Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:280
S (2021–2022) om et krafttak for gründerskap, entreprenørskap og
innovasjon i usikre tider. Komiteen viser videre til næringsministerens
brev av 30. september 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget.
Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteenvil understreke betydningen
av teknologiutvikling, innovasjon og entreprenørskap i det grønne skiftet.
Omstillingen av næringsliv og samfunn mot sirkulærøkonomi og lavere
klimagassutslipp krever et tilpasset virkemiddelapparat og ordninger
for bedriftsstøtte som bidrar til både å skape helt nye næringer
og å trygge eksisterende arbeidsplasser og virksomheter. Komiteen noterer
seg forslagsstillernes henvisning til årets innovasjonstale fra
Innovasjon Norge, der det uttrykkes bekymring for at det er liten
interesse blant unge for å starte egen bedrift, til tross for en
mangeårig satsing på entreprenørskap i utdanning gjennom styrking
av entreprenørskapsfag og elev- eller studentbedrift i grunnskole,
videregående opplæring og høyere utdanning. Komiteen registrerer at NHO
i sitt skriftlige høringsinnspill til komiteen legger vekt på at
også de generelle rammebetingelsene for næringslivet må være gode:
«Gründerskap, entreprenørskap
og innovasjon er viktig for tilveksten i norsk næringsliv, og dermed
for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge. Det er positivt at
næringskomiteen skal drøfte tiltak for å styrke disse områdene.
I tillegg til slike spesifikke tiltak for nyetablerere er det også
viktig for disse at rammebetingelsene generelt for næringslivet
i Norge er gode.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er viktig
at gründere, innovatører og entreprenører skal ha gode rammevilkår
for å drive sin aktiviteter, og viser til at regjeringen har satt
seg ambisiøse mål for å kutte klimagassutslippene, få flere i arbeid
og øke eksporten. Skal man få til dette, er bidrag fra gründere
og oppstartsbedrifter helt nødvendig.
Disse medlemmer viser til at
vi har en sterk gründerkultur i Norge. Statistikk fra SSB viser
at det aldri har vært registrert flere som har etablert aksjeselskap, enn
i 2021. Unge mellom 16 og 24 år er én av aldersgruppene der veksten
har vært sterkest. Det er allikevel riktig og viktig å legge til
rette, slik at oppstartsbedrifter får tilgang til rådgivning og
risikokapital gjennom det norske og internasjonale virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har tatt flere initiativ for å forenkle og bedre
brukervennligheten og tilgjengeligheten hos de næringsrettede virkemiddelaktørene.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne blant annet fremmer forslag om at Stortinget skal
be regjeringen gjennomføre en statlig risikokapitalreform for å
tette kapitalgapet gjennom å styrke den tilgjengelige kapitaltilgangen
for tidligfasebedrifter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen allerede er godt i gang med dette, og at næringsministeren den
14. desember 2022 presenterte endringer som peker ut en retning
for videreutviklingen av virkemiddelapparatet, og som skal sikre
at de næringspolitiske virkemidlene blir enklere, grønnere og mer
helhetlige for næringslivet. Et viktig prinsipp er også at brukerne
skal få én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser
også til statsrådens brev av 30. september 2022, der det fremgår
at det også er gjennomført en bred evaluering av oppstartsfinansieringen
i Innovasjon Norge av analyseselskapet Menon, som blant annet peker
på at gapet mellom Norge og de øvrige skandinaviske landene når
det gjelder kapital i de tidligste fasene, er blitt stadig mindre
de siste årene. Evalueringen er tydelig på at tilgangen på kapital
i Norge fra private har økt betydelig det siste tiåret. Disse medlemmer merker
seg at statsråden mener dette viser at mulighetene for tilgang på
kapital for oppstartsbedrifter i Norge har styrket seg de senere
år. Det vises videre til at regjeringen nylig også har fått gjennomført
en evaluering av Investinor og de fem mandatene selskapet forvalter.
