Universiteter og høyskoler

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at helt sentralt for et godt forskningssystem er god finansering. Universiteter og høyskoler har derimot gjennomgått kutt i bevilgninger de siste årene. Kuttene for universiteter og høyskoler begynte under Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) fra 2015. Intensjonen med ABE-reformen var å effektivisere den statlige driften ved å kutte i driftsmidler til alle statlige virksomheter og heller fordele kuttene til politiske prioriterte områder. Ifølge Fafo sitt faktaflak fra 2019 om ABE-reformen i staten er en av de tydeligste konsekvensene av ABE-reformen større arbeidsmengde. Den har også ført til svekket aktivitetsnivå og tjenestetilbud.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i Hurdalsplattformen vedtok å fjerne ABE-kutt. Til tross for lovnader om å stoppe kuttviljen til regjeringen Solberg viste statsbudsjettet for 2025 en tildeling som i realiteten er kutt, da tildelingen viser en økning som kun var 2,5 pst. større enn saldert budsjett for 2024, og som var godt under regjeringens sats for prisjustering på 3,8 pst.

Disse medlemmer viser til at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler rapporterer om økt arbeidspress, stress, dårligere arbeidsmiljø og færre ressurser til undervisning/studentaktivitet, forskning og vitenskapelige støttefunksjoner de siste årene. Dette er konsekvensene av de siste årenes nedskjæringer i grunnbevilgningene til høyere utdanningsinstitusjoner, ifølge Kutt-undersøkelsen 2024 fra Forskerforbundet. Dette går ut over forskningen, og det går ut over utdanningen til studentene.

Disse medlemmer mener at effektivisering bør skje gjennom å kutte rapporteringskrav, ikke å kutte i bevilgning og ansatte. Videre må rapportering og kontroll erstattes med tillitsbasert styring,

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidspresset for vitenskapelig ansatte blant annet gjennom bedre administrativ støtte og færre rapporteringskrav.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 øke grunnfinansieringen til universiteter og høyskoler.»

Instituttsektoren

Komiteen merker seg innspillene fra instituttsektoren og at de over tid vært tydelige på at å styrke grunnbevilgningen til de uavhengige forskningsinstitusjonene vil ha stor effekt og medføre at de i enda større grad kan tilby tjenester, infrastruktur og kompetanse som tilpasses behov i både eksisterende og framtidig næringsliv i Norge. Grunnbevilgningen brukes til strategisk kompetansebygging innenfor tema som danner hjørnesteiner i framtidig nærings- og samfunnsutvikling. Komiteen viser til at nanomedisin og deretter persontilpasset medisinering er viktige fagområder bygget opp av slike bevilgninger.

Norges forskningsråd

Komiteen løfter fram Norges forskningsråd som den helt sentrale aktøren i norsk forskning, gjennom finansiering, som rådgiver og som møteplass. Det har også et særskilt ansvar for forskningsformidling og å ta forskningen i bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at søknadsprosessene for å få forskningsmidler er kompliserte og ressurskrevende, og at virkemiddelapparatet er uoversiktlig. Disse medlemmer mener det bør vurderes en strukturreform innen virkemiddelapparatet for å skape enklere og mer effektive prosesser. Det bør vurderes hvorvidt Forskningsrådets rolle bør styrkes, med mål om å oppnå vesentlig enklere søknads- og rapporteringssystemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til at forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt i universitets- og høyskoleloven, men at denne likestillingen i praksis ikke er reell. Eksempelvis mangler kunstfagene en nasjonal konkurransearena for finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid etter at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ble avviklet. Flertallet mener at kunstnerisk utviklingsarbeid bør inn Forskningsrådets mandat, og er av den oppfatning at nasjonale konkurransearenaer styrker kvaliteten i forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), som ytrer en bekymring for kunstfagenes status og annerkjennelse i universitets- og høyskolesektoren. UHR påpeker at det ikke er reell likestilling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i forskningssystemet, dette til tross for at de er likestilt etter universitets- og høyskoleloven. UHR etterlyser at kunstnerisk utviklingsarbeid inkluderes i Forskningsrådets mandat.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kunstnerisk utviklingsarbeid i Forskningsrådets mandat.»

Forskningssystemet skal være så åpent som mulig

Komiteen støtter at åpenhet og akademisk frihet er grunnleggende prinsipper for forskning. Komiteen viser til meldingen og støtter at det legges opp en samordning av forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid på tvers av departementer og regelverk. Komiteen understreker at forskning er en del av vår nasjonale beredskap og sikkerhet, og dette omfatter datasikkerhet, lagring og behandling. Komiteen viser til at Forskningsrådet vil få en utvidet rolle i samordningen mellom åpen, skjermet og gradert forskning i et felles system.

