2.1 Elektrifisering av Melkøya

Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025) som blant annet handler om behovet for å kutte utslipp fra Melkøya gjennom elektrifisering. Flere forslagsstillere viser til at anlegget på Melkøya har betydelige klimagassutslipp, men har ulike innganger til kutt av utslippene og om elektrifiseringsprosjektet bør fortsette.

Komiteen viser til at Melkøya står for et av de største enkeltutslippene i Norge med om lag 1 000 000 tonn CO₂-ekvivalenter i utslipp per år. Omlegging til drift med utslippsfri kraft vil føre til at gassen fra Snøhvit produseres med svært lave klimagassutslipp.

Komiteen viser til at Energidepartementet 8. august 2023 godkjente planene knyttet til Snøhvit Future-prosjektet. Dette gjaldt endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG, konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya.

Komiteen viser til at Stortinget ikke ble forelagt prosjektet før godkjenning da prosjektet falt under investeringsgrensen, men at det ble behandlet et forslag om hvorvidt prosjektet trengte tilslutning fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener det å trekke tilbake lovlige gitte tillatelser, slik det er foreslått av flere partier, vil være et alvorlig brudd på norsk forvaltningspraksis og introduserer en helt ny dimensjon av politisk risiko som vil rokke ytterligere ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.

Disse medlemmer viser videre til at det ble stilt som vilkår knyttet til godkjenningene av Snøhvit Future-prosjektet at «dersom hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier det», skal rettighetshaver medvirke til å finne en avtalebasert løsning som kan sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til konsesjonen på anlegget utløper i 2033. Det fremkommer av vilkårene i konsesjonen at en avtalebasert løsning for eksempel kan være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder, eller at staten overtar anlegget. En vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:

Arctic Energy Partners, Bodø Næringsforum, Fornybar Norge, Hammerfest Næringsforening, Konkraft, NHO og Norsk Industri viser til at elektrifiseringen av Melkøya kutter utslipp nær 850 000 tonn CO₂e. Sammen med Offshore Norge mener de det er et tiltak som må gjøres for å kutte utslipp og nå våre klimaforpliktelser.

KonKraft og Offshore Norge reagerer på påstander om at et reverseringsvedtak ikke vil ha konsekvenser for arbeidet som er påbegynt, eller at arbeidet som er gjort, kan brukes selv om elektrifiseringen stoppes.

Norsk Industri sier de oppfattet vedtaket gjort av regjeringen bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet som et kompromiss hvor elektrifiseringen ble skjøvet frem i tid mot en plan for økt kraftproduksjon i Finnmark før det nye forbruket ble iverksatt. De advarer sterkt mot konsekvensene av uforutsigbar politikk hvor vedtak reverseres etter at prosjekter er satt i gang.

Offshore Norge mener at elektrifiseringen av Melkøya ikke bare flytter utslipp ut av landet, men bidrar til globale utslippskutt på samme måte som når man bytter fra fossil til fornybar energi i landbasert industri. De viser til at alle utslippskutt innenfor EUs kvotemarked vil ha positiv effekt og kutte utslipp globalt. De viser til at elektrifisering med kraft fra land er et kostnadseffektivt klimatiltak. De viser til at EU har vedtatt at utslippskvotene skal til null rundt 2040, og at all industri må planlegge og gjennomføre klimatiltak for å redusere utslippene, hvis de skal være konkurransedyktige og kunne levere sine produkter til det europeiske markedet på lang sikt. Elektrifisering er dermed viktig for å kunne opprettholde aktiviteten på sokkelen, og har en betydelig alternativkostnad i form av kvotekjøp dersom det ikke gjennomføres. Offshore Norge anslår at alternativkostnaden for Melkøya kan bli på 2,4 mrd. kroner årlig fra 2030.

NHO viser til at anlegget på Melkøya er underlagt CO₂-avgift og kvotepris slik at man kutter utslipp når det er lønnsomt. På denne måten er det de mest kostnadseffektive klimatiltakene som velges, og man unngår offentlig sløsing.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener at det i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er svært viktig å sikre bosetting i Nord-Norge og spesielt Finnmark, som grenser mot Russland i øst. Tilgang på nok og rimelig kraft er en forutsetning for utvikling av næringsliv, arbeidsplasser og samfunnet og for å sikre bosetting i Nord-Norge.

I Nord-Norge opplever nå næringslivsaktører med både små og store prosjekter over hele landsdelen å få avslag på søknader om krafttildeling fordi elektrifiseringen av Melkøya vil kreve store mengder kraft.

Høye utslippskrav til petroleumssektoren og særnorske CO₂-avgifter er bakgrunnen for ønsket om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya. Hovedproblemet er at dette elektrifiseringsprosjektet vil bruke mer enn 50 pst. av all kraften som produseres i de to nordligste fylkene, og det vil forhindre annen næringsutvikling i regionen i lang tid.

Finnmark er avhengig av å få tilført energi fra sør i vinterhalvåret, gjennom den nye 420 kV kraftledningen fra Balsfjord, og fra Finland. I Øst-Finnmark er det i dagens nett ikke ledig kapasitet til at nye kraftverk kan koble seg til. Disse medlemmer støtter derfor at det bygges ut nye 420 kV kraftledninger i Finnmark. Problemet med en elektrifisering av Melkøya er at den nye nettkapasiteten blir benyttet til å forsyne dette prosjektet, ikke til å utvikle nye bedrifter. Disse medlemmer har liten tro på at regjeringens «kraftløft» for Finnmark med storstilt vindkraftutbygging vil realiseres, da den folkelige motstanden virker å være betydelig mot å bygge ut slike prosjekter i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra land og starte prosessen med å planlegge for utvidelse av gasskraftverket på Melkøya for å fremskaffe nok kraft til Snøhvit Future-prosjektet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har over lang tid vært skeptiske til elektrifiseringsprosjektet og har derfor fremmet flere forslag med formål om å stoppe elektrifiseringen med kraft fra land.