Disse medlemmer viser også
til at forslagsstillerne blant annet fremmer forslag om at regjeringen skal
legge til rette for at det blir enklere for småbedrifter og nystartede
bedrifter å få tilgang til kontrakter i offentlig sektor, blant
annet gjennom økt bruk av innovative anskaffelser. Disse medlemmer viser til at
det er et stort potensial innenfor anskaffelsesregelverkets rammer
til å inngå kontrakter om innovative løsninger med små og nystartede
bedrifter, at regjeringen er opptatt av å utnytte dette handlingsrommet,
og at det allerede er igangsatt flere større arbeider nettopp på
anskaffelsesfeltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes oppfatning
knyttet til behovet for et krafttak for gründerskap og entrepenørskap
og er positive til en rekke av tiltakene som foreslås i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er positive til flere av forslagene
og viser til at små og mellomstore bedrifter – herunder gründerbedrifter
– er ryggraden i norsk økonomi. Disse medlemmer mener imidlertid
det er hensiktsmessig om regjeringen vurderer de foreliggende forslagene
innenfor rammeverket av en stortingsmelding som adresserer behovene
til små og mellomstore bedrifter i sin helhet. Disse medlemmer viser til at flere
av komiteens medlemmer støttet forslaget om en slik stortingsmelding
i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 2023, jf.
Innst. 8 S (2022–2023), som lød som følger:
«Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at både økte
skatter og avgifter, dyrere innsatsfaktorer og et varslet kraftunderskudd medfører
at norske bedrifter befinner seg i en mer utfordrende situasjon
enn tidligere. Det er derfor på tide å se på norske bedrifters rammevilkår
og peke ut en vei videre.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer derfor følgende forslag:
‘Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om små og mellomstore
bedrifter.’»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne er enige med forslagsstillerne i viktigheten av
innovasjon og entreprenørskap for å utvikle samfunnet i en grønnere
og mer rettferdig retning. Oppstartsbedrifter er viktige aktører
i små og store samfunn og i flere tilfeller viktige samlingspunkt
for lokalsamfunn. Disse
medlemmer deler bekymringen over at færre unge ønsker å starte
egen bedrift, da det kan være en refleksjon av unges vurdering av
framtidsutsikter. Det er derfor viktig å føre en politikk som gir unge
trygghet rundt egen og eventuelle barns framtid, noe som igjen vil
fordre skaperglede, tillit og et sterkere fellesskap. Da må et grønt,
trygt og anstendig arbeidsliv være på plass for alle.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker
at innovasjon og entreprenørskap må skje gjennom en målrettet politikk
som fremmer grønne og rettferdige investeringer. Kapital er et gode
og må allokeres dit samfunnet har behov for det. Et godt sikkerhetsnett
av velferdsordninger som tar vare på de som faller utenfor, reduserer
risikoen ved oppstartsvirksomhet. Store skattekutt til landets rikeste,
anerkjennelse av det uorganiserte arbeidslivet og skjev fordeling
av verdiskapingen svekker dette fellesskapet og reduserer mulighetene
for at alle kan lykkes.
Disse medlemmer ønsker å se
støtteordninger for gründere styrket, spesielt fra kommunale og
regionale næringsmidler. Støtteordninger for oppstartsbedrifter
og gründere i distriktene må være enkle og tilgjengelige, med gode
rammer. Det må også gis rådgivning til gründere på kommunalt nivå,
og her kan desentralisering av Innovasjon Norge være et viktig grep.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en full gjennomgang av rettigheter og lovverk
tilknyttet frilansere i løpet av 2023 for å sikre et trygt og anstendig
arbeidsliv.»
Disse medlemmer er
skeptiske til forslaget om å utvide reglene for arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS-området for de formålene forslagsstillerne
legger til grunn, da dette kan føre til økt sosial dumping.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil heller vise til Sosialistisk
Venstrepartis ønske om å utvikle en modell for gründervisum, eller
en lignende ordning, som gjør det enklere for gründere fra land
utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge.
Dette medlem viser til at ordningen
må være innrettet mot det grønne skiftet, og det må sikres at den ikke
kun blir en ordning for ressurssterke personer.
Dette medlem er enig med forslagsstillerne
i at opsjonsordningene er viktige. Det må legges til rette for opsjonsordninger
for ansatte i vekst- og oppstartsbedrifter slik at arbeiderne får
større eierskap i fremtidig verdiskaping og arbeiderstyrte bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det er positivt og ønskelig at flere starter virksomheter. Det gir
flere mennesker frihet og muligheter til å realisere drømmene sine
for livet – og skaper samtidig nye arbeidsplasser og nye næringer
og utvikler nye markeder.
