Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og
Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag 249 S (2022–2023) om å sikre anstendig
sosialhjelp til alle som trenger det. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at det er bekymringsfullt at man er inne
i en tid der stadig flere opplever å ha dårligere råd. Komiteen ønsker å understreke at det
i utgangspunktet er kommunene som har ansvar for sosialtjenestene,
og at sosialtjenesteloven gir kommunene rett og plikt til å utøve
skjønn i saksbehandlingen.
Komiteen viser til
svarbrev fra daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs
Persen og blir betrygget av at flere Nav-kontor har tatt i bruk
den nye veilederen som ble sendt ut av Arbeids- og velferdsdirektoratet
før jul i 2022. Komiteen merker seg
også at det etter utsendelsen av ny veileder for sosialhjelp ble utsendt
en spørreundersøkelse, der flere av Nav-kontorene svarte at den
nye veilederen var et nyttig og praktisk hjelpemiddel for å behandle
søknader om økonomisk sosialhjelp.
Videre viser komiteen til
at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke en langvarig
ytelse.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at antallet sosialhjelpsmottakere økte kraftig
mot slutten av 2022 og hadde sammenheng med høye ankomster fra Ukraina. Flertallet viser til at de samlede utbetalingene
av sosialhjelp for 2022 var på 7,4 mrd. kroner. Flertallet viser
videre til Stortingets beslutning i behandlingen av revidert nasjonalt
budsjett for 2023 hvor de statlige veiledende satsene ble justert
med 10 pst. fra 1. juli samme år. Det innebærer at satsen for enslige
har økt fra 6 850 til 7 550 kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sosialhjelpen
har sine røtter i kristendommens allmissebegrep og skal sikre et
minstemål av mat, klær og husly dersom det ikke finnes annen tilgjengelig
hjelp i form av trygdeytelser eller arbeid. Sosialhjelpen skal være
en midlertidig nødhjelp og ikke en permanent ytelse. Derfor er det
viktig at ytelsen ikke virker pasifiserende, men at det knyttes
visse aktivitetskrav til den samtidig som søkeren får annen hjelp
til å avklares for enten permanente ytelser, arbeid eller skole.
Dette var bakgrunnen for at den borgerlige regjeringen innførte
aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Disse medlemmer viser videre til at det
vinteren 2022/2023 var eksempler på urimelige krav til salg av bolig
og andre eiendeler for å motta sosialhjelp. Det var eksempelvis
krav om at man skulle selge egen bolig som man betalte mindre for å
bo i enn om man skulle leie. Høyre etterlyste en justering i Navs
veileder på samme måte som regjeringen Solberg gjorde under pandemien.
Dette kom heldigvis på plass, og disse medlemmer legger
til grunn at denne typen krav ikke lenger forekommer.
Disse medlemmer viser
til at siden sosialhjelpen er ment å være en subsidiær ordning for
de som ikke selv kan dekke egne levekostnader gjennom arbeid eller
økonomiske ytelser, blir det prinsipielt uriktig å innføre et fribeløp
for inntekt slik forslagsstillerne ønsker. Kommunene skal vurdere
den enkeltes behov etter en konkret vurdering av vedkommendes situasjon.
Flere nasjonale føringer vil derfor svekke kommunenes skjønn der
det er rom for å gjøre mer personlige tilpasninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyres løsninger er å øke barnetrygden,
styrke moderasjonsordningene i barnehage og SFO for familier med
lav inntekt, sørge for at alle skal kunne delta på fritidsaktiviteter
uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, senke matvareprisene
ved å gjennomgå og lette på importvernet for enkelte varer, gjøre
det enklere å kombinere utdanning med mottak av trygdeytelser, bruke
lønnstilskudd for å få flere innvandrere inn i arbeid, styrke boligkjøpermodeller
som leie-til-eie for at flere skal få en vei inn på boligmarkedet,
ha flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og innføre
aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 40 år. For
de som ikke kan norsk, er språkopplæring den viktigste aktiviteten
som kan tilbys for å bedre mulighetene på jobbmarkedet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke at sosialhjelp
er et ansvar kommunene har. Satsene for sosialhjelp er derfor bare
veiledende for kommunene og ikke et bestemt beløp kommunene må holde
seg til. Disse medlemmer mener derfor
at det har liten hensikt å endre de veiledende satsene hvis kommunene
ikke følger dem. Det at sosialhjelpssatsene er veiledende, gjør
også at kommuner kan gi et høyere beløp.
Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Innst. 379 S (2020–2021), jf. Representantforslag 156
S (2020–2021) om å sikre tilgjengelighet hos Nav, der et enstemmig
storting stemte for forslagene fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser videre til Nav
sine egne hjemmesider, der man kan søke opp Nav-kontor i hele landet
og se når de har åpent. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med at for eksempel lokalkontoret til Nav Gjerstad har
åpent kun fire timer i uken uten avtale. Dette er bare ett eksempel
av mange kontor som har lignende åpningstider uten avtale.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sosialhjelpssatsene
ligger langt under Statens forbruksforskning SIFOs referansebudsjett
for hvor mye man trenger for å kunne leve av det. Sosialistisk Venstreparti
ønsker å øke satsene i referansebudsjettet gjennom en statlig, forpliktende
normering av den økonomiske sosialhjelpen samt sikre at universelle
ytelser og barns inntekt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk
Venstreparti i enighet om statsbudsjett og revidert budsjett med
regjeringen har løftet sosialhjelpssatsene, sist med en økning på
10 pst. i revidert budsjett for inneværende år. Dette har stor betydning for
folks økonomi. Likevel må arbeidet med å heve satsene fortsette.
I tillegg mener disse medlemmer at nødvendige
utgifter knyttet til kommunikasjon, som internett og telefon, og
moderate transportutgifter skal dekkes gjennom sosialhjelpen, og
at det strenge kontrollregimet må dempes.
Disse medlemmer viser
til forslaget om å midlertidig øke sosialhjelpssatsene i påvente
av SIFO-rapporten om temaet. Disse medlemmer slår
fast at enigheten Sosialistisk Venstreparti oppnådde med regjeringen
om både å gjennomføre utredningen og å øke satsene permanent er
et viktig skritt i riktig retning. Heller enn å gjøre midlertidige
økninger nå ønsker disse medlemmer å
fortsette med permanente økninger slik partiet har forhandlet frem
hittil, samtidig som det arbeides videre for en statlig, forpliktende
norm i tråd med SIFOs referansebudsjett.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til statsrådens vurdering av representantforslaget
og at det henvises til at Forbruksforskningsinstituttet SIFO arbeider med
en rapport om nivået på sosialhjelpssatsene som er ventet tidlig
i 2024.
Dette medlem mener
at dagens veiledende sosialhjelpssatser åpenbart er for lave til
å sikre mottakerne et anstendig inntektsnivå, og at satsene derfor
må heves selv om SIFO-utredningen ikke er klar.
Dette medlem viser
til at Stortinget 21. desember 2022 vedtok at det skulle utbetales
1 000 kroner ekstra til mottakere av sosialhjelp pluss 1 000 kroner
per barn i nysalderingen av statsbudsjettet 2022. Dette medlem mener
at en ekstra utbetaling i forbindelse med julehøytiden bør komme
tidligere for å hjelpe mottakere av sosialhjelp i en vanskelig tid.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke dagens
veiledende sosialhjelpssatser med 1 000 kroner per måned fra og med
januar 2024 i påvente av SIFOs utredning av nye satser.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i inneværende års statsbudsjett slik at kommunene så raskt som
mulig sørger for å utbetale et engangsbeløp på 1 000 kroner til
mottakere av sosialhjelp, pluss 1 000 kroner per barn.»
Dette medlem viser
til at Stortinget i fjor også vedtok økt støtte til frivillige organisasjoner
kort tid før jul, slik at de fikk mulighet til å utvide sitt tilbud
til folk som sliter. Behovet er minst like stort i år, og det haster med
å få ut pengene. Tilbakemeldinger fra frivillige organisasjoner
som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er at de har mulighet til
å utvide sitt tilbud dersom de får midler nå, og økt støtte til
frivillige organisasjoner kan derfor være et viktig bidrag til å
sørge for at alle i Norge får en verdig høytidsfeiring.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i inneværende års statsbudsjett slik at frivillige organisasjoner
som hjelper fattige før jul får utbetalt 30 mill. kroner i ekstraordinær
støtte.»
Dette medlem viser
til at sosialhjelpssatsene flere år har blitt regulert lavere enn
prisveksten, og mener at det bør innføres et nytt og bedre reguleringsregime. Dette medlem ser frem til at den nevnte
SIFO-rapporten er klar, og mener at Stortinget bør bli orientert om
eller ta stilling til en ny måte å regulere satsene på til neste
år.
