Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 24. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og det har kommet tre innspill. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av bakgrunn og sosiale skiller. Fellesskolen er en bærebjelke i det norske demokratiet og et av våre viktigste verktøy for å sikre like muligheter for alle. Når elever møtes i de samme klasserommene, bygger vi fellesskap, tillit og et samfunn med små forskjeller.

Disse medlemmer mener at for å styrke fellesskolen er det avgjørende at beslutninger om etablering av private skoler ikke tas uten hensyn til lokalsamfunnet og det offentlige skoletilbudet. Derfor er Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt opptatt av at lokaldemokratiet skal ha reell innflytelse over skolestrukturen i sin kommune eller sitt fylke. Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for opplæringen, og det må ligge innenfor deres rett og plikt å fastsette innhold og organisering av det offentlige skoletilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen både når det gjelder grunnskolen og den videregående skolen. Den offentlige skolen skal fortsatt være hovedregelen, og det er viktig å bygge opp et tilbud som både leverer kvalitet og tilpasset opplæring i den offentlige skolen, samtidig som friskoler er et viktig og godt alternativ for mange som ønsker noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr. Det bidrar også til et større mangfold i skolesektoren.

Disse medlemmer anerkjenner behovet for fleksibilitet i distriktene og mener at friskoler kan spille en rolle i enkelte tilfeller. Det er allikevel viktigst å sikre gode og forutsigbare skoletilbud for alle elever, uavhengig av om tilbudet er offentlig eller privat. Friskoler skal være et supplement til den offentlige skolen, ikke et tillegg.

Disse medlemmer vil igjen fremheve at det er viktig å skille mellom friskoler og privatskoler. En friskole er i all hovedsak finansiert av det offentlige, mens en privatskole fullt ut er finansiert av den enkelte elev. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det var svært uheldig å endre navn på friskoleloven i behandlingen av Prop. 98 L (2021–2022), jf. Innst. 404 L (2021–2022). Disse medlemmer tar til etterretning at det nåværende flertallet ikke anerkjenner denne forskjellen, men vil ta opp saken igjen ved senere anledning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Senterpartiet har vært en del av frem til de gikk ut av regjering, har vært med på å skape problemet forslagsstillerne forsøker å løse gjennom representantforslaget. Da regjeringen Støre la frem forslag til endringer i privatskolelova der de lokale folkevalgte fikk mer makt til å si nei til nye privatskoler, var det til advarsel fra sektoren. I forbindelse med fremleggingen av Prop. 80 L (2022–2023) ble det vist til at regjeringen skulle snu utviklingen der det «de siste ti årene [ble] lagt ned tre offentlige skoler, og opprettet én privatskole, hver måned». Regjeringen Senterpartiet var en del av, ville snu utviklingen med stadig flere private skoler, og det skulle legges vesentlig vekt på de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderte søknader.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre var skeptiske til endringene og advarte mot en politikk hvor det blir viktigere å begrense friskolene og elevenes valgfrihet enn å løfte kvaliteten i den offentlige skolen. Disse partiene mener at det skal være rom for flere friskoler i Norge. Friskoler med viktige fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig inspirasjon, og det utgjør et sterkt supplement til det offentlige skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at flertallet av høringsinnspillene advarer mot Senterpartiets forslag og viser til at hovedfokuset må være å sørge for at det offentlige har gode skoletilbud av høy kvalitet, samtidig som friskolene beholder sin rolle som et supplement. Disse medlemmer deler den vurderingen og mener at dagens lovverk ivaretar dette på en god måte.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ingen av forslagene som er fremmet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at en samlet friskolesektor, og tunge arbeidslivsorganisasjoner som Virke, Abelia og Utdanningsforbundet, mener at finansieringssystemet for friskolene ikke er godt nok. Det er knyttet stor usikkerhet til både nivået på tilskuddene og til forutsigbarheten. Det er også uklarheter om blant annet kapitaltilskudd, merverdiavgift og tilskudd til spesialundervisning. Disse medlemmer vil understreke behovet for en bærekraftig løsning for privatskolene, og at løsningen kan stå seg over tid, slik at privatskolesektoren får forutsigbarhet og kan satse på å utvikle og utvide tilbud av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må gjøres tydelige grep på privatskoleområdet, og at det igjen må bli mulig å starte profilskoler som idrettsskoler, realfagsskoler og entreprenørskapsskoler. Disse medlemmer mener videre at forslagene fra Senterpartiet er lite objektive, og at de ikke bidrar til forutsigbarhet for privatskolesektoren. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener alle elever skal ha mulighet til å gå på en nærskole med rimelig avstand fra eget hjemsted, uavhengig av sosial eller geografisk bakgrunn. Disse medlemmer viser til at elever har rett til å gå på nærskolen i grunnskolen, i tråd med opplæringslova. Verdien av mindre forhold er også en styrke flere steder. Ingen drømmer om å være eleven med lengst reiseveg på den største skolen. Alle elever har rett til oppfølging og tilpasning, og nærhet til en god lærer styrker relasjonen og læringa. Disse medlemmer vil framheve at dette er like gjeldende for tusenvis av elever i videregående skole i hele landet.

Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av et bredt og desentralisert tilbud av videregående utdanning over hele landet. En slik struktur vil bidra til utvikling og bosetting i byer og distrikter. Det er også avgjørende for at målet om likeverdige muligheter skal gjelde for landets skoleelever.