8. august 2023 lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, «Kraft- og industriløft for Finnmark». Regjeringen viste til manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon, og planene har som mål å forbedre kraftsituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere kravene til utslippskutt fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til forslaget fra Fremskrittspartiets representanter og vil minne om at norsk petroleumsvirksomhet er kvotepliktig under EUs kvotesystem. Denne typen virksomhet må derfor betale for sine klimautslipp uavhengig av hva som er norske krav om utslippskutt. Disse medlemmer påpeker også at EU har hatt et mål om å kutte 62 pst. av utslippene i 2030, i forhold til 2005, gjennom ETS-systemet med utslippskvoter for kvotepliktige sektorer, med videre målsetting om en opptrapping til 100 pst. innen 2040. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsvirksomhet i dag må forholde seg til dette rammeverket, og at kostnadene ved ikke å treffe tiltak antakelig vil øke betydelig de neste årene.

Disse medlemmer vil dermed påpeke at dersom representantene fra Fremskrittspartiet ønsker å lette betydelig på den økonomiske byrden i forbindelse med utslipp fra petroleumsvirksomhet, vil dette trolig ikke være forenlig med klimasamarbeidet med EU og EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrifiseringen av Melkøya vil innebære en betydelig økning i etterspørselen etter kraft fra det regionale strømnettet og utfordre kraftsituasjonen i Finnmark. I 2023 var kraftproduksjonen i Finnmark og Troms på 7,4 TWh, og Snøhvit Future-prosjektet vil legge beslag på opptil 3,6 TWh av denne kraften årlig. Et viktig premiss for elektrifiseringen har vært at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke tilsvarende den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG. Dette synes ikke lenger realistisk, og per nå er ikke noe av den tiltenkte erstatningskraften i Finnmark gitt konsesjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at tilgang på tilstrekkelige mengder kraft er viktig for å sikre industri- og næringsutvikling, og for å holde strømprisene lave og stabile for folk og næringer i regionen. Petroleumssektorens kraftforbruk kan vanskeliggjøre situasjonen for andre industrier som vil ha behov for konkurransedyktige priser på kraft for å lykkes. For å sikre kraftbalansen i Finnmark fremover og motvirke de negative ringvirkningene må derfor gasskraftverket ved Melkøya fortsette driften lenger enn det som er planlagt.

Disse medlemmer mener derfor energimyndighetene må pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon for gasskraftverket ut over 2033. Da må også konsesjonsbetingelsene for gasskraftverket tilpasses slik at det ved videre drift skal bidra til stabil kraftforsyning og strømpris. Dette vil sikre forutsigbarhet for regionens industriaktører, arbeidsplasser og den samlede kraftsituasjonen i Finnmark.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil advare mot forslaget fra Senterpartiets representanter og de pålegg det medfører, da det i praksis være det samme som å trekke tilbake godkjenningen av Snøhvit Future-prosjektet. Det vil dermed introdusere tilsvarende usikkerhet rundt investeringer, rammevilkår og stabilitet for petroleumssektoren, og føre til økt politisk risiko generelt for næringslivet, investeringer og verdiskaping i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet anser det som grunnløst å påstå at en videreføring av gasskraftverket vil true realiseringen av Snøhvit Future, og viser i den sammenheng til at det allerede er forutsatt i konsesjonen at statlige myndigheter kan gå i dialog med tiltakshaver om en forlengelse av driften av gasskraftverket. Disse medlemmer viser til at denne dialogen bør omfatte muligheten for en videre drift ut over 2033, og at gasskraftverket skal ha som formål å bidra til stabile og rimelige priser i regionen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke en fremtid for Finnmark der petroleumsnæringen legger beslag på stadig mer energi, areal og ressurser på fastlandet for å drive petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Disse medlemmer mener videreutvikling av tradisjonelle næringer og ny fastlandsindustri bør prioriteres foran nye store investeringer i fossil energi. Disse medlemmer har merket seg at Aker BP og Equinor jobber å finne løsninger for å bygge ut Wisting-feltet, og at Equinor på sine nettsider omtaler et mål om investeringsbeslutning innen utgangen av 2026.

Utbygging av Wisting og andre petroleumsprosjekter i Barentshavet vil, sammen med elektrifisering av Melkøya, føre til et massivt press på strømforsyning og natur i Finnmark da nye petroleumsfelt sannsynligvis vil måtte bygges ut med kraft fra land for å unngå store klimagassutslipp. Disse medlemmer vil peke på at ny 420 kV kraftlinje Skaidi–Hyggevatn har blitt omtalt som en forutsetning for utbygging og elektrifisering av Wisting-feltet og andre utbygginger i regionen. Disse medlemmer vil peke på at elektrifiseringen av Melkøya, herunder utbyggingen av Skaidi-Hyggevatn, i praksis legger til rette for nye petroleumsutbygginger og ytterligere behov for kraft fra land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at elektrifiseringen av Melkøya vil få enorme negative konsekvenser. Elektrifiseringen er anslått å kreve omtrent 3,6 terrawattimer (TWh) i året, hvilket tilsvarer produksjonen av fem Alta Kraftverk og 80 pst. av all vannkraftproduksjon i Troms og Finnmark. Å stanse elektrifiseringen og det tilhørende kraft- og industriløftet er helt avgjørende både for å holde strømprisene nede, sikre strøm til næringslivet og for å ta vare på natur og reinbeiteområder. Kraftsituasjonen vil bli svært utfordrende i Troms og Finnmark. Vindkraft vil kun hjelpe når det er gode vindforhold.

Disse medlemmer understreker at både regjeringen og Stortinget bør ta stort hensyn til den vesentlige lokale mostanden mot både elektrifiseringen av Melkøya og det såkalte industri- og kraftløftet. En meningsmåling fra Sentio Research Norge fra desember 2024 viser at 7 av 10 finnmarkinger sier blankt nei til elektrifisering (nrk.no, 7. desember 2024). Høringsprosessen har bekreftet styrken i motstanden. Fellesskapet i Finnmark skal ikke ta kostnadene for Equinors utslipp, og disse medlemmer mener at hele prosjektet bør skrinlegges.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Hammerfest LNG på Melkøya er Norges tredje største utslippspunkt for CO₂. Å avvikle store punktutslipp som Melkøya er avgjørende for å innfri Norges klimamål.

