Presidentskapets merknader
Ved den årlige lønnsfastsettelsen i 2024, med
virkning fra 1. oktober 2023, oppstilte presidentskapet i Innst.
210 S (2023–2024) generelle kriterier og momenter for fastsettelsen
av lønnen til Høyesteretts medlemmer. Dette var en kodifisering
av langvarig praksis for hvordan den årlige lønnsjusteringen for Høyesterett
fastsettes, for å ytterligere ivareta at Høyesterett lønn fastsettes
etter forutsigbare og objektive kriterier. Samtidig ble det også
gjort en endring i tidligere praksis. Etter innspill fra Høyesterett
tok Stortinget ved lønnsfastsettelsen i 2024 utgangspunkt i lønnsutviklingen
for sammenlignbare grupper i det året lønnsfastsettelsen gis virkning,
mens det tidligere ble tatt utgangspunkt i lønnsutvikling for sammenlignbare grupper
året før. I Innst. 210 S (2023–2024) uttaler presidentskapet følgende:
«Presidentskapet legger til grunn som
overordnet retningslinje at lønnsutviklingen for Høyesteretts medlemmer
bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige
lederlønninger. Den konkrete fastsettelsen som Stortinget vedtar
med virkning fra 1. oktober det enkelte år, skal heretter bygge
på følgende kriterier og momenter:
-
Utgangspunktet er
samme års lønnsutvikling for dommere i tingrettene og lagmannsrettene,
og samme års retningslinjer fra departementet for lønnsdannelsen
for statlige ledere på statens lederlønnssystem.
-
Det ses hen til samme års generelle lønnsutvikling
i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentanter
og regjeringens medlemmer.
-
Over tid bør ikke lønnsutviklingen være
lavere enn for statlige ledere.
-
Det enkelte år bør ikke lønnsutviklingen
være høyere enn frontfagsrammen, med mindre det foreligger særlige
forhold som tilsier at denne overskrides.
Presidentskapet viser også til tidligere
uttalelser, blant annet i Innst. 166 S (2022–2023), om at dommerembetene
i Høyesterett må være attraktive sammenlignet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene, og at rekrutteringen
bør skje både fra privat og offentlig sektor, herunder også fra tingrettene
og lagmannsrettene. Presidentskapet mener at dagens lønnsnivå, og
lønnsutviklingen med den foreslåtte justeringen, ivaretar dette.»
Presidentskapet legger
dette til grunn for lønnsfastsettelsen med virkning fra 1. oktober
2024. Det vises til at lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene
økte med 5,2 pst. i 2024, som tilsvarer frontfagsrammen samme år.
Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
ble også oppjustert med 5,2 pst., jf. Innst. 451 S (2023–2024).
Den generelle lønnsutviklingen for offentlig og privat sektor var
samlet sett 5,3 pst.
I brev til Stortingets presidentskap fra høyesterettsjustitiarius
13. februar 2025 vises det til at den akkumulerte lønnsveksten for
Høyesterett fra 2015 til 2023 har vært lavere enn for ledere på
statens lederlønnssystem. Dette skyldes i hovedsak at Høyesterett
fikk en særskilt lav lønnsøkning i 2015. Påfølgende år fremholdt
høyesterettsjustitiarius at dette burde kompenseres ved senere lønnsfastsettelser,
noe som ble avvist av Stortinget i 2018, jf. Innst. 154 S (2018–2019),
med henvisning til at «Høyesterett over tid totalt sett har hatt
en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig å sammenligne dem
med». Dette ble gjentatt ved lønnsfastsettelsen i 2019, jf. Innst.
140 S (2019–2020). Presidentskapet mener
derfor at det for vurderingen av lønnsutvikling over tid, sammenlignet
med ledere på statens lederlønnssystem, må tas utgangspunkt i perioden
2018 til 2023. Da er den akkumulerte lønnsveksten for Høyesterett
0,6 pst. høyere enn for ledere på statens lederlønnssystem. For
øvrig kan ikke presidentskapet se at
det er særlige forhold som tilsier at frontfagsrammen på 5,2 pst.
overskrides.
Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold
foreslår presidentskapet å øke lønnen
til Høyesteretts medlemmer med 5,2 pst. Dette innebærer en lønnsøkning
på kr 128 877 for høyesterettsjustitiarius og kr 111 160 for øvrige
høyesterettsdommere.