Hvilket ansvar hadde den enkelte for å kjenne til habilitetsregelverket?

Komiteen viser til at ekspertutvalget sier noe om ansvaret en statsråd har på denne måten:

«Det følger av god forvaltningsskikk at relevante forhold blir klarlagt så langt det kan skje på lovlig måte. Habilitetskravene og reglene om avgjørelse av habilitetsspørsmål bygger på en forutsetning om et minstemål av undersøkelser for å klarlegge relevante forhold, avhengig av de konkrete omstendighetene. Når forvaltningslovens § 8 første ledd bestemmer at tjenestemannen ’avgjør selv’ sin habilitet, er det rimelig å forstå dette slik at avgjørelsen må bygge på faktiske forhold som er tilstrekkelig klarlagt.»

Komiteen har stilt særskilte spørsmål om hvilken betydning det får for deltakelsen av oppnevnelsen til utvalg og styrer at en statsråd har en relasjon til en aktuell kandidat, i hvilken grad statsråden kan foreslå navn og på hvilket tidspunkt i en slik prosess statsråden plikter å tre ut av behandlingen av saken.

Om inhabilitet foreligger kan bero på relasjonens karakter, ifølge ekspertutvalget. Uttrykket relasjon er ikke presist. Relasjonen kan være nåtidig eller fortidig og kan variere i omfang, intensitet og varighet. Vurderingen av om inhabilitet foreligger, må ta hensyn til slike forhold. Ifølge ekspertutvalget er det av betydning at relasjonen innebærer en «personlig tilknytning». Kjærlighetsforhold og nære vennskapsforhold er slike forhold av personlig karakter hvor relasjonen i seg selv leder til inhabilitet. Ekspertutvalget skriver videre: «Dette er en rimelig samstemt oppfatning i juridisk litteratur og i Lovavdelingens uttalelser». Komiteen registrerer at det er henvist til blant annet Forvaltningsrett (12. utgave, 2022), hvor det sies at «vennskapet må være virkelig nært eller uvennskapet markant», til Frihagens forvaltningsrett bind 1 (2010), hvor det uttales at «det kreves et klart og nært vennskap» og til NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov, som sier at det «bare er i det nære vennskap og det skarpe og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører til inhabilitet». Ekspertutvalget skriver videre:

«på den annen side vil samarbeidsforhold i og kontakt gjennom yrkeslivet, organisasjonslivet eller politisk virksomhet som utgangspunkt ikke lede til inhabilitet.»

Komiteen mener det er verdt å nevne at i forbindelse med at det skal tas en nærmere vurdering av de konkrete forholdene i saken, også bør hensyntas hvilken valgfrihet statsråden rettslig eller reelt sett har hvis en oppnevning etter regelverket eller praksis skal skje i samsvar med forslag fra en organisasjon. Ekspertutvalget mener at valgfriheten i et slikt tilfelle vil være begrenset.

Etter forvaltningsloven § 6 er inhabilitet også til hinder for at den inhabile kan «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse». Ekspertutvalgets forståelse utelukker at «en statsråd kan bringe på bane et inhabiliserende navn, selv om statsråden deretter fratrer i saken». Videre viser ekspertutvalget til at en alminnelig regel om at en fagstatsråd ikke kan bringe på bane et inhabiliserende navn som mulig eller aktuell kandidat, av lovavdelingen i deres utredning av 2. november 2023 er ansett som gjeldende rett. Komiteen viser videre til omtalen av forvaltningsloven i punkt 2.2.

I hvilken grad bør statsråder bedømmes som om de selv innehar økonomiske interesser?

Komiteen viser til utredningen av visse spørsmål om statsråders habilitet av 30. november 2023, der det uavhengige ekspertutvalget som ble oppnevnt av komiteen den 26. oktober 2023, uttaler følgende på side18-19:

«Hovedgrunnen til at en ektefelles eller samboers eierinteresser kan være relevant for habilitetsvurderingen, ligger derfor i det livsfellesskapet som ekteskap og fast samboerskap innebærer. Det gjelder selv om utviklingen i senere år klart har gått i retning av å se partene som selvstendige individer. Aktiva som den ene parten har, vil i praksis ofte komme den andre til nytte eller representere en økonomisk trygghet også for denne. Det nære forholdet i et livsfellesskap vil også gjøre at partene søker å støtte og unngå å skade hverandre og hverandres interesser. Sett utenfra vil det gjerne være en forventning om at det skjer.

I forvaltningsrettslig litteratur og i Lovavdelingens uttalelser har man på denne bakgrunn lagt betydelig vekt på en ektefelles eierinteresser ved habilitetsvurderingen. Frihagen gir uttrykk for at ’[d]en nære tilknytning mellom ektefeller og det inntrykk av felles interesser utenverden i hvert fall lett vil få, taler således for at en går nokså langt i å identifisere en med ektefellen’. Flere av sakene nevnt under (2) viser at ektefellens eierinteresser har vært avgjørende for at en statsråd ble ansett inhabil i en forvaltningssak som angikk et selskap der ektefellen var aksjeeier.

Vi legger etter dette til grunn at en ektefelles eierinteresser langt på vei vil ha samme betydning for habilitetsvurderingen som statsrådens eget aksjeinnehav eller andre eierinteresser. Det bør imidlertid neppe uttrykkes slik at ektefeller identifiseres med hverandre. Spørsmålet om interesser knyttet til ektefellen føre til inhabilitet, må stadig besvares ut fra at samlet vurdering basert på lovens kriterier i § 6 annet ledd første punktum.»

Komiteen viser til at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet uttaler seg tilsvarende i brev av 28. august 2023 om anmodning om habilitetsvurdering for tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (JDLOV-2023-3763 Huitfeldt) side 7. Her refereres JDLOV-2017-3452, hvor lovavdelingen besvarte spørsmål fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om anvendelsen av habilitetsreglene i forvaltningsloven når en departementsansatt eller dennes nærstående eier eller handler aksjer i et selskap, samtidig som den ansatte i sin stilling forvalter statens eierskap i selskapet. Tilfellene der det er nærstående som har eierinteresser i et selskap der den departementsansatte er involvert i eierskapsforvaltningen, er omtalt i punkt 3.4 i uttalelsen:

«Som påpekt i Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 224 taler ’den nære tilknytning mellom ektefeller og det inntrykk av felles interesser utenverden i hvert fall lett vil få, ... for at en går nokså langt i å identifisere en med ektefellen i disse tilfellene’. Som et utgangspunkt må det derfor antas at en tjenestemann lett vil måtte anses inhabil dersom ektefellen har en slik eierinteresse i et selskap som staten forvalter eierskapet til, at ektefellen selv ville vært inhabil til å delta ved departementets behandling av saken, jf. også Frihagen, op.cit. s. 223. Identifikasjon mellom ektefeller står sterkest nettopp der det er spørsmål om forretningsmessig gevinst, økonomiske interesser mv. I andre tilfeller står identifikasjonssynspunktet svakere, se Frihagen, op.cit. s. 187-188, jf. s. 180-181. Det er likevel grunn til å fastholde at en tilknytning gjennom ektefellen prinsipielt er mer avledet enn om tjenestemannen selv eide aksjene mv. Tilsvarende synspunkter må etter vårt syn normalt legges til grunn i forholdet mellom samboere (Frihagen, Inhabilitet (1985) synes på s. 181 å ha et annet syn når det gjelder samboere; se sitatet like nedenfor).»

Komiteen viser til at Håndbok for politisk ledelse fra Statsministerens kontor i perioden september 2013– 25. august 2021 blant annet hadde følgende retningslinjer ved kjøp og salg av finansielle instrumenter i punkt 15.3 nr. 6:

«Handel med finansielle instrumenter eller inngåelse av kundeforhold foretatt av medarbeidernes ektefelle/registrerte partner/samboer, vil etter forholdene kunne likestilles med disposisjoner foretatt av medarbeideren selv. Det vil være opp til den enkelte medarbeider om vedkommende vil gi melding som nevnt foran i slike tilfeller.»

Komiteen viser til at dette punktet i Håndbok for politisk ledelse fra Statsministerens kontor ble endret den 25. august 2021. Håndbok for politisk ledelse punkt 4.3 om habilitetsregler ble utvidet med en beskrivelse av visse typetilfeller som gir særlig grunn til å vurdere habilitet. Ett av punktene i listen er «Egne eller nærståendes økonomiske interesser i utfallet av en sak, eksempelvis som følge av eierskap til aksjer».

Hvilken plikt har den enkelte til å undersøke?

Komiteen viser til at den enkelte politiker selv er ansvarlig for å vurdere sin habilitet, jf. forvaltningsloven § 8, noe som innebærer at den enkelte politiker har et visst ansvar for å ha oversikt over faktiske forhold som kan påvirke vedkommendes habilitet. Derfor blir spørsmålet hvor langt denne plikten strekker seg.

Komiteen viser til lovavdelingens uttalelse av 28. august 2023 (JDLOV-2023-3763 Huitfeldt):

«Når det gjelder spørsmålet om hvilken informasjon en statsråd har plikt til å skaffe seg for vurdering av egen habilitet, tar vi utgangspunkt i de konkrete forholdene i saken her. Som det fremgår av redegjørelsen i punkt 2, fører den nære forbindelsen det er mellom ektefellers økonomi til at en ektefelles eierinteresse i et selskap som er part eller har direkte interesser i en sak, langt på vei må behandles på samme måte som om det var statsråden selv som var eier.

[…]

Etter vårt syn innebærer dette at en statsråd i en situasjon som dette, og som er kjent med at ektefellen eier enkeltaksjer, som et utgangspunkt vil ha en plikt til å skaffe seg den faktiske kunnskapen om ektefellens eierinteresser som er nødvendig enten for å ta stilling til egen habilitet i saker vedkommende skal delta i behandlingen av, eller for å sette regjeringen i stand til å vurdere spørsmålet når saken skal behandles i regjeringskonferanse eller statsråd.»

Ekspertutvalget drøftet også undersøkelsespliktens rekkevidde:

«Enhver tjenestemann må forutsettes å ha oversikt over forhold knyttet til seg selv som kan medføre inhabilitet, selv om det i praksis nok forekommer at man kan overse relevante forhold, for eksempel hvis de ligger litt tilbake i tiden. Det er derimot ikke gitt at tjenestemannen har kunnskap om forhold ved andre som hun eller han ’har nær personlig tilknytning til’ (forvaltningsloven § 6 annet ledd), og som kan medføre inhabilitet. Det er særlig her en undersøkelsesplikt vil ha betydning.

Omfanget av undersøkelsesplikten kan variere, både med sakens art, karakter og betydning, og med vedkommendes rolle i behandlingen av saken. Det taler for at denne undersøkelsesplikten kan være mest omfattende i saker som behandles i statsråd eller treffes av den enkelte statsråd, ofte etter en drøfting i regjeringen. Undersøkelsesplikten vil antakelig være mer avdempet i saker hvor departementsansatte treffer avgjørelse etter delegasjon.

[…]

Omfanget av undersøkelsesplikten kan som nevnt variere, og kan by på tvil. Hva som kreves av undersøkelser, er avhengig av hvor nær den aktuelle relasjonen er. Det kan vanskelig kreves av selv en statsråd at vedkommende fra samtlige som hun eller han ’har nær personlig tilknytning til’, innhenter kunnskap om sider ved deres liv og virke som kan ha betydning for saker som statsråden kan komme til å behandle. Den kretsen som en har nær personlig tilknytning til, vil uten videre omfatte ektefelle eller samboer, barn og foreldre, men kan også omfatte flere. Hvis det foreligger en konkret foranledning, kan undersøkelsesplikten bli mer aktuell. Det livsfellesskapet som ligger i et ekteskap eller et fast samboerskap, tilsier generelt at undersøkelsesplikten er mer omfattende når det gjelder en ektefelle eller samboer. I enkelte tilfeller vil dessuten en ektefelles eller samboers disposisjoner kunne få mer konkrete virkninger for vedkommendes rettslige eller faktiske situasjon.

Hvilke muligheter det rettslig er for å få oversikt over aktuelle forhold, har betydning for hvor langt undersøkelsesplikten strekker seg. Ektefeller har etter ekteskapsloven § 39 en gjensidig opplysningsplikt om økonomiske forhold. En ektefelle kan derfor kreve opplysninger om skattemeldingen og fastsetting av formues- og inntektsskatt for den andre ektefellen fra denne og fra skattemyndighetene, og kan dessuten kreve opplysninger fra finansierings- og forsikringsforetak og andre som har midler til forvaltning. Det synes rimelig å vente at en statsråd benytter seg av dette i nødvendig utstrekning for å klarlegge mulige inhabilitetssituasjoner.»

Hvilke krav stilles til aktsomhet?

Komiteen viser også til at det foreligger et aktsomhetskrav når det gjelder kunnskap om habilitetsreglene og viser til ekspertutvalgets uttalelse:

«Når det gjelder rettsreglene om habilitet, fritar ikke manglende kunnskap for et eventuelt ansvar for at man ikke har satt seg inn i dem. Her som på andre rettsområder gjelder det et krav om å kjenne rettsreglene i hovedtrekk, selv om reglene kan være uklare. Med forbehold for uavklarte tvilsomme tolkingsspørsmål kan dette sies å bety et strengt aktsomhetskrav når det gjelder kunnskap om habilitetsreglene.»

Komiteen viser til utredningen av visse spørsmål om statsråders habilitet av 30. november 2023, der det uavhengige ekspertutvalget som ble oppnevnt av komiteen den 26. oktober 2023 uttaler på side 17 til 18 at:

«I den konkrete helhetsvurderingen som vanligvis må gjøres for å ta stilling til om aksjeinnehav eller annen eierandel ’kan svekke tilliten til [en statsråds] upartiskhet’, og dermed gi grunnlag for inhabilitet.»

Forskjellige momenter har betydning i tillegg til eierinteressens omfang:

• Forvaltningen av eierinteressen kan etter omstendighetene ha en viss betydning.

• Om eierskapet er direkte eller indirekte, har betydning.

• Forvaltningssakens betydning for foretaket spiller en rolle i habilitetsvurderingen.

• Også forvaltningssakens karakter kan ha betydning.

• Hvilken rolle statsråden har i behandlingen av saken, kan være relevant for habilitetsvurderingen.

Komiteen viser videre til at statsminister/statsråd som tjenestemann hadde en plikt til å være aktsom og unngå tvil om habilitet. Ekspertutvalget beskriver aktsomhetsplikten slik:

«En aktsomhetsplikt kunne da tenkes å ha betydning f.eks. der man er i tvil om man selv, eller noen man har en relasjon til, har så mange aksjer eller eierandeler i et selskap at det gir grunnlag for inhabilitet. Følgen vil være at man stiller ytterligere spørsmål eller foretar undersøkelser for å klarlegge antallet, eller viker sete fordi det er usikkert om man har nådd det punktet der inhabilitet slår inn.

En annen forståelse av aktsomhetsplikten gjelder hvordan tjenestemenn og politikere vurderer sin egen situasjon opp mot de rettslige rammene. Ettersom disse kan være vage i kantene og innebære skjønnsmessige helhetsvurderinger, er ikke slike vurderinger av habilitet alltid en enkel øvelse. En aktsomhetsplikt kan da bety at hvis det er tvilsomt om gitte faktiske omstendigheter medfører inhabilitet etter forvaltningsloven, skal man legge til grunn at det foreligger inhabilitet. Et eksempel er at man har en venn som i sin tid sto en meget nær, og som har interesser i saken, men at det er så lenge siden dette vennskapet ble pleiet at man er usikker på om relasjonen kan anses som ’særegen’.»

Komiteen viser videre til at de som er blant landets fremste tillitsvalgte, er under en ekstra stor forventning om å opptre aktsomt. Det vises til ekspertutvalget, som uttaler følgende:

«Spørsmålet om en aktsomhetsplikt må vurderes i lys av hvor viktig det er å unngå at en som i realiteten er inhabil, likevel gjør tjeneste, og hvor uheldig det vil være at den som ordinært skulle gjøre tjeneste, fratrer. En som utfører offentlig tjeneste, er vanligvis pliktig til å gjøre dette og kan ikke unnlate å utføre tjenesten når hun eller han selv finner det for godt. En oppgave kan likevel som utgangspunkt overføres til andre på samme eller høyere stillingsnivå i forvaltningsorganet når det er hensiktsmessig for å utføre organets oppgaver. En slik hensiktsmessighetsvurdering kan bidra til å unngå inhabilitet og sikre allmenn tillit til organets arbeid. Det kan gi et rettslig grunnlag for praksis med bruk av settestatsråd i tilfeller hvor en statsråd ’er nær grensen for inhabilitet’. Denne praksisen kan også bygges på Grunnloven § 12 annet ledd første punktum, som bestemmer at ’Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det tjenlig.’

