Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen og
Terje Sørvik, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Mudassar Kapur,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til Representantforslag 6 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene
Tobias Drevland Lund, Sofie Marhaug, Hege Bae Nyholt og Seher Aydar
om demokratisk kontroll med korttidsutleie av bolig. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes
fire forslag.
Komiteen viser til
at det har blitt gjennomført en skriftlig høring i saken, og at
det har kommet inn fire høringssvar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev.
Disse medlemmer er
opptatt av å finne gode løsninger for å dempe presset som er på
leiemarkedet i dag. Disse medlemmer vil
finne løsninger på dette som balanserer hensynet til både leietakere,
utleiere, lokalbefolkningen og kommunene.
Disse medlemmer viser
til statsråd Sande sitt svar om arbeidet som foregår i departementet,
hvor det jobbes med å avklare handlingsrommet til å gi føringer for
korttidsutleie i plandelen av plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer viser
til at kommunene i dag kan innføre boplikt, og at det enkelte sameie
i dag kan innføre en grense på 60 dager med korttidsutleie.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at korttidsutleie er en legitim utnyttelse
av egen eiendom og kan være et viktig supplement til tradisjonelle overnattingstilbud,
særlig i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at omfanget
av korttidsutleie har økt kraftig i årene etter koronaen. Sommeren
2023 fikk spørsmålet mye oppmerksomhet i lokale og regionale medier.
Privat boligutleie til turister er flere steder blitt så omfattende
at den oppleves som problematisk av befolkningen lokalt. Disse medlemmer viser til at det i 2023,
ifølge Statistisk sentralbyrå, ble bestilt 6,4 millioner overnattinger
i norske boliger og fritidsboliger gjennom delingsplattformene AirBnB, Booking.com,
Expedia og Tripadvisor. Det var en økning på 36 pst. fra året før.
Tall for 2024 foreligger foreløpig ikke. Disse
medlemmer viser til at korttidsutleie kan være svært lønnsomt
for den enkelte utleier. I typiske turistområder, både i byer og
distrikter, kan korttidsutleie over tid dermed fortrenge andre type
leietagere og bidra til prispress i boligmarkedet, både for eie
og leie. Disse medlemmer understreker
at man i verste fall risikerer at hele nabolag, tettsteder og grender
blir dominert av korttidsutleie på en måte som kan fortrenge den
øvrige befolkningen og forringe bomiljøene.
Disse medlemmer viser
til at problemstillingen ikke er unik for Norge, men derimot velkjent
fra andre europeiske land og enkeltbyer. Disse
medlemmer viser til at det for eksempel i Barcelona er innført
registreringsplikt for korttidsutleie, og storbyen lanserte sommeren
2024 en plan om å fase ut all korttidsutsleie til turister innen
2029. Amsterdam har siden 2021 hatt en øvre grense på 30 dager,
samt lokal registreringsplikt for slike utleiere. Disse
medlemmer viser til at turistmengden i for eksempel Bergen,
justert for folketall og størrelse på bykjernen, er sammenliknbar
med antall besøkende i store europeiske turistbyer.
Disse medlemmer viser
til at det for norske kommuner per i dag ikke er tillatt å innføre
slike krav og begrensninger fordi lovhjemmel mangler. Disse medlemmer viser til at vi i Norge
har en lang tradisjon for lokalt selvstyre og stort lokalt handlingsrom, blant
annet gjennom den såkalte bopliktordningen. Denne er imidlertid
mer omfattende og inngripende enn en eventuell regulering av korttidsutleie,
samtidig som innføring av boplikt bare delvis løser problemer rundt
utstrakt korttidsutleie. Disse medlemmer mener
derfor at det er fornuftig å gi kommunene et nytt og mindre inngripende
virkemiddel, som målrettet kan regulere korttidsutleie der lokalsamfunn
og kommunestyrer opplever at det er behov for det.
Disse medlemmer viser
til at det offentlige per i dag ikke innhenter data om korttidsutleie.
Det finnes ingen oversikt over omfanget, hverken nasjonalt eller lokalt. Disse medlemmer mener at fraværet av
slike data går inn i et mønster hvor sentrale data for sammensetning
og bruk av boligmassen rett og slett ikke finnes. Det er ikke mulig
å svare på hvor mange ordinære boliger som står tomme, hvor mange
som benyttes som sekundærbolig, eller hvor mange som benyttes til
ulike former for korttidsutleie. Disse medlemmerviser
til at offentlig tilgjengelige data rundt korttidsutleie vil ha en
trippelfunksjon: Det vil gjøre den offentlige debatten faktabasert,
det vil lette Stortingets arbeid med å innføre treffsikker lovgivning
i fremtiden, og det vil også gjøre det lettere for lokalpolitikere
å vurdere det lokale behovet for begrensninger, gitt at kommunene
har hjemmel til det. Disse medlemmer viser
til at en registrerings- og rapporteringsplikt for korttidsutleie
av privatboliger også er et svar på andre problemstillinger, ikke
minst knyttet til tilsyn, sikkerhet og brannvern. I dag vet for
eksempel ikke brannvesenet lokalt hvilke boliger som er langtidsutleid,
og hvilke som primært benyttes til korttidsutleie. Det er dermed
ikke mulig å målrette kontrollvirksomheten.