Disse medlemmer mener elektrifisering av anlegget vil øke kraftunderskuddet i Nord-Norge og innebære betydelige naturinngrep. Disse medlemmer har merket seg at Sametinget har gått til sak mot regjeringen fordi Sametinget ikke opplever seg tilstrekkelig konsultert, noe som er i strid med både sameloven og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.

Disse medlemmer viser til at EU har som mål å redusere sin avhengighet av importert fossil energi. I henhold til EUs bygningsenergidirektiv skal fossil gass til oppvarming fases ut innen 2040. Forslagsstillerne viser også til rapporten On Thin Ice: Norway’s fossil ambitions and the EU’s green energy future (WWF m.fl. 2024), som konkluderer med at gassproduksjonen fra allerede produserende felt i EU, Norge og Algerie vil overstige den europeiske etterspørselen allerede i 2035. Det er med andre ord høyst usikkert om EU vil etterspørre norsk gass fram mot 2050, slik Equinor legger til grunn for sine planer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne peker på at Equinor på sine nettsider opplyser om at mer kraft er nødvendig for å sikre gassproduksjon på Melkøya forbi 2030. Dette medlem mener det er en risikabel strategi, både for klimaet og for næringslivet i Finnmark å legge til grunn at Melkøya skal være i drift i flere tiår fremover, og gjennomføre store investeringer for å realisere dette. Det vil binde opp urimelig mye kraft, kapital og kompetanse. Dette medlem mener derfor at 2030 peker seg ut som en naturlig sluttdato for anlegget ettersom dagens drift ikke kan videreføres uten store nye investeringer.

Dette medlem mener derfor det bør legges en plan for utfasing av anlegget i 2030 der hovedtiltaket er at konsesjonen som utløper i 2033, ikke fornyes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for stenging av Hammerfest LNG innen 2030.»

2.2 Regional påvirkning

Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025), som blant annet handler om hvordan beslutningen om elektrifisering av Melkøya påvirker regionen, spesielt med tanke på kraftsituasjon, nett og næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag arbeider om lag 1 100 personer med Snøhvit Future-prosjektet, i tillegg til vanlig bemanning på Hammerfest LNG. Prosjektet er i byggefasen ventet å gi nasjonale sysselsettingsvirkninger på 5 400 årsverk, hvorav 1 700 er regionale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre understreker betydningen av Snøhvit Future-prosjektet, som gir store, positive ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Operatøren venter at 70 pst. av leveransene til prosjektet vil gå til bedrifter i Norge, og en tredjedel av disse til bedrifter i Nord-Norge.

Disse medlemmer peker på at regjeringen er i gang med å realisere kraft- og industriløftet for Finnmark. Disse medlemmer understreker betydningen av å oppruste og revitalisere kraftsystemet i regionen, og ber regjeringen holde framdrift og sikre fortsatt prioritet av dette arbeidet. Ny infrastruktur for kraft til Øst-Finnmark er en bærebjelke for framtidig verdiskaping og arbeidsplasser i landsdelen. Behandling av Statnetts konsesjonssøknad om ny 420 kV må fortsette uten unødig opphold.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at regjeringen fortsetter å legge til rette for leting og utvinning av olje og gass i Barentshavet. Framtidige feltutbygginger som vurderer bruk av kraft fra land, må hensynta kraftsituasjonen på land når det vurderes konsept for energiforsyning av petroleumsinstallasjoner.

Disse medlemmer viser til at urfolk og samiske rettigheter står sentralt ved konsesjonsbehandling av både kraft og nett. Dersom et kraftprosjekt kan påvirke samiske interesser direkte, har Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser i henhold til sameloven rett til å bli konsultert. Disse medlemmer understreker betydningen av at konsultasjoner skal gjennomføres i god tro og med det formål å oppnå enighet om det foreslåtte tiltaket. For at konsultasjonsordningen skal fungere på en formålstjenlig måte er det viktig at konsultasjoner gjennomføres effektivt og innenfor de frister som en forsvarlig saksbehandling krever, jf. samelovens bestemmelser.

Disse medlemmer peker på at regjeringen i desember 2023 la fram en tiltakspakke for reindrift og energi med formål om bedre sameksistens. Flere av tiltakene retter seg mot problemstillinger som har stått sentralt i Fosen-saken, og at det generelle konfliktnivået mellom reindrift og kraftutbygging tidvis har vært høyt. Disse medlemmer viser til Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025), hvor tiltakspakken og status for oppfølging redegjøres nærmere for.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:

Arctic Energy Partners, Forbundet Styrke, Hammerfest Næringsforening, KonKraft, NHO, Norsk Industri, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Offshore Norge viser til at 700 personer jobber ved Melkøya daglig i dag, og at ytterligere 1 700 personer bidrar i byggearbeidet lokalt. Sammen med Bodø Næringsforum viser de til at arbeidet allerede er 30 pst. gjennomført og har mange lokale underleverandører.

Arctic Energy Partners, Fornybar Norge og NITO mener kompetansen og arbeidsplassene dette bidrar med i nord, også er viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Arctic Energy Partners, Forbundet Styrke og KonKraft mener elektrifisering av Hammerfest LNG er viktigst for langsiktig utvikling og bevaring av arbeidsplassene mot 2060.

Arctic Energy Partners mener dette ikke er tiden for politiske utsettelser, men at nett- og kraftutbygging bør ha all oppmerksomhet.

Bodø Næringsforum, Norsk Industri og Offshore Norge viser til at forslagene om å trekke eller omgjøre vedtaket om Melkøya kan true de 5 400 årsverk nasjonalt som jobber med elektrifiseringen. Sammen med Hammerfest Næringsforening og Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser de også til at 5 av totalt 13 mrd. kroner alt er investert, og at en reversering ikke bare vil gi store økonomiske tap, men også gå ut over jobber i hele landet.