Det er vanskelig å si noe bestemt om hva det ligger i et krav til aktsomhet ved habilitetsvurderinger etter gjeldende rett. Det kan være større grunn til å anta at det er en aktsomhetsplikt dersom det er tvil om det foreligger forhold som klart vil utløse inhabilitet, enn dersom de aktuelle forholdene bare gjør at man er i grensesonen for inhabilitet.»

Rutiner før og ved tiltredelse i forrige regjering

Komiteen viser til del 2 av høringen 7. november 2023, hvor Erna Solberg redegjorde for hvilke rutiner for å håndtere habilitetsregelverket som var iverksatt under hennes regjering. Komiteen registrerer at Solbergs beskrivelse av det kun kaller «de mer formelle rutinene embetsverket la til rette for» i stor grad samsvarer med det Støre beskriver for sittende regjering, ved at politisk ledelse straks etter tiltredelse får en e-post med informasjon om og lenke til Håndbok for politisk ledelse, og at alle nye statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere blir gitt en opplæring på SMK med «grundig gjennomgang av sentrale saksbehandlingsregler, der habilitetsreglene blir viet særlig oppmerksomhet».

Komiteen registrerer videre at Solberg under høringen omtalte det hun kalte «politiske rutiner som i utgangspunktet ikke involverte embetsverket». Solberg omtalte partienes samtaler med den enkelte kandidat før utnevnelse som den viktigste av disse rutinene. Solberg bekreftet at det ble benyttet et eget skjema til denne samtalen, at alle statsråder hadde slike samtaler med henne, og at alle statssekretærer og politiske rådgivere hadde det med statssekretærer fra de partiene de skulle jobbe for. Komiteen legger til grunn at denne samtalen fyller samme funksjon som samtalene som Støres stabssjef har hatt med flertallet av statsrådene i hans regjering.

I tillegg tok Solberg opp at alle utnevnelser til styrer, råd og utvalg, med noen unntak, skulle drøftes i regjeringslunsjene. Hovedformålet var opprinnelig ikke habilitet, men Solberg informerte om at

«i disse diskusjonene kom også habilitet ofte opp, enten ved at statsråder erklærte seg inhabile eller forlot møterommet når et navn kom opp, eller ved at de kunne spørre kolleger om råd dersom de var i tvil om egen habilitet. På den måten fungerte diskusjonene i regjeringslunsjene som en ekstra sjekk og bidro til økt bevissthet rundt det.»

Solberg bemerket også at gjennom de årene hun var statsminister, ble det en gradvis strengere praksis når det gjaldt habilitet. Hun beskrev at «den siste tiden ble det eksempelvis avtalt at aksjer enten måtte selges eller fryses, eller en kombinasjon av disse». Komiteen registrerer at denne praksisen opprinnelig ikke ble videreført av dagens regjering, men nå er innført i form av en rutine og skrevet inn i håndboken, slik Støre redegjorde for i høringen:

«For det første oppfattet jeg at hun hadde noen frys-rutiner og hadde tilpasset det for enkelttilfeller. Det var ikke ting som sto i håndboken, eller som var regler som skulle følges. Det jeg har gjort i sommer, etter en veldig rask høringsprosess internt med Finansdepartementet og relevante myndigheter, er å skrive det inn i håndboken. Nå gjelder at hvis man kommer med aksjer, må man enten fryse, selge eller sette bort forvaltningen av dem. Nå er det et regelverk som gjelder.»

Rutiner før og ved tiltredelse i sittende regjering

Komiteen viser til statsminister Jonas Gahr Støres brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 20. juli 2023. I brevet opplyses det om at potensielle habilitetsutfordringer er et tema allerede i den samtalen som mulige nye statsråder har med Støres stabssjef i forkant av tiltredelsen. I samtalen gjennomgår stabssjefen blant annet de generelle aktsomhetsreglene som alle må følge, i tillegg til en gjennomgang av spørsmål av særskilt relevans for den enkelte kandidaten. I denne forbindelse vil komiteen vise til del 1 av kontrollhøringen 7. november 2023, der tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte følgende:

«Nei, jeg hadde ikke det. Sannheten er vel at når det gjelder dette forholdet, min manns aksjeinnehav, var ikke det tema på disse vetting-samtalene uansett. Vi hadde samtale da dette oppsto, om at det ikke hadde vært en slik vetting-samtale, og at vi skulle foreta den ganske raskt etterpå. Vi konkluderte begge med at en vetting-samtale omkring disse spørsmålene ikke hadde endret situasjonen, for det var ikke rutine for å spørre om ektefellers aksjeinnehav. Det sa hun også, at dette var som å åpne en helt ny dør. Det var hennes ord. Det var et område det overhodet ikke har vært fokusert på i noe av det politiske liv.»

Basert på Anniken Huitfeldts påpekning av at «det var ikke rutine for å spørre om ektefellers aksjeinnehav» på disse samtalene, kan det være grunnlag for å betvile hvor relevante disse samtalene var for praktiske habilitetsspørsmål. For øvrig avkreftet Huitfeldt at hun selv hadde en slik samtale ved utnevnelse.

Dette understøttes av at Huitfeldt også uttalte følgende i samme høring:

«Det var fokus på metoo, det var fokus på pendlerleiligheter, og det var fokus på gaver. Jeg har blitt fortalt av andre at hennes vetting var basert på dette. Verken hun eller andre stilte spørsmål om ektefellers aksjeinnehav, så dette mener jeg i stor grad har vært en blindsone i politikken, og det var også en blindsone for meg.»

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til at nåværende statsminister Jonas Gahr Støre opplyser i sitt svarbrev av 1. september 2023 om at han ved tiltredelse hadde en samtale med regjeringsråden ved Statsministerens kontor om habilitetsreglene og mulige interessekonflikter.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til statsministerens svarbrev av 1. september 2023, der han informerer om at alle i politisk ledelse ved Statsministerens kontor (SMK) jevnlig får påminnelse om habilitetsreglene. Det foreligger ikke i tilknytning til SMK en generell, skriftlig rutine om praktiseringen av habilitetsreglene, utover det som følger av Håndbok for politisk ledelse.

Statsministeren informerer også om en praksis der han, dersom han blir kjent med en sak der han kan være inhabil, først gjør «en egen vurdering av spørsmålet. Om det oppstår tvil, vil jeg rådføre meg med mitt embetsverk og eventuelt innhente en vurdering av Lovavdelingen». Han informerer videre om at som leder av regjeringen og av hensyn til «full tillit» til hans upartiskhet, opererer han med en «noe lavere terskel» for å be om lovavdelingens vurdering. Dersom en sak der statsministeren, en statssekretær eller en politisk rådgiver ved SMK er inhabil blir identifisert, blir dette formidlet til relevante saksbehandlere og politisk stab på SMK samt til det aktuelle departementet. Støre informerer videre om at de i så fall ikke vil delta i noen deler av behandlingen av den aktuelle saken. Det er embetsverket ved Statsministerens kontor som deretter sørger for at de ikke mottar saksdokumenter om den aktuelle saken.

Nylige endringer

Komiteen viser til statsministerens svarbrev av 1. september 2023. I brevet redegjør Støre for flere nye endringer som han har innført for regjeringsfellesskapet, men ikke for SMK i særdeleshet. Endringene som er innført for regjeringsfellesskapets habilitet, omtales under punkt 2.4 Felles rutiner og praksis for regjeringen.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persens svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at habilitet og mulige habilitetsutfordringer tas opp i innledende samtaler mellom departementsråden og nye statsråder. Det tas en særskilt gjennomgang av aktuelle temaer for ny politisk ledelse i departementet, herunder en orientering om habilitetsregelverket. Persen informerer videre om at habilitet er ett av punktene som inngår i det skriftlige materialet fra departementet til ny politisk ledelse ved tiltredelse. Dette ligger også tilgjengelig elektronisk for hele departementet.

I de tilfeller der det avdekkes inhabilitet, vil dette videreformidles til berørte ekspedisjonssjefer for å sikre at avdelingene får nødvendig kjennskap.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persens svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det er løpende kontakt mellom politisk ledelse og embetsverk knyttet til habilitet. Persen informerer videre om at Håndbok for politisk ledelse er godt kjent for politisk ledelse. Politisk ledelse kan be om bistand i enkeltsaker fra embetsverket i departementet eller lovavdelingen.

I de tilfellene der embetsverket er blitt bedt om å foreta en særskilt skriftlig habilitetsvurdering, vil dette arkiveres i departementets saks- og arkivsystem.

Dersom statsråden er inhabil, vil hun be SMK om at det oppnevnes en settestatsråd.

Nylige endringer

Komiteen viser til daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persens svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at hovedtrekkene i håndtering av habilitet ikke er endret siden 2017, men at praksisen med systematisk arkivering av særskilte skriftlige habilitetsvurderinger i embetsverket sitt saks- og arkivsystem er innskjerpet i perioden.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til barne- og familieminister Kjersti Toppes svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Barne- og familiedepartementet har en rutine knyttet til habilitet som gjelder alle ansatte i departementet, i tillegg til politisk ledelse. Toppe informerer videre om at i løpet av de to første ukene etter tiltredelse, gjennomføres det et møte mellom politisk ledelse og embetsverket der habilitetsreglene blir gjennomgått. Fra embetsverkets side deltar normalt departementsråden, leder for administrasjonsavdelingen og en jurist.

Komiteen viser til at det i brevet fra Toppe opplyses om at hvis det oppstår en situasjon der habiliteten til statsråden må vurderes nærmere, vil embetsverket gjøre en vurdering. Statsråden tar deretter stilling til sin habilitet etter å ha mottatt vurdering fra embetsverket.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til barne- og familieminister Kjersti Toppes svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at politisk ledelse skal orientere departementsråden eller ekspedisjonssjefen på det aktuelle fagområdet om mulig inhabilitet. Embetsverket kan bidra med en vurdering av habilitet som blir lagt fram for den aktuelle politikeren. Enklere saker blir avklart ved en samtale, mens mer kompliserte saker blir utredet skriftlig. Ved krevende saker kan lovavdelingen bli bedt om uttalelse. Statsråden informeres også om saker som gjelder andre medlemmer av den politiske ledelsen i departementet.

Saker som gjelder tildeling av tilskudd, blir lagt frem for politisk ledelse før utbetaling slik at habilitet kan vurderes. Som forberedelse til neste års budsjett, blir en egen oversikt over alle navngitte tilskuddsmottakere som blir foreslått i Barne- og familiedepartementets proposisjon 1 S lagt frem for hele politisk ledelse. Politisk ledelse må returnere oversikten til embetsverket med bekreftelse på hvorvidt vedkommende er habil ved tildeling.

En settestatsråd blir utnevnt hvis statsråden er inhabil. Embetsverket forbereder da saken for endelig beslutning hos en settestatsråd. Ved inhabilitet hos øvrig politisk ledelse blir saken håndtert av annen statssekretær eller statsråden selv.

Toppe opplyser videre om at det normalt ikke finnes en skriftlig oversikt over habilitetsvurderinger fordi de har ulik form og kan gjøres muntlig.

Toppe opplyser også om at Barne- og familiedepartementet ikke har en egen rutine om rapportering av privatøkonomiske forhold for politisk ledelse.

Nylige endringer

Komiteen viser til barne- og familieminister Kjersti Toppes svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i Barne- og familiedepartementets praktisering av habilitetsregelverket siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til energiminister Terje Aaslands svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at politisk ledelse gjennomfører en samtale med departementsråden etter utnevnelse der habilitetsreglene og potensielle interessekonflikter er tema. Denne samtalen bygger videre på gjennomgangen som er holdt på Statsministerens kontor. Aasland opplyser videre om at privatøkonomiske forhold som kan medføre eller oppfattes å medføre habilitetsutfordringer eller interessekonflikter, er blant de øvrige temaene som tas opp.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til energiminister Terje Aaslands svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at den innledende samtalen om habilitet og den løpende dialogen om habilitet gir grunnlag for at statsråden løpende kan vurdere «hvilke konsekvenser dette måtte ha for relevante saksporteføljer og konkrete saker som er til behandling i departementet eller regjeringen». Dersom det kommer frem forhold som kan få betydning for habilitet, kan den relevante fagavdelingen i departementet eller lovavdelingen bli bedt om å gjøre en habilitetsvurdering.

Departementet har etiske retningslinjer tilgjengelig på departementets intranett.

Nylige endringer

Komiteen viser til energiminister Terje Aaslands svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017. Aasland opplyser imidlertid om at en gjennomgang av habilitetspraksis foretatt av ham sommeren 2023, har medført større oppmerksomhet om habilitetsspørsmål i departementet.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedums svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Finansdepartementet utarbeider en egen velkomstmappe med relevant informasjon for politisk ledelse i departementet som blir utlevert ved tiltredelse. Mappen gjennomgås umiddelbart etter tiltredelse med politisk ledelse. Embetsverket har praksis for å gjennomføre en samtale med nye statsråder for å blant annet kartlegge mulige habilitetsutfordringer.

Det er videre fast praksis at øvrig politisk ledelse i Finansdepartementet ved tiltredelse tilbys en individuell samtale med gjennomgang av regler og bistand i konkrete vurderinger av habilitet. I samtalene deltar to ekspedisjonssjefer i departementet, hvorav den ene er leder for administrasjonsavdelingen. Disse rutinene innebærer også vurdering av habilitet på bakgrunn av privatøkonomiske forhold.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedums svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det er et uttalt stående tilbud om samtaler med departementets embetsverk for tilsvarende spørsmål i det løpende arbeidet. Embetsverket bistår i vurdering av habilitet hos politisk ledelse i konkrete saker eller saksområder, enten som sparringspartner eller ved å gi en rettslig vurdering når det er grunn til tvil.

Dersom det konkluderes med inhabilitet eller nær grensen for inhabilitet innenfor et saksområde, informerer Vedum om at embetsverket vil komme med tilråding om videre håndtering av dette, med vurdering av eventuelle konsekvenser for saksporteføljen og for konkrete saker som er til behandling i departementet eller i regjeringen.

Vedum informerer videre om at han er påpasselig med å minne politisk ledelse i Finansdepartementet om habilitetsreglene. Han opplyser om at han opplever at det er høy kunnskap og bevissthet om habilitetsregelverket i politisk ledelse og i embetsverket.

Den enkelte gjør løpende vurderinger av egen habilitet, og som oftest gjøres dette individuelt og skriftliggjøres ikke.

Nylige endringer

Komiteen viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedums svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til forsvarsminister Bjørn Arild Grams svarbrev til komiteen av 31. august 2023. I brevet opplyses det om at departementsråden ved tiltredelse gjennomfører individuelle samtaler med politisk ledelse hvor regelverk og ansvar påpekes.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til forsvarsminister Bjørn Arild Grams svarbrev til komiteen av 31. august 2023. I brevet opplyses det om at Gram har løpende dialog med departementsråden for å sikre at habilitetsutfordringer avdekkes og vurderes. Departementsråden har også løpende dialog med ekspedisjonssjefene i departementet for å sikre bevissthet rundt habilitet, både i den generelle saksbehandlingen innenfor departementets ansvarsområder og i forbindelse med budsjettprosesser. Gram påpeker like fullt at det er den enkelte politikers ansvar å ivareta egen habilitet.

Gram opplyser videre om at han har anledning til å be departementets juridiske kompetansemiljø og lovavdelingen om bistand til å gjøre en habilitetsvurdering.

Settestatsråd benyttes når beslutninger fattes, dersom det avdekkes konkrete saksområder eller pågående saker hvor det foreligger inhabilitet eller er tvil knyttet til dette.

Nylige endringer

Komiteen viser til forsvarsminister Bjørn Arild Grams svarbrev til komiteen av 31. august 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i Forsvarsdepartementets praktisering av habilitetsregelverket siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Helse- og omsorgsdepartementet har som fast praksis at politisk ledelse ved tiltredelse får et notat fra departementets administrasjonsavdeling med orientering om habilitetsreglene. I notatet blir den enkelte bedt om å redegjøre skriftlig eller muntlig for eventuelle habilitetsutfordringer som kan være innenfor departementets ansvarsområde. Det stilles også i denne forbindelse spørsmål om eventuelle eierskap av virksomheter, aksjer osv. som kan ha betydning for habilitet innenfor departementets ansvarsområde. Det mest vanlige er at det blir gjennomført en samtale med jurist fra administrasjonsavdelingen med særlig ansvar for habilitet i departementet. I særlige tilfeller blir Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling kontaktet for en vurdering. Med bakgrunn i dette blir det skrevet et notat som redegjør for departementets vurdering av vedkommendes habilitet i forbindelse med tiltredelse. Notatet blir godkjent av departementsråden.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at utover arbeidet som gjøres ved tiltredelse (som beskrevet over), vil den enkelte politiker vurdere sin egen habilitet løpende. I særlige tilfeller drøftes det med departementsråden og administrasjonsavdelingen.