Disse medlemmer viser
til forslag 3 og 4 i Dokument 8:6 S (2024–2025). Disse er mindre
omfattende, men har som funksjon å tette hull og mangler ved eksisterende
lovgivning som regulerer korttidsutleie.
Disse medlemmer viser
til de skriftlige høringsinnspillene som er kommet inn til behandlingen av
Dokument 8:6 S (2024–2025). Der støtter LO alle de fire forslagene. Disse medlemmer vil særlig vise til at
LO skriver følgende:
«LO mener at det må utredes forslag som
gir kommunene myndighet til å ytterligere begrense kortidsutleie
av bolig. På samme måte som man lokalt kan avgjøre hvordan man bruker
boplikt, bør kommunene ha mulighet til å begrense kortidsutleie
og gjøre lokale tilpasninger.»
Disse medlemmer viser
videre til at Leieboerforeningen støtter alle fire forslag, og vil
særlig vise til at Leieboerforeningen skriver følgende:
«Leieboerforeningen støttar forslaga
til Raudt, og oppmodar også Stortinget om å be regjeringa om å greie ut
reglar for å avgrense korttidsutleige i frittståande bustadar som
ikkje er del av sameige/burettslag, for å hindre at utleigebustadar
i distriktskommuner med høg grad av sjølveigde sekundærbustadar
forsvinn ut av leigemarknaden.»
Disse medlemmer viser
til at også Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er positive til at
det blir utredet og lagt frem forslag til hvordan kommuner selv
kan regulere korttidsutleie.
Disse medlemmer viser
til kommunal- og distriktsminister Sande sitt svarbrev til komiteen
om Dokument 8:6 S (2024–2025), hvor han ikke avviser intensjonen
bak forslag 1 og eksplisitt støtter intensjonen bak forslag 2. Disse medlemmer viser til at statsråden
samtidig stiller opp rekkefølgekrav, som ikke gjør det mulig per
nå å løse utfordringer og problemer utstrakt korttidsutleie har
skapt i lokalsamfunn og nabolag. Disse medlemmer forstår
statsråd Sande sitt svar dithen at han mener at eventuell kommunal
regulering av korttidsutleie (forslag 1) må sees i sammenheng med
at man har på plass et godt system for oversikt og utbredelse (forslag
2). Et slikt system bør, ifølge regjeringen, ikke etableres på egen
hånd fra Norges side, men må sees i sammenheng med pågående EU-
og EØS-prosesser for å lage en felles standard for innsamling og
deling av data knyttet til korttidsutleie. Disse
medlemmer viser til at denne prosessen er kommet kort i EU,
og at det potensielt kan gå mange år før disse reglene eventuelt
er innlemmet i EØS-avtalen og implementert i norsk lovgivning. Disse medlemmer viser til at regjeringen,
selv om de er positive til intensjonen, i praksis ender med å utsette spørsmålet
om registrering og eventuelt lokal regulering av korttidsutleie
på ubestemt tid.
Disse medlemmer mener
at en fornuftig tilnærming er å gjøre de vedtak og lovendringer
Stortinget finner nødvendig nå, og at man i etterkant, hvis det
viser seg å være behov for det, tilpasser norske systemer til EUs
systemer. At det handler om digitale løsninger og ikke fysiske krav
og systemer, i kombinasjon med at vi ikke kjenner tidshorisonten
på EUs prosess, taler for en slik løsning. Disse
medlemmer viser til at det i flere EU-land er innført ulike
former for regulering og begrensning av korttidsutleie, og at kommende
felles minstekrav i EU ikke har vært til hinder for dette. Disse medlemmer viser videre til at hjemmel
for lokal regulering av korttidsutleie rent faktisk er mulig å innføre også
uten at det finnes nasjonal registrering, selv om slik registrering
selvsagt vil gjøre vurderingene enklere for lokalpolitikere. Disse medlemmer viser her til bopliktordningen,
hvor det bare delvis finnes data lokalpolitikere kan støtte seg
på.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag som gir kommuner myndighet
til selv å innføre begrensninger på korttidsutleie av bolig.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
et system for registrering og innhenting av data fra alle som driver korttidsutleie,
samt gjøre aggregert statistikk tilgjengelig for offentligheten.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
det reelle omfanget av korttidsutleie i Norge, med særlig vekt på
de største byene og typiske turistområder i distriktene.»
