Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Jan Grønningen, Margret
Hagerup og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Lars Vegard Fosser
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt
seg om forslaget i brev av 24. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til
innstillingen.
Komiteen har invitert
til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og det har kommet fem
innspill. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter
tilgjengelige på stortinget.no.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at maritim høyere utdanning
er svært aktuelt i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Høy maritim kompetanse er en forutsetning for et sterkt sjøforsvar
og gir den norske maritime næringen et viktig konkurransefortrinn. Flertallet deler derfor forslagsstillernes
bekymring for de betydelige kompetanseutfordringene sektoren står
overfor i årene som kommer, og er enig i at det er et økende behov
for både militær maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, understreker betydningen av maritim utdanning både
for den sivile og militære sektoren, særlig i lys av den krevende
sikkerhetspolitiske situasjonen vi står overfor.
Dette flertallet viser
til Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehov i Norge,
hvor et av hovedbudskapene er behovet for bedre samsvar mellom samfunnets
kompetansebehov og utdanningstilbudene. Dette
flertallet understreker at utdanningsinstitusjonene har et
tydelig ansvar for å tilby relevante og fremtidsrettede utdanninger
som svarer til disse behovene.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser
til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet,
hvor det fremheves at forsvarssektoren trenger en langsiktig strategi
for å dekke sitt kompetansebehov på prioriterte områder. Denne strategien
skal etter planen være ferdigstilt innen utgangen av 2025. Det vil
da være avgjørende at Forsvaret står fritt til å velge samarbeidspartnere
som best kan møte sektorens kompetansekrav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at maritim kompetanse ble vektlagt som
en av tre hovedprioriteringer, sammen med skipsfart og digitalisering,
i den maritime politikken under Solberg-regjeringen.
Disse medlemmer støtter
intensjonen om en bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile
utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser
til at det er avgjørende at Forsvaret kan velge sine samarbeidspartnere
innen utdanning basert på faglig relevans, geografisk plassering,
utdanningens innretning og muligheten for gjensidig utbytte. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene.
Disse medlemmer mener
det er viktig å dekke Forsvarets kompetansebehov og sikre rekrutteringen
av viktig fagfolk i tråd med forsvarsløftet. Disse
medlemmer viser til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet –
for Norges trygghet, som redegjør for kompetansebehovet som skal
dekkes gjennom Forsvarets egne utdanninger, og hvilke behov som
må dekkes gjennom samarbeid med sivile sektorer. I proposisjonen
vises det til et strategiarbeid for å sikre en systematisk tilnærming
til kompetansebehov som skal være klar innen utgangen av 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener kompetansebehov fra
sivile sektorer må ses i en helhet og i sammenheng. Derfor er det
viktig at strategiarbeidet som skal adressere kompetansebehov, systematisk
bør være klart før det inngås avtaler om kjøp av studieplasser for
Forsvaret.
Disse medlemmer er positive til at
det utarbeides en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim
utdanning etter at strategiarbeidet er klart. Dette for å sikre
et utdanningstilbud som bidrar til å imøtekomme kompetansebehovet
i Forsvaret og i tråd med forsvarsløftet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av et sterkt
forsvar og effektiv ressursutnyttelse. I arbeidet med å utvikle
et høykompetent forsvar er det utviklet et godt samarbeid mellom
Forsvaret og flere sivile utdanningsmiljøer. Dette er det viktig
å bygge ut videre, og på denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå
en avtale om kjøp av plasser med NTNU i Ålesund og eventuelt andre
utdanningsinstitusjoner som kan tilby teknomaritime studieplasser
for Forsvaret med oppstart høsten 2025, for å avlaste de begrensede
kapasitetene ved Forsvarets egne skoler.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for en fordobling av sivile teknomaritime
studieplasser på universitets- og høyskolenivå i 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for studieplasser
på teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå tilpasset
Forsvaret og en opptrappingsplan for ordinære teknomaritime studieplasser
for sivil sektor for perioden 2026–2036.»