Bodø Næringsforum viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark» og mener det er avgjørende at disse løftene oppfylles for å legge til rette for ny industriutvikling og styrke Nord-Norges konkurransekraft.

Fornybar Norge og KonKraft viser til at det allerede er tildelt kontrakter til regionalt og lokalt næringsliv for 16 mrd. kroner. Sammen med NHO viser de til at bedriftene har rekruttert personell og investert i utstyr og igjen tegnet kontrakter med sine underleverandører.

KonKraft, Norsk Industri og Offshore Norge viser til at det bare i Nord-Norge er 50–60 lokale bedrifter som har kontrakter med Snøhvit Future-prosjektet.

KonKraft påpeker at Statens skatteinntekter fra Snøhvit er beregnet til å være på minst 80 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener effekten på arbeidsplasser av investeringer i byggefasen av Snøhvit Future ikke står i forhold til konsekvensene som elektrifiseringen av Melkøya kan ha for alt annet næringsliv. Disse medlemmer understreker at mangel på folk/ arbeidstakere er et større problem enn mangel på arbeidsplasser i Finnmark og i Nord-Norge generelt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at annet næringsliv, som fiskerinæringen, må få lov å vokse og utvikle seg så den blir mer attraktiv for nye arbeidstakere. Disse medlemmer mener konsekvensen av å bruke 3,6 TWh på Melkøya-anlegget vil være store for annet næringsliv i Finnmark, uavhengig av om det bygges vindkraftindustrianlegg som produserer svært væravhengig og ustabil strøm. 3,6 TWh tilsvarer 80 pst. av all vannkraftproduksjon i Troms og Finnmark, eller fem Alta-kraftverk.

2.2.1 Kraftløftet og nettutbygging

Komiteen viser til at Statnett fra 2021 har reservert 350 MW kraft til en framtidig elektrifisering av Melkøya. Prosjektet fordrer forsterking av nettet i området.

Komiteen viser til at samme dag som regjeringen besluttet å godkjenne utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gi konsesjon til nye kraftledninger fra Skaidi til Hyggevatn og fra Hyggevatn til Melkøya, ble det presentert et «Kraft- og industriløft for Finnmark» (Kraftløftet). Et av målene regjeringen satte som del av Kraftløftet, var at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.

Komiteen viser til at utbygging av kraftledningen mellom Skaidi og Hammerfest fikk konsesjon av Energidepartementet i 2023. Statnetts detaljplan for Hyggevatn transformatorstasjon ble godkjent av NVE den 18. september 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:

Arctic Energy Partners mener elektrifiseringen av Melkøya er startskuddet og hoveddrivkraft bak en storstilt nettinfrastrukturutbygging i hele Finnmark, som spesielt Øst-Finnmark er avhengig av for industriutvikling.

Fornybar Norge og NHO viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark», som har som mål at ny nettinfrastruktur skal være på plass innen 2030. De viser til at 4 kraftledninger i Finnmark er sendt på høring og nylig hadde frist for innspill. Også de fremhever at prosjektet er en katalysator for nødvendig nettutbygging i Finnmark.

KonKraft og Offshore Norge viser til at Snøhvit Future-prosjektet også bidrar med 500–600 mill. kroner i anleggsbidrag for nettutbygging. Den nye kraftlinjen vil ha kapasitet til 760 MW, hvorav prosjektet trenger om lag halvparten. Slik bidrar prosjektet også til videre industriutvikling og arbeidsplasser både lokalt og i nord.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det i liten grad vil være tilgjengelig kraft til noen annen industri om Melkøya får tilgang på kraften fra land. Elektrifiseringen krever så mye kraft at den hindrer annen industrietablering, som i større grad kunne tilbudt ny verdiskaping og flere arbeidsplasser. Som følge av elektrifiseringen av Melkøya planlegger regjeringen en storstilt utbygging av fornybar kraft i Nord-Norge, deriblant store mengder vindkraft. Med den folkelige motstanden man ser mot vindkraft, kan realisering av disse vindkraftverkene la vente på seg, og Troms og Finnmark risikerer å ikke ha kraft å tilby eksisterende og nytt næringsliv i lang tid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget aldri fikk utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD)) til behandling, ettersom prosjektet angivelig holdt seg under grensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. Som komiteen viser til tidligere i denne innstillingen, er denne grensen allerede overskredet. Disse medlemmer understreker videre at regjeringens mål for vedtaket (regjeringen.no, pressemelding 8. august 2023) er formulert som følger:

• Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.

• Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.»

Disse medlemmer viser til tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som var med på å fatte vedtaket om elektrifisering av Melkøya under de ovennevnte forutsetningene, og hans uttalelse (vg.no 5. februar 2025) om vedtaket og forutsetningen om at de skulle få på plass like mye ny produksjon av annen kraft i Finnmark som prosjektet ville kreve:

«Det er det ingenting som tyder på at skjer. Det har ikke blitt bygget noen ting til nå, og å bygge ut tre terrawattimer herfra til 2030 fremstår helt umulig.»

Disse medlemmer deler Vedums vurdering av regjeringens vedtak. Disse medlemmer viser til at en formell tillatelse til elektrifisering er gitt, og at det vil være vanskelig å trekke denne tilbake. Utfordringene med å bygge ut nok kraft fremstår uoverkommelig store, noe høringssvarene er tydelige på. Dette taler for at forutsetningene er endret siden tillatelsen ble gitt. Disse medlemmer mener at når en slik forutsetning er endret, er dette en omstendighet som kan tale for at det juridiske handlingsrommet for å endre tillatelsen er større.

Disse medlemmer understreker at regjeringen har ansvar for å ikke sette Finnmark i en kritisk kraftsituasjon, hvor forsyningssikkerheten er under press på grunn av mangel på stabil kraft.