Disse medlemmer viser til at
det i innovasjonstalen fra Innovasjon Norge for 2022 ble redegjort
for at det lyser gult for norsk gründerskap. En av årsakene til
at Innovasjon Norge er bekymret, er at færre enn på lenge ønsker
å bli gründere. Disse
medlemmer viser til at det, til tross for mangeårig satsing
på entreprenørskap i utdanningen, i 2021 bare var 1,5 pst. av unge
mellom 18 og 34 år som ønsket å starte en ny bedrift. Det er en
kraftig nedgang og historisk lavt. Disse medlemmer mener man uten
gründere og nye bedrifter ikke vil kunne gjennomføre den nødvendige
omstillingen av Norge.
Disse medlemmer mener det er
en god investering for samfunnet å styrke satsingen på at flere
starter og skaper sin egen arbeidsplass – og på å få opp flere nye ideer
og nye bedrifter som kan bidra til nødvendig omstilling av samfunnet.
Disse medlemmer viser til
at man i usikre tider med bekymring ser at færre starter egen bedrift,
og at etterdønningene etter pandemien og urolige tider i Europa
kan få varige konsekvenser for nyetablering av virksomheter i tiden
fremover. Disse
medlemmer legger til grunn at risikoen ved å starte egen virksomhet oppleves
som ekstra høy i usikre tider, selv om behovet for gründere og nystartede
bedrifter er stort. Disse medlemmer viser
også til Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021, der
det ble tydeliggjort at det på vei ut av koronakrisen må stimuleres
til ny vekst og omstilling, og at det er viktig at det skapes nye
jobber i privat sektor. Disse medlemmer mener det
gjør det nødvendig med et krafttak for gründerskap og innovasjon
i usikre tider.
Disse medlemmer vil også understreke
at nye bedrifter, innovasjon og nyskaping er nøkkelen til en grønn
omstilling av samfunnet. For å utvikle fremtidens næringsliv må
det lønne seg å starte og drive en bedrift, og det må være mulig
å få tilgang på kapital for å få gode ideer til å vokse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for at
det i statsbudsjettene for 2022 og 2023, med en Arbeiderparti–Senterparti-regjering
som danner budsjettflertall med Sosialistisk Venstreparti, har blitt
dårlige rammevilkår for norske bedrifter, særlig de små og norskeide.
Formuesskatten og utbytteskatten er økt i flere omganger, aksjerabatten
er redusert, ordningen med skattefri fordel av ansattes kjøp av
aksjer er avskaffet, og det er innført ekstra arbeidsgiveravgift
på lønn og ytelser over 750 000 kroner som særlig rammer forsknings-
og teknologitunge bedrifter i nye næringer. Dette er med på å gjøre
det vanskeligere å bygge opp nye bedrifter i Norge og reduserer
tempoet i grønn omstilling av samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne er
kritisk til regjeringens økning i arbeidsgiveravgiften, som vil
ramme kunnskaps- og teknologibedrifter hardt, og som vil gjøre det
vanskeligere å starte opp ny virksomhet i en tid der behovet for
innovasjon og omstilling er større enn noensinne.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener formuesskatten er et viktig
tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig kan
formuesskatten slik den er innrettet nå, slå uheldig og urettferdig
ut for noen grupper, ikke minst gründere og eiere av småbedrifter
i etableringsfasen. Derfor foreslo Miljøpartiet De Grønne i partiets
alternative statsbudsjett for 2023 å endre innretningen på formuesskatten
ved å øke bunnfradraget og ved å innføre en «trinnskatt» i formuesskatten
med høyere satser på de største formuene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det i denne situasjonen er særlig viktig å gjøre konkrete grep som
sikrer bedre kapitaltilgang i nye bedrifter, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede effekten av å utvide ordningen som gir skattefradrag
for investorer som investerer i nystartede bedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en statlig risikokapitalreform, med
sikte på å tette kapitalgapet gjennom å styrke den tilgjengelige
kapitaltilgangen for tidligfasebedrifter.»