Komiteen understreker betydningen av å verne om den akademiske friheten som en forutsetning for et velfungerende og tillitsbasert kunnskapssystem. Akademisk frihet sikrer at forskere og studenter kan utforske og formidle kunnskap uavhengig av politiske, økonomiske eller ideologiske føringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er positive til at regjeringen slår tydelig fast i meldingen at den skal verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Universitets- og høgskolerådets høringsinnspill, der de påpeker at det står lite om hvordan dette vernet skal følges opp i praksis. Disse medlemmer mener at forskningens frihet likeså mye er et grunnleggende prinsipp for demokratiet. Tilliten til forskning i dag er under press. Norge som demokrati er helt avhengig av en sterk kunnskapssektor, som bidrar til kunnskap som er til å stole på. Situasjonen for amerikansk akademia etter at Trump tok over sin andre presidentperiode, står som et grelt eksempel på at akademisk frihet er et sårbart prinsipp også i demokratier. Å grunnlovfeste forskningens frihet som et demokratisk prinsipp vil bidra til å styrke og verne om den vitenskapelige forskningens frihet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Grunnlovsforslag om ny § 107 (om fri vitenskapelig forskning), fremmet av representantene Kathy Lie og Grete Wold fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Dokument 12:5 (2023–2024).

Komiteen vil vise til at ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet i NOU 2022:2 (Kierulf-utvalget) slo fast at ytringsrommet er under press. Komiteen vil også vise til et forskningsprosjekt fra 2022 om ytringsfrihetens vilkår i dagens samfunn, ledet av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Den viste blant annet at 42 pst. av befolkningen mener at forskere lar seg påvirke av politisk ståsted, at 57 pst. av akademikerne mener «politisk korrekthet» er et problem, og at 21 pst. av forskere sier at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for å utfordre kolleger. Komiteen ser med bekymring på disse funnene og mener de illustrerer at lav takhøyde er et problem i flere akademiske miljøer. Komiteen mener dette er et demokratisk problem som kan true legitimiteten og tilliten til forskningen. Dersom ikke befolkningen kan være trygg på at forskning skjer med et uavhengig og samfunnsvitenskapelig utgangspunkt til det beste for samfunnet, kan det skade tilliten til akademia og vitenskapen som helhet. Man må være trygg på at også kontroversielle studier blir publisert.

Komiteen vil vise til at Kierulf-utvalget pekte på selvsensur som en stor årsak til den pressede ytringsfriheten i akademia: Forskere er redde for hva kolleger vil mene om deres funn. Utvalget viste videre til at kanselleringskulturen gjør at de med avvikende meninger kan oppleve at de forsøkes utstøtt. Fremfor å møtes med argumenter opplever mange å bli hindret fra å delta i den offentlige debatten. Kierulf-utvalget pekte på tre grunner til hvorfor det ikke er akademisk ytringsfrihet:

• 1. Svak kollegial støtte: Forskere er ikke flinke nok til å støtte kolleger. Tall viser at forskere frykter for reaksjoner fra kolleger. Det er en av hovedårsakene til at mange velger ikke å ytre seg i mediene. Dette gjelder også ytringer internt, særlig for midlertidig ansatte.

• 2. Konformitetskultur: Deler av akademia preges av manglende meningsmangfold. Ifølge Institutt for samfunnsforskning er forskere mer venstreorienterte enn befolkningen ellers.

• 3. Tøft debattklima i mediene: Forskere frykter en polarisert debatt i sosiale og tradisjonelle medier. Flere vegrer seg for å formidle i slike kanaler på grunn av faren for hets. De frykter også tabloide vinklinger i avisene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at den akademiske ytringsfriheten må være reell, og at institusjonenes ledelse på alle nivåer må støtte opp om og beskytte de ansattes akademiske ytringsfrihet. Komiteen vil i den sammenheng understreke viktigheten av meningsmangfold innen akademia. Det må unngås at forskningsmiljøer blir ensrettede ekkokamre, og forholdene må legges best mulig til rette for fri og reell meningsbrytning. Komiteen mener at i en tid der det er økende sikkerhetstrusler, økt internasjonal ustabilitet og økende polarisering, er det særdeles viktig at akademisk ytringsfrihet anses som en grunnleggende rettighet, og at det er lovgivning og reguleringer som sikrer den enkelte forskers frihet og rettigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil understreke at akademisk ytringsfrihet er en forutsetning for at offentligheten skal ha høy tillit til forskningsmiljøene.

Ansvar for arbeidet med forskningssikkerhet

Komiteen er enige med Forskerforbundet, som i sitt høringsinnspill understreker at ansvaret for å ivareta det sikkerhetspolitiske regelverket først og fremst må ligge på institusjons- og systemnivå, ikke hos den enkelte forskeren. Derfor er det nødvendig med et tydelig og forutsigbart regelverk, slik at den enkelte forskeren vet hva som er gjeldende, og at det endelige ansvaret ikke blir gitt forskeren selv.

Ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

Komiteen støtter regjeringens mål om å sikre balanse mellom internasjonalt forskningssamarbeid og nasjonale sikkerhetshensyn, og at det må etableres tydelige retningslinjer for samarbeid med utenlandske aktører samtidig som det legges til rette for aktiv norsk deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier betydelige skjerpelser hva angår samarbeid både på institusjonsnivå og forsker til forsker-samarbeid. Norge er et lite land, og landet er helt avhengig av samarbeid på tvers av landegrenser for å lykkes. I årene som kommer, er det viktig å være tydelige på hvilke satsinger det skal være nasjonalt, hva det bør samarbeides med våre nordiske naboland om, og hvilke land det ikke skal samarbeides med.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil påpeke at både PST og E-tjenesten i mange år har advart mot store etterretningstrusler mot Norge. PST har blant annet også skrevet følgende i sine trusselvurderinger når det gjelder forsknings- og utdanningsområdet:

«å tilby forskere med spisskompetanse lukrative økonomiske avtaler, er også virkemidler PST vet blir benyttet. Slike incentiver kan legge til rette for at sensitiv informasjon, kunnskap og teknologi tilfaller den utenlandske aktøren.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at Norge rent faktisk hadde forskningssamarbeid med Russland helt frem til regjeringen suspenderte all dialog med russiske myndigheter i mars 2022. Kina omtales tydelig av NATO som en sikkerhetsutfordring, og Norges egne sikkerhetstjenester fremhever Kina som en sentral etterretningsaktør mot Norge. Likevel er Kina fremdeles definert som et av Norges hovedsamarbeidsland i Panoramastrategien.

Dette medlem vil påpeke at gjennom en årrekke har man sett at forskere og norske universiteter utsettes for spionvirksomhet i stadig økende grad. Antallet utenlandske forskere og studenter som havner i norske myndigheters søkelys, har økt kraftig de seneste årene. Det handler både om spionasje og ulovlig kunnskapsoverføring til land.

Dette medlem er svært kritisk til at forskningsmiljøene kan samarbeide med land og miljøer som ansvarlige myndigheter definerer som en stor sikkerhetsrisiko. Dette medlem mener at enkelte lands strategiske interesser og vilje til å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan gå ut over Norges sikkerhet, ikke må undervurderes. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at eliteuniversiteter i USA har mottatt flere hundre millioner dollar i støtte fra Kina, og at dette er en bevisst strategi for å infiltrere og påvirke akademia i USA.

Dette medlem vil også vise til Kinas nasjonale etterretningslov, som trådte i kraft i juli 2017. Etterretningsloven forplikter kinesiske enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner til å hjelpe offentlige sikkerhets- og statssikkerhetsmyndigheter i å utføre et bredt spekter av etterretningsarbeid. Artikkel syv i loven bestemmer at «enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov».

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge, avsluttes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, bemerker seg at flere av høringsinnspillene ytrer sin støtte til at regjeringen slår fast i stortingsmeldingen at Norge skal ha forskningssamarbeid og dialog også med land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Flertallet mener det ville vært uheldig for den akademiske friheten å sette slike begrensninger, og støtter regjeringen i å ivareta og videreføre forskningssamarbeid og dialog også med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener det må tydeliggjøres at universitets- og høyskolesektoren må ha faste møtepunkter med nasjonale sikkerhetsmyndigheter, og at universitets- og høyskolesektoren må legge særlig vekt på nasjonal sikkerhet i utdannings- og forskningssamarbeid med andre land og ved rekruttering av utenlandske akademikere, studenter og forskere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom PST, E-tjenesten og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter innenfor akademia.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å styrke Norges tilstedeværelse og engasjement i Arktis. Disse medlemmer vil her vise til at Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er et sentralt kompetansemiljø. Disse medlemmer vil vise til UNIS’ årsrapport, der det fremgår at 619 studenter tilbrakte kortere eller lengre tidsrom ved UNIS i 2023, fordelt på emnestudenter og gjestestudenter. Rapporten viser at 46 pst. av studentene kom fra studieprogram ved norske universitet, mens andelen norske statsborgere bare var 28 pst. Disse medlemmer finner det problematisk at andelen norske studenter ikke er større. Svalbard er særdeles viktig strategisk og sikkerhetsmessig, og det er viktig med en tydelig norsk tilstedeværelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at i den nasjonale trusselvurderingen for 2024 skriver PST at kinesiske studenter og forskere opererer på Svalbard, og disse medlemmer finner det bekymringsfullt at det ikke foreligger noen offisielt publiserte restriksjoner som utelukker kinesiske statsborgere fra å studere ved UNIS. Disse medlemmer etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen for å øke andelen norske studenter ved UNIS og tiltak som styrker sikkerheten ved UNIS.

