3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung
Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:230 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hanson om styrket handel og samarbeid
med Europa og andre strategiske partnere. Komiteen merker
seg forslagsstillernes intensjon om å styrke norsk og europeisk
selvforsyning i et langsiktig sikkerhets- og beredskapsperspektiv.
Særlig på områder hvor Europa i dag produserer få varer og tjenester
selv, og hvor det er stor import fra stormakter på andre kontinenter. Komiteen viser til gjennomgang av representantforslaget
i statsråd Cecilie Myrseth sitt svarbrev av 5. mai 2025, hvor statsråden
fremhever at det er i Norges interesse å ha en åpen økonomi med
forutsigbare spilleregler i verdenshandelen, samtidig som statsråden
deler forslagstillernes bekymring for at handelspolitikk og økonomiske
bindinger kan bli brukt som politisk pressmiddel.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
vil videre påpeke at det er viktig å legge til rette for god markedsadgang også
utenfor EU. Flertallet mener derfor
det er viktig at regjeringen jobber for å etablere og oppdatere
frihandelsavtaler med tredjeland gjennom EFTA. Flertallet viser
i den sammenheng til at det nylig er inngått handelsavtaler med
flere nye land, herunder India, og at dette arbeidet må fortsette
med uforminsket styrke.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge er en lite land
med en liten økonomi i en relativ sammenheng. Dette
flertallet mener at Norge har alt å tjene på å ha en åpen
økonomi, og viser til at handel med Europa står for betydelige verdier
i Norge. I dag går over 70 pst. av norsk eksport til Europa. Norge
er en eksportnasjon, og handel med andre land er et fundament for
svært mange norske bedrifter og arbeidsplasser. Multilateralisme
og handel mellom stater er noe ikke bare Norge, men hele verden
tjener på.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
mener at frihandel og multilateralisme er viktige prinsipper å verne
om.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at det er bred oppslutning
om europeisk samarbeid blant partiene på Stortinget i dag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener arbeidet med
å sikre god markedsadgang for norske bedrifter er blitt enda viktigere
i lys av nye tolltariffer fra USA. Toll virker som sand i det globale
handelsmaskineriet, og høye tollsatser kan få store konsekvenser. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise
til at norsk laks ble ilagt høy toll av USA på begynnelsen av 1990-tallet.
Det medførte at norsk lakseeksport til USA ble desimert. Markedsandelen
sank fra 63 pst. til bare 3 pst. på kort tid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener det er viktig at Norge jobber tett med Europa
for å beholde, bygge opp og videreutvikle strategisk viktige verdikjeder,
og redusere vår felles avhengighet av land som vi ikke har sikkerhetspolitisk
samarbeid med. Dersom vi skal lykkes med dette, må både Norge og
EU legge til rette for at Europeisk industri og næringsliv er i
stand til å konkurrere globalt. Europa må bli mer innovative, mer
produktive, mindre byråkratiske og mer konkurransedyktige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
EU nå har varslet betydelige forenklinger, og nye satsinger innen
forskning, teknologiutvikling og kraft. Barrierene i det indre markedet skal
bli færre, og strømprisene skal ned. Disse
medlemmer mener det er viktig at Norge sørger for samtidighet
i implementeringen av EU-rettsakter som bidrar til forenkling og effektivisering,
men vil samtidig understreke at regjeringen har et selvstendig ansvar
for å feie for egen dør. Regjeringen ligger langt bak egne forenklingsmål,
og politikken har de siste fire årene vært preget av betydelig usikkerhet,
store og brå skatteendringer og manglende omsyn for næringslivets behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes intensjon om
å legge til rette for mer handel og samarbeid med Europa og andre
strategiske partnere. Svært mange virksomheter i Norge er avhengige
av god markedsadgang. EU peker seg ut som det viktigste markedet
for Norge, og EØS-avtalen er avgjørende for å sikre at norske bedrifter
kan konkurrere på like vilkår i hele det indre markedet. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke
er tiden for å reforhandle eller utfordre EØS-avtalen.
Disse medlemmer forventer at regjeringen
fører en proaktiv Europapolitikk som ivaretar norske interesser. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at Norge jobber aktivt for å unngå å bli omfattet av eventuelle
mottiltak som måtte komme fra EU i respons på nye tolltariffer fra USA.
Norge er fullt ut integrert i det indre markedet i Europa, men står
utenfor EUs tollunion. Vi er derfor sårbare i en situasjon der EU
innfører tiltak mot tredjeland.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er enig med forslagsstillerne om at samarbeid
med Europa er viktig, og har vært en rød tråd gjennom Arbeiderpartiets
politikk i flere tiår. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Arbeiderpartiet er en sterk pådriver for handelssamarbeid
med Europa og øvrige deler av verden.
