Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Trond Helleland, Erlend Larsen og Lise-May Sæle, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til
Representantforslag 74 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om sosial dumping innenfor transportnæringen,
hvor forslagsstillerne retter særlig oppmerksomhet mot budbilbransjen. Komiteen konstaterer
at det fremmes en rekke forslag til regulering av den delen av bransjen
som omfatter lette transportkjøretøy, men også tiltak rettet mot
transportbransjen generelt.
Komiteen mener etterlevelse
av regelverk er avgjørende for å opprettholde gode arbeidslivsstandarder, og
er derfor positiv til statlig kontroll- og tilsynsvirksomhet som
fremmer de seriøse bedriftene i transportsektoren. Likeledes stiller komiteen seg
positiv til tiltak som kan styrke rekrutteringen av norsk ungdom
til gode yrkeskarrierer i transportbransjen. Komiteen mener også at et trygt
arbeidsliv i transportbransjen kan ha en gunstig effekt på trafikksikkerheten.
Komiteen mener at økt bruk
av kabotasjekjøring innen turbilbransjen fører til urettferdige
konkurranseforhold for innenlandske busselskaper. Komiteen er tilhenger av sunn
konkurranse i næringslivet, men frykter at en situasjon der en stadig
større andel av markedet betjenes av busselskaper fra lavkostland,
vil føre til økt press på lønnsomheten og også bidra til større
press på lønns- og arbeidsforhold i det norske arbeidsmarkedet.
Komiteener opptatt av at trafikksikkerhet
alltid skal ha førsteprioritet. Komiteen er kjent med at 18
timer uten søvn er beregnet å tilsvare 0,5 i promille. Trette sjåfører
utgjør en trafikksikkerhetsrisiko fordi trette sjåfører blir mindre
konsentrerte, noe som påvirker vurderingsevnen og reaksjonsevnen
til sjåføren. Komiteen merker
seg politiets uttalelse i Klassekampen den 4. juli 2022 om kriminalitet
i transportbransjen. Dette er en situasjon som er uønsket i Norge,
og som det må settes i verk tiltak for å rydde opp i. Komiteen mener
at det må lønne seg å drive lovlig, og at det må straffe seg å drive
ulovlig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, er opptatt av at vi skal ha et ryddig og velorganisert
arbeidsliv i Norge. Det er viktig å bekjempe sosial dumping i norsk
arbeidsliv. Arbeidstilsynet gjør en viktig jobb, og vi har tillit
til at de selv prioriterer tilsyn innenfor de sektorene i arbeidslivet
hvor Arbeidstilsynet mener de skal prioritere sitt tilsyn.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen nylig har
lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren,
hvor flere av tiltakene er rettet mot transportvirksomhet med varebil.
Dette flertallet viser til
statsrådens svarbrev av 1. februar 2023, samt svar på tilleggsspørsmål
i brev av 21. februar 2023. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Det framgår her at en styrking av tilsyns-, kontroll- og håndhevingsaktiviteten
i transportsektoren er i gang, og at det er satt av bevilgninger
i inneværende statsbudsjett til økt kontroll- og tilsynsvirksomhet.
Likeledes viser dette flertallet til
at Arbeidstilsynet har hatt vedvarende tilsynsaktivitet rettet mot næringen
i flere år, hvor det tidligere var søkelys på godstransport over
3,5 tonn og turbusser, mens det i de siste årene har blitt rettet
større oppmerksomhet mot varebiler.
Dette flertallet er kjent med
at bransjen har allmenngjort minstelønn, men at antallet norske
turbusser likevel er kraftig synkende. Dette flertallet mener retten
til å utføre kabotasje med turbil på midlertidig basis bør reguleres
gjennom en nasjonal definisjon av begrepet «midlertidig». Dette flertallet konstaterer
at regjeringen er i gang med dette arbeidet, og imøteser en proposisjon
fra regjeringen når dette er klart.
Dette flertallet viser videre
til at transportsektoren er daglig arbeidsplass for over hundre
tusen mennesker over hele landet og utgjør i seg selv en viktig
del av det norske arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener det
er avgjørende at ansatte i transportbransjen er trygge, trives på
jobben og har skikkelige arbeidsforhold, for at den norske arbeidslivsmodellen
skal fungere godt.