Kjerkol omtaler videre at det i 2021 ble bedt om en oversikt fra politisk ledelse om noen hadde finansielle instrumenter som oversteg grenseverdier som var omtalt i de daværende retningslinjene fra SMK om kjøp og salg av finansielle instrumenter. Det ble ikke rapportert inn noe fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet da det ikke var aktuelt.

Nylige endringer

Komiteen viser til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at den praksisen som Kjerkol har beskrevet i sitt svarbrev, «nå» er skriftliggjort. Videre vil departementsråden framover delta på habilitetssamtale med politisk ledelse. Forut for disse endringene har det ifølge Kjerkol ikke blitt gjennomført endringer i departementets rutiner siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til justis- og beredskapsminister Emilie Mehls svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at departementsråden gjennomfører en samtale med statsråden etter utnevnelse. Blant temaene som tas opp er habilitetsreglene og potensielle interessekonflikter inkludert tidligere arbeidsforhold, vennskap og eierskap. Dette vurderes opp mot departementets ansvarsområder for å avklare mulige utfordringer. Embetsverket og lovavdelingen kan bistå med habilitetsvurdering ved behov.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til justis- og beredskapsminister Emilie Mehls svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det er løpende åpenhet og dialog mellom statsråden og departementsråden om mulige habilitetsutfordringer. Det er ifølge Mehl også høy bevissthet om temaet generelt i departementet. Områder hvor statsråden ønsker økt bevissthet blir gjort kjent for øvrig ledelse i departementet.

Dersom inhabilitet forekommer, vil det ifølge Mehl bli fremmet sak om settestatsråd. Det vil i så fall foreligge en skriftlig begrunnelse. Det eksisterer for øvrig klare rutiner som sikrer at øvrig politisk ledelse ikke er involvert i sakene.

Mehl opplyser om at tross manglende krav om skriftlighet, vil en skriftlig vurdering være aktuell dersom habilitetsspørsmålet er tvilsomt. Dersom lovavdelingen blir anmodet om tolkningsuttalelse, vil denne alltid være skriftlig.

Mehl informerer videre om at habilitet og interessekonflikter overfor statssekretærer er et tema i tilknytning til autorisasjonssamtalen som gjennomføres av departementsråden. Komiteen viser til at autorisasjonssamtale er påkrevet for personer som skal få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, jf. sikkerhetsloven kapittel 8.

For øvrig informerer Mehl om følgende:

«Justis- og beredskapsdepartementet følger opp at politikerne i departementet er kjent med rutinene som er angitt i Håndbok for politisk ledelse og reglene for registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. […] Det er høy bevissthet om forvaltningsloven, innsideregelverk mv. i departementet. Det føres innsidelister i tråd med regelverket for børssensitive saker. Forvaltningslovens regler om habilitet, arkivlov og offentleglova er også jevnlig på agendaen ved fagsamlinger for politisk ledelse og for departementets øvrige ansatte.»

Nylige endringer

Komiteen viser til justis- og beredskapsminister Emilie Mehls svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017, men at det er økt åpenhet og dialog rundt tematikken.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eides svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at politisk ledelse i departementet ved tiltredelse får en skriftlig orientering om habilitetsreglene. I tillegg har departementsråden en gjennomgang med statsråden hvor habilitet er ett av temaene. Hvis samtalen viser at det er forhold knyttet til habilitet som det er grunn til å være oppmerksom på i fremtidige saker, skal denne informasjonen deles med de relevante avdelingene. Det vil ifølge Eide da utarbeides rutiner for saksbehandling knyttet til de konkrete sakene. Tilsvarende gjelder hvis det dukker opp habilitetsproblematikk på et senere tidspunkt.

Politisk ledelse får informasjon om de tilskuddsordningene som departementet forvalter og de mest sentrale i sektoren for øvrig. Departementet har rutine på å vurdere habilitet dersom politikerne foreslår å navngi mottakere av tilskuddsmidler.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eides svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Klima- og miljødepartementet ikke har egne rapporteringsrutiner for politisk ledelse som omfatter privatøkonomiske forhold.

Nylige endringer

Komiteen viser til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eides svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsviks svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at departementsråden vil gjennomføre samtale med statsråden etter utnevnelse. I denne samtalen er habilitet ett av temaene. Statsråden kan få bistand fra embetsverket til å gjøre vurderingene. Departementet vil kunne innhente råd fra lovavdelingen. Gjelsvik opplyser videre om at departementsråden også har samtaler med øvrig politisk ledelse der habilitet er tema.

Departementsråden viser til Håndbok for politisk ledelse for nærmere omtale av regelverket. Denne håndboken er også tilgjengelig elektronisk på intranettet.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsviks svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at i arbeidet med statsbudsjett og revidert statsbudsjett blir det utformet et skjema med oversikt over alle direkte tilskudd fra departementet til navngitte organisasjoner og lignende. Alle i politisk ledelse og departementsråden må signere på at de ikke har bindinger til noen av disse organisasjonene.

Gjelsvik informerer om at ved inhabilitet vil departementsråden informere de aktuelle avdelingene og øvrig politisk ledelse. Også SMK informeres, og om nødvendig vil det bli nedsatt en settestatsråd.

Gjelsvik opplyser om at departementet ikke har rutiner for rapportering om privatøkonomiske forhold. Det er ifølge Gjelsvik imidlertid vanlig at statsråden informerer departementsråden om eventuelle endringer i Stortingets register som vil ha betydning for saker som blir håndtert i departementet.

Nylige endringer

Komiteen viser til daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsviks svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jafferys svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at i Kultur- og likestillingsdepartementet får politisk ledelse utlevert et informasjonshefte ved tiltredelse. Heftet inneholder informasjon fra Håndbok for politisk ledelse vedrørende habilitet og opplysningsplikt om økonomiske verv og interesser og kjøp av finansielle tjenester. Dette heftet blir gjennomgått i departementsrådens første samtaler med ny politisk ledelse. Én til to dager etter tiltredelse gjennomføres det normalt også en samtale mellom departementsråden og politisk ledelse for å kartlegge eventuelle utfordringer knyttet til habilitet.

Det blir ifølge Jaffery også minnet om regjeringsmedlemmenes plikt til å registrere verv og økonomiske interesser i Stortingets register for verv og økonomiske interesser.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jafferys svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at i Kultur- og likestillingsdepartementet vil det i samtale mellom departementsråden og politisk ledelse ofte komme fram navn elle saker der politisk ledelse er inhabil. I tvilstilfeller bistår departementet med vurderinger. I enkelte saker ber departementet lovavdelingen om uttalelse. Det er en forventning om at den enkelte politiker selv foretar løpende vurderinger av egen habilitet, og departementet har ikke utarbeidet etablerte rutiner utover den enkelte politikers egne oppfølging av egen habilitet fordi det, ifølge Jaffery, vil «undergrave ansvaret den enkelte har for forløpende å vurdere sin egen habilitet».

I brevet opplyses det videre om at det ikke føres en oversikt over departementets bistand i forbindelse med politisk ledelses habilitetsvurderinger.

Komiteen viser til at komiteen har mottatt motstridende informasjon knyttet til to forhold i Kultur- og likestillingsdepartementet. For det første, om hva som har vært praksis når det gjelder å foreslå navn til styreposisjoner og lignende. I høringen 7. november 2023 uttalte tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen følgende:

«I [Kultur- og likestillings-]departementet ble det praktisert slik at en kan foreslå personer en er inhabil overfor, men at en må fratre og ikke være en del av vurderingen og beslutningen.»

Videre beskrev Trettebergstuen i høringen at

«den praksisen [med at en kan foreslå personer en er inhabil overfor] sto også departementsråden bak og redegjorde for da vi i våre første møter med SMK i juni begynte å gå gjennom disse tingene.»

I nåværende kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jafferys brev til komiteen fra 28. november 2023 hevdes det imidlertid at det

«ikke [har] vært vanlig praksis at politisk ledelse i departementet har foreslått personer de er inhabile ovenfor og at embetsverket deretter har arbeidet videre på vanlig måte med disse navnene.»

I alle tilfeller mener komiteen at problemet med denne feilaktige praksisen understrekes av konsekvensen som videre beskrives i brevet fra 28. november 2023:

«embetsverket [la] til grunn at da navneforslaget kom fra statsråden selv, var det ikke habilitetsutfordringer ved å utnevne Stiegler.»

For det andre, opplyste Trettebergstuen i høringen 17. november 2023 om at «Tina Stiegler var en av dem som sto på listen over folk jeg var inhabil overfor fra starten av». Det legges til grunn at «fra starten av» refererer til den innledende dialogen om habilitet mellom daværende statsråd og departementsråd. I Jafferys brev til komiteen fra 28. november 2023 hevdes det imidlertid at:

«Trettebergstuen hadde ved tiltredelsen opplyst at [Tina Stiegler og Trettebergstuen] var venner, men sa ikke at de var spesielt nære venner. Vennskap er i seg selv ikke til hinder for å bli vurdert til verv. Embetsverket var derfor ikke klar over at Trettebergstuen og Stiegler var så nære venner at forholdet medførte inhabilitet.»

Selv om komiteen ikke har foretatt undersøkelser som gjør det mulig å avgjøre om departementet eller Trettebergstuen har rett, framstår det på det rene at politisk ledelse og embetsverket ikke har hatt samme forståelse av rutiner og deres respektive ansvar når det gjelder habilitet i etterkant.

Nylige endringer

Komiteen viser til kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jafferys svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Kultur- og likestillingsdepartementet nylig har

«etablert en ekstra påminnelse til politisk ledelse i saker som omhandler økonomi og utnevnelser. I slike saker må politikerne nå aktivt gjøre en skriftlig påtegnelse på saken der de bekrefter at de ikke er inhabile til å treffe beslutningen.»

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til daværende kunnskapsminister Tonje Brennas svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Kunnskapsdepartementet sommeren 2023 utarbeidet en skriftlig rutine for oppfølging av habilitetsreglene overfor politisk ledelse. I henhold til denne rutinen skal politisk ledelse så snart som mulig etter tiltredelse ha en samtale med departementsråden og én til to ekspedisjonssjefer om habilitet, bindinger og mulige interessekonflikter. Formålet med samtalen er å identifisere mulige relasjoner og bindinger som politikeren selv og embetsverket bør være oppmerksom på i forbindelse med embetsførselen og funksjonen som politiker i regjeringssystemet, for å best mulig sikre at mulige habilitetsutfordringer håndteres korrekt. Relevant informasjon fra samtalen deles med aktuelle avdelinger i departementet. Ved behov utarbeides det rutiner for saksbehandling knyttet til konkrete saker eller saksområder der habilitet kan være en problemstilling.

Brenna opplyser om at Kunnskapsdepartementet fram til sommeren 2023 ikke har hatt egne skriftlige rutiner om oppfølging av habilitetsreglene overfor politisk ledelse. Habilitetsspørsmål har vært en del av departementsrådens innledende samtale med statsråden og øvrige i politisk ledelse, som også frem til nå har hatt som formål å bidra til oppmerksomhet om habilitetsspørsmål og å identifisere mulige bindinger og relasjoner som politikeren selv og embetsverket bør være oppmerksom på i forbindelse med embetsførselen. Departementsråden har gjort egne uformelle notater under samtalene.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til daværende kunnskapsminister Tonje Brennas svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at samtalene mellom politisk ledelse på den ene siden og departementsråden og én til to ekspedisjonssjefer på den andre siden, omhandlende habilitet, bindinger og mulige interessekonflikter, gjentas jevnlig.

Juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet bistår med konkrete habilitetsvurderinger ved behov, med mindre særskilte forhold tilsier at vurderingen gjøres av lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Politikeren tar deretter avgjørelsen om egen habilitet.

Brenna informerer om at i Kunnskapsdepartementet vil et spørsmål fra en statsråd om bistand normalt medføre at det gjøres en skriftlig vurdering av habiliteten. Det er kun de skriftlige vurderingene som arkiveres. Det kan forekomme at en statsråd diskuterer spørsmål om habilitet med departementsråden. Dersom det i en slik samtale om temaet blir avdekket tvil om statsrådens habilitet, vil dette etter vanlig praksis føre til en skriftlig vurdering som blir arkivert.

Brenna opplyser videre om at departementet ikke har egne rapporteringsrutiner for politisk ledelse som omfatter privatøkonomiske forhold.

Nylige endringer

Komiteen viser til daværende kunnskapsminister Tonje Brennas svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Kunnskapsdepartementet sommeren 2023 utarbeidet skriftlig rutine for oppfølging av habilitetsreglene overfor politisk ledelse.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til landbruks- og matminister Geir Pollestads svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at nye statsråder i Landbruks- og matdepartementet så raskt som mulig etter tiltredelse gjennomfører en samtale med departementsråden der habilitetsreglene og mulige interessekonflikter er blant temaene som tas opp. Departementet har videre en rutinemessig gjennomgang av reglene for innsyn, saksbehandling og habilitet for ny politisk ledelse. Denne blir holdt av en jurist i administrasjonsavdelingen. Her blir de enkelte punktene i habilitetsregelverket utdypet. Det oppfordres sterkt til at selv den minste tvil om egen habilitet blir tatt opp til vurdering av embetsverket.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til landbruks- og matminister Geir Pollestads svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at dersom statsråden er inhabil, blir det fremmet sak om settestatsråd. Det finnes ifølge statsråden rutiner for at andre i politisk ledelse heller ikke involveres i slike saker. Ved behov for nærmere vurdering av habilitet vil embetsverket kunne hjelpe. Det er også mulig å be om en uttalelse fra lovavdelingen.

Pollestad opplyser videre om at jevnlig åpenhet og dialog mellom statsråden og departementsråden er en forutsetning for god oppfølging av habilitetsregelverket. Komiteen legger til grunn at en slik påpekning fra statsråden også innebærer at det praktiseres jevnlig åpenhet og dialog.

Pollestad informerer også om at departementet følger opp at politikerne i departementet er kjent med rutinene i Håndbok for politisk ledelse og reglene for registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Det spesifiseres ikke av Pollestad hvordan, når og av hvem denne oppfølgingen foretas.

Pollestad informerer om at det føres innsidelister i tråd med regelverk for børssensitive saker.

Nylige endringer

Komiteen viser til landbruks- og matminister Geir Pollestads svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i hovedtrekkene av Landbruks- og matdepartementets praktisering av habilitetsregelverket siden 2017. Pollestad påpeker imidlertid at oppmerksomheten rundt habilitet er styrket, og at det er mer åpenhet og dialog om tematikken. Videre informerer Pollestad om at departementsråden nylig har innarbeidet en rutine hvor det i saker om oppnevnelse eller tildeling av medlemmer til styrer, råd, verv o.l. skal dokumenteres i saksbehandlingssystemet at egen habilitet er vurdert.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til næringsminister Jan Christian Vestres svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at i løpet av de første dagene etter tiltredelse vil statsråden bli orientert av departementsråden og/eller assisterende departementsråd om habilitetsspørsmål generelt. Statsråden blir oppfordret til å sette seg godt inn i Håndbok for politisk ledelse. Rutinene knyttet til embetsverkets gjennomgang av habilitetsregelverket, gjelder alle i politisk ledelse. I etterkant bes alle i politisk ledelse om å fylle ut et skjema eller på annen måte redegjøre for relevant informasjon til embetsverket. Administrasjonen gjennomgår de innhentede opplysningene fra det enkelte medlem av politisk ledelse og bemerker om det er noe vedkommende etter administrasjonens vurdering bør være oppmerksom på. Vestre understreker at embetsverkets vurdering er av generell karakter, og ikke er ment å erstatte en konkret habilitetsvurdering i den enkelte saken.

I tillegg blir medlemmer i politisk ledelse bedt om å gjøre en egenvurdering av om vedkommende selv har identifisert saker eller saksområder hvor vedkommende vurderer seg inhabil eller er kjent med forhold som kan gi opphav til inhabilitet eller interessekonflikter.