Disse medlemmer viser til at Norge
samarbeider tett med Europa i dag på spørsmål om blant annet handel,
klima- og miljø, og beredskap og sikkerhet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Støre jobber langs flere
spor for å ivareta nasjonal sikkerhet og redusere risikoen i handelsrelasjoner
med andre land. Regjeringen Støre har blant annet styrket sikkerhetslovens
bestemmelser om eierskapskontroll, det arbeides med forslag til
ny lov om investeringskontroll, og regjeringen har opprettet en
ny etat for eksportkontroll og sanksjoner. Videre har Nærings- og
fiskeridepartementet fått ansvar for å koordinere departementenes
arbeid med forsyningssikkerhet, som vil gi departementet bedre oversikt
over og kontroll med forsyningskjeder og tverrsektorielle problemstillinger
som har betydning for samfunnssikkerheten. Disse
medlemmer mener at regjeringens arbeid overfor Europa og øvrige
handelspartnere er offensivt og mener mange av forslagene i dokumentet
er ivaretatt gjennom eksisterende politikk.
Disse medlemmer viser for øvrig til
næringsminister Cecilie Myrseth sine handelspolitiske redegjørelser
i henholdsvis november 2024 og mars 2025. Den nye administrasjonen
i USA med sin toll-politikk har bidratt til å aktualisere handelspolitikken
generelt og fremheve viktigheten av samarbeid i Europa. Regjeringen
Støre har lagt stor vekt på tett dialog med EU og europeiske handelspartnere
for å styrke samarbeidet, samt sikre at Norge vil være på innsiden
av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Støre jobber aktivt
ovenfor den nye amerikanske administrasjonen for å sikre at Norge
blir pålagt lavest mulig tollsats.
Disse medlemmer viser til at Norge
har inngått handelsavtaler med India, Thailand, Kosovo og Malaysia
i perioden, og pågående arbeid med handelsavtale med Mercosur. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Støre har varslet at en handelsmelding vil legges frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at frihandel på tvers av landegrenser
har stor betydning for verdiskaping og fred. Land som handler med hverandre,
er avhengige av hverandre, og samarbeider med hverandre. Disse medlemmer mener gode rammer for norsk
eksport betinger av hvilke rammer import møter i Norge. Disse medlemmer mener tollmurene bør
reduseres, og mener regjeringen Støre og regjeringens Stoltenbergs
tolløkninger på kjøtt, ost og grønnsaker, er kontraproduktive fra et
frihandelsperspektiv. Disse medlemmer mener
det bør være en ambisjon å styrke den internasjonale handelen, både
i Europa og i verden for øvrig.
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes
intensjon om styrking av handelssamarbeidet med Europa, men disse medlemmer reagerer på at representantforslaget setter
USA i hartkorn med Kina. Disse medlemmer viser til
at mens det er et ubestridt faktum at USA er Norges viktigste allierte,
skriver Politiets sikkerhetstjeneste i sin nasjonale trusselvurdering
for 2025 at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil
tilta på sikt».
Disse medlemmer viser videre til
den nylig inngåtte handelsavtalen mellom USA og Storbritannia. Disse medlemmer påpeker at til tross
for at USA er blant Norges viktigste handelspartnere, har ikke Norge
og USA en formell handelsavtale. Disse medlemmer mener
det bør være en ambisjon for Norge å jobbe frem en handelsavtale
med USA for å stryke handelssamarbeidet ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
Norge og EU er tjent med å handle med hverandre. Allerede i dag
samarbeider Norge og EU tett om beredskap og forsyningssikkerhet.
Det ligger flere rettsakter i EØS-etterslepet, rettsakter som EU
mener er EØS-relevante og utkast til rettsakter fra Kommisjonen
som alle omhandler disse spørsmålene. Disse
medlemmer mener det kan være rom for ytterligere samarbeid
med EU gjennom disse rettsaktene, men at det er viktig at EØS-avtalen
ikke utvides til å gjelde handel med tredjeland.
Disse medlemmer viser til at de aller
fleste av disse forslagene er problematisert og har gode oppfølgingspunkter i
Totalberedskapsmeldingen som Stortinget nettopp har behandlet. Disse medlemmer mener at problemstillingene som
løftes i forslagene ideelt sett skulle vært løst gjennom tiltak
i Norge, underlagt nasjonal kontroll. Disse
medlemmer viser til at meldingen slår fast at
«Vi skal redusere risiko og vår avhengighet av aktører som
vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med eller som på annen
måte kan utfordre våre nasjonale sikkerhetsinteresser».