Dette flertallet mener at alle
ansatte i transportsektoren har en selvsagt rett til å kunne leve
av jobben sin, ha familie, hus og hjem. Likevel konstaterer dette flertallet at
det har vært en uheldig utvikling der useriøse aktører skaper frykt
for dårligere arbeidsvilkår, mer innleie, mer midlertidighet og
svakere tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet.
Dette flertallet mener norske
myndigheter har et ansvar for rammevilkårene for transportsektoren
i Norge, og dermed også et betydelig ansvar for at ansatte har trygge
arbeidsplasser med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er derfor glade for at regjeringen nå arbeider etter en handlingsplan
for å stanse useriøse aktører i transportbransjen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg positive
til at regjeringen allerede utreder tiltak som kan gi en bedre og
mer rettferdig regulering av kabotasjekjøring på såkalt «midlertidig
basis» innen turbilnæringen.
Disse medlemmer viser til punkt
3 i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren
fra oktober 2022, hvor regjeringen viser til at man allerede er
i gang med å vurdere en HMS-kortordning for varebiltransporten.
Av handlingsplanen går det fram at erfaringer knyttet til eksisterende
HMS-kortordninger tyder på at et slikt tiltak kan bidra til transparens og
seriøsitet, bidra til mer effektiv gjennomføring av tilsyn, gjøre
det vanskeligere for useriøse og kriminelle aktører å drive virksomhet,
og dessuten gjøre det vanskeligere å benytte ulovlig arbeidskraft.
Dette er et arbeid som disse
medlemmer stiller seg bak og støtter.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng også til handlingsplanens punkt 7 om å innføre nye kontrollregler
i forskrift om arbeidstid for sjåfører knyttet til kjøre- og hviletidsregelverket,
hvor regjeringen har som mål at disse reglene, inkludert påse-plikten, også
skal gjelde godstransport med varebiler mellom 2 500 og 3 500 kg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet og Fellesforbundet, som alle
har gitt sin tilslutning til forslagene som skal motvirke sosial
dumping i transportsektoren.
Disse medlemmer viser videre
til at innføringen av HMS-kort for bygge- og renholdsbransjen har vært
en suksess. Disse
medlemmer mener dette også bør innføres for varebilbransjen. Disse medlemmer viser
til at også regjeringen er positiv til HMS-kort, og har sagt at
det skal utredes, men disse
medlemmer mener dette er et område der det både er viktig
og mulig med fortgang.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre HMS-kort i varebilsektoren i løpet av 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at det er viktig å få på plass kjøre- og
hviletid for nasjonal transport, og mener derfor dette arbeidet
bør gjøres parallelt med implementeringen av kjøre- og hviletidsregler
for internasjonal transport.
Videre mener disse medlemmer at kabotasje i turbilmarkedet
er ødeleggende for en sunn konkurranse, og at det rammer seriøse
norske bedrifter. Disse medlemmer viser
til at Samferdselsdepartementet vurderer om Norge skal legge til
grunn en lignende eller tilsvarende tolkning som i Danmark. Arbeidet
med denne vurderingen ble forsinket i departementet som følge av
nødvendige prioriteringer under covid-19-pandemien. Disse medlemmer ser
fram til å få en avklaring av dette spørsmålet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at statsråden i
sitt svarbrev skriver at han synes forslagene er gode. Dette medlem mener
også at handlingsplanen mot sosial dumping er god på flere punkter. Dette medlem vil
likevel trekke fram at særlig når det gjelder til budbilbransjen,
er ikke dagens handlingsplan effektiv nok til å få kontroll over
de problemene som har blitt løftet fram den siste tiden.
Dette medlem synes det er synd
at regjeringen i handlingsplanen kun legger opp til å gjøre et minimum av
det EU pålegger oss, og at regelendringene ikke skal skje før EU
pålegger oss å gjøre endringer. Dette medlem mener det er behov
for større grep raskere.
