Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 89 LS (2024–2025). Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2023/2831 om bagatellmessig støtte, og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Komiteen viser til at EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked. For å legge til rette for et velfungerende indre marked og like konkurransevilkår for virksomheter inneholder EØS-avtalen regler om offentlig støtte. Disse reglene setter rammer for hva norske myndigheter kan gi av offentlig støtte til foretak.

Komiteen merker seg at Europakommisjonen i desember 2023 vedtok to nye forordninger – én om bagatellmessig støtte, forordning (EU) 2023/2831, og én om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, forordning (EU) 2023/2832. Disse erstatter de tidligere forordningene på området, forordningene (EU) 1407/2013 og (EU) 360/ 2012.

Komiteen viser til at de største endringene fra de tidligere forordningene er at tidsperioden for beregning av bagatellmessig støtte er endret fra tre regnskapsår til tre løpende år, og at beløpsgrensene for hvor mye støtte som kan gis, er hevet. For bagatellmessig støtte er beløpsgrensen hevet fra 200 000 euro til 300 000 euro per foretak, og for bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er den hevet fra 500 000 euro til 750 000 euro per foretak.

Komiteen merker seg at fra 1. januar 2026 blir det innført en plikt til å registrere all støtte som gis med grunnlag i forordningene, i enten et nasjonalt register eller et sentralt register hos Europakommisjonen.

Komiteen viser til at Prop. 89 LS (2024–2025) har vært sendt ut på høring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Norge ikke trenger å være folkerettslig bundet til detaljerte begrensninger for statsstøtte utover det som følger av ordinær folkerett, som WTO-avtalene. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er i Norges interesse at EU har enerett til å endre slike regler i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener dog at det er positivt at terskelnivået for statsstøtte økes fra dagens nivå.