Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til proposisjonen, der det er redegjort for en lang rekke endringsbehov for statsbudsjettet 2022. Komiteen tar den til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det solide arbeidet som kommunene og deres ansatte har gjort for å håndtere koronapandemien. Arbeidsgruppa som har vurdert de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren, la i september fram en rapport som omhandlet 1. halvår 2022. Flertallet viser til at arbeidsgruppa har kommet fram til at kommunene har hatt 8,8 mrd. kroner i merutgifter og tapte inntekter 1. halvår 2022. Fram til nå er det bevilget rundt 1,5 mrd. kroner til sektoren som kompensasjon.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til kommunesektoren på 7,3 mrd. kroner, fordelt med 6,9 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Flertallet vil vise til at den totale bevilgningen i koronakompensasjon til kommunesektoren samsvarer med beløpet som arbeidsgruppa som har vurdert de økonomiske konsekvensene, kom frem til.

Flertallet viser til at 2 mrd. kroner av tilleggsbevilgningen blir fordelt av statsforvalterne som skjønnsmidler for å sikre at kommunene med ekstraordinære utfordringer får dekket mer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive forslag til alternativt statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg kompenserte kommunenes koronarelaterte utgifter og inntektsbortfall på en god og forutsigbar måte, og det har vært en forventning om at dette også ville fortsette i den aktuelle perioden i 2022.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at matkøene i Norge vokser, at mange flere enn før sliter med å betale regningene sine og trenger hjelp til å skaffe seg selv og familiene sine mat og klær. Dette medlem viser videre til at det går mot jul, men altfor mange i Norge vil få en høytid preget av økonomisk usikkerhet. Priskrisa rammer norske familier knallhardt, og aller verst går det ut over dem som har minst fra før. Undersøkelser viser at flere hundre tusen nordmenn nå må oppsøke hjelp for å unngå å måtte droppe måltider.

Dette medlem viser til Representantforslag 55 S (2022–2023), som behandles i finanskomiteen. I forslaget tar Rødt til orde for at det haster med å nå dem som sliter mest, og foreslår å vedta et minimum av hjelpetiltak allerede før jul. Dette medlem viser til at Rødt foreslår at det gis 1 000 kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp pluss 1 000 kroner per barn i desember. Dette medlem viser videre til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors gjør en uvurderlig viktig jobb for dem som sliter mest, og at slike organisasjoner kan hjelpe enda flere dersom de får økte ressurser. Dette medlem viser til at Rødt i representantforslaget foreslår å øke bevilgningene til disse organisasjonene betraktelig, og å øke bevilgningene til brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-oppryddingen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og foreningen For Økt Levestandard Norge. Dette er organisasjoner som hjelper folk med å få det de har krav på fra Nav.