I disse innledende samtalene vil statsråden for øvrig få informasjon om at departementet har et system for å registrere forhold som kan reise problemstillinger knyttet til habilitet. Avhengig av behov kan administrasjonen også være behjelpelig med at statsråden får rapportert inn til Stortingets register. Komiteen legger til grunn at Vestre her omtaler to ulike systemer, ett som er departementets og ett som er Stortingets.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til næringsminister Jan Christian Vestres svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at embetsverket i departementet bistår i vurderingen av habilitetsspørsmål dersom statsråden eller øvrige medlemmer av politisk ledelse ber om det, eller dersom embetsverket av andre grunner gjøres oppmerksom på personer/saker vedkommende har en særlig forbindelse til. Lovavdelingen kan også bli bedt om en uttalelse. Vestre informerer videre om at det kan være aktuelt å endre arbeidsfordelingen mellom statssekretærer hvis inhabilitet skulle tilsi det. Informasjon om inhabilitet deles også med relevante avdelinger i departementet.

Nylige endringer

Komiteen viser til næringsminister Jan Christian Vestres svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017. Vestre informerer imidlertid om at bevisstheten er styrket, blant annet ved at embetsverket i 2018 utarbeidet en presentasjon som holdes for nye medlemmer av politisk ledelse. Vestre viser videre til at fram til utgangen av juli 2023 inneholdt skjemaet som politisk ledelse ble bedt om å fylle ut, også melding om eierskap og handel i finansielle instrumenter. Denne delen av skjemaet skulle sikre rapportering i henhold til tidligere gjeldende retningslinjer i daværende utgave av Håndbok for politisk ledelse og tidligere gjeldende retningslinjer for handel med verdipapirer i Nærings- og fiskeridepartementet. Etter at Håndbok for politisk ledelse ble endret og Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet nye retningslinjer for handel med verdipapirer, endret Nærings- og fiskeridepartementet sin praksis når det gjaldt skjemaet politisk ledelse ble bedt om å fylle ut ved tiltredelse.

Vestre opplyser også om at det i slutten av august 2023 ble besluttet at statsråder skal orienteres om planlagte administrative utnevnelser/oppnevnelser i forkant og på egnet vis, slik at ansvarlig statsråd kan vurdere om foreslåtte kandidater vil kunne føre til problemstillinger særlig knyttet til habilitet.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til samferdselsminister Jon-Ivar Nygårds svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det gjennomføres en én-til-én-samtale med departementsråden hvor departementsråden gjennomgår hovedinnholdet i Håndbok for politisk ledelse, informerer om habilitetsregelverket og diskuterer mulige habilitetskonflikter «med vedkommende». Dersom det kommer fram forhold som kan medføre habilitetsutfordringer, vil det kunne gjøres en vurdering i departementet eller av lovavdelingen. Noen dager etter den innledende samtalen gjennomfører departementsråden en oppfølgingssamtale for å høre om det har kommet opp problemstillinger knyttet til habilitet etter at vedkommende i politisk ledelse har tenkt seg enda mer om. Departementsråden inviterer ifølge Nygård til åpenhet om disse spørsmålene fordi nye saker kan dukke opp og personlige relasjoner kan være i utvikling. Nygård informerer også om at dersom det framkommer inhabilitet, skal denne informasjonen deles med relevante avdelinger. Ved behov vil det bli utarbeidet egne rutiner for saksbehandling innen saksområder der det forekommer inhabilitet.

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til samferdselsminister Jon-Ivar Nygårds svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at Samferdselsdepartementet har én valgkomité per selskap hvor departementet er eier. Valgkomiteen utarbeider en innstilling til styresammensetning for de ulike selskapene som deretter forelegges for politisk ledelse.

Nygård informerer om at Samferdselsdepartementet ikke har skriftlige rapporteringsrutiner som omfatter privatøkonomiske forhold i politisk ledelse.

Nylige endringer

Komiteen viser til samferdselsminister Jon-Ivar Nygårds svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i departementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017.

Opplæring ved tiltredelse

Komiteen viser til daværende utenriksminister Anniken Huitfeldts svarbrev til komiteen av 1. september 2023 og 18. oktober 2023, samt del 1 av høringen 7. november 2023. Her opplyser Huitfeldt om at ny statsråd har innledende samtale med departementsråden snarlig etter utnevnelsen. Der gjennomgås blant annet spørsmål knyttet til habilitet og mulige interessekonflikter. Dersom det framkommer forhold som fordrer nærmere vurderinger, kan statsråden når som helst konsultere med embetsverket eller be lovavdelingen om en uttalelse. Huitfeldt opplyser videre at politisk ledelse rapporterer om aksjeinnehav ved tiltredelse og ved eventuelle endringer i dette. Komiteen vil imidlertid påpeke at Huitfeldt under høringen 7. november 2023 problematiserte at utenriksråden «fikk absolutt ingen opplæring i hvordan disse samtalene skulle gjennomføres […]. Han kan ikke huske at han har fått gjennomgang av hvordan disse samtalene skal foregå, verken i departementsrådslunsjer eller på skriftlig måte», og understrekte videre at det ikke fantes én strukturert mal som utenriksråden skulle bruke som sikret at alle nødvendige spørsmål ble stilt. Huitfeldt sa også at det «var veldig fokus på […] aksjer som kunne havne på mitt bord. Det var der fokuset var og i mindre grad på saker som vi behandlet i kollegiet». I brevet til komiteen 18. oktober 2023 skriver også Huitfeldt at utenriksråden anså at en grundig gjennomgang av habilitet «var et ansvar som eventuelt ville ligge hos SMK som arbeidsgiver og ikke Utenriksdepartementet».

Praktisering og opplæring underveis

Komiteen viser til daværende utenriksminister Anniken Huitfeldts svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at arbeid med habilitet er en løpende prosess, hvor alle tar stilling til sin egen habilitet. Huitfeldt beskriver at det er bevissthet i organisasjonen om habilitetsregler og hensynene som ligger bak disse.

Huitfeldt opplyser videre om at det vil bli oppnevnt settestatsråd hvis departementet skal treffe avgjørelse i en sak hvor statsråden er inhabil eller nær grensen for inhabilitet.

Huitfeldt informerer om at hun ved ett tilfelle har benyttet settestatsråd, da i forbindelse med personalspørsmål for en av utenrikstjenestens medarbeidere på grunn av personlig vennskapsforhold. Huitfeldt påpeker imidlertid at oppmerksomheten rundt habilitet er styrket.

Nylige endringer

Komiteen viser til daværende utenriksminister Anniken Huitfeldts svarbrev til komiteen av 1. september 2023. I brevet opplyses det om at det ikke er foretatt endringer i Utenriksdepartementets rutiner for å ivareta habilitetsreglene siden 2017.

Habilitet ifm. vennskap og andre nære relasjoner

Komiteen er kjent med at Brenna ikke vurderte sin habilitet overfor Utøya AS da Kunnskapsdepartementet bevilget støtte til et prosjekt som var sentralt for aksjeselskapet, og at hun vurderte seg som habil overfor Frode Elgesem og utnevnte Elgesem til styremedlem i Wergelandsenteret – til tross for at hun var inhabil.

Komiteen registrerer at Brenna er nær venn med tre av styremedlemmene i Utøya AS, og at hun i høring 7. november 2023 slo fast at

«min habilitet overfor de tre styremedlemmene i Utøya AS er opplagt. Jeg er helt åpenbart inhabil overfor dem.»

Det er imidlertid først 16. mai 2023 at Brenna innser at hun må gjøre en konkret habilitetsvurdering overfor Utøya AS i forbindelse med tildeling av midler til et prosjekt kalt «22. juli og demokratisk medborgerskap» (heretter «prosjektet») – som Wergelandsenteret siden 2017 har mottatt tilskudd til fra Kunnskapsdepartementet for å drive. I statsbudsjettene for 2022 og 2023 hadde Brenna som kunnskapsminister ansvaret for tilskuddet til prosjektet. På grunn av at Utøya AS spiller en helt sentral rolle for prosjektet, blir tilskuddet til Wergelandsenteret i habilitetssammenheng sett på som økonomisk støtte til Utøya AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at på tross av Brennas selvstendige undersøkelses- og aktsomhetsplikt, var det statssekretær Sindre Lysøs konklusjon, i samråd med departementet, om at han var inhabil overfor Utøya AS, som gjorde Brenna bevisst på sin egen manglende vurdering av egen habilitet i saken.

Komiteen er kjent med at Brenna fram til 14. juni 2023 vurderte at hun var habil i forhold til Frode Elgesem, men at hun 14. juni kom fram til at dette var en feilaktig vurdering da deres felles erfaring med å håndtere oppfølgingen av terroren 22. juli 2011 «binder [dem] sammen på en spesiell måte». Komiteen registrerer at juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet 14. juni 2023 vurderte at Brenna ikke var inhabil i saker som berører Frode Elgesem, men at Brenna, som i alle tilfeller selv er ansvarlig for å avgjøre om hun er inhabil eller ikke, kom til en annen konklusjon. Det innebærer at hun hadde vært inhabil overfor ham siden hun tiltrådte som kunnskapsminister i oktober 2021. Raftostiftelsen, som Elgesem er styreleder i, mottar tilskuddsmidler fra Brennas departement, og bevilgningen ble økt av Stortinget i desember 2021 som en del av budsjettforhandlingene med Sosialistisk Venstreparti, jf. Innst 12 S (2021–2022).

Komiteen registrerer videre at Elgesem sendte en tekstmelding til Brenna 3. mars 2023 der han påpekte mulig habilitetsproblematikk som følge av deres relasjon:

«Kjære Tonje! Gratulerer med super opptreden både i Politisk kvarter og andre kanaler. Sterk medvind for tiden! Veldig riktig, fortjent og bra! Jeg vil bare minne deg om (og du vet det kanskje allerede) at det er en del kontakt mellom dine folk i KD og Rafto-stiftelsen for tiden i saken om mulig bevilgning til nytt Rafto-bygg i Bergen. Det er uansett ikke noe i veien for at ditt dept utreder saken, men jeg antar at det blir politisk nivå på et tidspunkt. Saken er selvfølgelig veldig viktig for Rafto, men jeg er ikke helt sikker på hvordan en habilitetsvurdering vil falle ut. Jeg vil bare at du er klar over dette i god tid slik at det kan håndteres ryddig fra alle sider – og slik at saken ikke skaper noen problemer for deg. God helg! Frode»

Videre både foreslo og utnevnte Brenna 13. april 2023 Elgesem til styremedlem i Wergelandsenteret.

Komiteen registrerer at på tross av Brennas selvstendige undersøkelses- og aktsomhetsplikt, vurderte Brenna seg ikke som inhabil til beslutningene som direkte og indirekte vedrørte Elgesem i etterkant av tekstmeldingen.

Habilitet ifm. vennskap og andre nære relasjoner

Komiteen viser til at Trettebergstuen den 23. juni 2023 informerte om at hun ville gå av som kultur- og likestillingsminister etter å ha oppdaget at hun hadde gjort feil i sin håndtering av habilitet. Det er på det rene at feilene knytter seg til to utnevnelser av Bård Nylund, selv om hun var inhabil overfor ham. Opprinnelig – på pressekonferanse 23. juni 2023 – informerte Trettebergstuen om at hun også var inhabil i forbindelse med utnevnelse av Renate Larsen. På høringen 7. november 2023 informerte hun imidlertid om at dette hadde vært en feilvurdering fra hennes side og at hun ikke har vært inhabil overfor Larsen. Komiteen ser det ikke som hensiktsmessig å skulle gjøre en selvstendig vurdering av hvorvidt Trettebergstuen rent faktisk var inhabil overfor Larsen eller ikke, men opplyser om sakskomplekset all den tid det har vært gjenstand for komiteens arbeid over tid.

Komiteen er kjent med at samtlige av Trettebergstuens feil knytter seg til at hun fram til 20. juni 2023 var av den oppfatning at når en statsråd er inhabil overfor en kandidat for utnevnelse, kan statsråden «være med i forberedelsene av utnevnelse, men at selve utnevnelsen må foretas av andre».

Komiteen er kjent med at Bård Nylund er en nær venn av Trettebergstuen, og at Trettebergstuen «alltid [har] visst at [hun] er inhabil knyttet til Nylund». I oktober 2021 fikk statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), Gry Haugsbakken, beskjed fra LO om at de ønsket Bård Nylund representert i Likestillings- og mangfoldsutvalget. Dette forslaget ble videreformidlet til relevant fagavdeling i KUD, som deretter spurte Nylund om han ville delta, og sendte et administrativt brev om tiltredelse. Utnevnelsen skjedde uten at Trettebergstuen hadde kunnskap om det, men under hennes politiske og konstitusjonelle ansvar. Dette er et tilfelle av avledet inhabilitet. Trettebergstuen opplyser om at hun ikke tok eget initiativ for å forsikre seg om at hun var habil overfor vedkommende som ble utnevnt.

Komiteen er videre kjent med at Trettebergstuen foreslo Nylund som kandidat da politisk ledelse i mars 2023 hadde en intern dialog om hvem som skulle bli ny styrerepresentant i Norsk Folkemuseum. Trettebergstuen informerte i samtale om at hun ville erklære seg inhabil overfor Nylund. Deretter foreslo daværende statssekretær i KUD, Odin Adelsten Bohmann, overfor relevant fagavdeling at Nylund kunne vurderes som ny styrerepresentant. Ifølge Trettebergstuen forventet både hun og Bohmann at fagavdelingen ville vurdere deres foreslåtte kandidat og formidle dette som et notat til politisk ledelse. Det var politisk ledelses oppfatning at Trettebergstuen når hun mottok et slikt notat, var nødt til å formelt tilkjennegi at hun var inhabil og starte prosess for å nedsette settestatsråd. Fagavdelingen returnerte imidlertid aldri et notat, fordi dette var et suppleringsvalg. Isteden ringte saksbehandler i fagavdelingen til Nylund og opplyste om at han var ønsket som styremedlem, et tilbud han takket ja til. Fagavdelingen orienterte muntlig i et sjefsmøte på et senere tidspunkt at Nylund hadde akseptert tilbudet. I dette møtet var Bohmann ikke til stede, og det er uvisst om Trettebergstuen var til stede.

Komiteen er kjent med at Anette Trettebergstuen ikke lenge etter 20. juni 2023 fikk bistand fra «en jurist» i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) til å gjøre en «rask» habilitetsvurdering knyttet til forholdet til Renate Larsen. Denne vurderingen konkluderte med at Trettebergstuen var inhabil overfor Larsen. Komiteen registrerer at Trettebergstuen, som i alle tilfeller selv er ansvarlig for å vurdere om hun er inhabil eller ikke, på tross av denne vurderingen allerede i brevet hun sendte komiteen 17. oktober 2023 sår tvil om hvorvidt hun rent faktisk var inhabil overfor Larsen. I høringen 7. november 2023 uttalte Trettebergstuen at det «har vært og er min klare vurdering at vennskapet ikke er så nært at det utløser inhabilitet».

I alle tilfeller opplyser Trettebergstuen om at hun i november 2022 deltok på et møte med ekspedisjonssjef og departementsråd hvor de drøftet ulike navn til verv i ulike kulturinstitusjoner. Ett av navnene som Trettebergstuen foreslo, var Renate Larsen. Hun oppgav samtidig at de kjente hverandre. I januar 2023 ringte Trettebergstuen til Larsen og spurte om hun var ledig for styreverv generelt, og Larsen skal ha svart at hun ville vurdere verv i kultursektoren. I mars 2023 valgte den relevante fagavdelingen å intervjue Larsen til et verv i Den Norske Opera & Ballett. Renate Larsen ble i juni 2023 utnevnt som styremedlem her.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer at Anette Trettebergstuen under høringen 7. november 2023 meddelte følgende:

«Jeg var også bevisst på – husker jeg – at det heller ikke skal være til ulempe at man har kjennskap til mennesker.»

Tilsvarende meddelte Anniken Huitfeldt i høringen følgende:

«Kulturlivet er fullt av veldig mange mennesker, og jeg vil gå så langt som å si at hvis man var kompetent og kjente meg da jeg var kulturminister, var det en ulempe, for jeg var såpass redd for å gjøre feil.»

Dette medlem påpeker at det framstår som underlig å kalle det å ha mektige venner for en ulempe.

Habilitet ifm. aksjeeierskap

Komiteen er kjent med at Borten Moe 21. juli 2023 annonserte at han ønsket å gå av som forsknings- og høyere utdanningsminister grunnet at han ved to tilfeller deltok i regjeringens behandling av kjøp fra Nammo uten at han i forkant av behandlingene vurderte om hans eierpost i Kongsberg Gruppen medførte at han var inhabil overfor Nammo. Komiteen understreker at koblingen mellom Nammo og Kongsberg Gruppen er at Kongsberg Gruppen eier 50 pst. av finske Patria, som igjen eier 50 pst. av Nammo. Komiteen registrerer at Borten Moe 21. juli 2023 anerkjente at denne eierposten gjorde ham inhabil, men at han i brevet fra 17. oktober 2023 sier at han ville ha «vurdert erkjennelsen av egen inhabilitet annerledes enn jeg gjorde 21. juli i år».