Offentlig finansiering av forskning og utvikling

Komiteen er bekymret over funnene i Draghi-rapporten som slår alarm om Europas manglende konkurransekraft og innovasjonsevne sammenlignet med Kina og USA. Draghi mener at Europa må satse mer på å utvikle fremragende forskningsmiljøer, og foreslår å doble det neste forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU fra 100 til 200 mrd. euro. I Sverige og Finland trappes den offentlige forskningsinnsatsen betydelig opp. Bærekraft, verdiskaping og konkurransekraft er begrunnelsene også fra svensk og finsk side.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at i regjeringsplattformen og i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 ligger 3 pst.-målet for norsk forskning fast. Næringslivets forskningsinnsats skal utgjøre 2 pst. av BNP, og offentlige investeringer i FoU skal utgjøre 1 pst. av BNP. Målene skal realiseres innen 2030. Disse medlemmer merker seg at dette til tross har FoU-budsjettet i Norge hatt en realnedgang i tre av de fire siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er enige med Akademikerne, som i sine innspill viser til at det er avgjørende for Norges fremtidige verdiskaping og omstillingsevne at man ikke havner bakpå. Draghi-rapportens advarsler må tas på alvor, og man må øke offentlige investeringer i FoU vesentlig, målrettet og planmessig, slik at det utløser mer private investeringer og bidrar til å møte omstillingsutfordringene Norge står overfor.

Flertallet har høye ambisjoner for norsk forskning, utvikling og innovasjon, og er enige med Akademikerne i at det er behov for en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer over de neste årene. Formålet er å styrke Norges konkurransekraft gjennom økt satsing på banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning, stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet og bidra til at Stortingets mål om at 3 pst. av BNP skal investeres i FoU, oppnås. En stor del av veksten bør skje gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer for å sikre høy kvalitet og nå forskningspolitiske mål som Stortinget har vedtatt. Opptrappingsplanen må også inkludere investering i infrastruktur for tungregning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1 pst. av BNP over de neste fem årene. Økningen fra dagens nivå skal gå til FoU-virkemidler for næringslivet, hovedsakelig gjennom å styrke de konkurransebaserte arenaer i Forskningsrådet.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er opptatte av at det offentlege skal bidra til å finansiera forsking innanfor fleire felt. Det er viktig å styrka grunnforskinga i Norge, slik fleire høyringsinstansar peiker på. Samtidig er det viktig at fellesskapet er med på å finansiera forsking som kan nyttast innan spesifikke delar av arbeidslivet, til dømes velferdsteknologi.

Næringslivets finansiering av forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de næringsrettede forskningsvirkemidlene må bygge på kunnskap som deles og tas i bruk for å øke innovasjons- og omstillingstakten, samt at de må være med på å utløse næringslivets egne investeringer i forskning og utvikling. SkatteFUNN er med 3,7 mrd. det største næringsrettede virkemiddelet og den eneste rettighetsbaserte ordningen, og denne må være effektiv og målrettet. Disse medlemmer mener det er viktig med en gjennomgang av SkatteFUNN-ordningen med formål å justere ordningen for at den skal gi mer innovasjon og konkurransekraft for bedriftene og mer nytte for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til viktigheten av forutsigbare rammebetingelser som en forutsetning for økt FoU-investering i næringslivet, og viser til at formuesskatten er direkte skadelig for norskeide bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Finland har lykkes godt med sin satsing på forskning i næringslivet. Finlands modell «Veturi» (lokomotiv) er en utfordringsdrevet utlysning hvor ledende bedrifter er søkere til offentlig bevilgning (kan være miks av tilskudd og lån). Det bevilges også midler til å bygge et økosystem rundt prosjekter (vogner som kobles på lokomotivet). De bruker det samme til å tiltrekke seg utenlandske virksomheter. Bedriftene som får tilslag i denne ordningen, forplikter seg til å investere i FoUI i Finland. Økosystemet som bygges, skal være reelle FoUI-samarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter.

Disse medlemmer mener Norge må øke sin samlede FoUI-innsats for at landet skal lykkes med økt verdiskaping og å beholde velferdsnivået i årene som kommer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med en helhetlig tilnærming til hvordan forskning kan løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at selskapsstrukturen i Norge skiller seg vesentlig fra våre naboland, og at staten er en stor eier. Flertallet mener derfor staten bør bruke sine eierposisjoner i private virksomheter og som investor gjennom statlige investeringsfond til å fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv. Dette kan gjøres gjennom i større grad å oppnevne styremedlemmer med kompetanse og erfaring fra FoU-virksomhet eller FoU-intensiv virksomhet, ved å legge sterkere og tydeligere føringer på FoU i statlige fondsinvesteringsstrategier og ved å vri den aktive næringspolitikken mot å prioritere FoU-intensive næringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre er tydelige på at staten i langt større grad må bruke sine eierposisjoner i private virksomheter og som investor til å fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget om hvordan staten kan bruke sine eierposisjoner til å fremme Forskning og utvikling (FoU).»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner også at staten må ta i bruk fleire verkemiddel for å auka næringslivet sine investeringar i FoU. Som eit ledd i dette er det viktig å peike på at den norske stat i dag har stor eigarmakt i fleire sentrale verksemder, og at denne eigarmakta kan forvaltast betre i spørsmål om investeringar i FoU. Dette peiker også Akademikerne på i sitt høyringsinnspel.