«Stortinget
ber regjeringen om å utvide opsjonsordningen slik at flere nystartede
vekstbedrifter kan benytte opsjoner som virkemiddel for å rekruttere
og holde på kompetanse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det offentlige markedet for varer og tjenester utgjør over
650 mrd. kroner, og er i vekst. Man bør legge til rette for at norske
bedrifter som utvikler nye, innovative løsninger, får bedre tilgang
til dette markedet. Det er ikke bare viktig for bedriftene, men
også for å øke tempoet i bærekraftig omstilling av offentlig sektor
og å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at det blir enklere for småbedrifter
og nystartede bedrifter å få tilgang til kontrakter i offentlig
sektor, blant annet gjennom økt bruk av innovative anskaffelser
i stat, fylkeskommuner og kommuner, og å sette måltall for andel offentlige
anskaffelser.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mangel
på kvalifisert arbeidskraft har blitt en stor utfordring for vekstkraften
i det nye næringslivet. Mange andre land er i samme situasjon og
fører en stadig mer aktiv politikk for å gjøre landene attraktive
å flytte til, etablere seg i og ta jobb i.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre det enklere for småbedrifter og gründerbedrifter
å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området, blant annet
gjennom enklere, mer samordnet og smidig saksbehandling i Utlendingsdirektoratet,
og ta initiativ til at det utarbeides en felles nordisk strategi
for å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Dokument 8:277 S (2021–2022), et representantforslag fra
representanter fra Høyre om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere
utenfor EØS-området, hvor det understrekes at det nå er svært stor
etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Dersom man ikke lykkes
med å dekke noe av denne etterspørselen, risikerer man økt lønnspress
og kapasitetsmangel i arbeidsmarkedet som på sikt kan true norsk
konkurransekraft og dermed også norske arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener derfor at det er nødvendig med
arbeidsinnvandring fra EØS-området og tredjeland. Alle arbeidstakere
i Norge skal ha ordnede forhold og gode arbeidsvilkår. Arbeidsinnvandring
må ikke føre til en negativ lønnspiral, sosial dumping eller at
folk utsettes for arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer for raskere
å kunne tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land. Blant
annet ble det etablert flere SUA-kontorer (Servicesenter for utenlandske
arbeidstakere) og innført endringer i ordningen med tidlig arbeidsstart
i utlendingsforskriften. Ordningen med tidlig arbeidsstart sikrer
at personer kan begynne å arbeide før oppholdstillatelse er gitt,
på enkelte vilkår.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til rapporten
«Kompetanse- og kunnskapsbehov for det grønne skiftet» (Oslo Economics,
2022), som slår fast at det er mulig å skape opptil 100 000 grønne,
sirkulærøkonomiske jobber innen 2030. Rapporten peker imidlertid på
et stort og voksende gap i tilgangen på kompetanse og arbeidskraft
for nye næringer og at et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren
står i direkte motsetning til det grønne skiftet og tilgangen på
kompetent arbeidskraft i nye næringer. Jo høyere aktivitetsnivået
er innenfor olje- og gassektoren fram mot 2030, jo større vil kompetansegapet
bli. Rapporten slår fast følgende:
«Særlig vil utviklingen
i petroleumsnæringen kunne ha stor betydning for tilfanget av arbeidskraft med
relevant kompetanse til nye næringer. Dersom oppbyggingen av nye
næringer sammenfaller med redusert aktivitet i petroleumsindustrien,
vil en del av det identifiserte kompetansebehovet kunne dekkes gjennom
etter- og videreutdanning av personell herfra. Med fortsatt høyt
aktivitetsnivå på norsk sokkel er det sannsynlig at en større andel
av det identifiserte behovet legge seg på toppen av dagens kompetansegap
i de aktuelle yrkesgruppene.»
Disse medlemmer viser
til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen både vil
«utvikle, ikke avvikle
petroleumssektoren»
og
«legge til rette
for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet».
Disse medlemmer mener
det er en åpenbar risiko for at det vedvarende høye aktivitetsnivået
i petroleumssektoren vil forsterke problemet med mangel på tilgang
på kvalifisert arbeidskraft for det nye næringslivet.
Disse medlemmer vil peke på
at det i dag er svært mange aktører og ordninger i det offentlige
virkemiddelapparatet som skal hjelpe gründere. Dette systemet må
forenkles, overlappende virkemidler må unngås, og søknads- og rapporteringsprosessene
må forenkles.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at førstelinjetjenesten til
gründere styrkes, og at man har en tydelig målsetting om i størst
mulig grad å sørge for et sømløst virkemiddelapparat for gründere
på tvers av forvaltningsnivåer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede å etablere et gründerpanel etter dansk modell.
