnsoppdrag.
Disse medlemmer viser også
til at det er uklart hva nasjonale prøver egentlig måler. Er det
gode lærere i skolen, at elevene kommer fra ressurssterke hjem,
eller at de har øvd mye i forkant av prøvene? Dette stiller høyresidens
påstand om at offentliggjøring av nasjonale prøver handler om åpenhet,
i et noe underlig lys. Når det er uklart hva resultatene egentlig
forteller, gjør det resultatene særlig utsatt for uriktige tolkninger
og sammenligninger.
Disse medlemmer er også klar
over at det er satt ned et partssammensatt utvalg for å se på kvalitetsvurderingssystemet. Disse medlemmer mener
for det første at forslaget ikke er til hinder for utvalgets arbeid.
For det andre, og viktigst, bør ikke alle politiske forslag og debatt
vente på at den til enhver tid sittende regjering utreder spørsmål
som er av stor samfunnsmessig viktighet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at resultatene fra de nasjonale prøvene
ikke offentliggjøres på skole-, kommune- og fylkesnivå.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at nasjonale prøver gjennomføres som utvalgsprøver.»