Komiteen vil også i denne sammenheng henvise til høringen, der Borten Moe uttalte at:

«Bare for å være pinlig nøyaktig på det: Jeg sier ikke til komiteen verken nå i dag eller i redegjørelsen min at jeg var habil. Det jeg sier, er at det – etter mitt skjønn – er et åpent spørsmål med utgangspunkt i det vi vet nå, med alle de sakene og den praksis som har vært rullet opp.»

Undersøkelsesplikt og aktsomhetsplikt

Komiteen registrerer at selv om Borten Moe uttrykker tvil ved hvorvidt hans aksjeeierskap medførte inhabilitet, så uttrykte han i sitt brev 17. oktober 2023 at han var av den oppfatning at «norsk forsvarsindustri [er] for tett på enhver regjering til at man som statsråd kan sitte med eierskap i forsvarsbedrifter». Under høringen 7. november 2023 gikk han lenger ved å si at

«det som likevel er hevet over enhver tvil […] er at det å sitte som statsråd og eie eller kjøpe enkeltaksjer er uhyre problematisk.»

Videre at:

«Gitt størrelsen på det universet regjeringen direkte eller indirekte kan komme i befatning med, er det i alle fall krevende å klare å holde oversikt som enkeltperson.»

Komiteen tolker Borten Moe på dette grunnlag dit hen at han mener det i praksis er svært krevende å overholde undersøkelses- og aktsomhetsplikten som statsråd dersom du eier enkeltaksjer – formodentlig gitt nåværende støttefunksjoner.

Borten Moe vedgår også at én av feilene han har gjort er at han ikke har hatt kjennskap til at Kongsberg Gruppen hadde eierskap i et selskap som igjen hadde eierskap i det selskapet som regjeringskollegiet fattet beslutninger om 12. januar og i mars 2023.

Habilitet ifm. beslutninger i regjeringsfellesskap

Videre belyser Borten Moes sak, etter komiteens mening, problemstillinger knyttet til habilitet overfor beslutninger i eget departement vs. beslutninger i regjeringsfellesskapet. Komiteen viser til at det først var etter en lovendring i 2022 at habilitetsreglene ble gjort gjeldende for statsrådene når de opptrer i kraft av å være regjeringsmedlemmer i statsråd, forberedende statsråd og regjeringskonferanse. Komiteen viser til at Borten Moe under høringen 7. november erkjente at han

«ikke [har] hatt god nok oppmerksomhet rundt de sakene som behandles i regjering som kollegium, altså det åpenbare faktum at regjeringen også er et kollegium, ikke bare et møtepunkt for den enkeltes konstitusjonelle ansvar.»

Habilitet ifm. ektefelles aksjeeierskap

Komiteen er kjent med at Huitfeldt på pressekonferansen 30. august 2023 orienterte om at hun den 6. august 2023 ble kjent med at hennes ektefelle, Ola Flem, hadde foretatt kjøp og salg av aksjer i perioden etter at hun tiltrådte. Den 16. august fikk Huitfeldt en mer fullstendig oversikt over Flems aksjeinvesteringer – en oppstilling som viste at han siden Huitfeldt tiltrådte hadde gjennomført i underkant av 100 kjøp og salg av enkeltaksjeposter i selskaper notert på Oslo Børs. Ettersom Utenriksdepartementet har ansvar for eksportkontroll, ønsker komiteen å trekke fram at Flem sommeren 2023 eide aksjer i Kongsberg Gruppen ASA i elleve uker.

Aktsomhet

Komiteens inntrykk er at Huitfeldt mente hun ivaretok sin aktsomhetsplikt gjennom å

«vise [sin] mann relevante utdrag fra daværende utgave av Håndbok for politisk ledelse og ved å be ham være forsiktig og utvise særlig aktsomhet ved kjøp og salg av aksjer for å unngå mistanke om innsidehandel knyttet til saker departementene kan ha til behandling.»

samt å

«melde fra til [henne] om han handlet aksjer i betydelig grad.»

Flem på sin side skal ikke ha delt noen opplysninger om sitt selskaps aksjedisponeringer med Huitfeldt, og ifølge Huitfeldt vært av den oppfatning at å unngå å informere Huitfeldt ville bidra til å ivareta nødvendig aktsomhet. I brevet fra 18. oktober 2023 påpeker Huitfeldt at hun burde ha gjort mer for å følge opp hvordan Flem fulgte opp informasjonen hun videreformidlet til ham ved tiltredelse i oktober 2021 om behovet for aktsomhet.

Hun bekrefter dette i høringen, der hun uttalte følgende:

«Så jeg gjorde ikke nok, men jeg trodde jo jeg gjorde nok. Jeg viste ham håndboka, sa hva han skulle være forsiktig med, og så fikk vi – og jeg kjenner meg litt igjen i det Borten Moe sier her – nærmest en slags opplæring i hvordan man skulle ha aksjer og opptre aktsomt. Man skulle ikke handle i budsjettvinduet, og man skulle unngå ’daytrading’, og så viser det seg at dette altså er et minefelt. Det viser seg også – noe som i hvert fall var ny innsikt for meg, og jeg tror også for veldig mange andre – at ektefellers aksjeinnehav i stor grad skal baseres som om det er mitt eget.»

Omfang av inhabilitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til gjennomgangen av Utenriksdepartementets rutiner, hvor det fremgår at utenriksråden hadde gitt uttrykk for at han ikke hadde fått opplæring i hvordan samtalene med ny statsråd skulle gjennomføres og at det ikke fantes en strukturert mal som utenriksråden skulle bruke som sikret at alle nødvendige spørsmål ble stilt. Flertallet vil understreke at Huitfeldt etter sin første samtale med utenriksråden opplyste om alle de aksjene hun på daværende tidspunkt visste at ektemannen eide.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil likevel understreke at manglende rutiner og opplæring i departementet og manglende undersøkelser ikke forandrer på verken undersøkelsesplikten eller faktisk inhabilitet, og at saken er med på å belyse et større problem på tvers av skiftende regjeringer med aksjehandel i regjeringsmedlemmers husstand. Disse medlemmer viser til Huitfeldts uttalelser i høringen om at «handel med aksjer ikke har vært godt nok håndtert i hele vårt politiske system», og synspunkter om at verken medlemmer av regjeringen eller ektefeller bør handle enkeltaksjer etter tiltredelse og hvordan dette må underlegges rapportering og offentliggjøring, og deler i stor grad disse vurderingene.

Komiteen registrerer at Huitfeldt understreker at det vil være en «nærmest umulig oppgave» å avgjøre om hun faktisk har vært inhabil, og at vurderingene «er sammensatte og ikke helt enkle». Huitfeldt opplyser om at det er identifisert saker innen eksportkontroll hvor hun kan ha vært inhabil, men på grunn av lovbestemt taushetsplikt kan hun ikke dele detaljer om dette. Hun opplyser også om at hun ikke kan utelukke at hun har vært inhabil i regjeringens behandling av saker knyttet til våpendonasjoner til Ukraina, ettersom hennes mann eide aksjer i Kongsberg Gruppen ASA – eksempelvis regjeringens donasjon av NASAMS-luftvernmateriell til Ukraina, offentliggjort 12. juli 2023.

Undersøkelsesplikt

Komiteen regner det på det rene at Huitfeldt ikke har hatt tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre habilitetsvurderinger på egne vegne. Det aktualiserer undersøkelsesplikten og om Huitfeldt gjorde nok for å skaffe seg denne informasjonen. I den forbindelse registrerer komiteen at Huitfeldt erkjenner at «hun burde gjort langt mer for å få oversikt over [sin] ektemanns aksjehandel tidligere enn [hun] gjorde.»

Videre erkjente hun følgende:

«Jeg burde jo ha sagt at jeg må vite alt du har til enhver tid, det må du rapportere til meg. Det er den feilen jeg gjorde.»

Gyldighet

Hvorvidt vedtak fattet av Huitfeldt i perioden hvor hun kan ha vært inhabil er gyldige, adresseres av lovavdelingens tolkningsuttalelse i saken. Lovavdelingen viser her til forvaltningsloven § 41, som regulerer når enkeltvedtak er gyldige på tross av at det er begått feil i saksbehandlingen:

«Dersom statsråden faktisk ikke var kjent med at ektemannen hadde eierinteresser i et bestemt selskap, vil inhabiliteten ikke kunne ha virket inn på vedtakets innhold. Avgjørelser hun har truffet i saken, eller vært med å tilrettelegge grunnlaget for, vil derfor være gyldige på tross av hennes inhabilitet.»

Habilitet ifm. ektefelles aksjeeierskap

Komiteen er kjent med at Erna Solberg 15. september 2023 gjennom en pressekonferanse informerte om at omfanget av hennes ektemann Sindre Finnes’ aksjehandler medførte at hun var inhabil i flere saker hun behandlet da hun var statsminister. Det er snakk om til sammen over 3 000 handler. Mye av dette er kortsiktige handler, og det inkluderer handler med såkalte derivater, det vil si verdipapirer som er mer eksponert for svingningene i kursen på den underliggende aksjen eller indeksen. Finnes har også tilpasset sine eierposisjoner mot slutten av hvert år, slik at aktiviteten skulle holdes skjult for Solberg og offentlig tilgjengelig registre.

Komiteen registrerer videre at Solberg under høringen understreker at da hun tiltrådte som statsminister, var hun godt kjent med at ektefellers aksjer kunne lede til inhabilitet, og at det var hennes ansvar å klargjøre slike eventuelle forhold hos sin ektemann som kunne lede til inhabilitet. Hun uttalte blant annet at

«La meg så si noe om min konkrete sak. Da jeg tiltrådte som statsminister, var det godt kjent at ektefellers aksjer kunne lede til inhabilitet. Det var også klart at jeg som statsminister, som enhver annen politiker, hadde ansvar for å klargjøre eventuelle forhold hos min ektemann som kunne lede til inhabilitet for meg.»

Slik komiteen har fått opplyst, gjorde Solberg dette gjennom å be ektemannen gjennomføre et møte med embetsverket på Statsministerens kontor (SMK) for å klargjøre forhold som kunne skape habilitetsutfordringer. Det var kjent at kortsiktig aksjehandel var et slikt forhold, og embetsverket tilrådde at det ble innhentet veiledning fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet dersom denne virksomheten skulle videreføres.

I høringen uttalte Solberg at:

«Min ektemann og jeg ble enige om at den beste måten å følge opp anbefalingen fra embetsverket på ville være at den kortsiktige aksjehandelen opphørte.»

Slik Solberg gjengir det, ble hun og Finnes imidlertid enige om at Finnes’ kortsiktige aksjehandel skulle opphøre. Han skal også ha informert henne om at han solgte noen aksjer, og at han orienterte SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde. Solberg oppgir selv at hun hadde

«den klare oppfatning at han forstod at han ikke kunne handle slik han hadde gjort tidligere og hvorfor det måtte være slik.»

Komiteen understreker at det i dag er på det rene at dette ikke medførte riktighet. Finnes har drevet omfattende aksjehandler, inkludert kortsiktige, og Solberg sier at «han informerte imidlertid verken SMK eller meg om den skjulte virksomheten som pågikk samtidig».

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer at Sindre Finnes har orientert SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde, uten nødvendigvis å orientere sin ektefelle direkte. Dette medlem påpeker at det er påfallende at Erna Solberg for egen del ikke har etterlyst denne informasjonen i forbindelse med at den ble gitt til SMK.

Når det gjelder omfang av inhabilitet, erkjenner komiteen at det er vanskelig for både Solberg og andre å fastslå nøye i etterkant. Solbergs eget estimat er at det er «trolig snakk om en rekke tilfeller».

Det framstår på det rene at Solberg har vært inhabil i en rekke tilfeller på grunn av ektemannens skjulte aksjehandler. I tillegg registrerer komiteen at Solberg også vedgår at hun ikke kan fullstendig utelukke å ha vært inhabil i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro var part, på grunn av informasjon som hun var kjent med.

Komiteen viser til at Solberg i sitt brev til komiteen 3. oktober 2023 uttalte:

«Det har i pressen vært reist spørsmål om jeg, på bakgrunn av informasjonen jeg da hadde, burde meldt meg inhabil i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro er part. Som nevnt over har det kommet veiledning fra Lovavdelingen i slike spørsmål den siste tiden som gjør det tydelig for meg nå i ettertid at jeg den gang burde ha innhentet råd om min habilitet i denne saken. Men jeg ser også at jeg, for å være på den sikre siden, burde ha bedt om et slikt råd i 2021 uansett ettersom jeg var kjent med at min ektemanns eierpost hadde økt på dette tidspunktet. Jeg kan med det jeg nå vet ikke fullstendig utelukke at rådet ville vært å avstå fra å delta i behandlingen av saken.»

Blant annet i lys av lovavdelingens tolkningsuttalelse fra august 2023, har Solberg kommet til at hun burde ha bedt om råd til å vurdere sin habilitet overfor konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro er part. Hun var på tidspunktet da saken ble behandlet kjent med at hennes manns eierpost i Norsk Hydro hadde økt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne bemerker at selv om Erna Solberg ikke nødvendigvis visste om sin ektemannens aksjer, kan hun likevel ha blitt påvirket av sin ektemann med utgangspunkt i hans egeninteresser.

Undersøkelsesplikt og aktsomhetsplikt

Et sentralt spørsmål slik komiteen ser det, er hvorvidt Solberg har overholdt sin undersøkelsesplikt overfor mannens aksjehandel. Komiteen registrerer at Solberg under høringen 7. november 2023 selv stilte spørsmålet om hun «kunne eller burde ha oppdaget den skjulte aktiviteten». Hun slår også fast at dette er hennes ansvar, og at «det [er] klart for meg at jeg burde ha spurt og gravd mer om dette».

I samme høring på et senere tidspunkt sier imidlertid Solberg at

«det var nødvendig at jeg visste hvilke selskaper vi eide i, i tilfelle det kom opp en sak og det ville kunne bli stilt nye spørsmål knyttet til det. Derfor var det viktig å vite om større oppkjøp, nye oppkjøp og mindre endringer, sånn at vi visste hvilke sektorer det gjaldt. Det var min vurdering på det tidspunktet, og jeg mener at det oppfylte undersøkelsesplikten, for det ville betydd at jeg hadde visst i hvilke selskaper vi måtte gjøre grundigere undersøkelser hvis det kom en sak som hadde påvirkning på de selskapene.» (komiteens utheving)

Solberg oppgir at gjennom årene hun var statsminister, bidro de diskusjonene hun hadde med ektemannen om hans aksjer, medieomtalen av visse aksjeposisjoner og salg av enkeltaksjer på ulike tidspunkt, til å «befeste troen på at han visste hva som var problematiske for meg» snarere enn å gi grunnlag for å innhente mer informasjon. Hun oppgir videre at hun med noen års mellomrom sjekket aksjeporteføljen til Finnes gjennom aksjonærregisteret. Hun oppgir også at én skattemelding, for året 2020 som ble mottatt av henne våren 2021, hadde en økning i hans formue som kunne gitt grunnlag for at hun innhentet mer informasjon. Dette ble ikke gjort.

Komiteen viser til at i sakene relatert til eierskap i Norsk Hydro, hvor den daværende statsministeren var kjent med ektemannens eierinteresser, omtales videre i innstillingen.

Gyldighet

Når det gjelder gyldigheten av Solbergs vedtak gjort når hun har vært inhabil, registrerer komiteen at lovavdelingens tolkningsuttalelse i saken til Anniken Huitfeldt adresserer dette forholdet. Lovavdelingen viser her til forvaltningsloven § 41, som regulerer når enkeltvedtak er gyldige på tross av at det er begått feil i saksbehandlingen:

«Dersom statsråden faktisk ikke var kjent med at ektemannen hadde eierinteresser i et bestemt selskap, vil inhabiliteten ikke kunne ha virket inn på vedtakets innhold. Avgjørelser hun har truffet i saken, eller vært med å tilrettelegge grunnlaget for, vil derfor være gyldige på tross av hennes inhabilitet.»

