Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at Prop. 42 L (2022–2023) inneholder forslag til endringer i folketrygdloven som omhandler muligheten for å skrive ut sykemelding etter e-konsultasjon.

Komiteen merker seg at forslaget ønsker å gjøre muligheten til å skrive ut sykemelding etter elektronisk konsultasjon (e-konsultasjon) varig, etter at det gjennom midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 ble åpnet for at sykemelding kan gis uten personlig oppmøte hos lege. Komiteen merker seg, og stiller seg bak, ønsket om en lovgivning som er teknologinøytral, og som gir rom for å ta i bruk løsninger som er kostnadseffektive og brukervennlige.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken og mottok ett høringssvar, fra Kreftforeningen. Kreftforeningen stiller seg bak forslaget til lovendring og etterspør samtidig at det utvikles faglige veiledere for ulike former for e-konsultasjoner. Ei heller i departementets høring i forbindelse med utarbeidelsen av lovforslaget var det noen av høringsinstansene som var imot at det åpnes for e-konsultasjoner i enkelte tilfeller.

Komiteen anerkjenner at det kan være en risiko for økt bruk av sykemelding uten at vilkårene er oppfylt, ved at en åpner for muligheten for bruk av e-konsultasjon som en varig ordning. Komiteen er derfor tilfreds med at det settes tydelige rammer for kriterier som skal være oppfylt for å kunne sykemelde etter e-konsultasjoner, nemlig:

• Pasienten må være kjent for legen.

• Pasientens diagnose må være kjent for legen.

• Legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse.

• Legen må anse det som faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.

Videre vil komiteen presisere at hovedregelen er, og fortsatt skal være, at sykemelding kan gis etter at legen har foretatt en fysisk undersøkelse av pasienten.

Komiteen merker seg at en lovendring som foreslått også vil føre til at personer som er bosatt eller oppholder seg i et annet EØS-land, kan bruke sin faste lege for å framskaffe tilfredsstillende legeerklæring for å motta sykepenger, framfor å oppsøke en ukjent lege i oppholdslandet.

Komiteen støtter forslaget som åpner for at det, på varig basis, skal kunne skrives sykemelding basert på elektronisk konsultasjon. Komiteen legger til grunn de rammene som settes for ordningen, og anser det som sannsynlig at disse begrenser risikoen for at sykemelding gis uten at vilkårene er oppfylt. Komiteen viser til at det fra høringsinstansene er støtte til denne endringen, men har også merket seg at flere mener ordningen bør følges opp med en evaluering. Legeforeningen mener en evaluering er ønskelig for å kunne vurdere om rammene bør justeres, mens Akademikerne forutsetter at nye regler følges opp med en evaluering for å vurdere at vilkår og forutsetninger er hensiktsmessige.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med sykmelding basert på elektronisk konsultasjon, senest innen fire år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at det i større grad legges opp til teknologinøytral lovgivning innenfor helsefeltet. I en stadig mer digitalisert verden er det vesentlig for lovgiver å være i forkant av utviklingen, slik at ikke lovgivingen i seg selv blir et hinder for utvikling av kostnadseffektive og brukervennlige løsninger.

Disse medlemmer støtter at fysisk undersøkelse for å kunne skrive ut sykemelding fortsatt skal være hovedregelen, men mener at det er viktig å ta med seg erfaringene som covid-19-pandemien ga oss. Det er dog avgjørende at rammene blir tydelige og utvetydige, noe departementet legger opp til i sine forslag til innramming.

Disse medlemmer ser at bruken av e-konsultasjon er særlig aktuelt i de tilfeller det er snakk om forlengelse av sykemelding, og ikke minst der pasienten har kroniske lidelser. Særbestemmelser knyttet til eventuell spredning av allmennfarlig smittsom sykdom synes som et godt tiltak for å hindre smittespredning om en slik situasjon skulle oppstå.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det er legen selv som må anse det som faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon, og at pasientene ikke kan kreve dette i saker som gjelder sykemelding.

Disse medlemmer viser til Kreftforeningens høringssvar og deres ønske om at det utvikles faglige veiledere for å sikre god standard på e-konsultasjonene. Disse medlemmer ber departementet vurdere behovet for dette særskilt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det de siste årene har vært en eksplosiv vekst i kommersielle legetjenester. Flere av disse er basert på digitale tjenester. Det har allerede blitt ytret bekymring fra Helsetilsynet om problematiske sider ved de digitale legetjenestene som noen av de private aktørene tilbyr. Helsetilsynet peker i notatet «Legetjenester på nett – en lettvint løsning?» (27. juni 2022) på at å skrive ut reseptbelagte legemidler til pasienter som legen ikke kjenner, aldri har møtt og ikke møter i konsultasjon fysisk, i de fleste tilfeller vil være uforsvarlig. Disse medlemmer deler departementets bekymring for at det skal utvikle seg nettbaserte tjenester med lav terskel for å utferdige sykmeldinger, og mener ordningen må være innrettet slik at dette ikke vil være mulig.

Disse medlemmer mener digitale løsninger kan bidra til bedre ressursbruk og enklere tilgang for pasienter, men at det må sikres at de ikke svekker kvaliteten på tjenestene eller skaper nye problemer.