På denne bakgrunn fremjar fleirtalet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Næringslivets hovedorganisasjon sitt høringsinnspill, der de skriver at

«Norge må øke satsingen på forsking og innovasjon for å sikre sin konkurransekraft og omstillingsevne. Målet bør ikke være å øke næringslivets bidrag til forskningsfinansering slik det står i meldingen, men at vi har et forskningssystem som utløser økt FoU-innsats i, med og fra næringslivet.»

Disse medlemmer deler ønsket om et forskningssystem som stimulerer til økt FoU-innsats i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede flere alternative modeller for finansiering av forskning i, med og fra næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at det bør legges bedre til rette for at flere private og filantropiske aktører investerer i forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge kan la seg inspirere av Danmark, hvor stiftelsene utgjør en viktig del av forskningsfinansieringen. Danmark har flere gunstige skattefordeler som gjør det attraktivt for virksomheter og privatpersoner å donere midler til stiftelser, og for stiftelser å bevilge penger til allmennyttige formål, inkludert forskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til hvordan Norge kan legge til rette for at flere stiftelser investerer i forskning.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av gode og forutsigbare rammevilkår for forskningsmiljøene og at det er viktig å få økt den private finansieringen av forskning. Privatpersoner og bedrifter som donerer til forskning, bør få styrkede insentivordninger. Dette medlem mener det må vurderes å øke mulighetene for skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjoner, utvide SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d., og å innføre en gaveforsterkningsordning på forskningsområdet.

Dette medlem vil også vise til at Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten. En konsekvens av dette blir at flere nordmenn vil ha mer kapital tilgjengelig for donasjoner og investeringer i forskningsinstitusjoner, noe som kan føre til økt privat finansiering av forskning og utdanning. Fjerning av formuesskatten vil også kunne føre til større investeringer ved at bedriftseiere får mer kapital tilgjengelig for å investere i forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette vil også styrke samarbeidet mellom næringslivet og akademia, noe som er vesentlig for fremtidig verdiskaping og velferd.

Regional forskningsinnsats

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kunnskapsutvikling skal foregå i hele landet. Forskning og høyere utdanning må også bidra til regional utvikling og verdiskaping, og det er viktig at man i gjennomgangen av de næringsrettede forskningsmidlene følger opp at de treffer i hele landet. Flertallet viser til Norges forskningsråds årsrapport for 2024 (s. 25–26), der det blir oppsummert at «Regionale tiltak er få, men har effekter». Flertallet understreker at utfasingen av de regionale forskningsfondene underbygger at det er viktig at de næringsrettede forskningsmidlene treffer næringslivet og offentlig sektor i ulike deler av landet.

Flertallet mener det er viktig at forskningsinnsatsen tar hensyn til geografiske forskjeller og øker samhandling mellom forskningsinnsatsen og lokalt næringsliv i ulike deler av landet. Flertallet mener det regionale perspektivet er fraværende i meldingen. Flertallet merker seg at KS etterlyser bedre systemer og virkemidler for regional forskningsinnsats, og at deler av sektoren er bekymret for at det regionale perspektivet er helt fraværende. Blant annet vises det til Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, hvor det ble løftet frem viktigheten av regional næringsrettet forskning og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå den regionale fordelingen av forskningsmidler og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke regional forskningsinnsats rettet mot næringsliv og lokalsamfunn.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre regional fordeling av midler gjennom Forskningsrådet og øvrige utlysninger og tildelinger.»

Forskning for grønn omstilling

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt etterlyser tydeligere ambisjoner og tiltak i stortingsmeldingen for å rigge et forskningssystem i stand til å sikre en grønn og rettferdig omstilling av det norske samfunnet. Beskjeden fra Naturpanelet – IPBES er tydelig – systemiske utfordringer er en av barrierene for å få til nødvendig omstilling for et rettferdig og grønt skifte. Dersom det skal være mulig å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, er det nødvendig med helhetlige strategier og systemer. Dette er en barriere som stortingsmeldingen burde gått mer i dybden på, da nettopp forskningssystemet spiller en viktig rolle for å få til den nødvendige omstillingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i videreutviklingen av forskningssystemet sikres at en større del av ressursene til forskning går til grønn og rettferdig omstilling av samfunnet.»

Forskning på realfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av å prioritere forskning innen realfag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at norsk næringsliv i svært stor grad er bygget på realfagskunnskap. Prosessindustri og vannkraft har vært sentrale drivere for verdiskaping og la grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet. I tillegg er blant annet finans, farmasi og IKT viktige verdiskapere, som er avhengige av kontinuerlig utvikling og forskning innen realfagstunge områder. I en særstilling kommer petroleumsindustrien. Oljeeventyret ville vært umulig uten ingeniører og geologer, og Norge har i dag et forskningsmiljø i verdensklasse på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil påpeke at en svært stor del av norsk verdiskaping kommer fra havet og kontinentalsokkelen, og at petroleumsnæringen vil være en viktig næring for Norge i mange tiår fremover. Norge er verdensledende innenfor teknologiutvikling knyttet til utvinning av olje og gass i havet, og forskningsinnsatsen på olje- og gassområdet må derfor fortsette. Vår erfaring og kunnskap her kan også gi et stort fortrinn i mineralutvinning til havs. Å sørge for tydelige prioriteringer av verdiskapende realfagsforskning mener disse medlemmer må være et hovedansvar innen forskningspolitikken i årene fremover.