Videre vil disse medlemmer peke på at en åpenbar grunn til å vurdere elektrifiseringen av Melkøya på nytt er at Norge står i fare for å bryte menneskerettsforpliktelser overfor samene (jf. ICCPR/SP-artikkel 27), herunder at det ikke er utredet i hvilken grad det er sannsynlig at det vil skje. Det er et pågående søksmål fra Sametinget med anførsler om mangelfulle (stykkevis) konsultasjoner. Linjebyggingssaken er kjørt i gang etter reglene om forhåndstiltredelse i oreigningslova § 25 – noe som betyr at lovligheten av linjeinngrepene ikke er prøvd før bygging ble igangsatt.

Disse medlemmer understreker at om et inngrep i urfolksrettigheter skal fylle de internasjonale rettskravene til proporsjonalitet, foreligger det et nødvendighetskrav. Det betyr at det kan være nødvendig å gjøre akkurat dette inngrepet, altså at alle alternativer må være vurdert, for eksempel karbonfangst og -lagring i dette tilfellet.

Disse medlemmer viser til at FNs menneskerettskomité nylig fant at ICCPR artikkel 27 var krenket i en annen sak (Jovsset Ánte Sara mot Norge (CCPR/C/141/D/3588/2019)), noe som tilsier stor varsomhet med på nytt å utfordre internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å frata Equinor reservert nytt forbruk til Snøhvit Future-prosjektet og elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny sak for Stortinget om fremtiden til Hammerfest LNG på Melkøya i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak for Stortinget om hvordan utslippene fra Hammerfest LNG på Melkøya kan kuttes uten store belastninger på dagens kraftsystem eller ved utbygging av vindkraft, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

2.3 Alternativ for utslippsfrie kraftkilder

Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025), som blant annet handler om behovet for alternativ til kraft utelukkende fra nettet, men har ulike innganger til hvordan det skal løses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil påpeke at alle aktører som ønsker det, kan jobbe med prosjekter som innebærer etablering av ny kraftproduksjon i Norge. Dette gjelder også i Finnmark, og det gjelder etablering av gasskraftverk med og uten CO₂-håndtering.

Disse medlemmer viser til at private aktører i dette tilfellet har vurdert etablering av gasskraftverk med CO₂-håndtering i Finnmark i forbindelse med elektrifisering av Hammerfest LNG. Et slikt anlegg forutsetter bl.a. tilgang på gass og CO₂-lager. CO₂-fangst, -transport og -lagring må antas å innebære betydelige merkostnader, med flere store og usikre kostnadsposter. Ingen av disse faktorene er imidlertid til hinder i seg selv for etablering av et gasskraftverk i Finnmark, men i tilfellet for elektrifisering av Hammerfest LNG har rettighetshaver kommet frem til at karbonfangst og -lagring ikke er kommersielt forsvarlig.

2.3.1 Kraftløftet og vindkraft på land

Komiteen viser til at samme dag som regjeringen besluttet å godkjenne utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gi konsesjon til nye kraftledninger fra Skaidi til Hyggevatn og fra Hyggevatn til Melkøya, ble det presentert et «Kraft- og industriløft for Finnmark» (kraftløftet). Et av målene regjeringen satt som del av kraftløftet, var at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon. Det ble vist til at det da var gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3 000 MW i Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har basert prosessen om ny kraftproduksjon i Finnmark i forbindelse med «Kraft- og industriløft for Finnmark» først og fremst på ny vindkraft på land i regionen. Flertallet viser i denne sammenheng til NVEs prosessuelle avgjørelse om å nedprioritere behandling av det mest modne prosjektet i Finnmark. Flertallet mener det er viktig at alle modne prosjekter som kan bidra til tilstrekkelig kraft til Melkøya, gis prioritet av myndighetene og sikres konsesjonsbehandling innen rimelig tid. Flertallet mener derfor at omsøkte prosjekter må sendes på høring så fort som mulig og få en realitetsbehandling av myndighetene så raskt som mulig deretter. Med gjennomføring av en eller flere av vindkraftprosjektene som i dag ligger hos NVE, vil «Kraft- og industriløft for Finnmark» kunne bli realisert.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at omsøkte prosjekter som kan gi tilstrekkelig kraft til Melkøya sikres fremdrift og deretter realitetsbehandling, slik at det potensielt kan være i drift innen 2030, og øke tempoet for realisering av kraftløftet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:

Fornybar Norge og NHO viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark», som har som mål å sikre minst like mye ny fornybar kraftproduksjon som planlagt forbruk. Fornybar Norge viser til at NVE planlegger å tildele konsesjon for aktuelle vindkraftprosjekt i Finnmark i 2027 gjennom prioritert konsesjonsbehandling, og at elleve vindkraftverk i Finnmark er sendt på høring og hadde nylig frist for innspill. De viser til at flere kommuner i Finnmark er positive til videre konsesjonsbehandling av kraftprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at konsesjonsmyndigheten for vindkraftsaker, NVE, er underlagt Energidepartementet. Disse medlemmer understreker at det dermed er regjeringen selv som har myndighet til å fastsette prioriteringer, instrukser og sikre nødvendige vilkår for å realisere kraftløftet for Finnmark. Etter disse medlemmers syn er dette i all hovedsak en beslutning som ligger til regjeringen, da Energidepartementet er overordnet myndighet i denne typen sak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at regjeringen trosset egne fagmyndigheter med «Kraft- og industriløft for Finnmark». Disse medlemmer viser her til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) Bakgrunn for innstilling. Ny 420 kV Skaidi–Hammerfest (22. september 2022), der det står følgende:

«NVE understreker at vi mener at grensen er nær for hvor stor belastning reinbeitedistriktene som blir berørt av tiltaket tåler før de ikke kan drive reindrift på samme måte som før. Kraftledningen vil utgjøre enda en brikke i bit-for bit-utbyggingen i området, og NVE mener Olje- og energidepartementet må ta dette med i betraktningen når fordelene ved elektrifisering av Melkøya og Wisting skal veies opp mot ulempene dette vil medføre.»