Dette medlem viser til statsrådens
brev, der statsråden understreker viktigheten av kontroll og håndheving
for å sikre etterlevelse av regelverket. Dette medlem er glad for at
regjeringen ønsker å styrke Arbeidstilsynet, men dette medlem er redd for at
40 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil også vise
til Arbeidstilsynets høringssvar til tariffnemnda der Arbeidstilsynet
skriver at de er usikre på om de har ressurser til å følge opp allmenngjøringskravet
dersom det skulle utvides til transport ned til 2,5 tonn. En viktig
begrunnelse for at denne utvidelsen ikke ble gjennomført, var nettopp
denne uttalelsen fra Arbeidstilsynet. Dette medlem mener at dette
er en klar indikasjon på at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelige
ressurser, og at det er behov for økte bevilgninger.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024
med en opptrappingsplan for å sikre flere kontroller for å overholde
regelverket mot sosial dumping. Planen skal inneholde både økt bevilgning
til Arbeidstilsynet og til å gjennomføre flere kontroller i veisektoren.»
Dette medlem viser
til at regjeringen, i tråd med EUs mobilitetspakke, har foreslått
å innføre krav til internasjonal godstransport med kjøretøy fra
2,5 tonn. Dette
medlem vil understreke at dette ikke hjelper bud- og varebilsjåfører
som kjører i Norge, og det vil dette medlem foreslå å gjøre
noe med.
Dette medlem mener EØS-avtalen
ikke står i veien for å innføre kjøre- og hviletid for nasjonal transport. Dette medlem forstår
statsrådens svarbrev slik at EØS-avtalen setter begrensninger for
når vi kan innføre særnorske krav for internasjonal transport. Men
i tråd med regjeringens egen tolkning i handlingsplanen for nasjonal
dumping, begrenser ikke dette Norges adgang til å sette regler for
kjøre- og hviletid for nasjonal transport:
«Regjeringen mener
de samme hensynene som begrunner innføring av slike regler i internasjonal
transport, også gjør seg gjeldende i nasjonal transport. EU/EØS-regelverket
har ingen hindringer mot slike nasjonale regler.»
Dette medlem vil også påpeke
at ESA uansett kan godta særegne norske begrensninger dersom det forelegger
«tvingende allmenne hensyn».
Dette medlem mener at når
vi har en situasjon der politiet i Oslo uttaler til Klassekampen
4. juli 2022 at «Vi har hatt god kjennskap til at det er en høy
andel kriminalitet i bransjen og at godt kjente multikriminelle nettverk
har etablert seg i bransjen», og økokrimsjefen uttaler at dette
er en bransje gjennomsyret av kriminalitet, er disse begrensningene
svært godt begrunnet.
Dette medlem har forståelse
for at saken skal gjennom alminnelige høringsprosesser, men dette medlem mener
at dette ikke står i veien for å sikre raskere innføring enn i 2026,
som regjeringen legger opp til. Dette medlem mener at forholdene
i budbilbransjen er så alvorlige at man ikke kan vente til 2026 med
å rydde opp i en såpass lovløs bransje.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremskynde og utvide kjøre- og hviletidsreglene
til å også gjelde nasjonal transport og bud- og varebiler ned til
2,5 tonn.»
Dette medlem mener
det er viktig at alle ledd i leverandørkjeden tar sin del av ansvaret
for å sikre en seriøs transportnæring, og er glad for at statsråden
også deler den oppfatningen i sitt svarbrev, hvor statsråden utdyper
mer om påseplikten for transport over 3,5 tonn. Dette medlem mener imidlertid
at dette ikke er noen god grunn til å avslå kravet om påseplikt
også ned til 2,5 tonn. Dette
medlem vil understreke at problemet med useriøse aktører ikke
stopper på 3,5 tonn. Dette
medlem viser til at forholdene i bud- og varebilbransjen viser
at det er helt nødvendig å innføre påseplikt også for denne gruppen.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen få på plass et regelverk som ansvarliggjør transportkjøpere
ved bruk av useriøse underleverandører.»
Dette medlem mener
det er viktig å begrense kabotasje i turbilmarkedet så raskt som
mulig. Dette medlem understreker
viktigheten av å få dette på plass i løpet av 2023, for å unngå
at utenlandske turistbusser kan fortsette å kjøre i Norge i mange
måneder av gangen, noe som fullstendig undergraver den organiserte
og seriøse delen av turbussbransjen.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å begrense kabotasje i turbussbransjen,
herunder utarbeide en klar definisjon av ‘midlertidig’ kjøring i
turbilmarkedet i løpet av 2023.»