Kommersialisering av forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på viktigheten av kommersialisering av forskning og videre at flere høringsinstanser er tydelige på at det er nødvendig med mer konkrete planer og virkemidler for å utløse mer kommersialisering av norsk forskning. Flertallet er tydelige på at en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning må være konkret på hva som skal til for å utløse mer verdiskaping på bakgrunn av norsk forskning, herunder blant annet forskningsbasert innovasjon, SIVAs inkubasjonsprogram, tilgang på tidligfasekapital, Norsk katapult, klyngeprogrammene og eventuelle skatteinsentiver.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning.»

Offentlige innkjøp

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på innspillene fra Akademikerne om offentlige anskaffelser og at offentlige anskaffelser må etterspørre innovasjon og stille høye krav. Disse medlemmer peker på at dette også kan bidra til å skape et hjemmemarked for virksomheter som har et internasjonalt marked. Det forutsetter at anskaffelseskompetansen styrkes, ikke minst i kommunene.

Disse medlemmer viser til at offentlige innkjøp må skje gjennom forhandlingsløsninger som i større grad baseres på tidlig dialog mellom offentlige innkjøpere og private leverandører, for å bedre kunne identifisere nye og innovative produkter og løsninger. Forskning og utvikling må vektlegges i en helhetlig vurdering av anbud, og det må etterspørres innovasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at offentlige etater og statlig eide selskaper må føre en innkjøpspolitikk hvor også norske leverandører og mindre virksomheter blir aktuelle. Dette kan gjøres gjennom oppdeling av anbudene eller ved at kontraktsbetingelser åpner for gjenkjøp fra lokale, norske leverandører.

Flertallet viser til Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) som et viktig virkemiddel, hvor det bør vurderes om det kan styrkes og innrettes mer mot oppstartsselskaper.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget om hvordan offentlige innkjøp i større grad kan bidra til innovasjon, og hvordan innkjøpskompetansen i det offentlige kan bedres.»

Karriereløp for forskere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på viktigheten av å styrke forskningskompetansen i næringslivet, og at offentlig sektor-ph.d.- og nærings-ph.d.-ordningene er en viktig del av dette. Flertallet viser til viktigheten av at samspill og kunnskapsoverføring mellom sektorene og akademia blir bedre. Flertallet peker videre på muligheten som ligger i etablering av en ordning for næringstermin for ansatte i akademia. Flertallet mener at dagens forsknings- og utviklingstermin er dårlig egnet som virkemiddel for forskningsopphold utenfor akademia.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at den store graden av midlertidighet i akademia, og særlig i undervisnings- og forskningsstillinger, er svært uheldig og bekymringsverdig. For høy grad av midlertidighet kan føre til at sektoren mister svært kompetent forskningskompetanse og kontinuitet, og at sektoren ikke lykkes med å rekruttere de best kvalifiserte folkene. Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten og må tas på alvor. Akademia har over lang tid vært preget av utrygghet og usikkerhet i arbeidslivet for de midlertidige ansatte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bekjempe bruk av midlertidige stillinger ved universiteter og høyskoler, såkalt lufting, og sikre rett til faste ansettelser.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vil peika på at Norge allereie i dag har mange dyktige forskarar og forskingsmiljø som bidreg i dette arbeidet. Difor er det, som fleire høyringsinstansar har poengtert, synd at forskarar har fått så lite plass i meldinga. Forskarane er den mest sentrale aktøren i forskingssystemet, og det er ei utfordring at yrket blir mindre attraktivt, slik Forskerforbundet peiker på.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa syta for at ekspertgruppa som skal vurdera dimensjonering av doktorgradsutdanninga, også får i oppdrag å kartleggja barrierar mot forskarrekruttering.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til desse partia sine merknader til universitets- og høyskoleloven, jf. Innst. 169 L (2023–2024). For å rekruttera forskarar er det også viktig å sikra dei eit trygt og godt arbeidsliv innan sektoren. Ei utfordring i dag er at mange forskarar og andre vitskapeleg tilsette opplever eit arbeidsliv prega av uro for framtida. Som følgje av utstrekt bruk av deltid og mellombelse stillingar, og at mange stillingar er knytt til enkeltprosjekt med ei finansieringsramme, er det mange som vel å ikkje satse på ein karriere som forskar. Desse medlemene viser til høyringsinnspelet frå Forskerforbundet og er samde i at forskarar treng større grad av tryggleik i arbeidet sitt.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut ulike modellar for finansiering av lønskostnader mellom prosjekt for fast tilsette ved statlege universitet og høgskular med ekstern finansiering, til dømes gjennom å endra Reglement for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubrukte budsjettmidler, jf. rundskriv F-05-20, slik at institusjonane kan nytta avsetningar ut over 5 pst. til å investera i dei tilsette.»