Videre, i NVE-notatet «Om NVEs pågående arbeid med vindkraftkonsesjonssaker i Finnmark» fra sommeren 2023, omtalt av EnergiWatch 23. august 2023, er direktoratet enda tydeligere og uthever det første avsnittet:

«Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep, og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.

Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen. Dette gjør at en dialog med mål om å få til gode løsninger med gode avbøtende tiltak for reindriften blir krevende og er svært ressurskrevende. Det er svært ressurskrevende for NVE, men også for de berørte partene. For reindrifta er det nå flere driftsenheter som er involvert i mange ulike arealprosesser.»

Disse medlemmer finner det svært kritikkverdig at statsråden har trosset så tydelige advarsler fra NVE. Direktoratet er veldig klar på hvor utfordrende det såkalte kraftløftet vil være for reindriften, og hvor ressurskrevende utbyggingen er for de berørte partene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til merknadene fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, og vil minne om at selv om Stortinget ikke ble forelagt prosjektet før godkjenning da prosjektet falt under investeringsgrensen, så behandlet likevel Stortinget et forslag om hvorvidt plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG skulle legges frem for Stortinget, jf. Innst. 276 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til at et bredt flertall da avviste at saken skulle legges frem for Stortinget før departementet fattet vedtak i saken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at det såkalte industri- og kraftløftet innebærer massiv utbygging av både vindkraft og kraftlinjer i Finnmark. Stortinget fikk ikke saken til behandling, da endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjett har kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå oppe i 16,3 mrd. kroner. Det er dermed avgjørende at Stortinget nå får mulighet å behandle dette prosjektet.

Disse medlemmer viser til at det har kommet en rekke negative høringsinnspill til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i denne saken, som både retter kritikk mot elektrifiseringen av Melkøya og raseringen av natur- og reinbeiteområder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspillet til statsforvalteren i Troms og Finnmark:

«Vi vurderer at utbygging i de foreslåtte vindkraftområdene er i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser [...] Statsforvalteren vurderer at samtlige vindkraft- og kraftlinjeplaner kan komme i konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale interesser for vannforvaltning. Vi mener ut fra dette at tema vannmiljø jf. vannforskriften er beslutningsrelevant, og må konsekvensutredes.»

Disse medlemmer viser også til Mattilsynets høringsinnspill, hvor de vurderer å komme med innsigelse til fornyelsen av Kjøllefjord vindkraftverk, og til deler av kraftledning Storvarden–Revnes.

Disse medlemmer viser også til Nesseby kommune sin høringsuttalelse, hvor de skriver:

«Nesseby kommune er imot bygging av 420 KV-linjen mellom Lebesby og Varangerbotn.

Nesseby kommune mener at de samlede konsekvensene av bygging av en 420 kV-linje ikke kommer godt nok fram i dokumentene som er utarbeidet.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at grunnlaget for hele prosjektet faller bort dersom et flertall på Stortinget er mot regjeringens plan for elektrifiseringen av Melkøya. Dette innebærer at de elleve vindkraftutbyggingene og de fire kraftlinjeprosjektene bør stilles i bero.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvise vindkraftsøknader som innebærer inngrep i områder med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å stanse behandlingen av vindkraftsøknader i Finnmark tilknyttet ‘Kraft- og industriløft for Finnmark’.»

2.3.2 Flytende havvind

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at en av de alternative kildene til utslippsfri kraft til Melkøya er å bygge ut flytende havvind. Prosjektet kan gi 75 MW effekt fordelt på fem flytende turbiner, og har fått bevilget 2 mrd. kroner i støtte fra Enova som blir utløst ved investeringsbeslutning av prosjektet. Videre har det også vært foreslått et SnøVIND-prosjekt med flytende havvind også nord for Hammerfest, som kan gi opp mot 1 GW effekt. Flertallet viser til at NVE har identifisert fire mulige områder for vindkraft til havs i Barentshavet, og at det gjennomføres strategisk konsekvensutredning av disse. Basert på resultatene av SKU og vurderinger av teknologistatus og lønnsomhet kan det vurderes om flytende havvind skal inkluderes i «Kraft- og industriløft for Finnmark».

Flertallet vil i denne sammenheng også fremheve at flytende havvind enn så lenge er mindre moden og derav dyrere teknologi som vil kreve betydelig statlig støtte for å kunne realiseres innenfor den aktuelle tidsrammen. Flertallet viser også til at Barentshavet har spesielle forhold som kan gi økte kostnader for flytende havvind grunnet avstand og klima. Disse elementene bør sees nærmere på når man vurderer mulighetene for teknologiutvikling av flytende havvind og kraftproduksjon til Melkøya.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i en utredning om en «Plan-B» for Melkøya kan være naturlig å vurdere om flytende havvind i nærheten av Hammerfest-området kan bidra til å oppnå et «Kraft- og industriløft for Finnmark» i takt med teknologiutvikling og endringer i kostnadsprognoser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at Norge er en pådriver for utviklingen av flytende havvind. Nye prosjekter er nødvendig for å utvikle ny teknologi og redusere kostnadene ved flytende havvind. Disse medlemmer mener det må vurderes nærmere hvordan Snøhvit Future-prosjektet, sammen med andre petroleumsinstallasjoner, kan være med å drive frem denne utviklingen. Flytende havvind kan også være med på å dekke noe av det økte behovet som følge av elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det økte kraftbehovet fra Snøhvit Future-prosjektet kan stimulere til utbygging av flytende havvind, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