Disse medlemmer mener det ikke finnes
faglig eller politiske argumenter grunngitt med sikkerhet å gi bedre
vilkår for handel i Norge til for eksempel aktører fra det nøytrale landet
Irland enn for eksempel Norges viktigste allierte i Europa, Storbritannia.
Der vi ikke kan ha en nasjonal løsning på en sikkerhetsutfordring
relatert til teknologi, investeringer eller forsyninger på grunn
av økonomiske eller folkerettslige hindre, bør sikkerhetspolitisk
samarbeid vektlegges.
Disse medlemmer viser til at Norge
har en mer åpen økonomi enn EUs. Norge er tjent med at andre aktører
følger folkerettslige prinsipper for økonomisk samkvem og bør derfor
være varsomme med å selv bryte disse. Videre er Norge tjent med
at anbud vinnes av den billigste leverandøren, gitt at alle øvrige
krav tilfredsstilles, inkludert krav om sikker forsyning. Disse medlemmer mener det ikke tjener
norske interesser å opptre proteksjonistiske på vegne av EU. Det
kan både risikere å bryte Norges forpliktelser til tredjeland og
gjører varer og tjenester til Norge dyrere.
Komiteens medlem
fra Venstre støtter intensjonene i representantforslaget om
å styrke handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere.
Det er uavhengig av den aktuelle geopolitiske situasjonen en fornuftig
strategi, men særlig viktig i en tid med stor internasjonal uro.
Dette medlem vil derfor støtte flere
av forslagene som fremmes.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at EU sammen med Storbritannia
er Norges klart viktigste marked, og demokratiske europeiske stater
er Norges nærmeste allierte. Tett økonomisk samarbeid med Europa
har lenge vært bærebjelken i norsk næringsliv. I en stadig mer usikker
tid tilsier også sikkerhets- og beredskapsperspektivet at Norge
og Europa må styrke samarbeid om selvforsyning.
Dette medlem viser til at det er
et uttalt mål både for Norge og Europa for øvrig å bli mindre avhengig
av stormakter utenfor Europa med agendaer som i mange kan stå i
motstrid til Europas demokratiske verdier og egne langsiktige ambisjoner.
Dette medlem viser til at stater
som USA og Kina i dag er leverandører av en rekke varer, tjenester
og kritisk infrastruktur der Europa i dag ikke har like gode verdikjeder. Dette
er en økende sikkerhetspolitisk risiko når USA blir en mer uforutsigbar
partner som går til handelskrig mot allierte. Kina har allerede
tydelige sikkerhetspolitiske og ideologiske motsetninger til Norge
og andre demokratiske stater. Avhengighet av Kina og kanskje USA
gir en mer sårbar beredskap ved større internasjonale kriser hvor
verdikjeder kan bryte sammen og fraktmuligheter vanskeliggjøres.
I verste fall kan land miste evnen til å produsere grunnleggende
varer og tjenester.
Dette medlem mener det må på plass
flere tiltak og virkemidler for at Norge og Europa kan styrke sin
beredskap sammen. Det må bli enklere for myndigheter, bedrifter
og privatpersoner å velge tjenester og varer som kommer fra Norge og
Europa og kommer Norge og Europa til gode. Mange mennesker i Norge
ønsker å ta valg som prioriterer norske og europeiske bedrifter,
og det samme gjør mange bedrifter. For offentlige myndigheter kan
det også være flere fordeler ved å velge europeisk, blant annet
at man kan være mer sikker på langsiktigheten i leveranser, og at
varer og tjenester ikke utgjør en risiko for egen sikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i
dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet
sitt og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og
tjenester fra andre kontinenter.»
«Stortinget ber regjeringen klargjøre
handlingsrommet for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte
pågående kontrakter med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel
mot Norge og norsk infrastruktur.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om det er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land
som Canada og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en
frihandelsavtale med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
mulige sikkerhetsrisikoer ved pågående anskaffelser fra henholdsvis
Kina og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer for
statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer
unngås.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
hele omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra henholdsvis
USA og Kina i offentlig sektor.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette
felles diplomatisk representasjon mellom landene.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vektlegge
innkjøp av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig
sektor og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre
for å stille slike krav.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å
kjøpe inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter,
for eksempel gjennom DFØ.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
konsekvensene for oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke
investeringene i Europa i fondets portefølje.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
en nasjonal merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk
med europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske alternativer.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder
og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.»
«Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten overfor
norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge fra andre
kontinenter enn Europa.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
konsekvensene av å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet
fra hel- og deleide statlige selskaper ut av land som USA og Kina
der dette er mulig.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
sikkerhetsmessige risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper
har samarbeid med amerikanske og kinesiske selskaper.»