Internasjonal rekruttering til høyere utdanning, forskning og arbeidsliv

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at NSO i sitt høringsinnspill påpeker at studenter, stipendiater og postdoktorer opplever utfordringer rundt å få og fornye oppholdstillatelse i forbindelse med studie- og forskningsarbeid. NSO melder om stadige episoder hvor reglementet rundt oppholdstillatelse skaper hinder for studentmobilitet, og at det igjen er en faktor til å gjøre Norge til et mindre attraktivt sted å studere og jobbe.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglementet for oppholdstillatelse for student- og forskningsutveksling for internasjonale studenter, stipendiater og postdoktorer, med et mål om bygge ned barrierer for mobilitet.»

Krav om norskopplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at norsk opprettholdes som et hovedspråk innen både høyere utdanning og forskning, men vil påpeke at språklige krav ikke må begrense forskningsmiljøenes mulighet til å tiltrekke seg den ypperste kompetansen og til å arbeide målrettet opp mot internasjonale, smale og fremragende miljøer. Innen forskning er det sentralt at norske miljøer klarer å tiltrekke seg forskere med høy kompetanse, og da må forholdene legges til rette for at høykompetente forskere fra utenlandske fagmiljøer kan undervise og forske i Norge. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at Norge innenfor små og smale fagmiljøer har noen av verdens fremste forskere og akademikere, og at det er helt sentralt at krav til språk ikke hemmer disse i deres arbeid eller muligheten for utvikling av miljøene, både i Norge og internasjonalt. Disse medlemmer vil derfor fjerne kravet om norskopplæring til utenlandske forskere, da dette er et lite målrettet tiltak og et hinder for å hente inn de beste forskningstalentene fra utlandet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om norskopplæring for utenlandske forskere som rekrutteres til norske forskningsinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å fjerne kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater. Kravet er viktig for å styrke norsk som fagspråk i akademia. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling hvor engelsk i stor grad skal dominere som fagspråk, på bekostning av det norske språket. Disse medlemmer viser til at utenlandske stipendiater utgjør halvparten av landets stipendiater. Halvparten av de utenlandske stipendiatene forlater landet ved endt utdanning.

Disse medlemmer merker seg at språk kan være en barriere som hindrer en videre tilknytning til norsk arbeidsliv etter fullført utdanning for utenlandske stipendiater. I denne sammenheng mener disse medlemmer at kravet om 15 studiepoeng i norsk er viktig for å sikre at flere blir og færre forlater landet etter oppnådd grad. Disse medlemmer vil peke på det økende kompetansebehovet og at det dermed er lite formålstjenlig at en høy andel forlater landet ved endt utdanning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om norsk språkopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i meldingen foreslår å fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer. Dette medlem mener det er svært viktig å verne om norsk som akademisk språk, men mener samtidig det er viktig å legge til rette for rekruttering av internasjonale forskere og studenter, samt å skape samarbeid mellom norsk akademia og resten av verden. I en tid hvor demokratier står under press, er det desto viktigere å skape et godt samarbeid om og i den vitenskapelige forskningen. Dette medlem viser til at meldingen påpeker at sektoren har vært tydelig på at obligatorisk språkopplæring ikke har vært riktig virkemiddel, og at språkkravet har mottatt mye kritikk. Kravet blir holdt frem som en faktor som har gjort det vanskeligere å rekruttere internasjonale stipendiater og forskere. Dette medlem viser til at Universitets- og høgskolerådet støtter regjeringens forslag om å fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer, og tilslutter seg denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at norsk som fagspråk vernes om, og at det er riktig at kravet om at utenlandske faste vitenskapelig ansatte må mestre norsk på B2-nivå innen tre år, videreføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener også at et viktig tiltak for å verne om norsk fagspråk ved universitetene og høgskolene er at stipendiater og postdoktorer bør få en rett til å gjennomføre slik opplæring. Slik kan de som har et ønske om å benytte norsk i forskningen, få nødvendige rammer for å kunne opparbeide seg nok språkkompetanse til å kunne forske på norsk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre universitets- og høyskoleforskriften slik at stipendiater og postdoktorer får en forskriftsfestet rett til norskopplæring.»

Medlemen i komiteen frå Raudt registrerer også at regjeringa vurderer å gjera endringar i språkkravet til utanlandske stipendiatar og postdoktorar. Det er avgjerande å sikra norsk fagspråk, og akademia spelar ei sentral rolle i dette. Særleg viktig er det å sikra at det også blir utvikla ein sterk norsk fagterminologi innan fagfelt der dette manglar, eller der denne ikkje er oppdatert. Ei eventuell endring av språkkravet må ikkje førekoma utan ei grundig evaluering av tiltaket og heller ikkje utan at andre, nye tiltak for å sikra norsk fagspråk blir iverksette. Denne medlemen meiner i utgangspunktet at det også er for tidleg til å eventuelt kunna slå fast at språkkravet ikkje har hatt ønska effekt, og skulle helst sett at regjeringa let det verka i eit større tidsrom før ein eventuelt reverserer det.

Studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter at universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at Norge er et lite land med til dels svært små fagmiljøer, og at det innen enkelte fag kan være nødvendig å åpne for flere internasjonale studenter for å styrke det faglige miljøet. Disse medlemmer mener det derfor kan åpnes for enkelte snevre unntak på områder hvor Norge mangler kompetanse.

Disse medlemmer vil vise til «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024», som viser at andelen utlendinger blant doktorandene ved norske universiteter og høyskoler er på 44 pst. Til sammenligning var andelen 14 pst. i år 2000. Blant utenlandske statsborgere som avlegger en doktorgrad i Norge, er det flest personer fra Europa og Asia. Dette er også de regionene som har økt mest over tid. Tyskland er det største enkeltlandet, deretter følger Kina, Iran og India. Disse medlemmer mener det er positivt at Norge har mange utenlandske forskere og stipendiater, men vil uttrykke sterk bekymring over at mange av disse kommer fra land som Kina og Iran.

Disse medlemmer vil vise til at hovedargumentet for innføringen av studieavgift for utenlandske studenter var å sørge for at Norge ikke velges av utenlandske forskere fordi utdanningen er gratis, men fordi Norge har utdannings- og forskningsinstitusjoner som er fagmessig attraktive. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med en gjennomgang og justering av den norske måten å finansiere utenlandske doktorgradsstipendiater på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang og justering av det norske finansieringssystemet for utenlandske doktorgradsstipendiater fra land utenfor EØS-området og Sveits.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at innføringen av studieavgift for internasjonale studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, er et brudd på gratisprinsippet, og at den umiddelbare kraftige nedgangen i internasjonale studenter i Norge har ført til svært negative konsekvenser for fagmiljø, studiemiljø og lokalmiljø. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norsk studentorganisasjon (NSO), som viser til at etter innføringen av skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits har det skjedd et bratt fall i antall internasjonale studenter. Akademiet for yngre forskere påpeker at «det globale presset på akademisk frihet åpner for et momentum som tillater Norge å tiltrekke seg talent fra land med krevende vilkår for forskning og akademisk frihet», og når mange studenter og unge forskere ser til nye studie- og arbeidsland, bør Norge har vilkår som tiltrekker seg disse gruppene. NSO og Akademiet for yngre forskere ber om at studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits fjernes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av universitets- og høyskoleloven § 2-6 om egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, slik at det ikke lenger er påbudt å kreve egenbetaling.»

Disse medlemmer mener at ved en videreføring av studieavgiften bør det gjennomføres grep som bidrar til at institusjonene kan styrke det internasjonale samarbeidet. Norsk studentorganisasjon peker i sitt høringssvar på at «NORSTIP-ordningen har en solidarisk profil, men kravene for å få innvilget stipend er så mange og detaljerte at flere utdanningsinstitusjoner har slitt med å fylle plassene». De ber om at ordningen revideres, og at kravene blir mer generelle.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide stipendordningene for internasjonale studenter og revidere kravene som stilles, slik at de treffer flere og bredere, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med forslag til endringer.»

Studentinvolvering i FoU

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Norsk studentorganisasjon sitt høringssvar, hvor de ytrer skuffelse over at regjeringen i stortingsmeldingen ikke viser ambisjoner om å gjøre undervisningen mer forskningsnær, for eksempel gjennom tilretteleggelse for studentinvolvering og studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter. Flertallet mener at å involvere studenter i forskningen underveis i utdanningen er et viktig tiltak for rekruttering til forskningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Meld. St. 14 (2024–2025) vurdere tiltak for å styrke studentinvolvering i forskningen og å tilrettelegge for studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter.»

Forskningsformidling på norsk

Komiteen viser til innspill fra Forleggerforeningen og peker på at digitaliseringen av norsk litteratur og kulturarv er et svært godt utgangspunkt for å utvikle gode språkmodeller. Høy kvalitet krever trening på opphavsrettslig beskyttet materiale og tilstrekkelig kompensasjon til rettighetshavere. Komiteen støtter Forleggerforeningen i at det å bevare et norsk fagspråk er avgjørende for verdiskaping, samfunnsutvikling, ytringsfrihet og demokrati. Komiteen er videre enig med Forleggerforeningen i at tilgjengelig forskning ikke bare trenger gode systemer for forskningspublisering, men også for forskningsformidling. Skal samfunnet kunne nyttiggjøre seg forskningsfunnene, må systemene ivareta at kvalitetssikret forskningsformidling kan skje på norsk.