Påvirkningsarbeid

Komiteen viser til statsminister Jonas Gahr Støres svarbrev til komiteen av 7. desember 2023 der det slås fast at ved Solbergs tiltredelse, var det slik at «flere av spørsmålene om habilitet knyttet seg til [Finnes’] arbeidsforhold i Norsk Industri». Komiteen er kjent med at Finnes, da Solberg var statsminister, jobbet i NHO-foreningen Norsk Industri. Komiteen viser til høringen 7. november 2023 og registrerer at i Finnes’ møte med embetsverket i SMK ved Solbergs tiltredelse, var også en gjennomgang av hans arbeidsoppgaver et tema. Her kom det fram at han på det tidspunktet noen ganger jobbet med å tilrettelegge for tariffavtaler. Embetsverket mente at dette arbeidet burde vurderes opp mot Solbergs habilitet. Solberg opplyser imidlertid om at behovet for en slik vurdering falt bort ettersom Finnes’ arbeidssituasjon endret seg og han ikke lenger var del av arbeidet med tariffavtaler. Komiteen registrerer videre at Solberg advarer mot at det at aktørene i trepartssamarbeider gjensidig «søker å påvirke hverandre til å treffe gode beslutninger for fellesskaper […] ikke bør framstilles som suspekt eller negativ, snarere tvert imot». Hun viser også til at «en rekke politikere beveger seg mellom politiske verv og ulike roller i organisasjoner som utgjør partene i arbeidslivet», at «mange har også, som jeg, nærstående som er tillitsvalgt eller ansatte i slike organisasjoner» og slår fast at «som et klart utgangspunkt har dette ikke i seg selv vært ansett å lede til inhabilitet i saker organisasjonene er opptatt av».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener daværende statsminister Erna Solberg selv hadde ansvaret for å sikre sin habilitet, noe hun bekreftet under høringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor spørsmålet er om hun har tatt tilstrekkelig ansvar for å sikre sin egen habilitet. Dette flertallet mener man derfor må ta stilling til følgende:

• 1. I hvilken grad bør Erna Solberg bedømmes som om hun selv var eier av de aktuelle aksjene

  • a. Kan hun identifiseres med Sindre Finnes?

  • b. Hvilken plikt hadde hun til å undersøke ektefellens aksjeinnehav og andre eierskap av betydning for hennes habilitet?

  • c. Har Erna Solberg oppfylt sin plikt til å holde seg orientert om forhold av betydning for sin habilitet?

• 2. Burde Erna Solberg i løpet av perioden som statsminister blitt kjent med eierskapet til Sindre Finnes på grunn av konkrete hendelser?

• 3. Handlet Erna Solberg på en kritikkverdig måte i konkrete saker hun var kjent med Sindre Finnes’ aksjeeierskap?

1. I hvilken grad bør Erna Solberg bedømmes som om hun selv var eier av de aktuelle aksjene

a. Kan hun identifiseres med Sindre Finnes?

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil vise til hva ekspertutvalget og lovavdelingen har sagt om dette (gjengitt på side 12 i innstillingen) og mener å kunne slå fast at Erna Solberg ved vurdering av habilitetsspørsmålet kan bedømmes som om hun selv var innehaver av de aktuelle aksjene og verdipapirene.

Flertallet viser til at tidligere statsminister Solberg i sitt svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 28. november 2023 uttalte følgende på spørsmål om formuleringen i Håndbok for politisk ledelse punkt 15.3 nr. 6 i perioden september 2013 til 25. august 2021 innebar at statsrådenes og deres ektefellers aksjehandel var ansett som et likestilt grunnlag for å vurdere statsrådenes habilitet:

«Jeg har uansett lagt til grunn at min ektefelles aksjer har betydning for min habilitet. Det følger av de alminnelige habilitetsreglene i forvaltningsloven. Derfor ba jeg min ektefelle om å ha et møte med embetsverket på Statsministerens kontor før jeg tiltrådte som statsminister. Her ga han SMK full oversikt over sine aksjeinvesteringer. På bakgrunn av møtet valgte han som kjent å selge seg ned i noen selskaper og vi avtalte at han skulle avslutte den kortsiktige handelen samt orientere meg om større endringer, det vil si økninger i eksisterende porteføljer og eventuelle nye selskaper slik at jeg hadde et grunnlag for å vurdere min habilitet.»

Flertallet viser til at tidligere statsminister Solberg i sitt brev til komiteen av 28. november 2023 unnlater å bekrefte om hun la til grunn at habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven innebar at hun anså at ektefellens eierinteresser langt på vei har samme betydning for habilitetsvurderingen som statsrådens eget aksjeinnehav eller andre eierinteresser da det ble iverksatt tiltak etter møtet mellom statsminister Solbergs ektefelles og embetsverket på Statsministerens kontor før hun tiltrådte som statsminister. Siden påtroppende statsminister Solberg ikke ba om veiledning fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet før tiltredelsen, er det ikke dokumentert hvilken lovforståelse hun la til grunn for sine habilitetsvurderinger som statsminister gjennom sin regjeringsperiode.

b. Hvilken plikt hadde hun til å undersøke ektefellens aksjeinnehav og andre eierskap av mulig betydning for hennes habilitet?

Basert på uttalelsene fra henholdsvis ekspertutvalget og lovavdelingen, (gjengitt på side 13 i innstillingen) konkluderer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, med at daværende statsminister Erna Solberg hadde en undersøkelsesplikt som omfattet aksjeeierskapene til Sindre Finnes. Dette gjaldt særlig for saker som ble behandlet i statsråd. Som ektefelle av Sindre Finnes hadde Erna Solberg mulighet til å be om «opplysninger om skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt for den andre ektefellen fra denne og fra skattemyndigheten, og kan dessuten kreve opplysninger fra finansierings – og forsikringsforetak og andre som har midler til forvaltning». Dette flertallet viser til at ekspertutvalget mente, basert på ekteskapsloven § 39, at det synes rimelig å vente at en statsråd benytter seg av dette i nødvendig utstrekning for å klarlegge mulige inhabilitetssituasjoner og mener at det er rimelig å vente at Erna Solberg hadde benyttet denne muligheten.

c. Har Erna Solberg oppfylt sin plikt til å holde seg orientert om forhold av betydning for sin habilitet?

Dette flertallet viser til at Erna Solberg skrev følgende i brev av 3. oktober 2023 til komiteen om hvordan hun opptrådde for å ivareta sin habilitet på grunn av Sindre Finnes’ aksjeeierskap:

«Før jeg tiltrådte, ba jeg min ektemann ha et møte med embetsverket for å klargjøre hvordan blant annet hans aktivitet i finansmarkedene måtte håndteres. I et notat datert 11. oktober 2013 oppsummerer embetsverket, basert på informasjon gitt i dette møtet, at hans aktivitet kunne skape utfordringer for min habilitet. Det fremkommer ikke av notatet, men slik jeg husker det var det kjent for embetsverket at han drev med ulike typer kortsiktig handel. Med kortsiktig handel mener jeg handel med aksjer med en tidshorisont ned mot få dager samt tilsvarende handel med finansielle instrumenter som kan stige i verdi når den underliggende aksjen eller indeks stiger eller synker i verdi. Det fremkommer også av notatet at det ikke bør handles med aksjer før regjeringen har lagt frem sitt nye forslag til statsbudsjett.

Embetsverket anbefalte at dersom aktiviteten i finansmarkedene skulle opprettholdes, så burde Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling bes om en nærmere vurdering. Jeg ble imidlertid enig med min ektemann om at hans aktivitet i aksjemarkedet skulle begrenses. I samtaler oss imellom ble det avklart at den kortsiktige handelen skulle opphøre, han skulle selge seg ut av noen selskaper og orientere meg og embetsverket ved SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde. Dette fulgte han opp ved at han senere solgte seg ned i en del aksjer og orienterte SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde. Basert på møtet og dialogen han hadde med embetsverket, og mine samtaler med han, hadde jeg den klare oppfatning at han forstad at han ikke kunne handle slik han hadde gjort tidligere og hvorfor det måtte være slik. Basert på tilbakemeldingene fra han, som jeg formidlet til embetsverket på kontoret, så man ikke lenger noe behov for å be om en juridisk vurdering knyttet til kortsiktig handel. Jeg har imidlertid ikke oppfattet at var noe form for «forbud» eller forventning om at han aldri skulle kjøpe eller selge aksjer så lenge jeg var statsminister. Han var aldri pålagt å rapportere kjøp og salg til SMK. Han ga likevel informasjon til kontoret om sitt eierskap og enkelte senere endringer slik at man kunne være oppmerksom på de aktuelle selskapene som han hadde et langsiktig eierskap i. Jeg legger til grunn at han, basert på samtalene med meg og/eller embetsverket, hadde oppfattet at den informasjonen han ga var nyttig for SMK for at de skulle kunne bidra til å vurdere min habilitet selv om ansvaret for vurderingen lå hos meg. Han informerte imidlertid verken SMK eller meg om den skjule virksomheten som pågikk samtidig.»

Solberg beskrev det slik i høringen:

«Avtalen dreide seg om at han skulle opplyse meg om hvilke aksjer han hadde, sånn at jeg kunne vurdere habiliteten, og at han ikke skulle drive ’day trading’. Jeg hadde ikke noe grunnlag for å tro at det ikke skjedde, og han opplyste meg om hvilke aksjer han på ulike tidspunkt hadde, når det var gjort større endringer.»

Videre sa hun følgende:

«Jeg oppfatter at jeg gjorde det som på det tidspunktet var naturlig å gjøre med tanke på undersøkelsesplikten: Jeg laget en avtale med min mann om at jeg skulle være oppdatert på disse sakene. Så har jeg sagt at jeg i ettertid, i etterpåklokskapens lys – altså med den klokskapen man får når ting har skjedd og ting har vist seg – burde ha spurt og gravd mer. Det har jeg også skrevet i to runder til komiteen at jeg burde ha gjort, basert på at det viste seg at han gjorde noe annet enn det jeg trodde. Jeg må innrømme at jeg lever i et ekteskap hvor jeg har trodd på min mann.»

Dette flertallet viser til svarbrev til komiteen utformet av embetsverket ved Statsministerens kontor den 3. oktober 2023:

«Det ble avholdt et møte mellom embetsverket på Statsministerens kontor og Sindre Finnes tidlig i oktober 2013 for blant annet å avklare forhold som kunne ha betydning for påtroppende statsministers habilitet. På bakgrunn av opplysninger i møtet, utarbeidet kontoret et notat til Finnes. Notatet ble oversendt Finnes i e-post 11. oktober 2013 med kopi til Julie Margrethe Brodtkorb i Høyre.

I notatet ble Finnes opplyst om at hans handel med aksjer ville skape utfordringer for påtroppende statsminister. Det fremgikk at det ville oppstå vanskeligheter med å holde seg orientert om bevegelsen i porteføljen, og at det ville være vanskelig å ha oversikt over porteføljens betydning for hennes habilitet i behandlingen av saker i regjeringen. Det ble uttrykt at hvis hans handel med aksjer fortsatte, ville det etter kontorets oppfatning være nødvendig at de rettslige problemstillingene dette medførte ble forelagt Finansdepartementet og eventuelt Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Deretter informerte påtroppende statsminister Solberg Statsministerens kontor om at Sindre Finnes var innforstått med at han ikke kunne fortsette med kortsiktig aksjehandel etter at hun tiltrådte som statsminister. Gitt denne opplysningen var det etter Statsministerens kontor sin vurdering ikke behov for veiledning fra Finansdepartementet eller Lovavdelingen knyttet til habilitetsutfordringer slik aksjehandel kunne gi.»

Slik det ble avdekket i pressen og gjennom tidligere statsminister Solbergs pressekonferanse 15. september 2023, går det også frem av høringen at ektefellens aksjehandel ikke stoppet opp og tidligere statsminister Solberg erkjente at hun burde ha spurt og gravd mer for å avdekke den skjulte aktiviteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, oppfatter den muntlige avtalen mellom påtroppende statsminister Solberg og hennes ektemann slik at Sindre Finnes ble gitt et betydelig ansvar for å vurdere og melde inn hvilke handler som var relevante for å vurdere statsministerens habilitet. Flertallet registrerer også at tidligere statsminister Solberg var av den klare oppfatning at Sindre Finnes forsto at han ikke kunne handle aksjer slik han hadde gjort og hvorfor han ikke kunne og burde gjøre det. På tross av at hun visste at mannen fortsatt handlet aksjer, ba hun ikke om en fullstendig oversikt over hans aksjeportefølje, men ba mannen informere om «større aksjekjøp og store endringer i aksjeporteføljen», slik at hun kunne ha «grunnlag for å stille nye spørsmål hvis det dukket opp enkeltsaker hvor hun måtte vurdere sin habilitet». Flertallet oppfatter at det dermed var ektemannen som måtte gjøre de første vurderingene av hva som kunne påvirke habiliteten til Solberg mens hun var statsminister.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Erna Solberg valgte å ta ansvaret for å ivareta sin habilitet og sin undersøkelsesplikt ved å inngå en avtale som baserte seg på stor grad av tillit til Sindre Finnes. Hun valgte å ikke benytte seg av de mulighetene hun hadde som ektefelle til å kreve opplysninger om ektefellens økonomiske forhold, jf. ekteskapsloven § 39. Heller ikke benyttet hun seg av muligheten hun som statsminister hadde til å få de rettslige problemstillingene forelagt Finansdepartementet eller lovavdelingen.

Dette flertallet har forståelse for at et ekteskap bygger på et tillitsforhold, og at man i stor grad er avhengig av å stole på hverandre. Samtidig bygger også demokratiet på tillit. Statsministeren er landets fremste tillitsvalgte og skal forvalte tilliten til hele folket. Da er det rimelig å forvente at Erna Solberg som statsminister gjorde de undersøkelsene hun hadde mulighet til for å ivareta sin habilitet som statsminister. Dette flertallet mener det er et brudd på den undersøkelsesplikten en statsminister har å ikke undersøke sin ektefelles aksjeportefølje utover å ha diskusjoner med ektefellen. Dette flertallet mener det er viktig å informere ektefellen om viktigheten av å ivareta statsministerens habilitet, slik vi oppfatter at tidligere statsminister Solberg gjorde, men understreker at dette ikke ivaretar undersøkelsesplikten i tråd med vurderingene fra både lovavdelingen og ekspertutvalget.

Dette flertallet viser til at det foreligger et strengt aktsomhetskrav når det gjelder kunnskap om habilitetsregelverket og viser til ekspertutvalgets uttalelse (gjengitt på side 13 i innstillingen) hvor det tydelig fremkommer at en har et ansvar for å kjenne rettsreglene og at manglende kunnskap ikke fritar en for ansvar, og at dette kan sies å bety et strengt aktsomhetskrav når det gjelder kunnskap om habilitetsreglene.

Dette flertallet viser til at Erna Solberg selv trodde hun gjorde det som var nødvendig med tanke på undersøkelsesplikten, jf. hennes uttalelse i høringen sitert over. Samtidig var ikke dette tilstrekkelig ut fra den plikten hun faktisk har, som beskrevet av lovavdelingen og ekspertutvalget. Dette flertallet kan derfor ikke se at Erna Solberg har oppfylt dette strenge aktsomhetskravet gjennom sin forståelse av undersøkelsesplikten.

Dette flertallet registrerer at Erna Solberg også skriver at Sindre Finnes skulle «orientere meg og embetsverket ved SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde», samtidig som hun understreker at hun «ikke oppfattet at var noe form for «forbud» eller forventning om at han aldri skulle kjøpe eller selge aksjer så lenge jeg var statsminister. Han var aldri pålagt å rapportere kjøp og salg til SMK». For dette flertallet er det litt uklart hva en slik avtale egentlig innebar av forpliktelser, gitt at Sindre Finnes rapporterte noen handler til SMK, men på langt nær alle.

Videre viser dette flertallet til høringen hvor saksordfører Almeland stiller spørsmål om valget av muntlig avtale mellom Solberg og ektefellen og klargjør at «den dialogen er i etterkant ikke skriftliggjort». Dette flertallet registrerer at statsminister Solberg ikke kan dokumentere at hennes vurdering av egen habilitet da hun tiltrådte i 2013, er i tråd med habilitetsreglene i forvaltningsloven og føringene i Håndbok for politisk ledelse. Det foreligger således ingen dokumentasjon på om statsminister Solberg la til grunn den samme tolkningen av habilitetsregelverket som det uavhengige ekspertutvalget og lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for den muntlige avtalen hun hadde med sin ektemann om aksjeinnehav og aksjehandel gjennom sin regjeringsperiode. Det er derfor ikke mulig å etterprøve om det var utformingen av avtalen mellom Solberg og Finnes som hadde mangler, eller om det var oppfølgingen av avtalen som var mangelfull.