Dette medlem viser
til statsrådens vurdering og at det argumenteres mot flere statlige
føringer, og at det vises til at Nav kan og skal vise skjønn i vurderingen
av sosialhjelp. Tilbakemeldinger fra ansatte i Nav peker imidlertid
i retning av at faglig skjønn i dag ofte blir underordnet hensynet
til kommunenes økonomi. Statlige «gulv» vil i så måte ikke bare
hjelpe brukerne, men også kunne styrke de Nav-ansattes mulighet
til å utøve faglig skjønn i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at basert
på tilbakemeldinger fra enkeltbrukere og høringsinnspillene er det disse medlemmer sin vurdering at et veiledende
fribeløp og høytidstillegg til sosialhjelpsmottakere ville ha vært
fordelaktig for brukerne. Årsaken kan være at Nav-kontorene i for
liten grad utnytter handlingsrommet og ikke er tilstrekkelig fleksible
og rause når mottakere øker sin egen inntekt, eller når utgiftene
øker rundt høytidene. En annen fordel med å innføre fribeløp og
høytidstillegg er at brukerne vil oppleve større grad av forutsigbarhet
og gjennomsiktighet og ikke trenger å ta kontakt med sin saksbehandler
for å vite at de får penger til for eksempel å feire jul.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan det kan innføres et veiledende fribeløp for inntekt uten
at sosialhjelp blir avkortet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
veiledende høytidstillegg til sosialhjelp.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Helsetilsynet har funnet svært mange
lovbrudd når de har undersøkt Nav-kontorenes behandling av sosialhjelpssøknader
fra barnefamilier. Dette medlem mener statsråden
bør redegjøre for funnene til Stortinget når den oppsummerende rapporten
fra alle tilsynene er klar i 2024.
Dette medlem viser
til skriftlige innspill fra Redd Barna og Røde Kors og at organisasjonene
mener at barns rettigheter ikke blir tilstrekkelig vurdert av Nav-kontorene
i behandlingen av søknader om sosialhjelp. Redd Barna mener at det
bør settes av mer midler til opplæringstiltak for aktuelle Nav-ansatte,
og at det bør være krav om at det dokumenteres at barns behov har
blitt vurdert. Videre mener organisasjonen at barns beste må være
førende, også når det strider mot andre hensyn som arbeidslinjen.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
tilbakemeldinger gjennom skriftlige innspill og fra enkeltpersoner
om at Nav i enkelte tilfeller er for strenge i krav om salg av personlige
eiendeler. Disse medlemmer er ikke trygge på
at Nav-kontorene er tilstrekkelig tilbakeholdne med å kreve salg
av eiendeler i forbindelse med mottak av sosialhjelp.
Disse medlemmer viser
til at høye priser på nødvendighetsvarer og høye renter har gjort
at en stor andel av den norske befolkningen nå har havnet i økonomisk
trøbbel. Ifølge SIFOs forbrukerundersøkelse var halvparten av nordmenn
ikke økonomisk trygge i sommer, og etter at undersøkelsen ble gjennomført,
har boliglånsrentene økt med flere prosentpoeng og strømforbruket
og strømprisen har økt kraftig. Flere enn før kan derfor få behov
for å søke om sosialhjelp, og disse medlemmer mener
det er viktig at de som trenger det, får hjelp raskt, og at det
oppfattes at det er lav terskel for å kunne få hjelp fra Nav.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Nav tydelig kommuniserer at det i all hovedsak ikke stilles
krav om salg av eiendeler for å motta sosialhjelp, og at krav om salg
kun vil bli rettet mot langsiktige mottakere av sosialhjelp og ikke
er aktuelt for nye mottakere. Blant annet bør dette stå tydelig
på Navs nettside om sosialhjelp.»
Disse medlemmer viser
til at Helsetilsynet i 2022 gjennomførte en landsomfattende undersøkelse av
tilgjengeligheten til sosiale tjenester i Nav. Tilsynet undersøkte
70 kommuner. I 49 av disse var Nav-kontoret åpent seks timer eller
mindre hver uke. 11 av 70 Nav-kontorer holdt helt stengt. Resultatet
er at brukere uten avtale møter en stengt dør når de kommer til
Nav for å søke hjelp. Digitale tjenester erstatter ikke behovet mange
har for å møte et menneske i Nav. Disse medlemmer registrerer
at flere Nav-kontorer har opprettet vakttelefoner der man kan komme
i kontakt med Nav på kort varsel. Dette medlem mener
likevel at tilgjengeligheten ikke er god nok, spesielt i en tid
der det er trolig at flere vil få behov for hjelp fra Nav på kort
varsel.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne
er sikret et tilgjengelig og åpent Nav, herunder nasjonale krav
til åpningstider for drop-in-besøk som minst tilsvarer åpningstidene
på kommunens rådhus. Slike retningslinjer skal utarbeides i samarbeid
med de ansatte i tråd med prinsippene bak regjeringens tillitsreform. Stortinget
ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelige
ressurser til å gjennomføre disse endringene.»