Panelet bør fremme forslag og anbefalinger til hvordan det kan gjøres
enklere og mer attraktivt for gründere å starte ny virksomhet, og
hvordan flere nye virksomheter kan vokse seg større.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg førte en politikk som sikret små og mellomstore bedrifter
en enklere hverdag, bedre tilgang til kunder, økt innovasjonsevne
og bedre tilgang på kompetanse og kapital. Det ble i perioden gjennomført
forenklingstiltak og besluttet planlagte tiltak som ga gevinster
for næringslivet på om lag 11 mrd. kroner årlig, enten gjennom direkte
sparte kostnader eller spart tid. Det er viktig å fortsette dette
arbeidet også fremover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å forenkle eksisterende regelverk
som ble igangsatt av forenklingsutvalget, med formål om å sikre
at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at norsk deltagelse
i Horisont Europa er god, men at det ikke er tilsvarende deltagelse
i programmer som DIGITAL, COSME og andre sektorprogrammer Norge
har forpliktet seg til. Disse medlemmer mener det
er viktig å sikre en høy returandel og norsk deltagelse i de europeiske
programmene Norge deltar i. Disse medlemmer understreker
at virkemiddelapparatet må kunne bistå næringslivet og andre aktører
både i forberedelsene til å søke om midler til internasjonale samarbeid
og med støtte til prosjektetablering og utstrakt rådgivnings- og kurstilbud.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge har en strategi for å sikre at
norske gründere og mindre bedrifter får økt tilgang på internasjonal
kapital for å skalere sine løsninger, blant annet gjennom å sikre
at det offentlige virkemiddelapparatet har tilstrekkelige ressurser
og kompetanse til å bistå norske småbedrifter og gründere i mobilisering
og søknadsprosesser inn mot EUs investeringsprogrammer rettet mot
entreprenørskap og nye næringer.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens
vurdering av forslag 6 i brev av 30. september 2022 og evalueringen
av oppstartsvirkemidlene hos Innovasjon Norge som er gjennomført
av Menon, inkludert oppstartslån og kravene til kausjon og egenkapital. Disse medlemmer viser
til at anbefalingene innebærer å tillate at Innovasjon Norge kan
ta større risiko i fremtiden. Disse medlemmer ser frem til
vurderingen av Menons rapport hos Innovasjon Norge og i departementet
og ønsker at regjeringen kommer tilbake til Stortinget så fort nødvendige
vurderinger er gjennomført, med forslag til endringer. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget med en vurdering
av om kravene til personlig kausjon og egenkapital kan reduseres
i statlige finansieringsordninger for bedrifter i oppstarts- og
vekstfasen, bygd på gjennomført evaluering av Innovasjon Norges oppstartsvirkemidler.»
Disse medlemmer merker
seg statsrådens svar om at regjeringen ser det som hensiktsmessig
at det innhentes mer kunnskap om dette før det tas stilling til
om det bør legges til rette for at flere med lav inntekt og/eller
løs arbeidslivstilknytning kan få mulighet til å starte egen virksomhet. Disse medlemmerviser
videre til at Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) mente at det bør
vurderes å forsterke bruken av etablererstøtte som et virkemiddel
for arbeidsledige eller rettet mot gründervirksomhet mer generelt,
og at tiltakene er mer brukt i flere andre land. Disse medlemmer deler derfor
regjeringens syn på at det er fornuftig å utrede dette videre. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan man i større grad kan legge til rette
for at personer med lav inntekt og/eller løs arbeidslivstilknytning
skal få muligheter til å starte egen virksomhet, og at egenetablering
i større grad tas i bruk som arbeidsinkluderingsverktøy.»
Disse medlemmer mener
samfunnet må legge bedre til rette for at arbeidstakere som ønsker
å starte egen virksomhet, får mulighet til dette. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede lovfesting av permisjonsrettigheter for ansatte
som ønsker å ta permisjon fra jobb for å starte egen virksomhet,
herunder også se på muligheten for å gradere permisjonen, og vurdere
å utrede om det kan etableres egne ordninger for å kompensere tap
av lønnsinntekt i perioden man etablerer egen virksomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne er enig med forslagsstillerne i at altfor høye krav
til egenandel og kausjon kan hindre innovasjon og gründerskap. Høye
krav til egenkapital utestenger folk fra arbeiderklassen fra å realisere
sine gode ideer. Støtteordninger burde gjøre det lettere for folk
fra alle samfunnslag å få støtte til å realisere sine gründer- og
innovasjonsprosjekter. Disse
medlemmer er derfor også positive til tiltak som gjør det
lettere for personer med lav inntekt å realisere sine prosjekter
og ideer.
Videre
vil komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreke
viktigheten av fagorganisering og arbeidslivsrettigheter også i
småbedrifter. Fulle stillinger må også være normalen i småbedrifter.
Videre mener disse
medlemmer at det er viktig at fagbevegelsen er involvert i utredninger
og prosesser som foreslås her, for eksempel i forbindelse med forslaget
om å etablere et gründerpanel.