Disse medlemmer viser
til statsråd Sande sitt svarbrev til komiteen, hvor han avviser
å stramme inn korttidsutleiebegrensningene i eierseksjonsloven fra
90 til 60 dager. Disse medlemmer viser
til at standpunktet er i strid med stemmegivningen til Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i 2019 da dagens grense ble vedtatt, jf. Innst.
215 L (2018–2019) til Prop. 36 L (2018–2019). Disse
medlemmer viser til at endringene i eierseksjonsloven i 2019
var et resultat av to anmodningsvedtak i Stortinget i 2017, vedtak
nr. 706 og 707, som i sin tur var utløst av store problemer knyttet
til korttidsutleie i enkelte store boligsameier. Disse medlemmer viser
til at disse endringene i eierseksjonsloven aldri er blitt evaluert,
og viser videre til at regjeringen mener det er nødvendig å følge
med på utviklingen og få mer oversikt og kunnskap om omfanget før
det eventuelt er aktuelt med regelendringer.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
endringene i eierseksjonsloven fra 2019, herunder innstramningen fra
90 til 60 dager i muligheten for korttidsutleie i eierseksjonssameier.»
Disse medlemmer viser
til statsråd Sande sitt svarbrev til komiteen, hvor han avviser
å innføre straffereaksjoner for brudd på eierseksjonsloven § 24.
Statsråden begrunner sitt standpunkt blant annet med at loven inneholder
en rekke bestemmelser, men at det ikke finnes regler om straff for
brudd på noen av disse. Disse medlemmer mener
at fraværet av straffereaksjoner ved alvorlige lovbrudd er et problem
ved denne loven, slik det også er for andre lover som regulerer ulike
forhold rundt boligmarkedet, herunder husleieloven og lov om kommunal
forkjøpsrett til leiegårder. Disse medlemmer mener
at det også på boligområdet må være slik at alvorlige lovbrudd kan
utløse straffeansvar, og mener at trusselen om straffeansvar i seg
selv fungerer preventivt overfor økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer viser til at vi her står
overfor en «catch 22»-situasjon. Fraværet av straffeansvar bidrar
til at det offentlige ikke er oppmerksom på problemstillingen og
mangler kunnskap om omfanget. Men fordi vi ikke har kunnskap om
omfanget, er det ikke sett på som nødvendig eller naturlig å innføre
straffeansvar.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å innføre straffereaksjoner for brudd på eierseksjonsloven § 24.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om det finnes andre paragrafer enn § 24 i eierseksjonsloven som
det bør knyttes straffeansvar til.»
Disse medlemmer viser
videre til svarbrevet fra statsråden, der det blir vist til at eierseksjonsloven
er en privatrettslig lov, og at det er opp til styret i sameiet
å håndtere mislighold av korttidsutleie. Disse medlemmer mener
at slik korttidsutleie har bredt om seg, og at det i mange tilfeller
vil være svært krevende for sameiet å følge opp regelbruddene. I
Paris ble det i fjor høst innført kraftige bøter for brudd på reglene
om korttidsutleie, for å avhjelpe problemer knyttet til boligmangel
(Nettavisen 29. november 2024).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at de økte leieprisene i
stor grad skyldes at den rødgrønne regjeringen har fjernet den skattemessige
verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre
lønnsomt å leie ut boliger, med den følge at boligtilbudet til leietakere
er redusert og prisene har økt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ville gjeninnføre
en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 prosent i 2025. Disse medlemmer mener at representantforslaget
vil føre til økt byråkratisering og økte offentlige utgifter. Disse medlemmer viser til Huseiernes
høringssvar:
«Huseierne var en av støttespillerne
til dagens regelverk om korttidsutleie fra 2019. Vi mener dagens
regelverk på en god måte balanserer hensynene som er gjengitt over.
En ytterligere regulering og/eller mulighet for lokale forbud vil
etter vår mening være en for stor inngripen i den lokale eiendomsretten.
Å innføre straffereaksjoner for brudd på eierseksjonsloven ser vi
også som veldig inngripende.»
Disse medlemmer mener
at forslaget vil være svært inngripende på den private eiendomsretten. Disse medlemmer vil påpeke at folk som
har kjøpt/investert i bolig, skal kunne bestemme selv hvordan de vil
disponere den.