Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av gjennomføring av materiellinvesteringer i forsvarssektoren, Dokument 3:16 (2023–2024). Komiteen viser til at undersøkelsen blant annet har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

• Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

• Innst. 7 S om statsbudsjettet for årene 2020, 2021, 2022 og 2023, jf. årlige Prop. 1 S for Forsvarsdepartementet.

• Innst. 392 S (2021–2022) til Meld St. 10 (2021–2022) Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren.

• Innst. 358 L (2015–2016) til Prop. 51 L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven).

• Innst. 507 S (2020–2021) til Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelse og effektivitet i materiellinvesteringene som skal understøtte Forsvarets operative evne, slik Stortinget har vedtatt og forutsatt. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2020–2023.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Det tar for lang tid fra et operativt behov oppstår, til Forsvaret mottar og får effekt av materiellet.

• Investeringsprosjektene holder seg hovedsakelig innenfor styringsrammen – men ofte med redusert omfang eller ytelse.

• Mangel på personell og kompetanse er en hovedutfordring i investeringsprosessene.

• Mangelfulle beregninger av levetidskostnader gjør at Forsvaret ikke har nok kunnskap om hva det vil koste å drifte framtidig materiell.

• Forsvarsdepartementet har ikke lyktes med å utbedre kjente svakheter på investeringsområdet.

  • Svakheter i porteføljestyringen påvirker gjennomføringen av materiellinvesteringene.

  • Det er dårlig datakvalitet og mangelfull systemstøtte for investeringer og drift av materiell.

  • Iverksatte tiltak har så langt ikke hatt ønsket effekt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner at svakhetene i gjennomføringen av materiellinvesteringer i forsvarssektoren samlet sett har svekket måloppnåelsen av bevilgningene og har ført til at Forsvaret ikke har oppnådd den operative evnen som er forutsatt. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av svakhetene, og det faktum at mange av forholdene har vært kjent over tid uten at Forsvarsdepartementet har klart å løse disse, som sterkt kritikkverdig.

Komiteen viser til at Stortinget i behandlingen av neste langtidsplan for perioden 2025–2036, Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet, har forutsatt omfattende bevilgninger til investeringer i forsvarssektoren, herunder flere nye anskaffelsesprosjekter.

Komiteen deler Riksrevisjonens syn om at en forutsetning for å nå ambisjonene i langtidsplanen er at sektoren evner å utbedre svakhetene i investeringsprosessene. Komiteen vil understreke alvoret i dette i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å styrke Norges forsvarsevne.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet

• legger til rette for raskere og mer effektive anskaffelser av materiell som bidrar til at Forsvaret oppnår operativ evne som forutsatt

• sikrer at investeringsprosjektene får realistiske styringsrammer

• sørger for bedre kunnskap om hva det koster å drifte materiellet før en investering besluttes, og etter at materiellet er tatt i bruk

• sammen med Forsvaret og Forsvarsmateriell sørger for tilstrekkelig samordning av prosjekter som er avhengige av hverandre, for å få full operativ effekt

• vurderer et felles verktøy for sektoren for prosjektoppfølging og porteføljestyring som bedre understøtter investeringsprosessen

• i dialog med Forsvaret og Forsvarsmateriell vurderer ytterligere tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet og nødvendig fagkompetanse til å planlegge og gjennomføre materiellinvesteringer

• viderefører arbeidet med å tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet for å sikre god samhandling og en helhetlig styring av investeringsområdet i sektoren.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til at Stortinget i behandlingen av langtidsplanen, Innst. 426 S (2023–2024), vedtok å innføre en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom hele planperiodens varighet, herunder gjennomføringen av større pågående og kommende investeringsprosjekter i forsvarssektoren. Stortinget vedtok at rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding, og at første rapportering skal skje i løpet av 2025.

Komiteen ber om at regjeringen legger fram status på oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i første stortingsmelding i løpet av 2025.