2.3.3 Gasskraftverk med eller uten karbonfangst

Komiteen viser til at Stortinget under behandling av Innst. 276 S (2022–2023) vedtok følgende løse forslag til saken:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til at en av de alternative kildene til utslippsfri kraft til Melkøya er å bygge ut gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Flertallet viser til at det er flere aktører som ønsker å tilby flytende gasskraftverk med karbonfangst som kan fortøyes ved Melkøya, dersom det kunne være mulig å integrere i anlegget for lisenshaver og være mulig å utvide lagringskapasiteten for den eksisterende karbonlagringsprosessen som allerede pågår ved Snøhvitfeltet i tilknytning Melkøya. Hvilke måter et eventuelt alternativ for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring kan og bør gjennomføres på, må undersøkes nærmere, inkludert tekniske muligheter, kostnadsnivåer, hvordan utbyggingen vil påvirke kraftprisen og hvilke muligheter det er for bedrifter å inngå avtaler som sikrer varige kommersielle løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil i denne sammenheng også fremheve at gasskraftverk for Melkøya har vært vurdert ved flere anledninger, blant annet av Equinor i samarbeid med uavhengige parter senest høsten 2024. Det ble i den forbindelse konkludert med at gjennomføring av karbonfangst med lagring ikke er kommersielt forsvarlig med dagens teknologi. Disse medlemmer er også usikre på hva slags kommersielle rammeverk som vil kunne gjøre et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring lønnsomt i tilknytting til petroleumsinstallasjoner, og hva slags effekt et slikt kraftverk kan ha på strømprisen i regionen. Disse medlemmer frykter at dersom anlegget skal fungere som et konvensjonelt gasskraftverk i regionen, vil marginalprisen for strøm i det aktuelle budområdet NO4 settes av gassprisen i mange driftstimer. Dette vil i så fall bety at strømprisen i NO4 kan bli lik europeiske strømpriser, som ofte settes av prisen på gasskraft. Disse elementene bør sees nærmere på når man vurderer mulighetene for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring til Melkøya.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene. KonKraft og Offshore Norge viser til at en karbonfangstløsning for Melkøya har vært utredet og analysert i mange år og funnet ulønnsom og teknisk komplisert. De mener det dermed vil være svært uklok av Stortinget å pålegge Equinor og partnere å bygge et karbonfangstanlegg til estimert 40–45 mrd. kroner, på toppen av alle kostnadene som allerede er bundet opp for Snøhvit Future.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å sikre nok kraft til Melkøya/Hammerfest-regionen i lys av elektrifiseringen av Hammerfest LNG. Prosjektet innebærer et betydelig kraftbehov, og disse medlemmer mener det er nødvendig å vurdere flere tiltak for å øke kraftproduksjonen.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:115 S (2022–2023), jf. Innst. 276 S (2022–2023), om at kraft til Hammerfest LNG og Snøhvit må baseres på gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS). Disse medlemmer påpeker at dagens tillatelse for elektrifiseringsprosjektet ikke står i veien for å etablere et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring for å dekke det betydelig økte kraftbehovet. Disse medlemmer mener derfor regjeringen må innhente en uavhengig vurdering av hvordan et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring best kan etableres i tilknytning til Melkøya eller et annet sted i Hammerfest-regionen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan etablering av et gasskraftverk med karbonfangst og -lagring kan etableres i tilknytning til Melkøya/Hammerfest-regionen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en alternativ teknologisk løsning som kan brukes for å oppnå utslippsreduksjonene fra produksjonsanlegget på Melkøya. Disse medlemmer understreker at CCS er en etablert og anerkjent klimateknologi som har vært i bruk over lengre tid, men som den stadig utvikles videre gjennom forskning, innovasjon og utprøving. Teknologiske fremskritt bidrar til at CCS-løsninger blir mer effektive og at kostnadene gradvis reduseres, noe som gradvis gjør teknologien til et mer konkurransedyktig alternativ for utslippsreduksjon i industrien. Disse medlemmer merker seg at Norge er ledende innen CCS-teknologi og har vært en pioner på feltet, blant annet gjennom de eksisterende lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit.

Disse medlemmer viser til at flere aktører har pekt på at det finnes aktuelle løsninger for gasskraftverk med CCS, og at disse kan være rimeligere enn det som har blitt lagt til grunn i beslutningen om å godkjenne Snøhvit Future.

Disse medlemmer vil påpeke at elektrifiseringen av Melkøya vil kreve betydelige mengder kraft, noe som vil svekke kraftbalansen i Finnmark og føre til høyere strømpriser for husholdninger og næringsliv. En slik omdisponering av kraftressurser vil kunne få negative konsekvenser for annen næringsutvikling i Finnmark. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å på nytt utrede om CCS kan være et aktuelt alternativ til å elektrifisere Melkøya med kraft fra land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere om gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) kan være et alternativ til planlagt elektrifisering med kraft fra strømnettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til merknaden over, som hevder at CCS er en etablert teknologi som har vært brukt i lang tid. Disse medlemmer påpeker at dette gjelder karbonfangst før forbrenning, slik man for eksempel har gjort ved Sleipner-feltet siden 1996 og ved Snøhvit-feltet siden 2008, men ikke for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, hvor man fanger CO₂ fra avgasser etter forbrenning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i en utredning om en «Plan-B» for Melkøya kan være naturlig å vurdere om gasskraftverk med karbonfangst i Hammerfest-området kan bidra til å oppnå et «Kraft- og industriløft for Finnmark» i takt med teknologiutvikling og endringer i kostnadsprognoser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er kjent med at det er flere selskap som ser på muligheten for å bygge flytende gasskraftverk med CCS i Hammerfest. Et av disse har allerede en intensjonsavtale med Polarbase og har planer om å sende melding med forslag til utredningsprogram i nær framtid. Felles for alle som ser på muligheten for et gasskraftverk med CCS, er at de sier de kan ha dette klart før 2030. En slik løsning betyr at en får kuttet utslippene før regjeringens plan for elektrifisering vil kutte utslippene, en får gjort det uten de store naturinngrepene som ville bli konsekvensen av å produsere tilsvarende mengde kraft fra vindkraft, og en sikrer seg mot at det begås nye brudd på menneskerettighetene. Det må for all del unngås en ny Fosen-sak. I tillegg vil forslagsstillernes forslag til løsning gjøre at man ikke legger økt press på kraftsituasjonen og strømprisene i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft tilsvarende deres kraftbehov ved elektrifisering av Melkøya. Erstatningskraften må kutte utslippene fra Melkøya med minimum 90 pst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til utslippsfrie alternativer, eventuelt alternativer som kutter utslippene med minimum 90 pst., til den planlagte elektrifiseringen av Melkøya.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft gjennom gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS), eventuelt i kombinasjon med flytende havvind, slik at utslippene fra Melkøya kuttes raskt og før 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det har vært bred konsensus i norsk politikk om forurenser betaler-prinsippet. Med det såkalte «Kraft- og industriløftet for Finnmark» er dette prinsippet snudd på hodet, og forvandlet til Finnmark betaler-prinsippet. Dette undergraver norsk klimapolitikk og skyver kostnadene for utslippskuttene over på Finnmarks befolkning og natur.