2. Burde Erna Solberg i løpet av perioden som statsminister blitt kjent med eierskapet til Sindre Finnes på grunn av konkrete hendelser?

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Solberg har erkjent at hun burde ha spurt og gravd mer:

«Avslutningsvis vil jeg gjerne understreke at det er mitt ansvar å avklare egen habilitet. Det inkluderer å ha kjennskap til forhold hos min ektemann som kan ha betydning for min habilitet. Jeg trodde jeg hadde avklart det og hadde god oversikt over det. Når det i ettertid viser seg at han likevel har drevet omfattende handel i det skjulte, er det klart for meg at jeg burde ha spurt og gravd mer om dette.»

I løpet av årene Erna Solberg var statsminister oppstod det en rekke hendelser som omhandlet Sindre Finnes aksjeeierskap og formue. Disse er dokumentert gjennom dokumentene Statsministerens kontor sendte komiteen som vedlegg til brev av 3. oktober 2023.

• 6. november 2014: NRK publiserer sak om at Sindre Finnes nekter å offentliggjøre hvor han eier aksjer. Sindre Finnes varsler statssekretær Sigbjørn Aanes om NRKs interesse, og orienterer ekspedisjonssjef Heggenes og regjeringsråd Frisak ved SMK om salg av aksjer.

• 28. september 2017: Dagbladet publiserer sak om at Sindre Finnes har aksjer i bompengeselskap. Erna Solberg sier følgende i saken: «Jeg er opptatt av å være ryddig og derfor har vi gjort vurderinger av hans aksjeinvesteringer for å være sikker på at ingen av disse er slik at de påvirker min habilitet, skriver statsministeren i eposten.» Sindre Finnes var i forbindelse med saken i dialog med SMK. Dagbladet omtaler verdier i Q-Free som er godt over det dobbelte av hva Finnes hadde ved regjeringsskiftet, og antallet aksjer er godt over firedoblet.

• 31. juli 2019: Faktisk.no publiserer sak om Sindre Finnes’ bompengeaksjer. Svar i saken fra statssekretær Runde Alstadsæter, som har innhentet sitat fra Sindre Finnes også.

• Våren 2021: I skattemeldingen for 2020 øker Sindre Finnes’ ligningsformue med 1,1 mill. kroner (45 pst.).

Under høringen avviste tidligere statsminister Erna Solberg at disse henvendelsene skulle ha fungert som noe form for advarsler, og sa følgende om disse hendelsene under høringen:

«Et relevant spørsmål er selvfølgelig om jeg kunne eller burde ha oppdaget den skjulte aktiviteten. De mediesaker som var knyttet til hans eierskap, bekreftet for meg de opplysningene han hadde gitt meg. Da han ønsket å foreta en langsiktig investering i et mindre oppstartsselskap, kontaktet han embetsverket på kontoret for å avklare om det ikke ville være noen utfordringer for min habilitet knyttet til det. Det som fremgikk av aksjonærregisteret de gangene jeg så over hva som var oppført der, stemte også med det han hadde fortalt meg. Jeg hadde altså ingen grunn til å mistro de opplysningene han ga meg.»

Flertallet tar til etterretning at Solberg mente disse hendelsene bekreftet de opplysningene han hadde gitt henne. Erna Solberg hadde valgt en ordning der Sindre Finnes selv skulle si fra, og med det overlatt til ektefellen å gjøre vurderinger av hvilke aksjeposisjoner som var problematiske for henne som statsminister. På den bakgrunn forstår flertallet at den daværende statsministeren kunne oppfatte det på den måten. Samtidig er det hennes eget ansvar å vurdere habiliteten sin og å gjøre nødvendige undersøkelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at skattemeldingen for 2020 viste en betydelig vekst i ligningsformue. Erna Solberg ble spurt om dette i høringen, og svarte følgende:

«Erna Solberg (H): Opp gjennom alle årene frem til 2020 har endringene i ligningene vært helt forklarlige med operasjoner i vår egen familie – hvem som har kjøpt bil, hvem som har betalt, hvem som har gjort den typen endringer som er kommet, og andre ting. Det er et hopp i 2020, og jeg må bare si at jeg på det tidspunktet leverte inn ligningen min veldig raskt. Dette er altså våren 2021, og vi sto i ganske mange andre saker. Jeg hadde ikke noe grunnlag for å tenke at jeg, basert på den historikken, hadde noen mistanke. …

Audun Lysbakken (SV): Men spørsmålet var egentlig: Er det ikke naturlig for en statsminister å sjekke skattemeldingen grundig?

Erna Solberg (H): Jo. Jeg sjekker jo min egen skattemelding grundig, og jeg har levert på de endringene som måtte være. I 2021 gjorde jeg det raskt fordi det så ut som det var en helt kurant ligning for mitt vedkommende, ingen store endringer, og jeg hadde inntekt fra ett sted: Statsministerens kontor.»

Ligningen viste en betydelig vekst i formue, både relativt sett og i reell verdi. Dette flertallet har vansker med å forstå at det kunne fremstå som noe som kunne «vært helt forklarlige med operasjoner i vår egen familie» for Erna Solberg. Dette flertallet har ikke grunnlag for å fastslå om Erna Solberg bet seg merke i endringen i formue, men registrer at hun ikke foretok seg noe i etterkant av denne skattemeldingen. Dette flertallet mener at denne opplysningen som hun fikk i sin egen skattemelding, burde gi grunnlag for å iverksette undersøkelser i tråd med undersøkelsesplikten hun hadde som statsminister, og muligheten for å undersøke hun hadde som ektefelle. Erna Solberg skrev selv i brev til komiteen 3. oktober 2023 at dette var «imidlertid en økning i hans formue som kunne gitt grunnlag for spørsmål». Dette flertallet mener derfor at hun på grunn av skattemeldingen for 2020 burde undersøkt grundigere og kunne blitt kjent med aksjeeierskapet til Sindre Finnes mens hun var statsminister.

3. Handlet Erna Solberg på en kritikkverdig måte i konkrete saker hun var kjent med Sindre Finnes’ aksjeeierskap?

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at Solberg i sitt svar til komiteen sier at det er umulig å gå igjennom alle sakene regjeringen har hatt til behandling for å klarlegge i hvilke saker hun kan ha vært inhabil. Flertallet tar det til etterretning. Flertallet vil likevel gå grundigere inn i tidligere statsminister Solbergs vurdering av sin habilitet i forbindelse med en sak som involverte Norsk Hydro i 2016, der hun var kjent med at Sindre Finnes eide aksjer for betydelige verdier.

Flertallet viser til at Solberg i høringen selv erkjent at hun kjente til Sindre Finnes eierskap i Norsk Hydro, og at hun var klar over at han økte investeringene før hun som statsminister deltok på behandlingen av konsesjonssaken.

Flertallet viser til at Norsk Hydro var blant de selskapene som i 2013 ble notert i oversikten over selskaper statsminister Solberg burde være spesielt oppmerksom på når det gjaldt habilitet etter møtet mellom Solbergs ektefelle og embetsverket på Statsministerens kontor før hun tiltrådte som statsminister. I høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 7. november 2023 kom det frem at det ble gjort en muntlig vurdering av statsminister Solbergs habilitet både i forbindelse med lovendringen i 2016 og i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro er part. Flertallet viser til at konklusjonen i Solbergs muntlige habilitetsvurdering var at det ikke var grunnlag for inhabilitet i konsesjonssaken, jf. tidligere statsminister Solbergs uttalelse i komiteens høring den 7. november 2023:

«Det er sånn at jeg foretok en habilitetsvurdering, og den ble altså muntlig drøftet opp mot Sindres eierinteresser i forbindelse med fremleggelsen og lovendringen i 2016. Jeg klarer ikke å tidfeste akkurat når i 2015 eller 2016 det var en diskusjon om det hadde noen betydning eller ikke. Det var det da klart at den ikke hadde. Da konsesjonssaken om Lyse Kraft kom opp senere, i 2021, var jeg klar over at Sindre hadde økt sine investeringer i Norsk Hydro, men ikke så mye at det var tilstrekkelig til at utfallet ville vært noe annet på det tidspunktet.

Den saken hadde også en helt annen side. Det er at den ikke var noe vanskelig. Det var ikke noe spørsmål, det var ikke noen store skjønnsmessige vurderinger knyttet til den saken. Det var en situasjon hvor man hadde rettskrav på å få konsesjon så lenge de faktiske kravene var oppfylt, og det var en sak som altså gikk rett gjennom i regjeringen.»

Flertallet viser til at i brevet til komiteen av 3. oktober 2023 har tidligere statsminister Solberg begrunnet hvorfor hun ikke burde ha meldt seg inhabil ved behandlingen av konsesjonssaken i 2021 med at «det prinsipielle var avklart i forbindelse med lovendringen i 2016 og lå derfor til grunn for behandlingen i 2021».

Flertallet viser til at i brev til komiteen den 17. oktober 2023 utdypet tidligere statsminister Solberg dette med at så lenge vilkårene i vannfallsrettighetsloven § 37 a er oppfylt, har søker rettslig krav på å få omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall innvilget.

Flertallet viser til at vilkårene i vannfallsrettighetsloven § 37 a ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 332 L (2015–2016) den 7. juni 2016 og var på konsesjonstidspunktet i 2021 gjeldende § 25 i loven, jf. Stortingets behandling av Innst. 438 L (2016-2017):

«Det kreves konsesjon fra departementet for erverv av andel i ansvarlig selskap som direkte eller indirekte innehar rettigheter som det kreves konsesjon eller vedtak etter loven her for å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon som medfører at et selskap, et foretak, et lag eller en sammenslutning ikke oppfyller vilkårene i § 5. Den offentlige eiermajoriteten skal gjennom flertallskrav, selskapsorganer, bestemmelser om endringer av selskapsavtalen og øvrige forhold sikres full rådighet over selskapet og fallrettighetene på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset ansvar. Departementet kan til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt kreve dokumentasjon for at det foreligger reelt offentlig eierskap. For øvrig gjelder § 23 tilsvarende så langt den passer.»

Av både lovtekst og forarbeider følger at bestemmelsen ikke gir en «uttømmende angivelse av de vesentligste minstekravene» og at det var rom for skjønn:

• I lovproposisjonen fra 2016, jf. Prop. 96 L (2015–2016), omtaler departementet forslaget til ny § 37 a som «en ikke-uttømmende angivelse av de vesentligste minstekravene til reelt offentlig eierskap».

• Ved fremleggelsen av lovproposisjonen i 2016 valgte Olje- og energidepartementet å ikke følge Justis- og beredskapsdepartementets innspill i høringen den 25. januar 2016 om at «det bør klargjerast direkte i ordlyden i lova kva for vilkår eit selskap må oppfylle for å få konsesjon, og om det skal liggje føre eit rettskrav på konsesjon dersom vilkåra er oppfylte».

• Olje- og energidepartementet i Prop. 96 L (2015–2016) uttaler i stedet at:

  «Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å fastsette detaljerte krav i lov, forskrift eller standardavtaler som foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet, LVK og Hordaland fylkeskommune. Departementet mener det er behov for å gjøre en helhetsvurdering av selskapsreguleringen, herunder selskapsavtalen, i det enkelte tilfellet ved konsesjonsbehandling».

• Konsesjonen i 2021 ble innvilget «etter en helhetsvurdering, hvor departementet har vurdert de momenter som er trukket frem i Prop. 96 L (2015–2016)», jf. kgl.res. 11. juni 2021 20/2003.

• Det var ikke gitt andre tilsvarende konsesjoner etter lovendringen i 2016 før konsesjonen til Lyse kraft DA i 2021, jf. olje- og energiministerens svar av 8. januar 2021 til energi- og miljøkomiteen ved behandlingen av Dokument 8:82 S (2020–2021) Representantforslag om ny konsesjon for Røldal-Suldal kraftanlegg.

Flertallet registrerer at tidligere statsminister Solberg i sitt svar til komiteen av 28. november 2023 ikke vektla de momenter som taler for at det var rom for skjønn i konsesjonssaken, blant annet at de spesielle vilkårene for ansvarlige selskap i § 25 i lovproposisjonen fra 2016 ble omtalt av departementet som «en ikke-uttømmende angivelse av de vesentligste minstekravene til reelt offentlig eierskap» og at ved fremleggelsen av lovproposisjonen i 2016 valgte Olje- og energidepartementet å ikke følge Justis- og beredskapsdepartementets innspill i høringen den 25. januar 2016 om at

«det bør klargjerast direkte i ordlyden i lova kva for vilkår eit selskap må oppfylle for å få konsesjon, og om det skal liggje føre eit rettskrav på konsesjon dersom vilkåra er oppfylte.»

Flertallet kan på dette grunnlag ikke se at tidligere statsminister Solberg har vektlagt de momentene komiteen trekker fram som bakgrunn for spørsmålet i brev av 21. november 2023 når hun opprettholder sin konklusjon om at søkeren hadde rettslig krav på omgjøring av tidligere fastsatte vilkår. Flertallet legger til grunn at det var et rom for skjønn i konsesjonssaken som ikke ble vurdert i statsminister Solbergs habilitetsvurdering og viser til at tidligere statsminister Solberg i sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen har unnlatt å vurdere de momentene i komiteens spørsmål som tilsa at det var rom for skjønn i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro var part.

Flertallet understreker at Norsk Hydro var blant de selskapene som i 2013 ble notert i oversikten over selskaper statsminister Solberg burde være spesielt oppmerksom på når det gjaldt habilitet, etter møtet mellom Solbergs ektefelle og embetsverket på Statsministerens kontor før hun tiltrådte som statsminister. Det var et direkte eierskap som allerede var ansett å ha en viss betydning. Konsesjonssaken var et enkeltvedtak med betydning for ett konkret selskap. Vedtaket hadde stor økonomisk betydning for selskapet og berørte samtidig omfattende offentlige interesser. I komiteens høring den 7. november 2023 bekreftet tidligere statsminister Solberg at da konsesjonssaken om Lyse Kraft DA kom opp i 2021 var hun klar over at ektemannen hadde økt sine investeringer i Norsk Hydro. Disse hensynene samlet utgjør omstendigheter som tilsier at det ikke kan utelukkes at det forelå «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten» til tidligere statsminister Solbergs habilitet da konsesjonssaken ble behandlet i kgl. res. 11. juni 2021 20/2003 med statsminister Solberg til stede i statsrådet, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum. Slik flertallet har vist i sin gjennomgang av saken, er det ikke grunnlag for Solbergs uttalelse i høringen om at det ikke var skjønnsmessige vurderinger i saken, og at det var en situasjon hvor man hadde et rettskrav på å få konsesjon så lenge de faktiske kravene var oppfylt.

Flertallet viser videre til at Erna Solberg som tjenestemann hadde en plikt til å være aktsom og unngå tvil om habilitet. Ekspertutvalget beskriver aktsomhetsplikten slik:

«En aktsomhetsplikt kunne da tenkes å ha betydning f.eks. der man er i tvil om man selv, eller noen man har en relasjon til, har så mange aksjer eller eierandeler i et selskap at det gir grunnlag for inhabilitet. Følgen vil være at man stiller ytterligere spørsmål eller foretar undersøkelser for å klarlegge antallet, eller viker sete fordi det er usikkert om man har nådd det punktet der inhabilitet slår inn.»

Flertallet viser videre til at hun som statsminister og landets fremste tillitsvalgte er under en ekstra stor forventning om å opptre aktsomt. Det vises til ekspertutvalget (gjengitt på side 14 i innstillingen) hvor det fremkommer at aktsomhetsplikten må vurderes i lys av hvor viktig det er at en som i realiteten er inhabil likevel gjør tjeneste, og at en hensiktsmessighetsvurdering kan bidra til å unngå inhabilitet og sikre allmenn tillit til organets arbeid.

Flertallet mener derfor at hun som en del av sin aktsomhetsplikt var forpliktet til å foreta nødvendige vurderinger av egen habilitet i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021.

Oppsummert mener flertallet at daværende statsminister Erna Solberg ikke vurderte sentrale momenter for habilitetsvurdering, som kunne tilsi en annen konklusjon enn den hun selv kom fram til, under behandlingen av konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021, der Norsk Hydro var part. Disse momentene burde hun ha vurdert for å ivareta sin aktsomhetsplikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, synes å forutsette at Solberg pliktet å ta kontakt med finansinstitusjonen ektefellen brukte for sine aksjedisposisjoner, og med hjemmel i ekteskapsloven løpende kreve innsyn i ektefellens bankkonto og transaksjonshistorikk og føre kontroll med disse.