Disse medlemmer mener nedlegginger av skoler som det ble gjort i Innlandet, er uansvarlig. Over 700 elever mister nærskolen sin, og et foreløpig anslag viser merkostnader på 340 mill. kroner for å sikre at elevene får plass på øvrige skolesteder. Disse medlemmer imøteser det enorme engasjementet og mobiliseringen for å etablere private initiativ i Lom og Åsnes kommuner samt Nordre Land kommunes forsøk etter forsøksloven med Dokka læringsverksted, som alle tre er kvalitativt gode planer for å realisere nærskoletilbud for videregående opplæring i sine tre regioner.

Disse medlemmer vil påpeke at alvorlig mange unge er utenfor arbeidsliv og utdanning. Disse ungdommene trenger en utstrakt hånd, ikke en lukka dør og at lyset slukkes på nærskolen. Arbeidslivet og bedrifter skriker etter folk. Flere fylker, eksempelvis Vestland og Trøndelag, har ikke gått for storstilt nedlegging av skoler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil poengtere at fellesskolen og offentlig skole er der flest elever går og fortsatt skal gå. Like fullt er private skoler en viktig ventil og løsning for å sikre foreldreretten til å velge et alternativ samt å opprette et nærskoletilbud flere steder. Disse medlemmer mener den offentlige skolen er en viktig bærebjelke i videregående opplæring. Opprettelse av flere privatskoler er ikke et mål i seg selv, men må være et supplement som bidrar med egenart, og som ikke utfordrer eller konkurrerer med den offentlige skolen. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring.

Disse medlemmer framhever at Stortinget de siste snaut fire åra har styrket fylkenes økonomi til å drifte videregående skoler.

Disse medlemmer viser til at en helt sentral del av Senterpartiets politikk er å sikre et godt utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av geografisk eller sosioøkonomisk bakgrunn. Kampen for nærskolen er derfor en viktig hjertesak for Senterpartiet. Både den lokale grunnskolen og den videregående skolen fungerer som limet i lokalsamfunnet og holder liv i bygda.

Disse medlemmer har i regjering vært med på å få innført et eget tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Dette i tillegg til å ha styrket kommunenes økonomi vesentlig gjennom nytt inntektssystem, og en rekke andre distriktspolitiske tiltak for å styrke utkantene. Disse medlemmer mener et slikt tilskudd også bør på plass for videregående skole.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi rom for at nye privatskoler kan tilpasses de lokale samfunnene, spesielt i distriktene, hvor særegne behov og ønsker kan skape gode muligheter for spesialiserte utdanningstilbud. Å åpne for mer fleksibilitet i privatskolelova vil bidra til et mer dynamisk og inkluderende utdanningssystem, der både lokale styrker og samfunnets behov står i sentrum, og hvor alternativ pedagogikk også blir et reelt tilbud på bygda.

Disse medlemmer mener derfor at privatskolelova bør tilrettelegge for et utdanningssystem som er både mangfoldig og fleksibelt, og som i større grad sikrer en distriktsvennlig privatskolelov som gir barn og unge i distriktene de samme mulighetene som i sentrale strøk.

Disse medlemmer viser til at andre fylkeskommuner som Buskerud og Trøndelag ikke har gjort like omfattende skolenedleggelser som Innlandet. Disse medlemmer mener en tydeligere avklaring overfor nye private initiativ og hvilken rolle distriktspolitiske hensyn spiller for opprettelse av nye privatskoler, vil bidra til å tydeliggjøre videregående opplæring sin posisjon i lokalsamfunn og rollen fylkeskommunene har for å sikre retten til videregående opplæring for alle sine innbyggere. Med Stortingets nylig vedtatte fullføringsrett og rekvalifiseringsrett i videregående opplæring stiller dette nye og økte krav til tilgangen på videregående skole for å sikre at disse rettene innfris.

Disse medlemmer merker seg også at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ikke støtter noen av forslagene, til tross for at de ellers framsnakker private initiativ og etableringer. Disse medlemmer mener det er påfallende at distriktspolitiske hensyn, eller de sakene med tidspress for etablering i 2025 med tanke på elevenes og familienes behov, ikke er grunn nok til å støtte forslagene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at innstrammingene i privatskolelova som Senterpartiet var med på da de satt i regjering, har skapt problemer, blant annet for skoleinitiativet i Lom. Dette medlem vil vise til et representantforslag fra Fremskrittspartiet, der det foreslås at de to godkjenningsgrunnlagene «profilskoler» og «private yrkesfagskoler» gjeninnføres i privatskolelova, jf. Dokument 8:197 S (2024–2025).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane sitt engasjement for å sikra gode opplæringstilbod rundt om i heile landet, også i distrikta. Skulen er sjølve limet i mange lokalsamfunn. Kommunar og fylkeskommunar har, som følgje av stram økonomi, sett det som naudsynt å kutta i velferdstilbod. Resultatet er at både barneskular, ungdomsskular og vidaregåande skular har måtta stengja dørene. Verst er dette for elevane som ofte får lange reisevegar til nærmaste skule. Det er særleg elevar i vidaregåande opplæring som har fått dei lengste reisevegane. Til dømes må elevar frå Dokka nå rekna halvannan time med buss kvar veg for å koma seg til nærmaste vidaregåande. Slikt kan gå ut over skulearbeidet, søvnen og ikkje minst det sosiale livet til desse elevane. Mange endar opp som bortebuarar, og sjølv med bortebuarstipendet er det mange som vil slita med å få økonomien til å gå opp, særleg elevar frå låginntektsfamiliar. Også det lokale næringslivet, mellom anna i enkelte kommunar i Innlandet, åtvarar mot skulenedleggingar fordi det rammar tilfanget av nye fagarbeidarar og ny kompetanse. Desse medlemene viser til at slik får skulenedleggingar fleire uheldige konsekvensar i resten av lokalsamfunnet.