Videre mener disse medlemmer at Stortingets bestilling om på nytt å utrede karbonfangst og -lagring som alternativ til elektrifisering ikke ble oppfylt. I stedet fikk Stortinget en utredning fra Oljedirektoratet (nå Sokkeldirektoratet), som viste til en gammel utredning fra 2010. Statens eget foretak for karbonfangst og -lagring, Gassnova, ble ikke forespurt. Dette er svært kritikkverdig.

Disse medlemmer viser til artikkel i e24.no, 28. mars 2023, hvor sjefsforsker ved Sintef argumenterer for at Equinor sine kostnadsberegninger for karbonfangst og -lagring er for høye. I en eventuell fremtidig utredning mener disse medlemmer at Gassnova, statens eget foretak for CCS, bør være den primære faginstansen som vurderer mulighetene for løsninger med karbonfangst og -lagring.

Disse medlemmer viser til «de ti oljebud», hvor det tredje forlanger «at det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet» (Innst. S. nr. 294 (1970–1971), side 638). Norge har gode forutsetninger for å utvikle karbonfangst og -lagring. Vi har både fagfolk og en industri som trenger teknologi for å kutte utslipp. Disse løsningene må petroleumssektoren bidra til, nettopp slik Stortinget la til grunn i formuleringen av de ti oljebud.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke eierskapet i Equinor til å sørge for at selskapet kutter sine utslipp på andre måter enn ved elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya, og utrede karbonfangst og -lagring videre.»

Disse medlemmer mener CCS er en bedre løsning for Finnmark enn elektrifisering, men kan ikke se at det er fellesskapets ansvar å finansiere Equinors utslippskutt. Olje- og gassnæringen i Norge har hatt høye inntekter de siste årene. Disse medlemmer mener at det er naturlig at Equinor selv tar hele regningen for eventuelle utslippsreduserende tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eventuell karbonfangst og -lagring (CCS) på Hammerfest LNG ikke skal finansieres med statlige midler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fremheve at Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya behøver mer kraft. Disse medlemmer mener dette bør realiseres ved å utvide dagens gasskraftverk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det haster å kutte utslipp av klimagasser. Utslippene fra Melkøya er blant de største utslippene av klimagasser i Norge. Sosialistisk Venstreparti frykter at regjeringens plan for elektrifisering av Melkøya med kraft fra land vil ta for lang tid, noe som gjør at man ikke får kuttet utslippene raskt nok. Utslippene vil fortsette i mange år, konfliktene vil bli for store, og det er fare for nye menneskerettsbrudd knyttet til regjeringens planer. I tillegg er det stor fare for at regjeringens planer vil øke kraftprisene i Nord-Norge kraftig, noe som vil gå ut over folk og næringsliv.

Dette medlem viser til at det brukes rundt 140 TWh elektrisk strøm i året i Norge. Det er forventet at elektrifiseringen av sokkelen kommer til å bruke rundt 20 TWh i 2030. Dette er rundt 14 pst. av det totale norske strømforbruket. Dette vil legge beslag på en betydelig del av det norske kraftoverskuddet og føre til høyere og mer ustabile priser for folk og næringsliv. Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er en kraftig subsidiering av oljenæringen, hvor oljeselskaper får svært mye billigere kraft fra land enn de ville fått med fortsatt gasskraftproduksjon med økte CO₂-avgifter. Samtidig står oljenæringen for store deler av norske CO₂-utslipp. Å kutte utslippene fra oljeinstallasjoner og prosessanlegg er et viktig bidrag til å kutte globale utslipp og norske utslipp og nå norske klimamål. Løsningene som velges for å gjøre dette, må derfor være noe annet enn elektrifisering med kraft fra det vanlige strømnettet.

Dette medlem mener derfor at oljeselskapene må pålegges å skaffe erstatningskraft enten via flytende havvind eller gasskraftverk med CCS.

Dette medlem vil også understreke betydningen av å forsterke og oppgradere strømnettet i Finnmark.

Det er svært lite som tyder på at regjeringens kraftløft vil bidra med nok energi raskt nok til å sikre fortsatt utvikling av fastlandsindustri og næringer i Finnmark samtidig som man elektrifiserer Melkøya-anlegget med kraft fra det vanlige nettet. De omfattende planene for bygging av vindkraftverk vil også medføre store naturinngrep, og det er en fare for nye brudd på samenes menneskerettigheter. Derfor må det velges andre løsninger for å både kutte utslippene fra Melkøya raskt, og sikre fortsatt utvikling av andre næringer i Finnmark samt ta vare på natur og urfolks rettigheter.

Equinor har selv i dokumenter Sosialistisk Venstreparti har fått frigjort, påpekt at det er flere utfordringer knyttet til tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter m.m. ved regjeringens plan for elektrifisering. På grunn av risikoen for at det kan bli forsinkelser i krafttilførselen, har Equinor gjort studier av gasskraft med CCS og vurdert partnere som kan gjennomføre dette. Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen må pålegge Equinor å elektrifisere Melkøya med gasskraftverk med CCS, eventuelt i kombinasjon med flytende havvind.