Disse medlemmer vil understreke at en slik forventning synes å innebære en helt ny praksis og forventing som, etter det disse medlemmer er kjent med, ikke har vært praktisert av noen statsråd eller regjering tidligere. Disse medlemmer vil understreke at en slik tolkning og forventing fra Stortinget vil være ny, og etter disse medlemmers syn anlegge en uheldig presedens.

Disse medlemmer vil i den anledning også fremheve at en forventning om å føre intensiv kontroll med transaksjonshistorikk, med mindre det foreligger særlige grunner til dette, synes å gå vesentlig lenger enn den veiledningen som følger av Håndbok for politisk ledelse og de endringene som er foretatt etter at sakene vedrørende Huitfeldt og Solberg har kommet opp. Disse medlemmer stiller seg imidlertid positive til formuleringen som er skrevet inn i håndboken på bakgrunn av avklaringene som kom etter Huitfeldt sin sak, om at det på generelt grunnlag foreligger en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om ektefellers eierinteresser som eventuelt kan lede til inhabilitet for politikeren, jf. dagens Håndbok for politisk ledelse punkt 4.5.

Disse medlemmer viser i den anledning til at en slik forventning også vil kunne påvirke hvilke kontrollkrav som stilles til statsråder i deres vurdering av øvrige relevante opplysninger de får forelagt fra nærstående om blant annet økonomiske interesser eller andre bindinger til virksomheter og organisasjoner.

Disse medlemmer viser videre til lovavdelingens tolkningsuttalelse av 28. august 2023, som var tilknyttet Huitfeldt sin sak. Lovavdelingen ga uttrykk for spørsmålet om i hvilken grad en statsråd eller annen offentlig tjenestemann har plikt til å skaffe seg opplysninger om sin ektefelle eller samboers eierinteresser mv., ikke uttrykkelig har vært omtalt i tidligere uttalelser fra lovavdelingen.

Disse medlemmer viser videre til at Støre uttalte følgende på pressekonferansen 30. august 2023 i forbindelse med endringene som ble gjort på bakgrunn av Huitfeldt sin sak:

«Nå har vi flyttet oss til et annet tema, nærstående til statsråder. Det finnes det en setning på i Håndboka. Nå finnes det 13 sider til fra Lovavdelingen, som har gått gjennom dette.

Det handler om retningslinjene for nærståendes økonomiske interesser. Det gjaldt blant annet spørsmålet om hvilken plikt en statsråd har til å skaffe seg opplysninger om sin ektefelles finansielle investeringer, som kan være relevante for vurderingen av sin egen habilitet. Og Lovavdelingen skriver i sitt notat viktige avklaringer som vil få betydning for habilitetssaker fremover og som jeg vil sørge for at blir reflektert i retningslinjene, slik at de står der svart på hvitt.

(...)

Kortversjonen av det som endres, er at en statsråd nå har en tydelig plikt å skaffe seg oversikt over hvilke aksjer ektefellen har. Dette vil nå eksplitt stå i Håndbok for politisk ledelse.

For å oppsummere: Inntil nå har det vært strenge krav for aktsomhet beskrevet i politisk håndbok også for nærstående. Det har vært klart, men ikke fullt ut presist. Det er det nå.»

Disse medlemmer viser videre til at statsminister Støre uttalte følgende til Dagbladet 5. september 2023:

«Dette med nærstående var omtalt i Håndboka, men ikke veldig konkret. Det er tydelig at man skal være aktsom, men Lovavdelingens avklaring om plikten til å skaffe seg oversikt over alle enkelthandlene, var klargjørende.

Dette ble første gang man gjorde en utredning av hvor grensen går for hva nærstående kan ha av interesser, påpeker Støre.

Dette hadde ikke Lovavdelingen drøftet tidligere og presentert slik notatet gjør. (...)»

Disse medlemmer stiller seg bak statsminister Støres vurdering av at avklaringen fra lovavdelingen var klargjørende og at det vil få betydning fremover.

Disse medlemmer merker seg at et flertall i komiteen fremhever avtalen tidligere statsminister Solberg inngikk med sin ektemann som en del av oppfølgningen av veiledningen med SMK om at kortsiktig handel skulle opphøre og at ektefellen skulle orientere Solberg om større endringer. Disse medlemmer vil fremheve at inhabiliteten som har oppstått i etterkant, ikke har sammenheng med disposisjoner innenfor denne avtalen, men etter det opplyste skyldes disposisjoner som ektefellen var klar over at falt utenfor avtalen, og som det ble gjort aktive grep for å skjule. Disse medlemmer vil fremheve at det derfor ikke er mangler ved denne avtalen som har ledet til at Solberg i ettertid har vært inhabil i flere saker, men at inhabiliteten har oppstått som følge av manglende etterlevelse av avtalen som ble inngått.

Disse medlemmer registrerer at flertallet i komiteen gjentatte ganger fremhever, og bygger sin argumentasjon på, at Norsk Hydro var blant selskapene som ble notert ned på listen over selskaper Solberg burde være spesielt oppmerksom på. Disse medlemmer vil fremheve at dette virker å bero på en misforståelse. Disse medlemmer viser til at det eksplisitt kommer frem av svarbrevet fra embetsverket ved SMK datert 16. oktober 2023 at dokumentet et flertall i komiteen henviser til, var en intern oversikt og et hjelpedokument for embetsverket som ikke ble forelagt tidligere statsminister Solberg.

Disse medlemmer tar videre til etterretning at flertallet fremhever at Solberg ikke kan dokumentere habilitetsvurderinger foretatt i 2013, og at det ikke foreligger dokumentasjon på om Solberg la til grunn samme tolkning av habilitetsregelverket i 2013 som lovavdelingen og det eksterne ekspertutvalgets tolkningsuttalelser har lagt til grunn for sine uttalelser tilknyttet sakene i 2023.

Disse medlemmer bemerker for det første at hverken forvaltningsloven eller Håndbok for politisk ledelse stiller krav om at habilitetsvurderinger skal eller skulle være skriftlige.

Disse medlemmer bemerker for det andre at habilitetsvurderinger etter forvaltningsloven skal vurderes konkret. Slik disse medlemmer ser det, virker det derfor å bero på en misforståelse av regelverket hvis flertallet i komiteen er av den oppfatning at Solberg skulle foreta en generell habilitetsvurdering for fremtidige saker ved tiltredelsen i 2013.

Disse medlemmer fremhever for det tredje at det etter disse medlemmers syn er vanskelig å se hvordan Solberg i 2013 skulle kunne vurdere sin habilitet på bakgrunn av avklaringer som fremkommer av tolkningsuttalelser fra 2023.

Disse medlemmer merker seg at flertallet i komiteen baserer store deler av sin kritikk på en tolkningsuttalelse fra 2023, samtidig som Støre på pressekonferansen 30. august 2023 fremhevet at tolkningsuttalelsen innebar avklaringer som vil få betydning for habilitetssaker fremover.

Disse medlemmer viser videre til flertallets omtale av Solbergs habilitetsvurdering i forbindelse med konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021. Disse medlemmer mener det må bero på en misforståelse hvis flertallet i komiteen er av den oppfatning at det forhold at det skulle foretas en helhetsvurdering av selskapsreguleringen for å vurdere om lovens krav til offentlig eierskap var oppfylt, innebærer at behandlingen av konsesjonssøknaden var overlatt til forvaltningens (frie) skjønn. Tvert imot hadde Stortinget lovfestet at konsesjon skulle innvilges så fremt kravet til offentlig eierskap var oppfylt. I den anledning fremhever disse medlemmer at spørsmålet om Lyse Kraft DA oppfylte lovens krav til offentlig eierskap ikke var tvilsomt.

Disse medlemmer viser videre til at Solberg har gitt uttrykk for at hun burde ha innhentet råd om habilitet i den saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at komiteens medlemmer fra Høyre synes det er

«vanskelig å se hvordan Solberg i 2013 skulle vurdere sin habilitet på bakgrunn av avklaringer som fremkommer av tolkningsuttalelser fra 2023.»

Flertallet viser til at forvaltningsloven har inneholdt regler for habilitet siden den ble vedtatt i 1967. Forvaltningslovens habilitetsregler har derfor vært bindende for enhver regjering siden den gang. At aksjeeierskap kunne lede til inhabilitet, er heller ingen ny problemstilling.

Flertallet viser til at tidligere statsminister Erna Solberg var godt kjent med dette da hun gikk på som statsminister i 2013, og viser til at hun i høringen sa følgende:

«Da jeg tiltrådte som statsminister, var det godt kjent at ektefellers aksjer kunne lede til inhabilitet. Det var også klart at jeg som statsminister, som enhver annen politiker, hadde ansvar for å klargjøre eventuelle forhold hos min ektemann som kunne lede til inhabilitet for meg.»

Flertallet mener at selv om oppmerksomheten rundt habilitetsproblemstillinger har utviklet seg, så må man legge til grunn at regelverket i hovedsak har vært det samme. Det medfører muligheten til å avklare gjeldende rett var fullt til stede også for Erna Solberg da hun var statsminister, og at det ikke hadde vært unaturlig å få flere rettslige sider ved dette nærmere avklart all den tid hun var kjent med at ektefellen hadde aksjer. Flertallet merker seg i den forbindelse at embetsverket ved Statsministerens kontor i notatet sendt Sindre Finnes og Solbergs statssekretær Brodtkorb, påpekte nødvendigheten av å forelegge de rettslige problemstillingene for Finansdepartementet og eventuelt også lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Flertallet viser også til at komiteens medlemmer fra Høyre mener en forventning om å benytte seg av de muligheter man som ektefelle har etter ekteskapsloven § 39 «synes å innebære en helt ny praksis og forventning». Flertallet viser til ekspertutvalgets vurdering og har stilt seg bak denne. Videre vil flertallet understreke det var Erna Solberg selv som valgte å avvise embetsverkets tilbud om bistand, og i stedet valgte å trekke håndteringen av sin ektefelles aksjeeierskap til den private sfæren - med det hun omtaler som en avtale mellom henne selv og Sindre Finnes om at han fortsatt kunne kjøpe og selge aksjer så lenge han informerte henne om endringer av betydning, men ikke lenger skulle drive kortsiktig handler.

Flertallet mener at Erna Solbergs valg om å avvise embetsverkets bistand og heller håndtere sin ektefelles aksjeinvesteringer i den private sfæren, skjerper hennes ansvar for å holde seg oppdatert over aksjeinvesteringene og betydningen av disse for hennes habilitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har ikke gitt uttrykk for at habilitetsregler ikke har vært gjeldende tidligere, eller at det ikke har vært kjent at ektefellers eierinteresser var relevant for statsråders habilitet. Det er tvert imot godt dokumentert at både tidligere statsminister Solberg og Statsministerens kontor var opptatt av dette blant annet i forbindelse med Solbergs tiltredelse som statsminister i 2013.

Når disse medlemmer har fremhevet at Solberg i 2013 av naturlig årsaker ikke har kunnet vurdere sin habilitet på bakgrunn av avklaringene i 2023, er det en henvisning til uttalelsen til flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, om at:

«Det foreligger således ingen dokumentasjon på om statsminister Solberg la til grunn den samme tolkningen av habilitetsregelverket som det uavhengige ekspertutvalget og lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for den muntlige avtalen hun hadde med sin ektemann om aksjeinnehav og aksjehandel gjennom sin regjeringsperiode.»

Disse medlemmer mener i den forbindelse at det er naturlig å forvente at Solberg vurderte sin habilitet på bakgrunn av retningslinjene og veiledningen hun fikk om dette på gjeldende tidspunkt, og ikke tolkningsuttalelsene fra 2023.

Disse medlemmer vil videre fremheve at det, slik disse medlemmer ser det, er misvisende å hevde at

«det var Erna Solberg selv som valgte å avvise embetsverket tilbud om bistand, og valgte i stedet å trekke håndteringen av sin ektefelles aksjeeierskap til den private sfæren (…)».

Disse medlemmer viser i den forbindelse til svarbrevet fra Statsministerens kontor datert 3. oktober 2023, der følgende fremkommer:

«Deretter informerte påtroppende statsminister Solberg Statsministerens kontor om at Sindre Finnes var innforstått med at han ikke kunne fortsette med kortsiktig aksjehandel etter at hun tiltrådte som statsminister. Gitt denne opplysningen var det etter Statsministerens kontor sin vurdering ikke behov for veiledning fra Finansdepartementet eller Lovavdelingen knyttet til habilitetsutfordringer slik aksjehandel kunne gi.»

Disse medlemmer mener det derfor ikke er dekning for påstanden om at Solberg har avvist embetsverkets tilbud om bistand, når Solberg valgte ett av to skisserte alternativer fra embetsverket, og embetsverket på bakgrunn av dette ikke mente det var behov for ytterligere veiledning fra Finansdepartementet eller lovavdelingen.

Disse medlemmer vil understreke at saken både er alvorlig og kritikkverdig, og at det etter disse medlemmers syn derfor er viktig at omtalen av de respektive sakene ikke fremstilles på en måte som etterlater misvisende inntrykk av at veiledning ikke ble fulgt.

Disse medlemmer viser for øvrig til at flertallets fremstilling av disse medlemmers synspunkter ikke er riktig. Det er forventningen om å ta kontakt med ektefellens finansinstitusjon og føre kontroll med transaksjonshistorikk, som disse medlemmer har gitt uttrykk for at vil innebære en helt ny praksis. Disse medlemmer er ikke kjent med at dette har blitt praktisert tidligere, og viser i den anledning til den nåværende formuleringen av denne plikten i dagens versjon av Håndbok for politisk ledelse.

Tidligere bindinger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det en rekke ganger har oppstått kontroverser når tidligere ansatte i PR-byråer og lignende virksomheter har trådt inn i regjeringsapparatet. Disse medlemmer viser til at tidligere arbeidsgiver i slike situasjoner kan hindre at politikerens tidligere oppdragsgivere blir offentlig kjent. Disse medlemmer understreker at denne problemstillingen også handler om habilitet, og at det derfor er naturlig å ta spørsmålet opp i forbindelse med den opprydningen som Stortinget og regjeringen nå foretar. Disse medlemmer mener krav om åpenhet rundt tidligere oppdragsgivere er et åpenbart nødvendig tiltak, og at innføring av dette vil være en viktig del av de endringer som nå gjøres for å gjenopprette og bevare tillit til de folkevalgte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslag om åpenhet rundt oppdragsgivere er fremmet i Stortinget tidligere, og at det er gjort vedtak som fortsatt gjelder. Disse medlemmer viser til Innst. 54 L (2018–2019), og vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede og sende på høring forslag om «opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser». Disse medlemmer viser til at dette anmodningsvedtaket er omtalt i Meld. St. 4 (2023–2024):

«Departementet sette hausten 2019 ned ei arbeidsgruppe for å utgreie forslaget. Arbeidsgruppa vart leia av Regjeringsadvokaten og hadde medlemmar frå Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Arbeidsgruppa leverte si utgreiing i juni 2022.

Departementet arbeider med å vurdere oppmodingsvedtaket i samband med oppfølging av Europarådet sitt antikorrupsjonsorgan Group of States Against Corruption (GRECO) sin femte evalueringsrapport til Noreg og vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»

Disse medlemmer understreker at det har gått svært lang tid siden Stortingets vedtak, og mener regjeringen må følge det opp umiddelbart. Disse medlemmer viser videre til at Meld. St. 4 (2023–2024) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023 ligger til behandling i komiteen. Disse medlemmer fremmer her forslag om å styrke Stortingets tidligere vedtak ved ikke å begrense registreringsperioden til to år, og ved å slå fast at en lovendring skal fremmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser slik at tidligere oppdragsgivere samt innholdet i oppdragene skal oppgis.»

Særlig om forvaltningsloven § 41

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til lovavdelingens uttalelser om forvaltningsloven § 41, som regulerer når enkeltvedtak er gyldige på tross av at det er begått feil i saksbehandlingen:

«Dersom statsråden faktisk ikke var kjent med at ektemannen hadde eierinteresser i et bestemt selskap, vil inhabiliteten ikke kunne ha virket inn på vedtakets innhold. Avgjørelser hun har truffet i saken, eller vært med å tilrettelegge grunnlaget for, vil derfor være gyldige på tross av hennes inhabilitet.»

Dette medlemregistrerer at lovavdelingen tolker forvaltningsloven § 41 dithen at kjennskap til families økonomiske interesser er avgjørende for vedtakets innhold. Dette medlem mener at denne tolkningen av forvaltningsloven § 41 kan åpne for villet uvitenhet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at en statsråd skal ha et selvstendig ansvar for å ha kjennskap til sine og sin families økonomiske interesser.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å revidere forvaltningsloven § 41 slik at lovteksten i mindre grad kan åpne for villet uvitenhet.»